fredag 17. november 2017

Holens Bryggeri

Holens Bryggeri
1858-1887
Laksevåg, Hordaland

Fotnoter i parentes (#).

Stedet hvor Holen Bryggeri (1) lå var opprinnelig en del av Damsgård, en gård i Laksevåg utenfor Bergen, men ble i 1723 skilt ut som et eget gårdsbruk. Stedet vokste sakte og sikkert, og i 1823 ble det bygget et større hus som daværende eier benyttet seg av som sommersted. I 1857 ble gård og bygninger solgt på auksjon til Johan E. Mowinckel, som kort tid etter overtakelsen av gården døde. En ny auksjon ble holdt, og den danske bryggerimester Christopher Helmers (2) kjøpte gården 29. mai 1858 for 5800 spesidaler.


Helmers startet et bryggeri på gården. Han hadde store ambisjoner virker det som. Han fikk anlagt et vannbasseng i fjellene ovenfor gården og strakk rørledninger helt ned til bryggeriet, og fikk dermed sin egen vannkilde. I tillegg ble det bygget flere bygninger som ble brukt ifm. driften av bryggeriet. Iløpet av bryggeriets historie så har det vært et eget malteri på gården, så det er ikke utenkelig at dette kom på plass allerede fra starten.


Bryggeriet skal ha vært kjent for sitt gode og kraftige øl. Øltyper som ble laget var ihvertfall bayer, krusøl, og pottøl. Verftsarbeiderne i Laksevåg pleide ofte å ta turen til bryggeriet for å kjøpe seg flasker, for så å ta seg en liten fest i nærliggende skoger og områder. Særlig på de store festdagene, som 17. mai, var det mye liv!

Christopher Helmers døde rundt 1875, kun 38 år gammel. Hans enke Antonie solgte gård og bryggeri videre til Ove Holm Hobersen, som utvidet driften.

Holm Hobersen bygget en iskjeller ved sjøen i Nordrevågen, som ble brukt til lagring av øl. Kjelleren ble delvis hugget ut av fjellet, så lageret holdt nok godt på kulden. Han fikk også anlagt rørledninger fra bryggeriet, ned til iskjelleren, slik at tapping foregikk der nede. Dette var nok svært tids- og arbeidsbesparende da man slapp å frakte øltønner. Økonomisk var det nok også.

Ølhallen, et serveringssted, ble også startet av Holm Hobersen. Dette skal ha blitt drevet av en tysk ølbrygger. En person ved navn Halver Schmidt (3) bodde i Holen på denne tiden, og var bryggermester. Kanskje kan det ha vært han som drev stedet?


I Stavanger Amtstidende og Adresseavis 31. august 1885 kan man lese at bryggeriet er skyldig penger, og at “bryggeriet, malteri, iskjeller og jordvei” snart er til salgs. Det ser ikke ut til å ha klart å betale gjelden, da det i 1887 ble solgt til Sjur Torstensen for 18000kr. Eiendommen, bryggeriet og dets tilhørende bygninger, inkludert iskjeller, ble videre delt opp og solgt videre til forskjellige kjøpere. Dette ser ut til å ha vært slutten på bryggeriet.

Fotnoter:
1) Bryggeriet blir i noen gamle annonser og artikler omtalt som Helmers Bryggeri. I en annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 er det Helmers selv som annonserer, og da brukes navnet Holens Bryggeri. Andre referanser til bryggeriet er Holens Bryggeri og Malteri, og C. Helmers Ølbryggeri.
2) Fornavnet hans blir også referert til som Christofer, og Christoffer. I Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 står det Christopher, så jeg har valgt å bruke dette.
3) Antonie Helmers pikenavn var Schmidt. Kanskje var disse i relasjon til hverandre?

Kilder:
Lynge, Knut (1931), Laksevågs Historie: Bidrag, Ingvald Nielsens Boktrykkeri

Aviser:
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1865.02.08
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1866.01.27
Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1885.08.31

Digitalarkivet.no (Funnet 16.11.2017)


onsdag 5. april 2017

J. Jacobsens Bryggeri

J. Jacobsens Bryggeri
1868 - 1888
Arendal, Aust-Agder


Dansken Jens Jacobsen kjøpte opp Barbogaards Ølbryggeri i 1863, men fire år seinere brant bryggeriet ned til grunnen etter et lynnedslag. Bryggeriet gikk konkurs, men allerede året etter startet Jacobsen opp et nytt bryggeri i en alder av 63 år, men denne gangen i sitt eget navn; J. Jacobsens Bryggeri.


Bryggeriet var av liten skala, med han selv som eneste ansatte. Det holdt til i kjelleren i hans eget hus. Her brygget han to sorter øl; søttøl og potøl. I tillegg solgte han gjær. Jacobsen skal ha søkt bystyret i Arendal om å få skjenketillatelse ved tre anledninger, men han fikk avslag alle gangene.


Den 5. desember 1888 døde Jens Jacobsen, han var da 83 år gammel. Bryggeriet som hadde holdt det gående i 20 år forsvant med sin eier.


Kilder:

Aaholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

mandag 3. april 2017

Barbogaards Ølbryggeri

Barbogaards Ølbryggeri
1857 - 1867
Arendal, Aust-Agder

Fotnoter i parentes (#).


Ole Hoskuldsen startet Barbogaards Ølbryggeri (1) i 1857, i Barbudalen. Det var et stort bryggeri, på rundt 320 kvadratmeter. Utenom bryggeriet så var det eget malteri, og det ble også drevet litt jordbruk. Mest sannsynlig så sto de for egen malt, om ikke alt så ihvertfall en del. Fem til seks personer var ansatt ved bryggeriet.


Fra 1858 solgte bryggeriet eget øl, og det ble brygget 80000 potter bayersk øl i året.


Ifølge Morgenbladet 6. mars 1863 ble bryggeriet solgt på auksjon, som en del av boet etter Hoskuldsen. Etter alt å dømme døde han altså i 1863. Det virker som at en ansatt ved bryggeriet, en danske ved navn Jens Jacobsen, kjøpte tomt og bryggeri og fortsatte driften.


Noen år seinere, mot slutten av 1867, slo lynet ned i bryggeriet, og det brant til grunnen. Det ble ikke bygget opp igjen. I Morgenbladet 25. november 1867 kan man lese at bryggeriet - ihvertfall restene av det -  og tomt igjen er oppe til auksjon, da eieren Jens Jacobsen har gått konkurs.


Hvem som kjøpte tomta er usikkert, men det som er sikkert er at det ikke ble startet noe nytt bryggeri der igjen. Jens Jacobsen startet året etter nytt bryggeri i Arendal, denne gangen i sitt eget navn; J. Jacobsens Bryggeri.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter er Barbogaards Bryggeri, Barbo Gaards Bryggeri/Ølbryggeri, Barbo Ølbryggeri.


Kilder:
Aaholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Minedalvandfabrik


Morgenbladet 1863.03.06

Morgenbladet 1867.11.25

tirsdag 21. mars 2017

Madsens Bryggeri

Madsens Bryggeri
Arendal, Aust-Agder
1840-1843

Peder Madsen drev et spritbrenneri på sin egen eiendom i 17 år, til han la ned bedriften i juni 1837. Han var også en kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.

Etter bybrannen i mars 1840, så han sitt snitt til å komme seg inn i ølbransjen. Smiths Bryggeri lå nede for telling, og det var en åpning i markedet. Han fikk bygget om sitt gamle spritbrenneri så det ble et ølbryggeri. Noen uker etter bybrannen åpnet Madsen sine dører. Den 20. mars 1840 avverterte han i Den Vestlandske Tidende at han solgte øl.

Ifølge Aaholms jubileumsbok om Arendals Bryggeri, så holdt Madsen kun på i noen få år til han la ned i 1843. I en annonnse i Den Vestlandske Tidende fra desember 1893, 50 år etter at bryggeriet tilsynelatende la ned, så kan man lese at et Madsens Bryggeri avverterer for husholdningsøl og pottøl.


Kan det være at Madsens Bryggeri holdt det gående i over 50 år? Jeg har funnet svært lite informasjon om Madsens Bryggeri fra 1840-tallet, og ingenting utenom denne annonsen om bryggeriet som eksisterte i 1893.

Om noen skulle sitte på mer informasjon, så ta kontakt!

Kilder:
Aaholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Minedalvandfabrik

Den Vestlandske Tidende, 16. desember 1893

Wikipedia: Bybranner i Arendal:


tirsdag 14. mars 2017

P. Wøllners Bryggeri

Fotnoter i parentes (#)

P. Wøllners Bryggeri
Arendal, Aust-Agder
1856-1865


Peter Tønder Wøllner var 35 år da han i 1856 begynte å brygge øl fra sitt nyervervede bryggeri. Enkefru Smith og hennes barn solgte Smiths Bryggeri - og tilhørende eiendom på Friholmen 202B - til Wøllner den 10. mars 1855. Prisen for alt var 12000 spesidaler. Overtakelsen tok ikke sted før 11. april, men Wøllner hadde allerede startet å brygge fra nyttårsdagen samme år.


Wøllners bakgrunn var kjøpmann, og han hadde frem til han ble bryggerieier jobbet som forhandler for Kittelsbugt Bryggeri. Han fortsatte å selge bayerøl fra Kittelsbugt Bryggeri, da hans eget utvalg var begrenset til søttøl, husholdningsøl og skipsøl. Etterhvert fikk han bayerøl fra en leverandør i Skien (1). Dette varte derimot ikke lenge, da han fra jula 1857 begynte å brygge eget bayersk øl.


Sterk konkurranse fra andre bryggerier med mer lønnsomt utstyr, samt økte avgifter, gjorde det vanskelig for Wøllner. I 1865 la bryggeriet ned driften.

Fotnoter:
1)  Hvilket bryggeri vet jeg ikke, men på den tiden var Lundetangen Bryggeri og Høiers Bryggeri aktive. Muligens var Mathias Hansens Bryggeri startet opp også. Lundetangen startet opp i 1854, så det er kanskje mest sannsynlig at det var Høyers som forsynte Wøllner med bayersk øl da de var eldst og godt etablert.



Kilder:
Aaholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Minedalvandfabrik

Foss, Frithjof (1893/1998), Arendals Byes Historie, Arendal Historielag

tirsdag 28. februar 2017

Smiths Bryggeri

Intro
Arendal har hatt bryggerier i byen siden 1834. Smiths Bryggeri var det aller første. En håndfull andre bryggerier har startet opp, men få har overlevd.

Fotnoter i parentes (#).


Smiths Bryggeri
Arendal, Aust-Agder
1834-1855


Friholmen
Arendal var en stor havneby på 1800-tallet. Mange skip gjorde at etterspørselen på øl var stor. Hjemmebryggertradisjonen hadde stått sterkt i byen lenge, men klarte ikke dekke det behovet som var, noe Hans Smith innså. Før han startet bryggeri hadde han tidligere jobbet som losoldermann (1), havnefogd og skipsreder, så han hadde gode kontakter inn i skipsfartmiljøet. Han hadde allerede en fot innafor da bryggeriet ble startet.



Hans Smith åpnet bryggeri i kjelleren på huset sitt på Friholmen, noe som skulle bli det første kommersielle bryggeriet i Arendal. Den første uka i desember 1834 kunne byens borgere komme til bryggeriet og fylle egne beholdere med øl. Seinere fikk man også kjøpt øl på flasker herfra. Allerede fra oppstarten ble det reklamert i byens avis, “Den Vestlandske Tidende”, selv om det neppe var mange som ikke hadde fått med seg at det var startet et bryggeri i byen.


Til byens borgere ble det solgt husholdningsøl; første-, andre- og tredjesort. Men det var av salget av skipsøl hovedmarkedet lå, og hvor fortjenesten var størst. Eksport av ølet utenfor bygrensa foregikk i liten grad, det var i Arendal det ble solgt. På bryggeriet kunne man også få kjøpt med seg gjær, samt at mesken kunne kjøpes per tønne.


Bryggeriet hadde vannforsyning fra egen brønn. Bygget ble handlet fra Danmark, og maltet i eget maltgjøreri.


Ved bryggeriet var det tre ansatte; en bryggermester, en arbeider og en hjelp/håndlanger. Deres årlige lønn skal ha vært på 100 spesidaler. Det sies at Fru Smith i den seinere tid skal ha stått for bryggingen selv.



Bybrann
Arendals andre store bybrann skjedde natt til 4. mars 1840. Elleve hus brant til grunnen på Friholmen. Heldigvis spredde ikke brannen seg til andre deler av byen pga. kanalene rundt holmen (2), og det faktum at det var vindstille denne natten. Et av husene som brant ned var Smiths hus og bryggeri.


I 1839 startet det opp en konkurrent; Kittelsbugt Bryggeri. Noen uker etter brannen i 1840 så tidligere spritprodusent Peder Madsen sitt snitt til å kaste seg på bølgen og startet Madsens Bryggeri. I tillegg ble det importert øl fra Storbritannia, Sverige og fra Oslo. Smith var ikke lenger alene på markedet, så for ikke å tape sin andel måtte han handle raskt.


Smith og familen flyttet inn hos sin svigermor og startet opp bryggingen rimelig kjapt. Allerede halvannen måned etter brannen, den 21. mai 1840, reklamerte han i lokalavisa at hans bryggeri igjen leverte øl. Et år seinere var hans nye bryggeri bygget, på Friholmen 202B, og fra da av fortsatte brygging og utsalg derfra.


Smith importerte søttøl fra Schous Bryggeri i Oslo i sommermånedene, da bryggeriet ikke var utstyrt med riktig utstyr for å brygge på den varme årstiden. I seinere tider ble Osloølet solgt året rundt. Han forhandlet også bayersk- og bitterøl, da dette var øltyper han ikke kunne brygge selv. Bryggeriet var neppe utstyrt med kjøleanlegg som det er behov for for å brygge undergjæret øl.


I 1835, det første hele driftsåret, ble det brygget 76800 potter (74120 liter). De påfølgende årene sank produksjonen gradvis. I 1839 ble det kun brygget 55200 potter. Det kan tyde på at konkurransen fra Kittelsbugt Bryggeri var merkbar. I snitt ble det brygget 48000 potter årlig. Malteriet ble ikke lenger tatt i bruk, så maltet ble nok kjøpt inn fra et større malteri.


18. november 1850 døde Hans Smith. Hans enke, Anne Margrethe Smith (født Fürst), arvet bryggeriet sammen med sine sønner. Det var hun som overtok driften av bryggeriet, og etter sigende sto for selve bryggingen. Under hennes ledelse gjenåpnet hun malteriet. I de årene hun driftet, ble det i snitt brygget 47000 potter årlig.


I mars 1855 solgte hun og sønnene bryggeriet med eiendom til Peter Tønder Wøllner for 12000 spesidaler. Arendals første bryggeri stengte dørene etter over 20 år. I sitt sted åpnet P. Wøllners Bryggeri.

Fotnoter:
1) Oldermann: formann for et laug. Så losoldermann var formann for losene.
2) Fortidens Arendal besto av syv holmer, med kanaler mellom. I dag er kanalene fylt igjen.


Kilder:
Aaholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Minedalvandfabrik


Bilder er hentet fra Aaholms bok.

Wikipedia: Bybranner i Arendal:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bybranner_i_Arendal#1840 (Funnet: 28.02.2017)

torsdag 2. februar 2017

Elverum Bryggeri

Intro
Det meste jeg har funnet av info om Elverum Bryggeri er ifm. eierskifter. Det er godt dokumentert hvem som kjøpte og solgte opp gjennom årene, mens andre deler av bedriften dessverre ikke er så godt belyst.

Fotnoter (#) i enden av teksten.


Elverum Bryggeri
Elverum, Hedmark
1855-1934

Helge Kilde startet opp Elverum Ølbryggeri (1) i 1855, med granittstein fra Bryggeriberget. Kapitalen var ikke helt på plass, så Kilde solgte bryggeriet kort tid etter. Blant de nye kjøperne var Jacob Christiansen, på den tid den rikeste mannen i Elverum. Med på eiersiden hadde han fogd H. J. Paus, prokurator Petter Martin Bugge, og landhandler Peder Hovind. Samlet hadde de nok av kapital til å fortsette bryggerieventyret.

Det skal ha vært et fint bryggeri, med en staselig hage med tilhørende andedam og lysthus. Byggingen tok noen år, men i 1858 var bryggeriet i full drift. Det gikk bra noen år, men i 1861 brant bryggeriet ned. Takket være pengesterke eiere ble bryggeriet raskt bygget opp igjen, og bryggingen kunne fortsette.

I 1859 solgte Paus og Bugge sine eiendeler til lensmannen i Elverum, Christian Holst. I 1870 kjøpte Holst mesteparten av Hovinds eierandeler, mens en del gikk til Christiansen. Nå satt Holst og Christiansen på like store eierandeler. Da Holst døde i 1877 kjøpte Christiansen opp resten for 60000,-, og ble eneeier.

Tre år seinere døde Christiansen, og hans to sønner overtok hver sin del av selskapet. I 1885 overtok deres mor 5/20 av aksjene, mens bryggeriets bestyrer Einar Lund overtok 1/20. Det som hadde vært et interessentselskap ble nå gjort om til et aksjeselskap.

I 1889 gikk Aug. Christiansens - den ene av de to sønnene - sitt skog- og trelastforretning konkurs. Elverum Sparebank og Oplandske Kreditbank overtok hans eiendeler av bryggeriet. Einar Lund kjøpte opp eiendelene av banken. Kort tid etter kjøpte han de resterende eiendelene, og eide til slutt hele bryggeriet.



Kvaliteten på ølet under Lunds eierskap skal tilsynelatende ha vært bra, da bryggeriet fikk gullmedalje under Verdensutstillingene i Antwerpen i 1894, samt Paris i 1889 (2). Hvilke øl som vant er usikkert, men bryggeriet skal ha vært kjent for å lage en god bayerøl, samt bokkøl og landsøl.

Lund må ha drevet selskapet i et lite tiår, for 3. mars 1899 ble alle aksjene kjøpt opp av Hamar Bryggeri. De hadde fått et tilbud til å kjøpe opp konkurrenten, et tilbud som sto i kun to dager. Hamar Bryggeri kastet seg rundt. Prisen endte opp på 85000,- og inkluderte da bygninger og tomt til bryggeriet, samt Bryggeribakkentomta. Skjøtet ble ikke tinglyst før 7. januar 1907.



De nye eierne overtok 1. juni 1899, med alt av inventar. Driften fortsatte som før, men navnet ble endret til Elverum Bryggeri og Mineralvann.

I 1920-årene begynte det å bli dårlige tider. Ved et par anledninger gikk salget så dårlig at ølbryggingen ble stoppet opptil et par år av gangen. I 1932 kjøpe man inn en ny bryggepanne fra Hamar Jernstøperi. Planen var nok å oppgradere resten av utstyrsparken, men grundige kalkulasjoner viste at en oppgradering av utstyret til den tids standard aldri ville bli lønnsomt. Dette førte til at man høsten 1934 stoppet bryggingen i Elverum, og førte all produksjon av øl tilbake til Hamar.

Fremstillingen av brus og mineralvann forble i Elverum, og skal ha holdt på frem til 1949 før all produksjon ble stoppet. Da hadde man holdt det gående i 94 år. Etter 1949 ble lokalene brukt som distribusjonslager for Hamar Bryggeri.

Fotnoter:
1) Et sted på veien ble det hetende Elverum Bryggeri, akkurat når dette skiftet kom har jeg ikke funnet noen kilder på. På noen øletiketter skrives det også Elverums Bryggeri.
2) Bryggeriet fikk også en æresmedalje i Paris 1900.


Kilder

Artikler:
Elverum Historielag, Info nr. 1-2009

Elverum Historielag, Årskalender 2012

Lillevold, Eyvind (1957), Hamar Bryggeri Gjennom 100 år, 1857-1957, Hamar Bryggeri

Etiketter:
Beeretiketter. Tilgjengelig fra:

Sandberg, Per-Øyvind (1995), Hedmark gjennom 150 år, Sparebanken Hedmark

Tor-Atle Jakobsen sin øl etikett side. Tilgjengelig fra:

Torfinns samlerside. Tilgjengelig fra:

Digitalt Museum, bilder av bryggeriet. Tilgjengelig fra: