torsdag 11. januar 2018

Dræggens Bryggeri

Dræggens Bryggeri
1881-1881
Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Jacob Neumann Hammer vokste opp i Haus, Hordaland, noen steinkast utenfor Bergen. I 1856, rundt 21 år gammel, kjøpte han et handels- og gjestgiveri i Utvik, Sogn og Fjordane. Her eiet og driftet han etterhvert et par hotell, samtidig som at han leide en god del jord til hestebeite. Han giftet seg med Antoniette Mathilde Osenbroch i 1858, og sammen fikk de flere barn.

Samtidig som han drev sine gjestgiveri, så hadde vestlendingene fått øynene opp for turisme. Båter begynte å gå mellom Bergen og Utvik, turistene strømmet på, og konkurransen ble hardere. Til slutt selger Hammer hotellene til sine konkurrenter i 1878, og flytter med familien til nærliggende Breim, men blir ikke her lenge før han raskt flytter videre til Bergen.

Hammer ser ut til å ha begynt med eddikproduksjon. I noen annonser fra september 1880 i Bergens Tidende kan man lese at han annonserer for sine produkter:


Om man antar at det ble produsert malteddik, så er ikke prosessen for produksjon av eddik og øl veldig forskjellig. Man benytter seg av de samme ingrediensene, og prosessene er stort sett like. Forskjellen er at hvor man i ølbrygging koker vørteren og tilsetter humle etter mesking, så gjærer man i vørteren direkte etter mesking i eddikbrygging. Steget fra eddikbrygging til ølbrygging ser ikke ut til å være stor mtp. at ingredienser og utstyr kan brukes om hverandre. Det virker som et naturlig valg å ta, da man fikk flere bein å stå på.

I Bergens Adressecontoirs Efterretninger kan man 3. mars 1881 lese at J. N. Hammer har etablert to selskaper:




28. februar blir Dræggens Bryggeri etablert, og en dag seinere - 1. mars - følger Bergens Eddikefabrik på. Begge holdt til i samme lokaler på Bryggen, i Slottsgaten 13, rett ved Dreggekaien. Hvordan det endte med eddikfabrikken er uvisst, men det gikk nok i samme bane som ølbryggeriet.

Året før hadde to bryggerier lagt inn årene, Hjortdahls Bryggeri og Torvets Bryggeri. Kanskje Hammer så sitt snitt til å kunne ta over litt av markedet.

Navnet på bryggeriet var Dræggens Bryggeri. Navnet er hentet fra området bryggeriet lå i, Dreggen. For å finne opprinnelse på dette navnet må man tilbake til 1400-tallet, da det lå en gammel gård ved Bryggen i området hvor Dreggsalmenningen i dag ligger, som het - du har kanskje gjettet det - Dreggen gård.

Dreggen kan ha to betydninger, som i seg selv virker ganske relatert; Det mest åpenlyse er ordet “dregg”, som er et annet ord for anker. I Vågen, havna nedenfor gården (for øvrig det eldste havneområdet i Bergen) har man alltid lagt til med båter og skip. En godt egnet havn med rundt 12m dybde på det dypeste. Et anker kan ha prydet gården på gavlen under taket, og vært gårdens emblem.

En annen forklaring på ordet dregg er i betydning av bunnfall, eller gjær. Ølbrygging skal ha foregått på gården (som de fleste gårder i gamle dager), og navnet ha blitt hentet derfra. Om dette er årsaken, så har det nok vært en betydelig produksjon av øl der isåfall.

På engelsk er ordet “dregs” en betegnelse for bunnfall i en flaske. Det engelske ordet “dredging” vil si å grave på havbunnen, og fjerne “bunnfallet” på havbunnen. Man kan også se for seg et anker som ligger på bunnen av havet, sammen med alt “bunnfallet”.

Det er jo en artig sak å tenke på at området fikk navnet Dreggen pga. ølbrygging, men jeg setter pengene mine på at det kommer av at området ble brukt som ankringspunkt for båter. Et godt egnet sted å kaste ankeret, eller dreggen.

Uansett. Med seg på laget fikk Hammer med seg en “dugande bryggjar” fra Breim, ved navn Nils Jordanger. Men ølbryggereventyret ser ut til å ha blitt en kortvaring reise. Allerede i slutten av august samme år kan man lese i Bergens Adressecontoirs Efterretninger at det annonseres om tvangsauksjon den 27. september, hvor eiendommen i Slottsgaten 13 selges til høystbydende. Under et halvt år etter at fabrikkene startet.

