torsdag 5. juli 2018

Joh. Riefs Bryggeri

Joh. Riefs Bryggeri
Horten, Vestfold
1885 - 1909

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Akkurat når det gikk fra å hete Solistrandens Bryggeri til å hete Joh. Riefs Bryggeri er uvisst. Det virker som at det har vært en flytende overgang, hvor Rief har ønsket å beholde varemerket Solistrandens Bryggeri men også har villet ha sitt eget navn på bryggeriet.

På en etikett for “Lager øl” er Joh. Rief Horten fremhevet, mens Solistrandens Bryggeris logo er med på bunn. I tillegg står årstallet 1885 trykt. I Norsk Kunngjørelsestidende kunne man 9. juni 1885 lese at Rief søkte om registrering (6) av tre etiketter:

  • Bockøl: norsk etikett under Joh. Riefs Ølbryggeri. Monogram med I. R.
  • Pale Ale: engelsk etikett under Joh. Riefs Brewery. En liten Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten, samt etableringsår 1866 (og ikke 1854 da Bergh i sin tid etablerte bryggeriet).
  • Pilsner-øl: norsk etikett med I. Rief Horten, samt Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten.



Alle tre skal ha vært i bruk i flere år på flasker står det skrevet. Man kan se at Rief ikke har vært konsekvent i bruken av hverken navn og etableringsår. Den engelske etiketten er grei, da det nok var ment for et eksportmarked som ikke hadde kjennskap til Solistrandens Bryggeri. Men de to norske er både med og uten SB.

Det er ikke lett å bli klok på hvilket årstall som er riktig, men fra 1885 av så har jeg ikke sett noe bruk av SB i annonser utenom en forhandlerannonse fra Fredrikstad i 1888 (7). I det tilfellet vil jeg tro at SB var et mer kjent navn for de lokale, enn Joh. Riefs Bryggeri. Evt. bare et tilfelle av latskap.

Den 20. mai 1885 kan man i Aftenposten lese at Solistrandens Bryggeri er til salgs.


Holdt Rief på å gi opp? Jeg har ikke funnet noe om at det var noen interessenter, så kanskje han dermed så sitt snitt til å starte på nytt under eget navn? Det som er sikkert er at det ikke ble noe salg, og bryggeriet fortsatte de neste tyve årene under Rief sin ledelse.

Og forretningene gikk bra. Marinen og lokalbefolkningen var gode kunder. Ølet ble fraktet rundt med hest og kjerre sammen med brød fra bakeriet. Til de litt mer fjerntliggende stedene langs fjorden ble det brukt småbåter. Naboene i Holmestrand, Åsgårdstrand og Tønsberg fikk leveringer en gang i uka.

I 1896 kjøper Rief opp Hotell Victoria i Horten, så han kan sikre seg eneretten for ølsalg på stedet. I oktober samme år kjøper han også opp sin konkurrent på Karljohansvern, Brochs Bryggeri. Konkurransen fra Kristiania tilspisset seg, men tidene var gode.

Moss Tilskuer kan rapportere 9. mai 1898 at Rief har byens største inntekt med 35.000kr. Året etter vinner bryggeriet et anbud for marinen på 65.000 liter øl. Samme år blir bryggeriet omgjort til et aksjeselskap.

I år 1900 var omsetningen til bryggeriet på hele 220.000kr. Men etterhvert begynner det å gå nedover, både økonomisk og på hell.

Lørdag den 17. september 1904 herjer nok en gang brannen i bryggeriet. Flere bygninger brenner ned. En lagerbygning for flasker og tapperi, samt snekkerverksted, var det første bygget som tok fyr. Deretter følger bryggeribygningen, malthuset, en sagbygning og potetkjelleren. Privatboligen, skylleriet og vognskuret blir reddet av brannmannskap og hjelpende fra marinens verft. Et skip med dampsprøyte ble plassert ved fjorden, og ble brukt i slokningsarbeidet. Øllageret under tapperiet var heldigvis uskadet. Tilsammen var det skader på bygninger og utstyr for 150.000kr, mens samlet forsikringssum for alle bygningene var på 198.000kr.

Noen dager etter brannen kan man lese i avisene at brannen var påsatt av en tidligere ansatt, som hadde startet brannen trappegangen og kontoret. Han ble oppdaget av en vakthavende underoffiser da han prøvde å flykte, og ble arrestert.

I artikler kommer det frem at det var en bakerimester som var blitt arrestert under mistanke, men i november blir en murerhåndlanger ved navn N. A. Olsen fra Horten dømt for brannen.

Kysten 1904
Så om bakerimesteren hadde noe med saken å gjøre er usikkert. På et tidspunkt blir også Rief selv anholdt, under mistanke for å ha hatt noe med brannen å gjøre.

De ansatte fikk i etterkant arbeidet med å rydde opp etter brannen. Rief selv vurderte et salg av eiendommer og bryggeri. Flere interesserte meldte seg, men han valgte å avslå. Gjenoppbyggingen ble startet.

I mai 1905 åpner han en mineralvannfabrikk. Her produseres alt av brus, selters, ingefærøl og sportsøl. Fabrikken hadde det mest moderne utstyr, ifølge en annonse.

Dessverre hadde Rief blitt syk, og skulle aldri få se sitt ølbryggeri i full drift igjen. Mot slutten av juli skaffer han seg en prokura, så det kan virke som at han forbereder seg på det verste. Den 14. august 1905 dør Rief i Kristiania etter en operasjon. Han var en mann med mange jern i ilden; Han satt i ledelsen i både Sparebanken og Privatbanken, han var i styret for Samlaget. Han var også en del av kommunestyret i Horten. Han skal ha vært en mann som hjalp til der det var behov, en god mann med et stort hjerte.

Rett før jula 1905 var bryggeriet nok en gang gjenreist, og utstyret var blitt oppgradert til moderne og tidsriktig utstyr. Lagerbygningen hvor brannen var startet ble denne gangen bygget i mur, og inneholdt lagerplass, mineralvannsfabrikken, og pasteuriseringsutstyr. Den gamle dampmaskinen ble byttet ut til fordel for elektrisk kraft. Bryggeribygningen ble gjenreist som den hadde vært, men med en ekstra etasje på nordre del. I den øverste etasjen ble det fra nå av lagret malt og humle, en maltmølle og en klarningsmaskin. Vannledning fra byens nettverk ble installert.

Men omsetningen ble aldri som tidligere. Som nevnt var omsetningen i 1900 på 220.000kr, men i årene som fulgte sank den. I 1905 var den nede på 90.000kr, med et underskudd på 7700kr. Riefs enke, fru Julie Rief, klarte ikke snu den dårlige trenden. Hun beholdt bryggeriet i noen år med sin svigersønn løytnant Caspar Erlandsen som disponent. Men det hele var en håpløs kamp. I september 1908 åpnet bryggeriet akkordforhandlinger, men konkursen var uunngåelig. Året etter legges bryggeriet ut for salg.

Bryggeriingeniør Einar Kjeldsberg fra Fredrikstad hadde sett boet avertert en stund, og la inn et bud på 80.000kr den 2. mars. Norges Bank avslo tilbudet. Overrettssakfører (advokat) Christophersen rådet han til å øke budet til 90.000kr, noe Kjeldsberg ikke ville. Men, den 24. mars kom han med tilbudet likevel, men fikk igjen et nei fra Norges Bank. Kjeldsberg fikk et møte med banken. Etter møtet gav han på nytt tilbud om 90.000kr, men da uten eiendommen på Karljohansvern (det tidligere Brochs Bryggeri). Budet ble godtatt, og den 26. april overtok Kjeldsberg. Eiendommen og bygningsmassen ble da verdsatt til 313.300kr.

Joh. Riefs Bryggeri var historie, og A/S Horten Bryggeri så dagens lys.


Fotnoter:
6) Den 18. juni, litt over en uke senere kan man lese at de registrerte varemerkene er slettet. Grunnen er uvisst. Kanskje på grunn av det sprikende innholdet?
7) Forhandleren tilholdssted var i Riefs Gaard. Om det var en tilknytning til Johan Rief er uvisst.



KILDER
Dette er kilder for både Joh. Riefs Bryggeri, og Solistrandens Bryggeri.

