Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.
- - -
Kittelsbugts Bryggeri
1839-1840, 1844-1870
Arendal, Aust-Agder
Fotnoter i parentes (#).
Intro
Kittelsbugt ligger i dag i Arendal sentrum. På 1800-tallet lå det litt i utkanten av byen, og var en havn for både små og store båter. Siden den tid har man fylt igjen store deler av bukta, og forøvrig det meste av kanalene som en gang i tiden fløt gjennom Arendal. Skal man finne området hvor bryggeriet lå i dag, så må man nok ta seg en tur innom det lokale kjøpesenteret!
Men, på 1800-tallet så det helt annerledes ut. Det var i denne havna rutebåtene ankom, det var her kull og koks ble lastet direkte fra båtene og inn i store lagre, det var her båtreparasjonene foregikk. En ganske travel havn. Helt siden slutten av 1600-tallet hadde familien Herlofson på Strømsbo gaard hatt eiendom i Kittelsbugt, og med kongelige privilegier hadde de en skipskran og reparerte skip.
Det var i 1824 at Stadshauptmann (1) Peter Diderik Stelling Steen Herlofson fikk oppført et brennevinsbrenneri på sin eiendom i Kittelsbugt. Det var et stort murbygg på over 300m2, med en takhøyde på inntil 6,5m. I tillegg egen kjellerbygning, kontorbygning hvor brennerimesteren hadde bolig, og en stall. Tilsammen tre menn var ansatt. Brenneriet hadde sin egen brønn for vann, samt maltmølle for knusing av korn.
Produksjonen av sprit gikk greit noen år, men i 1832 ble både brenneri og maltgjøreriet lagt ned, og bygget sto ubrukt i flere år, helt til Gregers Salvesen fikk idéen om å starte et ølbryggeri.
1839-1840
Gregers Salvesen inngikk en leiekontrakt med Peter Herlofson om å leie store deler av brenneriet, med plan om å starte et ølbryggeri. Med signert kontrakt (2) på 75 spd. årlig, starter Kittelsbugts Bryggeri (3) 1. juni 1839.
Salvesen fikk tilgang til store deler av brenneriets bygning, beboerrom, samt tilgang på vann fra brønnen. Han fikk også disposisjon til å benytte seg av plassen utenfor bryggeriet, men ikke i lengre perioder da Herlofsons skipskran benyttet seg av samme areal. Brenneriets kjellere ble også stilt til disposisjon for lagring av øl.
En fordel med å benytte seg av et gammelt brenneri var at masse av utstyret for tilvirkning av øl allerede var på plass. Dette var definitivt en stor økonomisk fordel.
I lokalene var det en stor jerngryte, og en kobberkjele på 400 potter. Gjæringskar var også på stedet. På loftet var maltkjøllen, og på overloftet var det kornmagasin.
Gjennom 1839 til 1840 ble det solgt flaskeøl for 4 og 6 skilling per flaske, skibsøl, og pottøl til 2 skilling per potte. Utsalget foregikk fra bryggeriet, og via kjelleren i nabobygget om Salvesen ikke var tilstede på bryggeriet.
I juni 1840 gikk leiekontrakten ut, og bryggingen stoppet. Hvorfor leiekontrakten ikke fortsatte er uvisst. I Den Norske Rigstidende 6. juni 1841 kan man lese en kunngjøring datert 29. mai, at brygger Gregers Salvesen er død. Kanskje han var blitt syk, og derfor ikke lenger ønsket å fortsette leiekontrakten? Uansett ble det ikke brygger øl i Kittelsbugt.
I 1842 døde Peter Herlofson. Hans sønn Nicolai Benjamin Aall Herlofson (4) overtok eiendommene, og dermed bryggeriet. Lite skjedde med bygget, og det sto tomt frem til 1844.
1844-1849
Alle apparatene som hadde vært knyttet til brennevinsproduksjonen hadde blitt fjernet i 1843, så alt utstyret som var igjen var tilpasset ølbrygging. Det var derfor lite kapital som skulle til for å starte opp igjen.
Fra 1844 kom to driftige unge menn tilbake til Arendal, etter å ha vært en tid til sjøs. Wilhelm Martini og Julius Stephansen på hhv. 23 år og 25 år, inngikk en leiekontrakt med Herlofson om å leie bryggeriet på årsbasis, med en pris på 120 spd. årlig. Bryggeriet hadde allerede det meste som trengtes, men det ble kjøpt inn ny kobberkjele på 1100 potter så man kunne produsere mer.
Ole Olsen ble leid inn som bryggermester, og han ble innlosjert på noen av beboerværelsene i bryggeriets kontorbygning. Olsen var eneste bryggermester fra han ble ansatt helt til 1870, så han må tydeligvis ha brygget godt øl! I starten hadde han også en assistent og et par håndlangere under seg til hjelp.
Fra 1846 til 1850 ble det brygget 80000 potter årlig. 1846 var også det første året hvor det ble brygget om sommeren, da man hadde fått bygget en skikkelig iskjeller, med is fra en damm overfor bryggeriet - Bryggeridammen. Februar samme år var også da man begynte å brygge det nye og trendye øllet bayersk øl på Kittelsbugts Bryggeri! Schous Bryggeri i Oslo brygget øllet allerede, og man kunne få kjøpt dette i Arendal fra 1845, men nå kunne man få lokalproduserte saker.
I starten ble bayersk øl priset likt som vanlig øl, men etter kort tid ble prisen skrudd opp til 6 sk. per flaske, noe som kan tyde på at det raskt ble et populært øl. På samme tid begynte bryggeriet også å produsere et finere bittert øl, og ingefærøl (som gikk ut av sortimentet noen få år etter).
Det ble også brygget og solgt masse skibsøl. Julius sin bror, Christian Stephansen, var en av landets største skipsredere, noe som sikkert hjalp godt på salget. Det ble også brygget pottøl, søttøl, og bittert øl. Prisene var like som byens eneste andre bryggeri på denne tiden, Smiths Bryggeri. Utenbys bryggerier og import fra utlandet var selvsagt en trussel, men disse lå høyere i pris enn de lokale bryggeriene og dermed ikke like aktuelle for de lokale kjøpmennene. Fra 1847 ble det brygget bayersk øl, søttøl, dobbeltøl, husholdningsøl, og skibsøl.
Utsalget foregikk fra bryggeriet, og i Stephansens butikk på Friholmen. Seinere åpnet han også et utsalg fra sitt eget hus. Martini åpnet også sin egen butikk, hvor han solgte øl fra eget bryggeri. Andre utsalg kom til etterhvert og snart utkonkurrerte de øl fra bryggerier utenbys fra.
5. januar 1847 trakk Martini seg ut, og Stephansen overtok bryggeriet alene. Året etter sluttet han med butikksalg, og overlot utsalget til andre. Fra februar 1849 overtok P. T. Wøllner utsalget av bryggeriet.
Vet utgangen av 1849 sluttet Stephansen, og driften ble overtatt av Nicolai Herlofson.
1849-1870
Herlofson gjorde en del vesentlige oppgraderinger på bryggeriet. Bygningsmassen ble fikset opp fra grunnmur til tak. Kjellerne ble bygd om og ble gjort frostfrie, og iskjelleren ble oppgradert. Beboerværelser ble gjort om til verksted.
Utstyrsparken ble også rustet opp; en kornvalsemaskin av jern ble installert, sammen med en kornrensemaskin. Brønnen ble oppgradert med egen vannpumpe og rørledninger slik at vannet kunne ledes hvor som helst innad i bryggeriet. De ble også ledet vann fra Bryggeridammen ovenfor, samme sted hvor de fikk is fra på vinterstid.
Gjæringskarene ble utstyrt med jernbånd, noe jeg vil tro var for å kunne holde på mer vørter uten å gå i stykker. Det ble også satt inn dampmaskin i kokehuset, noe som ville ha gjort kokingen mye mer kontrollerbart og effektivt.
Bryggermester Olsen fikk flere ansatte, blant annet egen maltgjører. Det neste tiåret så var det mellom 6-8 ansatte. Og produksjonen gikk bra, mellom 1851 og 1856 ble det produsert 120000 potter årlig. Selv om konkurransen utenbys fortsatte, så holdt ølet tydeligvis så god kvalitet at det ikke ble utkonkurrert.
Arendal hadde på denne tiden landets største handelsflåte, og Herlofson hadde gode forbindelser. Skibsøl solgte godt! Andre øl bryggeriet produserte fra 1850 var potøl, søttøl, og bayerøl. I 1853 ble det solgt “dobbelt bayerøl”, eller bokkøl. Da Herlofson ikke selv eide noen butikk, hadde Wøllner fortsatt ølutsalget som hovedforhandler etter overtagelsen. Da Wøller selv åpnet bryggeri i 1856 trakk han seg som forhandler, og andre kjøpmenn tok over utsalget for Kittelsbugts Bryggeri.
Fra rundt 1865 begynte produksjonen å gå nedover. Hjemmebrygging eksisterte nesten ikke lenger, import av utenlandsk øl var nesten ikke å se, men konkurransen fra andre norske bryggerier var hard. Kittelsbugts Bryggeri hang ikke med i svingene, det var blitt umoderne og for liten til å konkurrere. Byens borgere krevde moderne øl. I 1870 ble det brygget kun 80000 potter.
Den gamle trehusbebyggelsen i Arendal hadde iløpet av 1860-årene forsvunnet, mye på grunn av de to bybrannene i 1863 og -68. Av lov ble nye og sikrere bygg i mur oppført i deres sted, trehus var ikke lenger lov å bygge. I 1870 ble bryggeriets bygninger revet. Herlofson solgte eiendommen til interessentselskapet Arendals Bryggeri, og Kittelsbugts Bryggeri gikk inn i historien.
Fotnoter:
1) En Stadtshauptmann var sjef for den lokale borgervæpningen, en slags lokal hær. Tittelen tilsvarer en kaptein i dagens hær.
2) Et av vitnene på kontrakten var P. T Wøllner, som 16 år seinere startet sitt eget ølbryggeri i Arendal; P. Wøllners Bryggeri.
3) Bryggeriet har også vært omtalt som Bryggeriet i Kittelsbugt, og Kittelsbugts Bryggeri og Maltgjøreri.
4) Nicolai arvet sammen med sin bror Hans, men det var Nicolai som styrte med bryggeriet. I 1848 skal Nicolai ha kjøpt ut sin bror, og blitt eneeier av tomt og bryggeri.
Kilder
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik
Frøstrup, J. C. B (red.) & Frøstrup jr., J. C. (red.) (1998), Arendal Byleksikon, Friluftsforlaget
- (2010), Sånn var det, Årbok nr. 16, 2010, Arendal Historielag
Artikkel: Jan Vatne: Arendals Bryggeri 1839-1939
Artikkel: Dag Magne Johannessen: Løst og fast om Kittelsbugt
Den Norske Rigstidende, 6. juni 1841
Wikipedia
Bilder
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik
