tirsdag 10. november 2020

Oslo Bryggeri og Mineralvannfabrik AS / Oslo Bryggeri AS

 Oslo Bryggeri og Mineralvannfabrik AS / Oslo Bryggeri AS

1935 - 1936 / 1936 - 1937

Oslo, Oslo


1935.08.15 Akershusposten

På høsten 1934 ble generalmøtet for Norsk Hotell- og Restaurantforbund (NHR) avholdt i Bergen. Der ble det satt opp en komite som skulle forhandle med Den Norske Bryggeriforening om innkjøpsavtalene for hoteller og restauranter. NHR mente at de ikke fikk gode nok fordeler fra bryggeriene, og ønsket seg bedre rabatter. Hos de andre bransjene de storhandlet hos fikk man gode avtaler på innkjøp, men ikke hos bryggeriene.


Hos bryggeriene hadde hotellene og restaurantene ofte ugunstige lån, som medførte kjøpeplikt som ofte gikk langt utover tiden etter at lånene var tilbakebetalte. Det kunne være snakk om avtaler på så mye som 25 år. Bryggeriene hadde derfor lite insentiv til å gi restaurantene mer rabatt, de måtte jo handle derfra uansett.


Bryggeriene drev på denne tiden også direkte konkurranse mot restaurantene ved å drifte egne restauranter. Disse fikk selvsagt veldig gode avtaler på innkjøp av øl, som NHR sine medlemmer ikke fikk. Dette var også en periode hvor restaurantbransjen gikk dårlig. Mellom 1928 og 1933 måtte 21 bedrifter i Oslo gå til betalingsinnstilling (dvs. stans av utbetalinger). En av grunnene til dette var fordi bryggeriene støttet opprettelsen av nye konkurrerende bedrifter, restauranter og hoteller, da det ifølge NHR ikke var behov for flere. Komitéen hos NHR mente bryggeriene heller burde ha støttet opp om de gamle bedriftene.


NHR ville ta opp kampen mot produksjons- og omsetningskartellet bryggeriene hadde, og de ønsket å få til en felles kvantumsavtale med Bryggeriforeningens medlemmer, og unngå at alle deres medlemmer måtte inngå individuelle avtaler. Bryggeriforeningen avslo.


Forbundet ønsket å skape en uavhengig og økonomisk selvhjulpen hotell- og restaurantbransje. Det var derfor at hovedstadens restauratører vendte tilbake til en gammel tanke (1); hva med å opprette eget bryggeri for fremstilling av øl og mineralvann for egne medlemmer? Dette ville fri dem fra bryggerienes grep, og gi mye bedre villkår.


Det blir avholdt konstituerende generalforsamlinger den 20. mars og 12. april 1935. Den 13. juli 1935 blir Oslo Bryggeri og Mineralvannfabrik AS registrert. Aksjekapitalen ble satt til 100.000kr, hvor 50.000kr var innbetalt kontant. Resterende skulle kalles inn iløpet av to år etter innregistrering.



Det nye styrets formann var direktør Sigfred Stephensen, fra Kunstnernes restaurant Blom. I tillegg besto det av direktør Hans Reinhardt Larsen, fra restaurant Studia, og fabrikkeier Erling Lorentz, fra Lorentz Mineralvannfabrikk. Sistnevnte sto nok for det meste av kunnskapen om å drifte et bryggeri.


Som vara var direktør Asbjørn Mjaaland, fra Håndverkeren, og Wilhelm Bull Jansen, fra Sjøfartskaféen. 


Sigfred Stephensen, ca. 1935


Styret melder om at de har begynt forhandlinger med et entreprenørfirma om byggingen, og at disse planene skal legges frem på et generalmøte i Trondheim 18-19. september 1935. Det skal være skaffet en tomt i umiddelbar nærhet til Oslo, men hvor denne lå plassert er uvisst. I tillegg skal man ha hyret inn Kaptein Skjold Brodin for å jobbe med prosjektet. Han skal ha blitt hentet fra Frydenlunds Bryggeri.


Rabatten man ønsket seg fra bryggeribransjen var ikke for at man ønsket å få ned salgsprisene hos restaurantene og hotellene. Det var for å øke inntekten og gjøre seg mer uavhengig fra bryggeriene. På denne tiden omsatte hotell- og restaurantnæringen for rundt 6,5 millioner kroner i øl, fordelt på 1300 utsalgssteder. Mellom 3-4 millioner kom fra 200 restauranter alene.


Mange av restaurantene var bundet med langtidsavtaler til bryggeriene, så det nye bryggeriet kunne nok ikke regne med å få en like stor omsetning som ble forespeilet. I tillegg var det nok mange restauranter som heller ikke ønsket å skifte leverandør av øl. Fra sitt faste bryggeri visste man hva man fikk, mens et nytt bryggeri måtte bevise at det faktisk kunne lage godt øl før det fikk kunder.


Ikke alle var like begeistret for NHR sine planer. En artikkel i Eidsvold Blad 11. september har lite sympati for hotell- og restaurantnæringen. Det skrives at de har en fortjeneste på 100% per solgte øl, og 2-300% fortjeneste på mineralvann. At de nå ønsker rabatt fra bryggeriene, men ikke vil la den komme forbrukerne til gode faller ikke i god jord. De mener også at det er urasjonelt å starte nytt bryggeri på dette tidspunkt da de eksisterende bryggeriene ikke utnyttes i full kapasitet, et argument man skal høre senere fra Bryggeriforeningen. Avisa skriver også at bryggeriene ikke lenger går inn med ny kapital på restaurantområdet. NHR bør heller gi seg mens leken er god.


På generalmøtet i Trondheim i september 1935 forklarer styret at de hadde måtte opprette bryggeriet raskt, raskere enn planlagt. Dette fordi de var redde for at direktøren for Trustkontrollen (2) skulle få utvidet makt i nær fremtid, noe som ville ført til at om de hadde opprettet bryggeri på et senere tidspunkt ville man måtte ha søkt om konsesjon for å opprette et anlegg og begynne med drift av et bryggeri. Derfor ønsket de å komme dette i forkjøpet.


Det nye bryggeriet skulle la overskuddet komme NHR sine medlemmer til gode, i form av flere punkter. Man skulle opprette et låneinstitutt for næringens utøvere, så man ikke lenger måtte ta opp ufordelaktige lån hos bryggeriene. Det ville bli tilskudd til pensjons- og/eller sykekasse. Man skulle investere i hotellfagskolen. Og man skulle styrke NHR sin organisasjon.


Stephansen sier på generalmøtet at bryggeriene har vist en steil holdning overfor deres bransje. Da hotell- og restaurantbransjen kjøper over halve produksjonen fra bryggeriene, så har de et rimelig krav på en rabatt. Da de ikke har fått dette, må de derfor ta saken i egne hender.


Forhandlingskomitéen får enstemmig avgjørelse for at de kan fortsette sitt arbeide med bryggerisaken, i samarbeid med forbundsstyret.


Komitéen ønsker også å få til skattefrihet ved salg til egne medlemmer, noe som vil være av stor betydning med tanke på lønnsomheten til bryggeriet.


Arbeidet ser ut til å fortsette i det stille, til man på en generalforsamling 30. november 1936 endrer navnet til å kun være Oslo Bryggeri AS. Den 5. desember 1936 sender man ut varsel om aksjeinnbydelse for bryggeriet. Kapitalen blir forhøyet til minimum 1,2 millioner, og maks 1,7 millioner. Av innbyderne er det allerede tegnet aksjer for 500.000kr, og minimumssummen på 1,2 millioner er allerede garantert for.


For å få det nye bryggeriet opp å stå, så trenger de å øke kapitalen. Allerede har man 100.000kr. Man vil også trenger et lån på fast eiendom og maskiner på 750.000kr, samt den nevnte forhøyelsen på aksjekapitalen på minimum 1,1 millioner. Samlet sett trenger man 1,95 millioner.


Oslo Bryggeri skal bli et toppmoderne bryggeri, med alle avdelinger samlet under ett tak. Det skal være konkurransedyktig, og man skal ved innbydelsen ha sikret seg den beste faglige assistanse. Både tysk og norsk bryggerimester skal være funnet. Tegninger og anbud foreligger, og maskiner fra Tyskland skal raskt kunne kjøpes. Det anslås at man kan ha bryggeriet ferdigbygget i løpet av en byggeperiode på 9-10 måneder. Levering av øl kan skje så tidlig som januar 1938, ikke senere enn mars-april.


Kapasiteten på bryggeriet skal bli 25.000hl øl per år, og med små omkostninger skal man kunne utvide til 40.000hl. Ifølge styret vil de gå med overskudd selv med en omsetning på kun 10.000hl, men de anslår at 20.000hl vil være det de vil produsere årlig i starten. Dette er tall Bryggeriforeningen noen dager senere avviser.


Aksjetegningen skal skje mellom 19. desember 1936 til 15. januar 1937.


1937.01.08 Aftenposten

Frem til dette tidspunkt hadde nok ikke Bryggeriforeningen ansett prosjektet som en særlig trussel, til det var aksjekapitalen for liten. Men med den store økningen i aksjekapital begynte foreningen å motarbeide planene.


Formann i Den Norske Bryggeriforening, Hakon O. Bøhn, kommenterer de nye bryggeriplanene i avisa Norges Handels og Sjøfartstidende den 5. desember. Ikke overraskende er budskapet deres at det ikke er nødvendig med noe nytt bryggeri. De siste 15 årene har omsetningen til landets bryggerier blitt halvert, fra 891.000hl produsert i 1920 til 400.000hl i 1934. De eksisterende bryggeriene kan uten problem doble sin produksjon. Det nye bryggeriet må derfor kapre sine kunder fra de eksisterende bryggeriene, da det ikke er noen problemer med å produsere nok øl.


Bøhn nevner også at mange av de nye aksjonærene av kontraktsmessige årsaker ikke kan handle fra det nye bryggeriet, da de må handle med det bryggeriet de har kontrakt med. (Som for øvrig er en av årsakene til at det nye bryggeriet var ønskelig.) Dette vil også bety at den avkastningen som innbyderne lovet ikke er korrekt. Han nevner videre at bryggeriene får en del av avkastningen sin fra andre saker enn bare øl, blant annet eiendommer og kapitalavkastning.


Bryggerinæringen fremstilles som at den sliter økonomisk. Det var nok riktig at omsetningen hadde gått ned det siste tiåret, men at det bare var sorgen og vanskeligheter stemmer nok ikke. Bryggeriforeningen mener at et nytt bryggeri kun vil medføre skuffelser og pengetap for de nye aksjonærene, og minner på at det ikke var så altfor lenge siden man prøvde seg med etablering av National Bryggeriet, og Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik, som det gikk dårlig med begge to.


Advokat Finn Braaten, en av innbyderne til Oslo Bryggeri, svarte Bryggeriforeningens innlegg noen dager senere i Aftenposten. Han lister blant annet opp oversikt over utbyttet aksjonærene i de store bryggeriene har mottatt de siste år, alt mellom 8% til godt over 25%. Han oppfordrer Frydenlunds Bryggeri og Ringnes Bryggeri til å offentliggjøre sine regnskapstall, slik at folket kan se denne store miséren de mener de har vært utsatt for. Braaten mener bryggeriene tjener grovt, og så sier det motsatte.


Braaten tar også opp Bøhns sitt punkt om at bryggeriene ikke kun får sin avkastning fra ølsalg, og lurer på hvor så denne kapitalen til å kjøpe eiendommer og få kapitalavkastning kommer fra; Det kan vel ikke være ølsalg?


Punktet om at to bryggerier ikke klarte å få etablert seg 35 år tidligere blir også avfeid. Dagens bryggerier gjør det jo bra. så hvorfor skal ikke et nytt kunne klare det samme. Braaten nevner Aktiebryggeriet i Oslo, som noen år tidligere ble kjøpt opp av noen samarbeidende bryggerier. De skal ha kjøpt aksjene, som hadde en verdi på 1000kr, for 2500kr. Bryggeriet ble så nedlagt, og det var neppe pga. en sviktende økonomi. Med nedleggelsen ble mange ansatte arbeidsløse. Det nye Oslo Bryggeri vil føre med seg 10.000 dagsverk ifm. byggearbeidet og driften av bryggeriet. Dette alene er grunn nok til å starte opp.


Braaten sier også at selv om mange restauranter er bundet av kontrakter med bryggerier, så vil det være nok som ikke er bundet og derfor kan handle med det nye bryggeriet.


Hotell- og restaurantbransjen lar seg ikke påvirke av Bryggeriforeningens argumenter. Aksjetegningen begynner, og styret fortsetter jobben. Det legges ut annonse 8. januar 1937 hvor de søker etter administrerende direktør. I tillegg søker de etter agenter rundt om i byene.


1937.01.08 Aftenposten

1937.01.16 Aftenposten

Den 27. januar 1937 smeller det. Det kommer frem at hovedinnbyderne har begynt forhandlinger med Bryggeriforeningen om en nedleggelse av bryggeriet (!), uten å ha snakket med sine medinnbydere. Dispontent Gustav A. Arentz fra Tou Bryggeri i Stavanger forhandlet på vegne av Bryggeriforeningen. Dette utløste selvsagt en stor misnøye blant småaksjonærene, og en gruppe begynte arbeidet med å samle styrker for å fortsette arbeidet med å få på plass det nye bryggeriet.


Den 28. januar meddeler styret om hendelsene:


Aktietegningen har ikke fått den tilslutning man hadde ventet. Styret har derfor besluttet å foreslå for innbyderne at planen om oprettelse av et nytt bryggeri opgis.


Gjennem en overenskomst som er sluttet med Den norske Bryggeriforening, er der tatt hensyn til restaurantør- og hotellstandens interesser.


I anledning av et forlydende som er fremkommet i en herværende avis, ønsker styret å meddele at man efter konferanse med en rekke av innbyderne ikke har kunnet konstatere at det hersker noen uenighet med hensyn til denne avgjørelse. Saken vil imidlertid bli forelagt på et innbydermøte en av de første dager.


Gruppen som ikke var enige i avviklingsforhandlingene klarte å få tegnet nye aksjer for 200.000kr, som skulle erstatte aksjer for personer som hadde trukket seg, en sum som utgjorde 175.000kr. De skulle også samles for å drøfte en mulig rekonstituering av selskapet med et nytt styre.


Den 29. januar blir det avholdt møte for innbydere og aksjonærer på restaurant Håndverkeren i Oslo. Her legges det frem en avtale som ble gjort med Bryggeriforeningen allerede den 23. januar.


Kostnader ifm avviklingen av selskapet vil komme på 110.000kr. Bryggeriforeningen skal betale 140.000kr, hvorav de ekstra 30.000kr skal gå til et stipendiefond for utdannelse innen hotell- og restaurantfag (3). I tillegg skal Bryggeriforeningen yte 25.000kr årlig i fem år til nevnte fond. Trustkontrollens kontrollråd skulle gi særskilt samtykke om anvendelsen av dette fondet.


Avtalen sier også at navnet Oslo Bryggeri AS skal tilfalle Bryggeriforeningen. Restauratørene Hans R. Larsen, Sigfred Stephensen, fabrikkeier Erling Lorentz og agent M. Otterstad forplikter seg også til ikke på noen måte jobbe for eller støtte en opprettelse av et nytt bryggeri i Norge de neste ti årene.


Erling Lorentz

Det kom frem at Bryggeriforeningen hadde betalt ølavgift for sine kunder som lå innenfor det nye bryggeriets potensielle distrikt, dette for å beholde disse kundene. Dette ble ansett som kompensasjon for de av aksjonærene som ikke var i hotell- eller restaurantbransjen.


For at avtalen mellom Oslo Bryggeri AS og Den Norske Bryggeriforening skulle gå igjennom, så måtte den godkjennes av Trustkontrollen. Et medlem, Thorvik, var imot å godkjenne avtalen, da han mente det var et uheldig prinsipp for næringslivet å inngå slike avtaler om pengeoverenskomster. I akkurat dette tilfellet så var det nok tvil om det nye bryggeriet ville klart seg eller ei, selv om avtalen de i mellom ikke ble godtatt av Trustkontrollen. Trustkontrollen godtok derfor avtalen mellom Oslo Bryggeri og Bryggeriforeningen.


Opposisjonen som ønsket å fortsette planene med bryggeriet godtok nederlaget, og alle videre planer om å bygge Oslo Bryggeri ble lagt død (4). Bryggeriforeningen hadde oppnådd sitt mål.




Fotnoter:
1) Det ble gjort et forsøk på å opprette bryggeri ved århundreskiftet; Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik i Vestfossen. Bryggeriet holdt det gående 1899-1900, og var et mislykket foretak.
2)  Trustkontrollen var et statlig organ som skulle forhindre karteller og monopolvirksomheter til å ta for høye priser. Et virkemiddel var for eksempel og innføre makspris på varer.

3) Da Trustkontrollen gikk over Oslo bryggeri sine utgifter ifm. avviklingen, mente de at disse kunne reduseres med 30.000kr. Pengene til overs ble det enighet om at skulle tilfalle stipendiatet. Stipendiatet skulle kunne bruke 4.000kr per år de første fem årene til stipendiater, deretter skulle man kun bruke 75% av renteavkastningen for samme formål.

4)  Et par år senere, i juni 1939, gikk Kaptein Skjold Brodin til erstatningssak mot Oslo Bryggeri. Han mente han hadde penger tilgode, da han kun hadde fått utbetalt 10.000kr og ikke 15.000kr som var avtalen. I rettssaken, ført av Finn Braaten, kommer det frem at det var Trustkontrollen som mente Brodin burde få en lavere sum, og at Brodin også hadde godtatt den lavere summen på et tidligere tidspunkt. Braaten la også frem et skriv som sa at Brodin hadde forpliktet seg overfor Frydenlunds Bryggeri om å ikke ta jobb i en konkurrerende virksomhet da han sa opp sin jobb der for å jobbe for Oslo Bryggeri. Brodin taper sin sak, og må betale saksomkostninger på 500kr.



KILDER


Aviser


1935.08.13 Bergens Tidende

1935.08.15 Akershusposten

1935.08.19 Arbeiderbladet

1935.08.19 Norsk Kunngjørelsestidende

1935.08.20 Norges Handels og Sjøfartstidende

1935.08.21 Norsk Kunngjørelsestidende

1935.09.11 Eidsvold Blad

1935.09.16 Dagbladet

1935.09.20 Adresseavisen

1935.09.21 Bergens Tidende

1936.12.04 Morgenbladet

1936.12.05 Norges Handels og Sjøfartstidende

1936.12.05 Norsk Kunngjørelsestidende

1936.12.07 Aftenposten

1936.12.07 Morgenavisen

1937.01.08 Aftenposten

1937.01.08 Aftenposten

1937.01.16 Aftenposten

1937.01.27 Arbeiderbladet

1937.01.28 Aftenposten

1937.01.29 Arbeiderbladet

1937.01.30 Arbeiderbladet

1937.02.26 Arbeiderbladet

1937.04.10 Norges Handels og Sjøfartstidende

1937.04.13 Arbeiderbladet

1939.04.05 Dagbladet

1939.06.09 Norges Handels og Sjøfartstidende

1939.06.15 Aftenposten

1941.04.01 Norges Handels og Sjøfartstidende



Bøker


Hovland, Edgar (1995), Samhold mot avhold, Fra prisoverenskomst til modifisert områdekaretell. Konkurranseregulering i bryggeriindustrien 1894-1939, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning


Larssen, Aksel (red.) (1938), Oslo erhvervsliv gjennem hundre år, 1838-1938, Det Merkantile Forlag


- (1935), Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1935, Opfostringshusets boktrykkeri



Web


Oslobilder.no, bilde av Sigfred Stephensen: http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F06479a (Funnet 2020.11.06)


Wikipedia.org, Trustkontrollen, https://no.wikipedia.org/wiki/Trustkontrollen (Funnet 2020.11.09)

mandag 2. november 2020

Youngs Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind II. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -


Youngs Bryggeri

1824 - 1837

Christiania, Christiania




Fotnoter i parentes (#).


Begynnelsen:

Jørgen Young kom fra Skansegarden utenfor Vinger (Kongsvinger), og skal ha blitt født en gang rundt 1779. Opprinnelig skal etternavnet hans ha vært skrevet Jong, men på et tidspunkt endret dette seg til Young. Når og hvorfor dette skjedde er usikkert. Kanskje ville han hive seg på den engelske trenden som var i Christiania på denne tiden og endret navnet til noe mer engelsk lydende? Når han flyttet fra Vinger til hovedstaden er uvisst. I 1801 skal han ha jobbet som kramboddreng for kjøpmann Johan Christensen. Kort tid etter har han begynt for seg selv.


Young tok borgerskap i 1802, samme året han giftet seg med Johanne Torgersen. De neste 20 årene skjøt hans karriere i været, og han skulle bli en av byens mest velstående menn. I 1821 ble han til og med valgt inn på Stortinget. Young var en den nye genereasjonen av kjøpmenn som skulle slå seg opp på denne tiden, særlig etter Napoleonskrigens kriser. Samtidig måtte mange av datidens gamle kjøpmenn melde fall og gi seg.


Jørgen Young drev næring innen mange områder; bondehandel, trelasthandel, skipsrederi, brennevinsbrennerier, han eide drøssevis med eiendommer og forretninger, både i og utenfor byen. Etter han i 1815 kjøpte Enerhaugen, festet han bort tomter. Men festeavgiften ble ikke betalt i form av penger, men heller arbeidskraft. Alle beboere måtte stille opp tolv dager per år og jobbe for Young. Kunne man ikke stille selv, så måtte man sende en reserve. Familien, om man hadde det, måtte visstnok også stille opp. Man kan jo spørre seg selv om dette var innafor, men det gjorde at mange folk fikk muligheten til å bygge egen bolig.


Young var så rik at hans årsinntekt skal ha vært like stor som alle skatteyterne på hele Grønland, og han skal ha betalt like mye skatt som alle innbyggerne på Vaterland. I skatteprotokoller blir Young titulert som grosserer eller kjøpmann, aldri som bryggerier. Bryggeriet hans var nok kun en liten del av hans store forretningsimperium.


Da Jørgen Young kom til byen slo han seg ned i Fjerdingen, som var en forstadsbebyggelse rett nord for Vaterland. I 1803 så kjøpte han nr. 51, som lå så nærme Brogaten at han nøt godt av dette strøkets kjøpstadsrettigheter. Fjerdingen var et arbeiderstrøk, og på tomtene rundt så var det alt fra hjulmakere til forhandlere av gris.


På senere tidspunkt kjøpte han også opp nr. 39, og 52-55 (1). Det var i disse bygningene han senere skulle opprette sitt bryggeri. Han skal også ha kjøpt opp Brogaten 10 og 12, hvor det blant annet ble drevet brennevinsbrenneri og to maltgjørerier.


Plassering av bryggeri i Fjerdingen.

Bryggeriet

I et notat fra 1824 fra Vanninspeksjonen og Vannkommisjonen blir Young anbefalt å sette opp en stender på en vannrenne som leder til hans brenneri, som deretter ledes videre til hans maltgjøreri.


Da Schous Bryggeri nærmet seg 100 år, om man inkluderer perioden Young opererte, så hadde de ikke et eksakt årstall for når Young opprettet sitt bryggeri. De antok derfor, ut fra notatet fra 1824, at Young mest sannsynlig hadde startet opp noen år før dette, og bestemte seg for 1821 som året det hele begynte. Dette mener jeg er feil. Notatet omhandler hans brenneri, og det er ikke noe tegn på at det er et bryggeri på stedet. Det er også naturlig at han hadde et eget maltgjøreri, da det ville gi mer profitt samt at han ville ha en stødig tilgang på malt til sitt brenneri. I tillegg var det mange maltgjørerier på denne tiden i Christiania, som leverte til alle byens hjemmebryggere og vertshusbryggere, som Young også helt sikkert leverte malt til. Husk at det var etter det vi vet kun Johannes Thranes bryggeri som hadde levert øl til folk på en større skala på denne tiden. Kanskje så Young et marked, og ville gjøre noe med dette.


Og det var (sannsynligvis) derfor han sent i 1824, potensielt i starten av 1825, besluttet å starte et eget bryggeri. Da det tar litt tid å få et bryggeri på beina, antar jeg dette skjedde i 1824. Han hadde allerede brenneri og maltgjøreri, så mye av det han ville trenge for å produsere øl var nok på plass allerede.


1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

Den 24. februar 1825 dukker den første annonsen for Youngs øl opp. A. D. Heidekker selger øl fra Youngs “nye anlagte Ölbryggerie” til 4 skilling per flaske. Den samme annonsen dukker opp i flere av hovedstadsavisene i de nærmeste dagene.


Også i Christiania Intelligenssedler dukker annonser opp, hvor det også nevnes det at ølet kommer fra det nye anlagte bryggeriet. Slik informasjon ville man ikke tatt med med mindre det faktisk var nytt.


Youngs priser ligger litt lavere enn konkurrentene som annonserer på samme tid, ihvertfall i begynnelsen. Ølet selges på flasker, og i potvis men da med en kvalitet som ligger under flaskene. Young prøver nok å gjøre sitt for å ta en del av markedet fra alle småprodusentene, og komme seg inn på markedet. Sannsynligvis produserte han nok ikke stort mer enn de andre på denne tiden, så han måtte derfor konkurrere på pris.


I mai 1825 kommer et leserinnlegg på trykk i Drammens Tidende (2), som skryter Youngs øl opp i skyene. Innsenderen er meget glad for at den norske industrien klarer å foredle produkter, så man slipper å sende pengene utenlands. Dette gjelder også for ølproduksjon. Han er meget glad for at man nå kan få kjøpt Youngs øl i Drammen, da dette smaker like fortreffelig som ølet han fikk servert i utlandet. En kunst ingen norske bryggere har klart å gjenskape utenom via flaks. Han håper til og med at Young en dag kanskje kunne laget ølet der i Drammen.


Før han skryter videre av Young slenger han inn et stikk mot landets opprinnelige ølbryggere; kvinnene. Han ønsker ikke å legge seg ut mot det “smukke kjønn”, men skriver likevel at dersom damene hadde holdt seg oppdatert med ølbryggerkunsten, og ikke drevet med andre saker, så kunne man nok fortsatt fått et godt hjemmebrygget øl her i landet. I det minste kunne de ha lært opp sine tjenestepiker…


Young får skryt av å benytte seg av gode råmaterialer. Ølet skal ha vært velkokt, og vært rikt på malt og humle i passende forhold. Og det var ikke kostbart. Verket priser mesteren. Såpass bra skal ølet ha vært, at han fikk det anbefalt av sin lege.


Young skal også ha hatt klokskap. Han skal ha bygget stort nok anlegg, og hatt kunnskap og penger til å kjøpe inn gode råmaterialer så man kan få brygget godt øl. Innsenderen mener også at Young viser tillit til sine arbeidere (3) og bryggere så de får utøve sin kunst, og liker at de blir lønnet godt.


I Drammen selges ølet som “dobbelt-øl”, og man kan få det i første og anden sort. Det er hakket dyrere enn i Christiania. I tillegg har de også en panteordning på flaskene (4).


1825.05.26 Drammens Tidende

Hvor mange sorter øl Youngs Bryggeri hadde er uvisst, men i en annonse i Drammens Tidende 30. mai 1825, så melder annonsøren Engegreth Børgen at han snart vil få inn “trende sorter”, noe jeg antar var nye sorter (i form av at de var nye fra Youngs Bryggeri).


1827.08.03 Morgenbladet

Young tilbyr både flasker og pot. Bedre og litt “dårligere” sort, altså første og andre brygging av maltet. Man gjenbrukte maltet, og laget et tynnere øl, som da ble solgt som potøl.


I 1828 kan man også se en annonse for at flaskene som selges er forseglet. En interessant detalj. Var det for å forsikre kjøperne at ølet kom fra bryggeriet, og ikke hadde blitt tuklet med?


Young hadde både bryggeri og brennerier, samt flere maltgjørerier. Men han brukte ikke opp all malten han produserte selv. Noe ble solgt til andre også.


1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

Trolig har bakeren selv produsert ølet, og solgte det fra egen butikk. Bakeri og bryggeri gikk gjerne hånd i hånd i de tidlige tider. Dette var neppe et stort foretagende, og var nok ikke en reell konkurrent til Youngs produksjon.


Youngs Bryggeri holdt det gående til 1837, frem til året Jørgen Young døde den 26. februar, i en alder av 57 år. På dette tidspunktet bodde han i sin bygård i Storgata 3, som han hadde kjøpt av Paul Thrane i 1821. Han flyttet fra gården i Fjerdingen da han kjøpte denne eiendommen, men han tok aldri steget videre og flyttet aldri inn til sentrum som nok var mer vanlig blant byens rike på den tiden.


Før Jørgen Young dør, forøvrig kun måneder etter sin kone Johanne, så gjør han sin yngste sønn, Niels Olaus (20 år) til sin faste kompanjong, og han planlegger å selge han halvparten av alt han eier. Hvorfor hans førstefødte sønn, Jørgen Bernhard (31 år) blir forbigått, er uvisst. Kanskje Jørgen Bernhard var syk på dette tidspunktet, for senere samme år den 29. november dør Jørgen Bernhard også.


Planen var at Niels Olaus skulle betale 75.000 spd for eiendommen, og for rørlig eiendom (skip, alle lagere, osv) skulle han betale 65.000 spd. Betalingen skulle være i form av obligasjoner og gjeld. Rett før jul 1836 skal Jørgen Young ha overdratt sin andre halvpart til Niels Olaus, som sammen med sin kurator Kaptein Busch hadde en samlet gjeld på 230.000 spd. En meget stor sum. Da Jørgen Young dør i februar, så klager Niels Olaus sine søsken (5) på deres transaksjoner, og det hele ender med at avtalene blir opphevet og annullert.


I mars 1837 samler søsknene seg og arven fordeles. Jørgen Bernhard ender opp med å kjøpe ut ølbryggeriet samt guldsmedgaarden og kjeller for 6.000 spd (6). For ytterligere 1.500 spd får han med alt inventar og utstyr, samt ølbeholdning. Alle utestående flasker og fordringer fulgte med.


Hva som skjedde på bryggeriet i resten av 1837 er uvisst. Niels Olaus skal visstnok ha drevet et ølbryggeri, så det er ikke utenkelig at han tok over den daglige driften på vegne av sin bror. Det kan også ha stått tomt.


1838.01.01 Morgenbladet

I Morgenbladet 1. januar 1838, så annonseres det at Kaja Young, Jørgen Bernhards enke, har solgt flere eiendommer. Deriblant står ølbryggeriet i Fjerdingen oppført som solgt for 9.500 spd til Christian Julius Schou. Trolig har Schou kjøpt det etter Jørgen Bernhards død, men det er ikke utenkelig at det har pågått forhandlinger før hans død.


Bryggeriets tilstand skal ha vært svært dårlig ved overtakelsen - noe som taler for at det kan ha stått tomt - så Schou måtte gjøre utbedringer for 1.500 spd, og holdt på til langt utpå våren 1838. Det skal tydeligvis ikke ha hindret han i å brygge øl, for allerede 29. januar 1838 kan man i Morgenbladet se at det annonseres for øl fra Schous Bryggeri.


1838.01.29 Morgenbladet



Fotnoter:
1)  I dagens Oslo er dette Christian Kroghs gate 1, 3, 5, og 7.
2)  Hvem forfatteren er, er ukjent. Med tanke på hvor mye skryt Young og hans bryggeri får, så kan man jo begynne å spekulere hvem som egentlig står bak innlegget… 
3) Hvem som var ansatt ved bryggeriet vet man ikke, utenom to kvinner. I Christiania Intelligentssedler 1826.10.14 får man vite navnene til Berthe Marie Nielsdatter Svalding og Alette Andreasdatter, begge fra Kristiansand. De skal sommeren 1825 ha jobbet på bryggeriet med å tappe øl. I 1826, har de derimot blitt tatt for tyveri av kniplinger.
4)  Dette kan det være de hadde andre steder også, men i Drammens-annonsene, så spesifiseres det.
5)  Niels Olaus hadde tre søsken: Jørgen Bernhard, Elisabeth Magdalene Züölner og Dorothea Marie Bruun. Søstrene ser ut til å ha overlatt alt som hadde med oppgjøret til sine ektemenn, som nok var vanlig på denne tiden. Niels skal ha fått beholde bygården i Storgata 3, hvor han skal ha bodd til sin død i 1890.
6)  Om disse forretningene befant seg på samme sted vites ikke.



KILDER:


Bøker og tidsskrift:


Alsvik, Bård (2010), Ølbyen Kristiania, trykt i Tobias, Tidsskrift for oslohistorie, Oslo byarkiv, nr. 1/2010, BK grafisk


Berg, Arno (red.) (1958), St. Hallvard, Organ for selskapet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co


Bull, Bernt (red.) og Bjørnseth, Bjørn (red.) (1990), Oslo bys historie, Bind 3, Hovedstaden Christiania, Fra 1814 til 1900, J. W. Cappelens Forlag AS


Bull, Brynjulf (red.) (1984), Oslo, Bygd og by i Norge, Gyldendal Norsk Forlag AS


Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri


Torgersen, Halvard (1935), Torger Erichsen Sollerud (Torger Lysager) og hans efterkommere, 1697-1934, Trykt som manuskript


Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundredaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet


- (1936), Oslo Bymuseum, Fra dets samlinger II, Det Mallingske Bogtrykkeri



Aviser:


1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

1825.03.10 Christiania Intelligentssedler

1825.03.17 Christiania Intelligentssedler

1825.05.02 Drammens Tidende

1825.05.09 Drammens Tidende

1825.05.26 Drammens Tidende

1825.05.30 Drammens Tidende

1825.07.11 Drammens Tidende

1826.10.14 Christiania Intelligentssedler

1827.02.22 Morgenbladet

1827.08.03 Morgenbladet

1828.02.28 Christiania Intelligentssedler

1828.09.04 Christiania Intelligentssedler

1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

1829.12.31 Christiania Intelligentssedler

1830.05.15 Christiania Intelligentssedler

1831.04.20 Christiania Intelligentssedler

1837.02.27 Morgenbladet

1837.03.30 Den Norsk Rigstidende

1838.01.01 Morgenbladet

1838.01.17 Morgenbladet

1838.01.29 Morgenbladet



Web:


Digitalarkivet.no, Jørgen Jong: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232005072 (Funnet 2020.10.10)


Historiske kart fra Oslo kommune, https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2020.10.09)