Baggethun, Rolf (1973), Gjennom skiftende tider: Glimt fra Borre og Horten i gamle dager, A/S Gjengangerens Trykkeri

Baggethun, Rolf (1954), Horten Bryggeri (Sollistrandens Bryggeri - Joh. Riefs Bryggeri) 1854-1954, A/S Gjengangerens Trykkeri

Kittilsen, Ingolf (1944), Brukseier i Skien H. C. Hansen 1844-1944, En foregangsmann i den norske tremasseindustri, Fabritius & Sønners Forlag

Leganger, N. F., Munthe, C. M., og Skjelderup, A. (1918), Studenterne fra 1893: Biografiske oplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1918, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Møllerup, Nils (1989), Mølleropslekten i Norge, Bergen Trykk A/S


Aviser:
1854.12.21 Morgenbladet
1876.04.09 Morgenbladet
1882.02.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1883.07.26 Dagbladet
1885.06.09 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.06.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.05.20 Aftenposten
1888.06.16 Fredriksstad Tilskuer
1896.11.10 Aftenposten
1898.05.09 Moss Tilskuer
1899.03.23 Fredriksstad Tilskuer
1904.09.19 Norges Sjøfartstidende
1904.09.19 Stavanger Aftenblad
1904.09.21 Nedenæs Amtstidende
1904.09.23 Stavanger Aftenblad
1904.09.23 Trondhjems Adresseavis
1904.09.29 Stavanger Aftenblad
1904.10.06 Nordisk Tidende
1904.10.27 Nordisk Tidende
1904.11.23 Kysten
1905.07.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.09.07 Nordisk Tidende
1908.09.29 Fredriksstad Tilskuer
1909.04.28 Landsbladet


Web:
Digitalarkivet.no (funnet 22.06.2018)
Johan Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052135004963
Martin Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053265000382

Wikipedia.org
Borre: https://no.wikipedia.org/wiki/Borre (funnet 13.06.2018)
Horten: https://no.wikipedia.org/wiki/Horten (funnet 13.06.2018)
Indredepartementet https://no.wikipedia.org/wiki/Indredepartementet_(Norge) (funnet 26.06.2018)

Store norske leksikon (funnet 22.06.2018)
Marketenter: https://snl.no/marketenter

tirsdag 3. juli 2018

Solistrandens Bryggeri

Solistrandens Bryggeri
Borre, Vestfold
1854 - 1885

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I en kongelig resolusjon i 1818 ble det bestemt at marinens hovedbase skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern (som ligger ved kysten utenfor Larvik), til Horten (1). Det tok rundt ti år fra resolusjonen ble vedtatt, til det første skipet ble sjøsatt på Karljohansvern i 1828.

Marineverftet tiltrakk seg masse folk, ikke bare de som jobbet på basen. En folketelling fra etableringsåret viser at halvparten av befolkningen bodde på Indre Horten, og resten var spredd utover i kommunen. Med så mange mennesker fulgte selvsagt forskjellige forlystelser, deriblant alkohol. Marketenterne (2) kunne selge arbeiderne ved marinebasen en kvart pott brennevin daglig, ca. en kvart liter. Med andre ord en god porsjon! Dette førte etterhvert til at verftssjefen i 1840-årene innførte en forbud mot sprit på basen. Etterspørselen for øl økte nok betydelig fra den dagen.

På den andre siden av Horten ligger Sollistrand, som opprinnelig var en husmannsplass under Horten gård. Baltzer Rustad, som eide gården, solgte plassen til sin svigersønn Ludvig Ryberg i 1823 for 400 spesidaler. Samme året solgte han Karljohansvern til staten for etableringen av verftet. Ryberg oppførte nye bygninger på tomta, blant annet hovedbygningen som skulle bli stående og senere bli brukt som kontorfløy for Horten Bryggeri.

Gerhard Gunnerus Bergh


Gerhard Gunnerus Bergh bodde i Sande, utenfor Borre, hvor han drev et større brenneri og teglverk. Samtidig driftet han også familiegården, da hans far var opptatt med å være Borres første ordfører. I 1846 kjøpte Bergh Sollistrand fra Ryberg, som for øvrig på denne tiden var marineverftets sjef, for en sum av 2500 spesidaler. På tomta ble det bygget opp et garveri, og et bakeri.

I 1853 får Bergh tillatelse av kaptein Klinck på nabogården Solli, til å grave etter vann. Han har øynet en mulighet på grunn av brennevinsrestriksjonene på basen. Med egen vannforsyning åpner Bergh iløpet av høsten 1854 Solistrandens Bryggeri (3). Det var et par konkurrenter i området allerede, Jensens Ølbryggeri og Maltgjøreri, samt Bangske Ølbryggeri som lå på Karljohansvern. Sistnevnte ble året etter solgt og omgjort til Brochs Bryggeri, som jeg kommer tilbake til.

Lokasjonen til det nystartede bryggeriet var bra. Det var kort vei til verftet med alle sine tørste arbeidere, og på den tiden var skipsøl en del av det daglige kostholdet ombord på skip, så marinen var gode kunder. Den økende mengden med beboere i Horten og omegn var også en god kundekrets.

I tillegg til selve bryggeriet ble det anlagt eget malteri. Visstnok skal det ha vært en blind okse som drev møllen som knuste malten. Det var én bryggerimester og fem arbeidere som jobbet på bryggeriet. Akkurat hva som ble brygget av ølsorter i begynnelsen er usikkert, men man kan vel anta at det var sødtøl, pottøl, skipsøl og andre liknende sorter. Kanskje bayersk øl etter hvert. Det som er sikkert er at det ble solgt mye øl. Mellom 1856 og 1860 ble det i snitt produsert 216.000 potter øl årlig.

Bergh kjøper opp fem mål jord fra Klinck i 1857, og oppfører en ny vei. Året etter selger han sine eiendommer og forretninger i Borre, og fokuserer helt på bryggeriet. Dette varer frem til 1862, da han i juli vinner Horten Brygge på tvangsauksjon. Interessen hans for bryggeribransjen ser ut til å ha dalt etter dette kjøpet. 8. februar 1863 selger Gerhard Gunnerus Bergh Sollistrand og sine mål av Solli til sin yngre bror Johan Ernst Bergh for 11.000 spesidaler. Overdragelsen skjedde allerede 1. januar 1863.

Johan Ernst forblir ikke bryggerieier lenge. Han døde året etter, og hans 26 år gamle enke Eleonore Bergh overtok bryggeriet. Hun drev bryggeriet videre i to år, med Thorvald Ellingsen som disponent.

Johan Rief


Enkefru Bergh solgte eiendommene med tilhørende inventar og løsøre for 9.000 spesidaler til svogerne Johan Rief og Johan T. Westbye 11. desember 1865.

Rief var opprinnelig fra østerriksk Tyrol, men kom i ung alder til Norge. Han flyttet til sin eldre halvbror Martin Rief, som drev Martin Riefs Bryggeri på Kongsberg. Han tok utdannelse innen bryggerifaget i Tyskland, før han returnerte til Norge. Han jobbet ved Styrmoes Bryggeri i Drammen, før han kjøpte Solistrandens Bryggeri i en alder av 29 år.

Firmaet Westbye & Rief holdt det gående i seks år, til 1872. Da kjøpte Rief ut sin svoger for en sum av 12.000 spesidaler, og ble eneeier av bryggeriet.

Rief begynte utvidelsen av bryggeriet etter at han fikk full kontroll. Rundt bryggeriet kjøpte han opp jordparseller fra Solli. I 1883 kjøpte han også opp en egen dam, sånn at bryggeriet kunne høste egen is på vinterhalvåret. Det ble også kjøpt opp en dam i nærheten av bryggeriet, på plassen som i dag heter Kjeldsbergs Plass. Gjennom årene så ervervet Rief 200 mål (4) med jord rundt bryggeriet, hvor det ble drevet kombinert bryggeri og jordbruk.

Avisannonser viser at han gjennom årene søker etter selgere og forhandlere for sitt øl i andre byer, så ekspansjon utover lokalområdet var nok ønskelig.

Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1882

I begynnelsen var bryggeriet og bygningene oppført av tømmer, og delvis av bindingsverk; En hovedbygning med bryggeriet. Egen maltkjøll for tørking av malten. Over iskjelleren lå kornloftet. Og det var et flaskeskylleri. I tillegg var det eget uthus med fjøs og stall, samt egen bakeribygning. Det var også noen bygninger som fungerte som lager for trevaremateraler. Om garveriet Bergh hadde anlagt fortsatt var her er uvisst. Sannsynligvis var bygningen blitt gjort om og brukt til noe annet.

Den 10. januar 1875 var det en stor brann på bryggeriet. Hovedbygningen ble reddet, men flere av de andre bygningene brant ned. Heldigvis var eiendommen forsikret, og Rief fikk en forsikringssum på 34830 spesidaler. Han satte i gang med gjenoppbyggingen, men dette skulle ta tid.

De gamle grunnmurene som sto igjen var ikke gode nok for Riefs planer. Han ønsket å utvide. Men en gammel reguleringsplan fra 1868 skulle by på problemer. Det var på sikt planlagt en gate gjennom deler av eiendommen. Da Rief hadde bygget iskjelleren og et kullskur, så hadde han også forpliktet seg til å rive disse bygningene når reguleringsplanen ble iverksatt en gang i fremtiden. Da Rief etter brannen søkte om å få oppføre nytt bryggeri på tomta ønsket han å gjøre dette uten forpliktelsene for reguleringsplanen. Kommunestyret gikk med på de nye planene i mai 1875, da de ikke så for seg noen utvidelse av byen og bebyggelse i den nærmeste fremtiden. I tillegg var det jo greit å ha et bryggeri nært byen da det ansatte mange mennesker. Men Indredepartementet (5) satte kjepper i hjulene, og sa at kommunen ikke kunne overstyre reguleringsplanen.

Rief kom med nye forslag til reguleringen, og foreslo at veien kunne flyttes noen meter og slås sammen med en annen planlagt gate. På denne måten ville den ikke komme helt inntil iskjelleren og bakeriet hans. Han hadde også planer om å få inn en ny dampmaskin for å drifte bryggeriet hvis grunnmur måtte utvides og legges ut til der den planlagte gata kunne komme. Med et grunnareale på 21.000 kvadratmeter var det ikke rart han trengte litt ekstra plass. Et argument av at han i tillegg var grunneier på hele sitt forslag, så det ville ikke være noe problem å gjennomføre planen han la frem. Den 6. oktober ble det nye forslaget enstemmig vedtatt, også av Indredepartementet.

I september 1875 sto den nye bryggeribygningen klar. Den var moderne og bygget såpass stor at bryggeriet kunne utvide og vokse ettersom behovet dukket opp. Det skulle ta litt over et år før alle bygningene var på plass igjen etter brannen.

Det nye bryggeriet bestod av selve bryggeribygningen; En toetasjes murbygning, med gjæringsrom, svalrom, kornrom med mølle, og en kjeller som huset de nye og moderne maskinene. Det var et eget maskinhus med dampmaskin og dampkjele. En magasinbygning med overdel for endelig behandling av ølet, og en brannsikker kjeller. Og egen bygning for flaskeskylleriet. I tillegg var det hovedbygningen med fløy og hagestue, bakeriet, og en smie.

I april 1876 annonseres det for at bockølet igjen er tilgjengelig fra bryggeriet.

Morgenblader april 1876

Morgenbladet desember 1876
Ved juletider er også sødtølet på plass i utvalget. Bayersk øl fra bryggeriet blir også etterhvert annonsert for.

I en uttalelse fra Rief ifm. gjenoppbyggingen av bryggeriet, så kommer det frem at bryggeriet produserer øl fra mellom 3-4000 tønner malt årlig.

Etter som årene går blir det mer konkurranse fra utenbys bryggerier. En patriotisk journalist skal ha beskrevet sødtølet fra Fredrikstad Bryggeri som godt, men at det ikke kunne sammenlignes med det som Solistrandens Bryggeri leverte. Hovedstadsbryggeriene leverte ikke sødtøl, men leverte bayersk øl til samme pris som de lokale. Hvordan ølet utenbys smakte sto ikke, men de lokale bryggeriene skal ha brygget godt øl.

Hvor lenge Rief selv fungerte som bryggerimester (om i det hele tatt?) er usikkert. I årene 1898 til 1900 var Haagen Hasberg Cappelen bryggerimester. Oscar Falch skal ha jobbet der i 1900, sannsynligvis etter Cappelen. Olaf Arneberg var også ansatt en periode, men akkurat når vites ikke. Det har nok vært flere også. Jeg vil tro at Rief var bryggerimester ihvertfall i starten, før han evt. overlot ansvaret til andre for å selv fokusere på den daglige driften.

Etikett med medalje.
I juli 1883 fikk Rief og bryggeriet H. M. Kongens bronsemedalje for sitt bockøl under Industri- og Kunstutstillingen i Kristiania. En heder som senere ble brukt på etikettene.


Fotnoter:
1)  Horten fikk status som ladested i 1858, da det ble skilt ut fra Borre som egen kommune. I 1907 fikk Horten bystatus. Borre og Åsgårdstrand ble slått sammen til Borre kommune i 1965, og i 1988 ble Borre og Horten slått sammen til Borre kommune. I 2002 skiftet Borre kommune navn til Horten kommune. Så i 1854 lå Solistrandens Bryggeri i Borre kommune.
2)  Marketenterne var kjøpmenn som fulgte etter og etablerte seg i nærheten av militæret. Disse solgte varer som ikke var en del av militærets egen forpleining.
3)  På gamle etiketter kan man se at det skrives Solistrandens Bryggeri, og ikke Sollistrandens med to L’er. I dag bruker man to, men siden etikettene har kun én, så har jeg valgt å bruke dette.
4)  Ett mål er 1000 kvadratmeter. I dag bruker man gjerne betegnelsen dekar istedenfor mål.
5)  Indredepartementet, eller Departementet for det Indre, eller innenriksdepartementet, var med på å utvikle det norske samfunnet. Blant arbeidsoppgavene deres var oppgaver innen veinett.



Kilder:
Kommer ifm. artikkelen om Joh. Riefs Bryggeri.

onsdag 9. mai 2018

Bergens Actiebryggeri

Bergens Actiebryggeri
1879 - 1887
Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I Stølegaten 13-15 i Bergen lå det frem til 1879 et vertshus kalt Munterheden. Hvor lenge det var servering her er usikkert, men det finnes en annonse fra 1858 hvor en Ole Brenne drev utsalg av brennevin fra samme sted. Om Brenne drev Munterheden er uvisst, men det tyder på at lokalene har vært brukt ifm. alkohol en stund.

I juni 1877 så kjøper Peter Johan Normann eiendommen av en H. P. Petersen for 48.600kr. Han sitter på den i ca. to år, før han i mai 1879 selger videre til det nystartede Bergens Actiebryggeri for hele 130.000kr. En god avkastning på kort tid! Med følger inventaret for et bryggeri og et malteri. Hvilket bryggeri som tidligere har vært på stedet har jeg ikke klart å finne ut av. Kanskje Munterheden brygget eget øl?


Bergens Actiebryggeri (1) starter opp som uansvarlig selskap den 6. mai 1879, og skal drive bryggeri og malteriforretning, med kontor på stedet. Det er tre personer på eiersiden: Konsul Peter Jebsen, ingeniør Nils Henrik Bruun, og Johan Gerhard Theodor Ameln. Sistnevnte skal være formann og har sitt kontor i Bergens Kreditbank, en bank han var med å starte opp.

Johan Ameln

20. juni begynner det å dukke opp annonser for salg av malt. En uke senere kommer en stor annonse i Bergens Tidende om at bryggeriet åpner sitt utsalg 1. juli, med et “udmerket godt Bayerøl” på hele og halve flasker. Prisene var 20 øre for hel, og 12 øre for halv.


De tre eierne var noen produktive herremenn og var mye involvert i industri, utbygging av jernbanen, veveri, og liknende. Men etter det jeg kan se så hadde ingen av de jobbet innen bryggerinæringen tidligere, noe som kan forklare at de ikke holdt på så lenge.

Christen Knagenhjelm II

I desember 1880 skjer det endringer. Christen Knagenhjelm II overtar som eneeier, og fortsetter selskapet under samme navn (2). Hva kjøpesummen ble nevnes ikke. Knagenhjelm skal ha vært en ganske stille eier og ha overlatt driften til den tyske bryggerimesteren Ernst Wilhelm Gretschel (3). Han skal ha drevet bryggeriet ihvertfall de neste fem årene.


Repertoiret til bryggeriet utvides. I november 1881 annonseres det for både sødtøl og husholdningsøl som kan kjøpes fra både vogn og utsalg i bryggeri.


Måneden etter kan man også få kjøpt bayerøl igjen. I annonsene jeg har funnet så er det disse tre sortene som går igjen.


Bryggeriet solgte også drav (restene av maltet etter mesking), mest sannsynlig som dyrefor. Ifølge annonsene var dette å få kjøpt tre til fire ganger i uka, noe som forteller oss hvor ofte det ble brygget. Friskt sødtølgjær var også å få tak i ved bryggeriet.

En annen inntekt var utleie av leilighet i bryggeriet. Annonser om ledige rom dukker opp jevnlig over flere år, så det kan virke som at det enten ikke ble utleid eller så var det grei gjennomtrekk av beboere der.

Når det gjelder bryggeriutstyr og kapasitet så har jeg ikke funnet noe informasjon om dette. Det nærmeste jeg kommer på denne fronten er at det ble kjøpt inn en ny dampkjele i 1886, som hadde 6-7 hestekrefter.

1. september 1886 overtar Ole Falk Ebbell Hald som enebestyrer av bryggeriet, inkludert bryggerimester. Gretschel ser ut til å ha sluttet året før og begynt som bryggerimester hos Kronvikens Bryggeri. I en folketelling fra 1885 så ser man at Hald bodde i Maridalsveien 7 i Kristiania (Oslo), med yrke som bryggerimester. Boligen lå rett ved Ytteborgs Bryggeri. Kanskje hadde han jobbet der som bryggerimester før han tok turen til Bergen?


Den 27. januar 1887 melder Hald at han oppløser Bergens Actiebryggeri, og starter opp bryggeriet i eget navn. Det nye bryggeriet heter O. F. Hald's Bryggeri.

En liten sak jeg ikke har klart å finne ut av er en artikkel i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. august 1889, over to år etter at BA ble oppløst, hvor bryggeriet dukker opp for tvangssalg. Kan det ha vært utestående gjeld, og man ikke har fått med seg eierbyttet?


Om noen kan gi noe info på hvorfor, ta kontakt.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter: Bergens Actie-Bryggeri (anmeldelse), Bergens Actiebryggeri, Bergens Aktiebryggeri, Bergens Aktie Bryggeri. Bergens Actiebryggeri er skrivemåten jeg har sett mest, så har valgt å bruke denne.
2) En funfact er at P. J. Normann som solgte eiendommen til BA i 1879 giftet seg med en av Knagenhjelms døtre, Augusta Christiane Bjørnson Poppe Knagenhjelm, i 1883.
3) Gretschel jobbet tidligere på H. Isdahls Bryggeri på Kalfaret i Bergen. Han skal også senere ha drevet et lite bryggeri i Kong Oscars gate 4 frem til 1902, men hva dette het har jeg ikke funnet ut av.


KILDER

Bøker:

Ameln, Henrik (1954), Familien Ameln, J. D. Beyer A. S. Boktrykkeri

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Moe, O. H. og Rasch, A. W. (1960), Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Det Mallingske Boktrykkeri


Web:

Digitalarkivet.no
Ernst Wilhelm Gretschel. Funnet 25.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295039123
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295016401
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001162285

Ole Falk Ebbel Hald. Funnet 27.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257022275


Avis:
1858.12.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1877.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.02 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.09 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.06.20 Bergens Tidende
1879.06.28 Bergens Tidende
1879.07.19 Bergens Tidende
1880.12.07 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1881.08.20 Bergens Tidende
1881.11.05 Bergens Tidende
1881.12.22 Bergens Tidende
1882.08.17 Bergens Tidende
1882.12.16 Bergens Tidende
1883.02.01 Bergens Tidende
1883.07.12 Bergens Tidende
1883.10.10 Bergens Tidende
1886.09.01 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.11.05 Bergens Tidende
1886.12.17 Bergens Tidende
1886.09.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.01.31 Bergens Tidende
1889.08.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Etikett:
Norwegian Collector:
Bayersk øl. Funnet 04.05.2018
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

tirsdag 17. april 2018

Skudesnæshavns Ølbryggeri / Skudenæs Bryggeri

Skudesnæshavns Ølbryggeri
1886 - 1893 (?)
Skudenes, Rogaland

Skudenæs Bryggeri
1893 - 1899
Skudenes, Rogaland

Halvor Larsen Langager er mannen bak Skudesnæshavns Ølbryggeri og Skudenæs Bryggeri. Han ble født i 1846 i Ferkingstad, et tettsted noen kilometer unna Skudeneshavn på Karmøy, en øy mellom Stavanger og Haugesund.

Han gikk inn i militæret i en alder av 16 år. Her jobbet han seg opp i gradene, og tjenestegjorde som underoffiser i nærmere 39 år, innenfor administrasjon virker det som. Da han rundet 60 år, måtte han slutte i tjenesten på grunn av alderen.

Parallelt ser det ut til at han jobbet som kjøpmann og drev egen forretning, samt drev agentur og kommisjonsforretning. Blant annet hadde han agentur for lærprodusenten Dalens og Records fabrikksmør.

I 1880 annonserte Langager at han atter engang befant seg i Skudeneshavn og hadde startet egen handelsforretning. Samme år søkte han også på en stilling som lensmann i Skudeneshavn, men det ser ikke ut til at han fikk den jobben.


Skudesnæshavns Ølbryggeri registreres som et uansvarlig selskap (aksjeselskap) 28. januar 1886, av Langager alene. Mer informasjon finner jeg ikke om bryggeriet. Det kan godt være at han brygget de neste syv årene, frem til 8. juli 1893. Da blir Skudenæs Bryggeri registrert som ansvarlig selskap sammen med en Christian Pedersen.


Pedersen holdt til i Skudeneshavn, mens Langager bodde på dette tidspunktet i Sandnes (en by i nærheten av Stavanger), hvor selskapet også hadde sitt kontor. Selskapet skal tilvirke og selge øl står det i anmeldelsen. Heller ikke her er det noe særlig informasjon å finne, ikke før juni 1899 hvor de to eierne melder inn at selskapet avslutter sin virksomhet.


Det eneste av annen informasjon jeg har klart å oppdrive er fra en dansk adressebok for 1893-94, hvor bryggeriet blir listet opp som Skudesnæs Sødtøl Bryggeri. Om jeg skal gjøre en antagelse, så vil jeg tro at det har blitt brygget alkoholsvakt øl som ble solgt i potter fra bryggeriet, men ikke mer moderne øl som bayer. Det har neppe vært noe stor distribusjon utenfor Karmøy.

I oktober 1886, samme året som bryggeriet startes, får Langager en Mention Honorable ved Verdensutstillingen i Liverpool for sine reiseeffekter. Året etter tar han en patent på en sovepose. Så han hadde fingrene i flere forretninger enn bare øl. Bryggerivirksomheten var neppe noe han ble rik på.

I fire tilfeller mellom 1887 og 1894 har jeg funnet annonser i aviser hvor man kan lese at Norges Sparebank krever inn gjeld fra lånetakere, hvor Langager en av dem som har pantsatt sin eiendom. I 1898 står det at han selger Larsens eiendom, kanskje noe som har tilhørt familien, til en Lauritz Larsen og bror for 20.000kr. Året etter legges Skudenæs Bryggeri ned. Kanskje fikk han orden i økonomien?

Etter at bryggeriet var lagt ned starter han sitt eget firma i 1901, H. Langager, hvor han atter engang fokuserer på handel og agentur.

På privatlivet har Langager det tøft. Han og hans kone Jacobine får mange barn, men ihvertfall tre dør i ung alder. Jacobine dør i 1905, i en alder av 55 år. Noen år senere i 1910 selger han alt av møbler og løsøre da han skal reise bort. Muligens flytter han til Flekkefjord.

I 1912 opphører hans firma, og han flytter til sin datter og svigersønn som bor på Slependen i Asker. Her bor han frem til sin død i 1913.

En liten funfact til slutt: I 2014 ble det etablert et lite mikrobryggeri i Skudeneshavn. Navnet på bryggeriet er Skudenes Bryggeri!

Kilder

Avis:
1880.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.09.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1880.10.16 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1886.02.08 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.10.20 Dagbladet
1887.02.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.03.22 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1891.09.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1893.07.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1894.03.13 Norsk Kunngjørelsestidende
1894.10.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1898.10.12 Stavanger Aftenblad
1894.08.16 Stavanger Aftenblad
1899.07.25 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.07.08 Norsk Kunngjørelsestidende
1904.09.23 Stavanger Aftenblad
1905.11.20 Stavanger Aftenblad
1906.02.27 Stavanger Aftenblad
1910.03.03 Flekkefjordsposten
1910.09.08 Stavanger Aftenblad
1912.02.20 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.02.24 Stavanger Aftenblad
1913.11.25 Flekkefjordsposten

Bok:
Prieme, O. (1893-94), Adressebog for Danmark, Sverige, Norge og Finland almindelig Haandbog i daglige Forretningsliv. Fabrikanter og Fabriker, Vald. Carlsens Bogtrykkeri

Web:
Digitalarkivet.no, Halvor Larsen Langager, Funnet 12.04.2018
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052235000823 Folketelling 1875

onsdag 11. april 2018

Levanger Ølbryggeri

Levanger Ølbryggeri
Levanger, Nord-Trøndelag
186x - 1897

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Det er ikke noen kilder på hvem som grunnla Levanger Ølbryggeri, ei heller når dette åpnet dørene. I flere kilder kan man lese at en av bryggeriets eiere har vært Hans Nicolai Ogmand Grønn, som var en mann med mange jern i ilden. Blant annet var han Levangers aller første ordfører i 1841. Han drev også en stor gård, og holdt på med hesteavl. I 1843 begynte han å jobbe i sparebanken, og jobbet som kasserer frem til 1866.


Grønn skal på et tidspunkt ha holdt bolig i samme bygning som bryggeriet, som lå i Sjøgata i Levanger sentrum. Han blir også omtalt som bryggerimester og bryggerieier flere steder. Sannsynligvis har Grønn startet opp bryggeriet en gang på slutten av 1860-tallet, etter at han sluttet i sparebanken.

Med Grønn som bryggerimester skal det ha blitt brygget utelukkende pottøl, et øl som skal ha vært både god på smak og næringsrikt. Prisen var på tre skilling per pott. Hvor lenge Grønn drev bryggeriet er uvisst. Vi vet at han døde i 1883, 72 år gammel. Vi vet også at student Herman Løchen solgte sin tredjedel av selskapet av bryggeriet til en Hr. Guldahl fra Ytterøy (1) i november 1875. Guldahl ble da sammen med kjøpmennene Fritz Myhre og Anders F. Wigen fra Trondheim eier av bryggeriet. Grønn blir ikke nevnt her, så mest sannsynlig har han solgt seg ut før 1875.

I bybrannen den 12. desember 1877 brant bryggeriet ned sammen med det meste av byens bebyggelse, men det ble gjenreist på samme tomt. Det nye bryggeriet skal ha vært i større skala, og ha blitt modernisert med blant annet dampmaskin og andre nyvinninger.

Utvalget av øl ble utvidet etter Grønn forlot selskapet ser det ut til. Etter at det nye bryggeriet kom på plass skal det ha blitt brygget flere sorter, deriblant sødtøl og bayersk. I tillegg til øl ble det solgt gjær til byens bakere.


I januar 1884 kan man lese at Fritz Myhre og Lorentz Reitan går ut av selskapet i desember 1883, og at Anders F. Wigen sitter igjen som eneste eier. Guldahl har et sted mellom 1875 og 1883 solgt sin andel, og Reitan har kommet inn på eiersiden.

Norges Bank sender i april 1896 ut en advarsel til lånetakere om at de selskapene som ikke kan innfri lån vil gå til auksjon. Levanger Ølbryggeri er et av disse selskapene. Det ser ut til å være vanskelige tider. I juni samme år kan man lese i Nordenfjeldsk Tidende at “Levanger Bryggeri med Bageri og hovedbygning” er solgt til overretssakfører Bragstad for 5960kr. De har tydligvis drevet bakeri også. På mange måter en naturlig kombinasjon, men det kan også ha vært fordi ølsalget alene ikke var godt nok økonomisk sett.

Bragstad ser ikke ut til å ha hatt noen planer om å fortsette driften av bryggeriet, men har kun vært ute etter bygning og lokasjon. I januar 1897 kan man lese om planene om å starte en potetmelfabrikk, som skal drives fra lokalene til det tidligere Levanger Ølbryggeri. På et tidspunkt skal det ha vært planer om å starte et brenneri i lokalene, men disse planene falt sammen.

Hvor langt Bragstad kom med konverteringen av bryggeri til potetmelfabrikk er usikkert. Den 26. mai 1897 var det på ny en stor bybrann i Levanger, og de gamle lokalene til bryggeriet brant nok en gang ned. Nye bygninger ble reist, og på stedet kom “Den Norske Potetesmel og Glycosefabrikk”.

Levanger Ølbryggeri skal ha vært det siste bryggeriet i byen.

Fotnoter:
1) Han blir også omtalt som “Gauldahl fra Ytterøen” i en kilde.


Kilder:

Web:
Wikipedia.org, Bybranner i Norge, Funnet 26.03.2018
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_bybranner_i_Norge#Levanger

Digitalarkivet.no, Funnet 26.03.2018
Herman Løchen, Folketelling 1875 for Levanger.
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052380000785


Aviser:
1884.01.15 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.07.03 Nordenfjeldsk Tidende
1897.01.19 Aftenposten

Bøker:

Johansen, P. A., Torske, N. og Rolfsjord, L. (1992), Arbeidsliv - Levanger Museums fotoalbum nr. 2, Levanger Museum

Sommerschild, Henrik (1951), Slekten Sommerschild - Sommerschield, Mittet & Co

Strømsøe, Reidar (1967) Levanger By’s Historie - Tidsrommet 1836-1918, Komitéen for Levanger By’s Historie

Trapness, Albert Kjørboe (1920), Før jernbanens tid - Erindringer fra Innherred, Nidaros og Trøndelagens Trykkeri

Bilde:
Hans Nicolai Ogmand Grønn - Ordfører Levanger kommune 1841. Funnet 10.04.2018
http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/levanger/bio_gronn_hans_n.htm 

torsdag 15. mars 2018

Arendals Bryggeri


Arendals Bryggeri
1872 - d.d.
Arendal, Aust Agder

Fotnoter (#) i enden av teksten.

N. B. Herlofson solgte tomt, bygninger og inventar til det nystartede selskapet i 1872. Med i kjøpesummen på 10.000spd, eller 40.000kr, fulgte det også med rørledninger og vann fra Bryggeridammen og Stintedammen. Dette selskapet var Interessentskabet Arendals Bryggeri.



1872 - 1899 Interessentskabet Arendals Bryggeri

I 1870 ble de gamle trebygningene revet etter nye brannkrav fra kommunen. Et nytt bygg i mur ble påbegynt. Da Herlofson solgte seg ut i 1872 var kun kjelleren ferdigstilt. Arbeidet strakk seg ut i tid, og først i 1876 var bryggeriet ferdig.

De nye eierne var Herlofsons to sønner, grosserer Oscar og banksjef Axel, samt Herlofsons svigersønn cand. iurius Diderik Maria Aall, og bryggerimester E. Jonassen (1). Året etter kjøpte Herlofsons andre svigersønn, agent Jacob Aall, og godseier Nils Aall til Ulefos (som var bror av Diderik, og nevøen til Herlofson).



Av de nye eierne, så var det kun Jonassen som hadde fagbakgrunnen fra bryggerinæringen. Det var takket være hans innsikt at bryggeriet ble bygget i den moderne standarden og at det rette utstyret ble anskaffet.

Det ble skaffet en dampmaskin for å drive pumper, maltmølle, og annet utstyr som kunne maskineres. Det ble også kjøpt inn en kjølemaskin etter noen år. Fra 1876 fikk de vann fra Stintedammen fra egen rørledning, men dette ble etterhvert erstattet av en kommunal vannledning. Fra Bryggeridammen hentet de is på vinteren, og lagret dette i iskjelleren som rommet 800 tonn.

Bryggeriet hadde også eget malteri hvor det ble fremstilt malt med bygg fra Danmark, men det ble også kjøpt ferdig malt fra Danmark og Tyskland. Transporten av det ferdige ølet ble foretatt med de fem hestene de hadde i stallen. Stallen som forøvrig brant ned rett før jul i 1876, men ble bygget opp igjen året etter.

Jevnlig jobbet det 20 mann på bryggeriet, og tre kvinner som var ansatt til å skylle flasker. I 1870-årene var en ukeslønn for bryggeriarbeiderne på 10,80kr, og 12kr for ølkjørerne. Etterhvert som bryggeriet gikk bedre økte antall ansatte. I 1886 var det hele 32 ansatte.

Jacob Aall var bestyrer mellom 1872 og 1879, deretter overtok Bernhard Hansen. Cornelius Corneliussen ble ansatt som selger i 1876. Han steg i gradene, og ble senere kontorsjef.

Bryggerimester Jonassen forlot selskapet i 1874. En ny bryggerimester ved navn Smith ble hentet fra Christiania, og var der i perioden 1872 til 1876. Etter Smith kom Reidar Arentz fra Larvik, som hadde utdannelse fra Tyskland. Han ble værende frem til 1883. Den fjerde bryggerimesteren var Herman Henrik Bay, som var utdannet ved Schous Bryggeri. Han bodde på bryggeriet sammen med sin familie, i en av boligene som var innredet der.

Det var et tøft marked, spesielt konkurransen fra hovedstaden var hard. Arendals brygget eget øl fra 1873, men kvaliteten skal ha vært ustabil. Det faktum at bryggeriet ikke var helt ferdigstilt kan ha spilt inn. Kjellerne holdt nok mest sannsynlig ikke en jevn temperatur, noe som innimellom resulterte i dårlig øl. Konsekvensen var at de lokale heller valgte øl fra andre bryggerier. Men det sies at det av og til kom øl av god kvalitet også!



Gjennom alle år så ble det brygget øl av sortene bayerskøl, pilsenerøl, bokøl, vørterøl og potøl. Noen år skal det også ha blitt brygget dobbeltøl. Prisene lå på et sted mellom 17-20 øre per helflaske.

På slutten av 1870-åra hadde bryggeriet tre utsalg i Arendal, og de solgte til den tids Horeca (2) marked, men omsetningen holdt ikke. Selger Corneliussen reiste rundt langs kysten fra Kragerø til Kristiansund i tretten år og skaffet kunder utenbys fra, de fleste fra Bergen. Det ble også solgt eksportøl til utlandet noen år (3), men da regnskapet var gjort og det viste seg at man hadde tapt 65.000kr på affæren, så la man dette fort på hylla.

Selv om man på verdensutstillingen i Paris i 1878 fikk en “Mention honorable”, en hederlig omtale, for sitt utstilte øl, så hjalp det lite; bedriften gikk dårlig og fortjenesten lot vente på seg.

Eierne gikk inn med flere penger, men investeringene økte ikke omsetningen. I 1886 kom det store Arendalskrakket, da Arendal Privatbank gikk konkurs. Banksjef Axel Herlofson, som også var medeier i bryggeriet, hadde i lengre tid underslått penger fra bankens kunder for å dekke over en pyramidespillsvindel. Arendals Bryggeris affærer hadde blitt knyttet opp mot svindelen. Da krakket kom gikk også bryggeriet konkurs. Boet ble overlevert til konkursbehandling 2. desember 1886.

Under konkursen ble det fortsatt solgt øl for å dekke noe av det økonomiske tapet, som man kan lese i Agderposten allerede 20. desember 1886:


4. februar 1887 anbefaler bryggeriet selv deres nye øl som “udmærket godt”. I mai ble det også annonsert for salg av is gjennom sommeren. I september kan man lese at det ble forhandlet øl fra bryggerier fra Christiania.

Axel ble dømt til seks år straffearbeid, mens resten solgte sine andeler til Nils Aall til Ulefos, som var en av de opprinnelige interessentene. Han betalte 162.000kr for alt, og overtok i oktober 1887. Driften og de ansatte fortsatte som før konkursen, men i mai 1889 ble Bernard Hansen avløst av Harald Magnus Diesen som disponent. Diesen fikk en tøff kamp mot Christianiabryggeriene. Det ble brygget øl, men kun halve kjelleren ble fylt opp.

I 1889 la Aall ned malteriet, da det ikke var lønnsomt. Det ble gjort lite investeringer av nytt utstyr, og han satset heller på reparasjon av det gamle. Arendals Bryggeri kunne ikke lenger hevde seg i teten med bryggerier utenbys fra. De tapte penger for hvert år, så det fristet neppe å putte inn mer penger selv om det kunne ha snudd den negative trenden de var inne i. Etterhvert ønsket Aall seg ut, og det foregikk lange salgsforhandlinger de neste årene under disponent Diesens tid.

Den 16. april 1892 sendte Aall ut innbydelse til aksjetegning for 250.000kr. En måned senere legges bryggeriet ut for salg for 120.000kr, samtidig som aksjetegningen på 250.000kr fortsetter. Det blir ikke noe aksjeselskap eller salg. I januar 1893 så skrives det at det meddelte salget muligens ikke blir noe av. Litt over en uke senere kan man lese av bryggeriet er solgt til Hans Blom, som kom fra Christiansands Bryggeri, for 100.000kr. Inkludert var bygninger og inventar. Humle- og maltbeholdningen ble kjøpt for innkjøpspris, mens flasker, is, bek og kull ble kjøpt for 10.000kr. Blom overtok skjøtet 6. mars 1893, men startet driften allerede 1. februar.



Disponent Diesen gikk over til Christiansands Bryggeri, og bryggerimester Bay sluttet. Blom styrte selv bryggeriet, og de tre første årene fungerte han også som bryggerimester, før stillingen ble overtatt av hans bror Torgersen. Blom foretok noen oppgraderinger på bygningen, men det meste forble som det hadde vært.

Bryggeutstyret bestod av en innmurt kullfyrt bryggepanne av kobber, den var rektangulær med avrundede hjørner, og var på 5000l. Det var heller ingen automatisk rører, så man måtte røre mesken for hånd. På loftet var den en maltmølle, sammen med en større varmtvannsbeholder i mellometasjen.

Gjæringskarene var laget av tre. Vørterkjølesystemet benyttet seg av isvann, og for å fylle på med is måtte man slepe isen gjennom gjæringshuset. Neppe noe som var optimalt med tanke på bakterier og infeksjon i ølet.

Blom skaffet nye trefat til lagerkjelleren på 1200-1500l. Dessverre var de litt for tynne, så for å gi de litt ekstra sikring måtte man surre kjetting rundt fatene for at de ikke skulle briste av vekten. Ekstra tungvint ble det da de ble stablet to til tre i høyden. En av investeringene til Blom var å gjøre om kjøleanlegget til kjellerne. Tidligere brukte man blokkis, men Blom bygget om og fikk et islager over kjellerne, slik at den kalde luften ble ført ned ved hjelp av luftekanaler. Kvaliteten på ølet skal ha steget betraktelig etter dette.



Den gamle dampmaskinen gikk etterhvert i stykker, og ble erstattet av en ny. Flaskeskyllingen derimot, foregikk fortsatt for hånd. Blom gjorde også lite kontrollmålinger, og skal ha vært litt slepphendt med hygienen. Det var flere faktorer som spilte inn som kunne ødelegge ølet. Han skal visstnok ved flere anledninger også ikke ha bestilt inn nok malt og gjær til bryggingen! De daglige gjøremål som han ikke fant spennende, hadde en tendens til å bli glemt. Et surrehue med andre ord. Det han derimot var mye mer glad i var saker som kunne gi en gevinst, og som kunne gavne bryggeriet på sikt.

Blom investerte i eiendommer i Lillesand, samt et hotell og et par bygårder i hovedstaden som skulle bli gjort om til hotell. Alle skulle selvsagt forsynes med øl fra Arendals Bryggeri. Investeringene betalte seg, og produksjonen økte. For å fordele risikoen gjorde han om selskapet til et aksjeselskap.

Sammen med høyesterettsadvokat H. A. Knudtzon og konsul P. N. H. Dannevig ble det holdt en generalforsamling 18. mars 1899, og selskapet ble anmeldt 26. april 1899. Aktieselskabet Arendals Bryggeri var dannet.

Men, noe særlig lengre kom man ikke. Blom trakk seg ut av ukjente årsaker, og forlot Arendal våren 1899. 5. juni, litt over to måneder etter generalforsamlingen, ble selskapet oppløst og strøket fra firmaregisteret.



1899 - 1903 Aktiebryggeriet i Arendal

Agdesidens Bank, som var hovedkreditor, overtok styringen og sendte brev til kreditorene i juli 1899. Aktiebryggeriet i Arendal ble så opprettet. Bryggerimester Torgersen fortsatte sammen med Corneliussen, og Carl F. Gjerdrum ble ansatt som disponent. I 1902 forlot både Torgersen og Gjerdrum selskapet, mens Victor Bull overtok begge rollene.

For en sum av 207.000kr fikk Aktiebryggeriet alt av eiendommer og inventar. De gikk straks igang med å pusse opp da de fikk skjøtet i slutten av august 1899. Elektrisitet ble lagt inn, bryggepannen ble flyttet til et annet lokale, og to nye fat ble bygget av innleid folk fra Tyskland. Sammen med noen andre maskiner kom kostnaden på 80.000kr.

I oktober 1901 ble disponentboligen skadet i brann. Dette og noen andre kostnader gjorde at alt i alt måtte de nye eierne ut med 373.000kr. Men, på den positive siden så var bryggeriet nå endelig i tidsmessig stand.

På grunn av oppussing og brann kunne ikke bryggeriet selv brygge øl det første året. Istedet kjøpte de øl fra Christiansands Bryggeri for hele 128.000kr. Året etter da egenproduksjon var i gang, omsatte det øl for 200.000kr.

I 1901-1902 sank produksjon og omsetningen til 121.000kr. Det gikk så dårlig at de 1. oktober 1902 leverte boet til konkursbehandling, og 17. mars 1903 ble selskapet oppløst.

Eiendommene og inventaret ble kjøpt på auksjon 20. januar 1903 av de to pantekreditorene Agdesidens Bank og Den Norske Industri- og Vexelbank, for en kjøpesum på 101.000kr. De overtok driften 5. februar 1903.





1903 - 1909 Aktieselskabet Arendals Bryggeri

De nye eierne gikk tilbake til navnet Arendals Bryggeri, og dannet det som et aksjeselskap. Bull fortsatte som disponent frem til 1905, og ble avløst av Olaf Styrmoe. Han satt frem til våren 1909. Corneliussen fortsatte som kontorsjef. Agdesidens Bank kjøpte på et tidspunkt ut Industribanken. Men de gode resultatene lot vente på seg.

I august 1908 ble bryggeriet annonsert til salgs, og i februar 1909 ble alt solgt til et interessentskap med Nils Dannevig i spisen. Dannevig ville legge om driften, og danne en feltspatmølle på stedet. Eiendommene med inventar ble solgt for 55.000kr, et betydelig tap for banken altså.

I mellomtiden kjøpte kontorsjef Corneliussen opp ølbeholdningen fra bryggeriet, og drev utsalg av dette sammen med øl fra Christiansands Bryggeri frem til sommeren 1909.

Feltspatmøllen ble med tanken, for allerede i juni samme år det ble kjøpt opp ble alt solgt videre til bryggerimester Wilhelm Christiansen for 80.000kr. Han hadde bakgrunn fra Christiansands Bryggeri (4). Christiansen overtok 7. august, og A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik ble opprettet.

1909 - 1987 AS Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

Christiansen ble administrerende direktør, og fikk med seg N. B Herlofson, konsul C. S. Eyde og bankdirektør C. T. Claussen i styret. Noe av det første de gjorde var å kjøpe opp Arendals Mineralvandfabrik fra Jens Lassen jr. Lassen ble så ansatt i det nye selskapet som kontorsjef. Jens Lassen Ugland ble den nye bryggerimesteren.

Selv om mye var på plass i bryggeriet, så var det behov for en modernisering. Ismaskiner, flaskeskyllere og tappemaskiner ble kjøpt inn. Under perioden med oppussing så ble det handlet øl fra Kristianiabryggerier, mens brus og mineralvann ble fremstilt fra egen fabrikk.

De nye eierne prøvde også å kvitte seg med eiendom de ikke hadde behov for, trolig for å holde utgiftene ifm. oppussingen nede. I 1910 ble det laget annonser for iskjellerne, først til utleie, deretter for salg. Salget gikk ikke igjennom da (heldigvis?), men de fikk solgt lokalene 26 år seinere, som vi kommer tilbake til.



I oktober 1909 kom vørterølet for salgs. I desember kunne man få kjøpt lokalt brygget potøl og juleøl fra bryggeriet. Juleølet var et alkoholsvakt og ekstra godt øl ifølge annonsen. Fra januar 1910 kom bayersk øl, og i februar kom det bokøl for salg. Pilsenerøl og extra maltøl fulgte etter.

Det første året ble det solgt 200.000l øl, for 100.000kr. De neste årene økte produksjonen, og kvaliteten på ølet ble bedre. Arendalittene begynte igjen å drikke det lokale ølet. Den nye direktøren hadde snudd det dårlige ryktet bryggeriet hadde fått ila. det siste halve århundret.



Med økt omsetning ble det også råd til å gjøre vedlikehold og oppgraderinger. Flere hester, og etterhvert biler, ble anskaffet. Flere ismaskiner kom til, og gjærhus og kjellere ble utvidet for å dekke den økende produksjonen. Man gikk over til gjæringskar av aluminium, og i kjelleren ble det utelukkende brukt aluminium for lagring.

Bryggeriet jobbet hardt for å å få enerett til levering av øl til den lokale hotellbransjen. For å få til dette gav bryggeriet garanti for lån! Det gikk så bra at det i protokollene til bryggeriet ikke ble nevnt at det pågikk en verdenskrig, det hadde tydeligvis ikke noen innvirkning på den daglige driften.

I 1914 kjøpte de opp Langbryggen fra Foss Bryggeri (5), som ligger i Pollen i Arendal sentrum. Mest sannsynlig ble den nye tomten brukt til lager og utsalg.

Bryggeriet gav også endel penger til lokale veldedige saker, noe de fortsatte med gjennom årene.


I motsetning til tidligere aksjonærer, så hadde eierne av Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik godt utbytte. I 1915 ble det delt ut utbytte på 12%. I 1917 ble aksjeposten utvidet, og 1918 gav 16% utbytte. I 1921 ble det solgt 900.000l øl, og utbyttet ble hele 30%. I 1926 ble utbytte på 20%. I og med at aksjene var oppskrevet fra 500kr til 2000kr, så ble utbytte dette året reelt på 80%!

Men ingenting varer evig, og tidene måtte forandre seg. 1921 ble en topp pga. høykonjunktur og brennevinsforbudet (6), og salget holdt seg god. Etter opphevelsen av forbudet i 1927 begynte salget å gå nedover. I 1929 ble det kun brygget rundt 600.000l.



I november 1926 herjet en brann på bryggeriet. Omfanget er litt uklart da kildene varierer av hvor ille det var, alt fra en brann i taket til at hele lageret gikk med. Det som ihvertfall ser ut til å være sikkert er at omfanget av skaden var minimal med tanke på utstyret og lagerbeholdning, noe som førte til at driften kunne fortsette noenlunde uhindret. Man hadde øl på lager frem til februar 1927, så befolkningen led ingen nød. Heldigvis hadde det vært en vindstille natt, så brannen hadde ikke spredd seg og skapt en ny bybrann.

Reparasjonene ble gjort unna på halvannen måned med “amerikansk hurtighet”. Da hadde man fikset taket, og erstattet tregulv med betong for økt brannsikkerhet. Bryggeriet oppfylte alle sanitære krav og var nok en gang “state of the art”.

Man hadde selvsagt egen maltmølle for knusing av korn. Meskingen foregikk ved hjelp av damp. En filtreringsmaskin var kjøpt inn, og man hadde forbedret flaskeskyllingsprosessen, samt skaffet en pasteuriseringsmaskin. En elektrisk ismaskin var også anskaffet.

I løpet av de første 20 årene Wilhelm Christiansen driftet bryggeriet ble det produsert 12,5 millioner liter øl, og man omsatte for 10 millioner kroner, inkludert mineralvann.

På 1930-tallet ble maskinparken fornyet. Det ble kjøpt inn ny øltappemaskin og skyllemaskin, garasjebygningen ble fornyet, man fikk egen ismaskin, og mineralvanntappemaskinen ble erstattet. I likhet med den tidligere eieren Blom investerte man også i bedrifter. I 1933 ble det kjøpt 56 aksjer i Grand Hotell mot en eneleveranse av øl og mineralvann.

I 1936 ble den gamle isboden solgt til Arendals Turnforening for en symbolsk sum, mot at bryggeriet kunne benytte seg av kjelleren gratis i evig tid. Turnforeningen bygget om lokalet til Turnhallen, mens bryggeriet fortsatt hadde tilgang til kjelleren via underjordiske ganger. En ordning som varte frem til 1972, da bryggeriet byttet lokaler.

De harde trettiåra var ganske lønnsomme for bryggeriet. Per år ble det utbetalt ca. 500.000kr i aksjeutbytte, som var ca 16%. Dette hadde selvsagt sammenheng med kartellvirksomheten som ble iverksatt av Bryggeriforeninga. I 1934 ble Arendals Bryggeri eneleverandør av øl mellom Vikkilen i vest til Amtmannssvingen i øst. Kristianiabryggerienes andel i området var 10,48%, så selv om de tok en del av fortjenesten, så gikk alt salget deres gjennom Arendals Bryggeri som forhandler. Det var gode tider. Selv under andre verdenskrig ble det utbetalt utbytte. I 1942 var det på 8%.


1960-tallet var gode tider. Lønnsveksten var sterk i Norge, og folks konsum av øl og brus økte i takt. I løpet av tiåret over doblet man salget: I 1960 ble det solgt 850.000l øl og 800.000l brus, mens ti år seinere hadde det økt til hhv. 1.875.000l øl og 2.690.000l brus.

Bryggeriforeningens kartellavtale gjorde at Arendals Bryggeri var agent for de tre store i Oslo (7). Fra hovedstaden fikk de øl som bayer og exportøl, mens de selv fokuserte på pilsen som var den store bestselgeren, spesielt på sommerstid.

Bryggeriet engasjerte konsulentfirmaet Asbjørn Habberstad som gjorde salgsanalyser og salgsprognoser for den kommende tiårsperioden. Det økende salget gjorde at lokasjonen i Arendal sentrum ikke lenger var nok, en utvidelse var nødvendig. Det resulterte i at man på generalforsamlingen 8. februar 1971 tok beslutningen om å bygge et nytt bryggeri på Stoa (8), et industriområde utenfor byen.



I november 1971 begynte man arbeidet på det nye bryggeriet. Det skulle bli et produksjonslokale på 7000m2, og et administrasjonsbygg på 600m2. Januar 1973 startet produksjon av øl og minerallvann på Stoa.

Men kapasiteten på det nye bryggeriet var mye større enn ordreboken. For å bøte på “skaden” ble det inngått et samarbeid med Jarlsberg Mineralvann, som kjøpte opp aksjemajoriteten i Arendals Bryggeri. Med seg hadde JM en lisensavtale om å brygge Heineken Pilsener for det norske markedet. 3. mars 1975 kom dermed det første norske lisensproduserte Heinekenølet til salgs. JM satt også på lisensen til å produsere Coca-Cola, så de var neppe en dårlig partner å få med på laget.

I 1981 ble JM kjøpt opp av Nora Industrier (9), og siden 75% av aksjene tilhørte JM fulgte Arendals Bryggeri med til de nye eierne.

De neste årene ser ut til å ha gått rolig for seg. Det var en fare for at produksjonen av juleølet skulle stanse i 1983 pga. alkoholpolitikk, men problemet løste seg. Juleølet utgjorde 1% av bryggeriets produksjon, med 170.000 flasker.

I 1988 ble Nora Industrier sine drikkevarevirksomheter samlet i et selskap, Ringnes AS. Arendals Bryggerier fulgte med på lasset, og fikk det nye navnet Ringnes Arendals Bryggeri AS.

1988 - 2009 Ringnes Arendals Bryggeri AS (10)

Driften fortsatte i Arendal, men nå med nye produkter i produksjonen, spesielt fra Ringnes’ produktlinje: Lysholmer, bayer, bokkøl, forskjellige spesialøl, og juleøl. Da Ringnes tok over så fikk de også eierskap til gamle merkenavn, blant annet Arendalspilsen.



Eierskapet til Arendals Bryggeri har variert gjennom 1990- og 2000-tallet. I 1991 ble Nora Industrier slått sammen med svenske Orkla Borregaard, og ble Orkla AS. I 1995 ble Ringnes slått sammen med de svenske Pripps-bryggeriene, og ble til Pripps Ringnes. Pripps Ringnes ble i 2001 en del av Carlsberg Breweries, og i 2004 ble det heleid av Carlsberg.

Men det er ikke bare eierskifter som har skjedd. Bryggeriet har vært truet av nedleggelse flere ganger. I 1999 ble det en kutt i boksavgiften, og etterspørselen av øl og brus på boks økte. Ringnes hadde for mye flaskeproduksjon, og måtte kutte kostnader. Sammen med AB var Tou Bryggeri i Stavanger og Nordlandsbryggeriet i Bodø i fare for å stenge dørene.

I hjembyen satte Arendals Pilsens venner i gang en underskriftskampanje, og fikk over 16.000 stemmer for å beholde bryggeriet, og om at en boikott av moderselskapet skulle iverksettes om driften ble lagt ned. Hvor stor påvirkning dette hadde på den endelige avgjørelsen er uvisst.

På grunn av Coca-Cola lisensen som forsvant i 1997 hadde Nordlandsbryggeriet mistet mye av sin omsetning. Dette sammen med at bryggeriet manglet tappeanlegg for bokser, gjorde at det var Bodø som tapte kampen og bryggeriet ble lagt ned. AB hadde heller ikke tappeanlegg for bokser, men de ligger mye nærmere hovedstaden og man kan vel si at det er mer strategisk med et bryggeri i sør enn nord.

I 2003 klarte AB seg nok engang, og de over 200 ansatte fikk fortsette i sine jobber mens Tou Bryggeri ble nedlagt.

På grunn av finanskrisa kom på slutten av 2000-tallet, sammen med økte produksjonsavgifter, valgte Ringnes å selge 80% av Arendals Bryggeri til lokale interesser i Arendal. De beholdt 20% av selskapet, og fortsatte å brygge sine nisjeøl i Arendal.

2009 - d.d. Arendals Bryggeri AS

1. juli 2009 selger Ringnes eiendommen til Arendal kommune, mens 80% av bryggeriet blir solgt til en miks av ansatte, Arendal kommune og Arendals Næringsråd. Prisen skal ha vært på 26,3 millioner kroner. Selskapet går nok engang tilbake til å hete Arendals Bryggeri. Et sted mellom 60-80 arbeidsplasser reddes.

De første årene etter salget brygget AB flere av Ringnes’ sine nisjeøl, men sakte men sikkert forsvinner produksjonen av disse (11), mye går til Ringnes’ sitt produksjonsanlegg på Gjelleråsen utenfor Oslo. Dette gjelder også for den klassiske Arendals pilsner.

For å bøte på tapet, har bryggeriet kommet opp med sin egen lineup, som går under navnet 1839. 1839 er en referanse til året Kittelsbugt Bryggeri startet opp, og hvis lokaler og utstyr senere ble overtatt av Arendals Bryggeri. Til deres 1839 Grønn har de dykket ned i arkivet og funnet frem en oppskrift fra 1960-tallet.


Arendals Bryggeri tilbyr også leieproduksjon av øl og brus for andre bryggerier som ikke kan produsere selv, spesielt mikrobryggerier rundt om i Norge får sitt øl brygget her. For noen år siden så ble det investert rundt 25 millioner kroner, hvorav rundt 8 millioner ble brukt på et mikrobryggeri vegg i vegg til det store produksjonsanlegget.

De Tvende, som mikrobryggeriet heter, startet opp i begynnelsen av 2016. Navnet kommer fra et landemerke i Arendal, de to gamle fyrene Lille- og Store Torungen. De Tvende brygger sine egne saker, samt gjør leieproduksjon for de bryggeriene som ikke ønsker altfor store batcher. Mikrobryggerianlegget er på 2000l, mens det store industrielle er på 30.000l.

Avslutning

Arendals Bryggeri har hatt en turbulent historie, med mange forskjellige folk på eiersiden og noen små navnejusteringer, men de holder fortsatt på i dag som et av Norges eldste bryggerier.

Selv daterer de etableringen av bryggeriet helt tilbake til 1839, da Kittelsbugt Bryggeri startet opp. KB holdt det gående i et år før det stengte dørene i 1840, og holdt det stengt i rundt fire år til nye eiere kom til og begynte å brygge igjen i 1844. Så man kan jo diskutere om det er innafor å datere etableringen til 1839 eller ikke. Men de har ihvertfall aner tilbake til da, det er nå helt sikkert.

Om man tar vekk årene til KB, og regner starten i 1872 som oppstarten, så blir de fortsatt Norges tredje eldste som fortsatt er i drift - etter Aass Bryggeri fra 1834, og E. C. Dahls fra 1856 - da Ringnes ikke startet opp før i 1876. Imponerende er det uansett!

Fotnoter:
1. Jonassen kom fra Lundetangens Bryggeri, Skien.
2. HOtell, REstaurant og CAtering.
3. Land som handlet øl var Tyskland, Mexico, Australia og Kina. Ølet ble kokt på flasken, så det var visstnok meget holdbart.
4. Christiansen startet som lærling hos Vestfold Bryggeri i Larvik. Videre jobbet han for Aktiebryggeriet i Oslo, og hadde også noen år hos bryggerier i Tyskland. Fra 1891 var han hos Kongsberg Bryggeri, før han dro til Christiansands Bryggeri i 1893. Her ble han til han tok over AB.
5. Foss Bryggeri holdt til i hovedstaden, så dette var nok et utsalgssted eller liknende for bryggeriet.
6. I Norge var det brennevinsforbud fra 1916 til 1927.
7. Ringnes Bryggeri, Schous Bryggeri og Frydenlund Bryggeri.
8. Stoa lå da i Øyestad kommune. Øyestad ble innlemmet i Arendal kommune i 1992, så i gode 20 år lå ikke Arendals Bryggeri i Arendal. Eiendommene i sentrum ble solgt til Esso.
9. Nora Industrier ble startet i 1978 da Nora Fabrikker fusjonerte med Frydenlund Schous Bryggeri og Ringnes Bryggeri.
10. Artikkelen ble researchet frem til februar 2018. Hendelser etter dette er ikke tatt med her.
11. Den klassiske julebrusen har de også mistet, men heldigvis har de funnet en gammel oppskrift som smaker minst like godt! Ingen jul uten!

Kilder

Bøker:

Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

Frøstrup, J. C. B (red.) & Frøstrup jr., J. C. (red.) (1998), Arendal Byleksikon, Friluftsforlaget

Mortensen, H. og Johnsen, V. (2009), Den komplette guiden til norsk øl, Tun Forlag

Øystå, Øystein (2001), Brygg, brus og bruduljer: Bryggeri- og mineralvannbransjen i Norge 100 år, Bryggeri- og mineralvannforeningen

- (2010), Sånn var det, Årbok nr. 16, 2010, Arendal Historielag
Artikkel: Jan Vatne: Arendals Bryggeri 1839-1939
Artikkel: Dag Magne Johannessen: Løst og fast om Kittelsbugt

Aviser:
Merk at denne listen kan være ukomplett. Det ble endel kildesøk ifm. denne artikkelen, og noen kan ha glippet da jeg skulle samle alle.

1878.09.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.11.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.12.20 Agderposten
1887.02.04 Agderposten
1887.05.25 Agderposten
1887.09.19 Agderposten
1887.12.12 Agderposten
1887.12.23 Norsk Kunngjørelsestidende
1888.01.17 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1890.09.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1891.03.07 Agderposten
1892.05.06 Nordisk Tidende
1892.05.13 Nordisk Tidende
1893.01.04 Vestlandske Tidende
1893.01.12 Tromsø Stiftstidende
1893.01.27 Nordisk Tidende
1893.01.31 Vestlandske Tidende
1894.03.15 Vestlandske Tidende
1894.04.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1899.05.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1899.06.08 Norsk Kunngjørelsestidende
1899.08.26 Aftenposten
1899.08.26 Norges Sjøfartstidende
1899.10.14 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.10.17 Nordiske Tidende
1902.10.07 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.11 Aftenposten
1903.01.20 Aftenposten
1903.01.24 Nedenæs Amtstidende
1903.03.26 Aftenposten
1908.05.04 Agderposten
1908.08.03 Aftenposten
1909.02.02 Flekkefjordsposten
1909.02.22 Norges Sjøfartstidende
1909.03.25 Nordisk Tidende
1909.07.02 Agderposten
1909.07.03 Landsbladet
1909.07.15 Morgenposten
1909.07.15 Norges Sjøfartstidende
1909.07.15 Trondhjems Adresseavis
1909.08.13 Agderposten
1909.12.21 Agderposten
1910.03.08 Agderposten
1910.03.10 Agderposten
1914.11.14 Agderposten
1914.12.19 Agderposten
1914.12.22 Agderposten
1916.02.11 Aftenposten
1917.01.17 Norsk Kunngjørelsestidende
1919.02.07 Morgenposten
1921.02.28 Tiden (Arendal)
1926.11.29 Arbeiderbladet (Oslo)
1926.12.02 Nordisk Tidende
1926.12.23 Nordisk Tidende
1927.04.14 Nordisk Tidende
1938.06.22 Arbeiderbladet
1939.04.22 Arbeiderbladet
1971.07.07 Arbeiderbladet
1972.08.24 Nordisk Tidende
1980.07.12 Aftenposten
1983.11.17 Nordisk Tidende
1999.08.19 Halden Arbeiderblad
1999.11.26 Dagsavisen
1999.11.26 Troms Folkeblad

Web:

Arendals Bryggeris hjemmeside. Funnet 28.02.2018
http://arendalsbryggeri.no

Arendals Tidende, “De Tvende mikrobryggeri lanserer nytt egenprodusert øl”. Funnet 20.02.2018
https://arendalstidende.no/nyheter/tvende-mikrobryggeri-lanserer-nytt-egenprodusert-ol/

Lokalhistoriewiki.no, Arendals Bryggeri. Funnet 20.02.2018
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arendals_bryggeri

Store Norske Leksikon. Funnet 21.02.2018
https://snl.no/Nora_Industrier
https://snl.no/Ringnes_AS

Wikipedia.org. Funnet 20.02.2018
Arendals Bryggeri: https://no.wikipedia.org/wiki/Arendals_Bryggeri
Arendalskrakket: https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalskrakket

Video:

TV Agder (15. februar 2016), Åpning av Mikrobryggeriet ved Arendals Bryggeri
https://www.tvagder.no/apning-av-mikrobryggeriet-ved-arendals-bryggeri

(Funnet 28.02.2018)

Etiketter:

http://www.123hjemmeside.no/beeretiketter/19175824
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm
http://www.beerlabels.es/labels.php?country=NO&city=42160&brand=
https://www.behance.net/gallery/18044931/1839-Beer-label-Arendals-Bryggeri-
http://www.labologist.no/gamlenorske.htm