21. oktober kan man lese i Bergens Tidende at en ølvogn skal auksjoneres. Det ser ut til at Hammer har gjort investeringer i utstyr iallefall, men hva som gikk galt er usikkert. Sembske Bryggeri, forløperen til det som skulle bli Hansa Bryggeri, var et av de aktive bryggeriene på denne tiden, med så det kan være de ble utkonkurrert før de fikk startet skikkelig opp. Noen år seinere, i april 1883, ser det ut til at konkursboet endelig blir ferdig gjort opp.

I oktober 1883 dukker det opp en annonse i Bergens Tidende for en auksjon av løsøreeffekter og møbler etter forlangende av Hammer, pga bortreise. I en annen annonse i samme avis, så selger han sitt piano og et bokskap fullt av bøker. Han skal på et tidspunkt ha emigrert til USA, så det kan virke som at han er på reisefot.

Ifølge Jacob Aaland (1932) skal Hammer ha dødd i USA. Men så, i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 11. februar 1886, så dukker det opp en annonse som forteller at et utsatt tvangsauksjon fortsetter dagen etter. Auksjonen gjelder for effekter til Jacob Hammer, med adressen til det gamle bryggeriet.



Så i 1891, i en annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 11. juni, så dukker dette opp:


Antoinette M. Hammer skal starte en landhandel fra sin gård i Breim, hvor hennes mann Jacob Neumann Hammer utnevnes som prokurist.

Det kan se ut til at gamle Hammer kom tilbake igjen fra USA, muligens med halen mellom beina etter flere mislykkede forretninger over vannet. De flyttet tilbake til gamle trakter. Kanskje han ikke lenger hadde mulighet til å eie noe, kanskje skyldte han penger etter flere mislykkede som endte i konkurs og tvangsauksjoner. Han fortsatte ikke med kommersiell ølbrygging ihvertfall.

Fotnoter:
1) Flere kilder skriver Jacob med C, mens i en annonse fra 1896 bruker hans kone Jakob med K. I anmeldelsene står det med C. Det samme gjelder hans kone Antoinette Mathilde Osenbroch, som noen steder blir oppført som Antonette uten I, og pikenavnet skrives Ofenbroch med F istedenfor en S.
2) Gården brant visstnok ned i 1476 og ble aldri gjenreist.

Kilder:
Aaland, Jacob (1932), Nordfjord fraa gamle dagar til no - II. Gards- og Ættesoga, Brødrene Totland

- Bergen byleksikon, nettutgave 2013 (funnet 09.01.2018)

Aviser:
1881.03.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1881.08.30 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1883.04.27 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.02.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1880.09.11 Bergens Tidende
1880.09.24 Bergens Tidende
1881.10.21 Bergens Tidende
1883.10.02 Bergens Tidende

1891.06.11 Norsk Kundgjørelsestidende

Annet:
Smith, Reginald (2016), Malt Vinegar vs. Beer Vinegar: Understanding and Making Both (Funnet 09.01.2018)


torsdag 30. november 2017

Kittelsbugts Bryggeri

Kittelsbugts Bryggeri
1839-1840, 1844-1870
Arendal, Aust-Agder

Fotnoter i parentes (#).


Intro
Kittelsbugt ligger i dag i Arendal sentrum. På 1800-tallet lå det litt i utkanten av byen, og var en havn for både små og store båter. Siden den tid har man fylt igjen store deler av bukta, og forøvrig det meste av kanalene som en gang i tiden fløt gjennom Arendal. Skal man finne området hvor bryggeriet lå i dag, så må man nok ta seg en tur innom det lokale kjøpesenteret!


Men, på 1800-tallet så det helt annerledes ut. Det var i denne havna rutebåtene ankom, det var her kull og koks ble lastet direkte fra båtene og inn i store lagre, det var her båtreparasjonene foregikk. En ganske travel havn. Helt siden slutten av 1600-tallet hadde familien Herlofson på Strømsbo gaard hatt eiendom i Kittelsbugt, og med kongelige privilegier hadde de en skipskran og reparerte skip.


Det var i 1824 at Stadshauptmann (1) Peter Diderik Stelling Steen Herlofson fikk oppført et brennevinsbrenneri på sin eiendom i Kittelsbugt. Det var et stort murbygg på over 300m2, med en takhøyde på inntil 6,5m. I tillegg egen kjellerbygning, kontorbygning hvor brennerimesteren hadde bolig, og en stall. Tilsammen tre menn var ansatt. Brenneriet hadde sin egen brønn for vann, samt maltmølle for knusing av korn.


Produksjonen av sprit gikk greit noen år, men i 1832 ble både brenneri og maltgjøreriet lagt ned, og bygget sto ubrukt i flere år, helt til Gregers Salvesen fikk idéen om å starte et ølbryggeri.



1839-1840
Gregers Salvesen inngikk en leiekontrakt med Peter Herlofson om å leie store deler av brenneriet, med plan om å starte et ølbryggeri. Med signert kontrakt (2) på 75 spd. årlig, starter Kittelsbugts Bryggeri (3) 1. juni 1839.


Salvesen fikk tilgang til store deler av brenneriets bygning, beboerrom, samt tilgang på vann fra brønnen. Han fikk også disposisjon til å benytte seg av plassen utenfor bryggeriet, men ikke i lengre perioder da Herlofsons skipskran benyttet seg av samme areal. Brenneriets kjellere ble også stilt til disposisjon for lagring av øl.
En fordel med å benytte seg av et gammelt brenneri var at masse av utstyret for tilvirkning av øl allerede var på plass. Dette var definitivt en stor økonomisk fordel.


I lokalene var det en stor jerngryte, og en kobberkjele på 400 potter. Gjæringskar var også på stedet. På loftet var maltkjøllen, og på overloftet var det kornmagasin.


Gjennom 1839 til 1840 ble det solgt flaskeøl for 4 og 6 skilling per flaske, skibsøl, og pottøl til 2 skilling per potte. Utsalget foregikk fra bryggeriet, og via kjelleren i nabobygget om Salvesen ikke var tilstede på bryggeriet.


I juni 1840 gikk leiekontrakten ut, og bryggingen stoppet. Hvorfor leiekontrakten ikke fortsatte er uvisst. I Den Norske Rigstidende 6. juni 1841 kan man lese en kunngjøring datert 29. mai, at brygger Gregers Salvesen er død. Kanskje han var blitt syk, og derfor ikke lenger ønsket å fortsette leiekontrakten? Uansett ble det ikke brygger øl i Kittelsbugt.


I 1842 døde Peter Herlofson. Hans sønn Nicolai Benjamin Aall Herlofson (4) overtok eiendommene, og dermed bryggeriet. Lite skjedde med bygget, og det sto tomt frem til 1844.


1844-1849
Alle apparatene som hadde vært knyttet til brennevinsproduksjonen hadde blitt fjernet i 1843, så alt utstyret som var igjen var tilpasset ølbrygging. Det var derfor lite kapital som skulle til for å starte opp igjen.



Fra 1844 kom to driftige unge menn tilbake til Arendal, etter å ha vært en tid til sjøs. Wilhelm Martini og Julius Stephansen på hhv. 23 år og 25 år, inngikk en leiekontrakt med Herlofson om å leie bryggeriet på årsbasis, med en pris på 120 spd. årlig. Bryggeriet hadde allerede det meste som trengtes, men det ble kjøpt inn ny kobberkjele på 1100 potter så man kunne produsere mer.


Ole Olsen ble leid inn som bryggermester, og han ble innlosjert på noen av beboerværelsene i bryggeriets kontorbygning. Olsen var eneste bryggermester fra han ble ansatt helt til 1870, så han må tydeligvis ha brygget godt øl! I starten hadde han også en assistent og et par håndlangere under seg til hjelp.


Fra 1846 til 1850 ble det brygget 80000 potter årlig. 1846 var også det første året hvor det ble brygget om sommeren, da man hadde fått bygget en skikkelig iskjeller, med is fra en damm overfor bryggeriet - Bryggeridammen. Februar samme år var også da man begynte å brygge det nye og trendye øllet bayersk øl på Kittelsbugts Bryggeri! Schous Bryggeri i Oslo brygget øllet allerede, og man kunne få kjøpt dette i Arendal fra 1845, men nå kunne man få lokalproduserte saker.


I starten ble bayersk øl priset likt som vanlig øl, men etter kort tid ble prisen skrudd opp til 6 sk. per flaske, noe som kan tyde på at det raskt ble et populært øl. På samme tid begynte bryggeriet også å produsere et finere bittert øl, og ingefærøl (som gikk ut av sortimentet noen få år etter).


Det ble også brygget og solgt masse skibsøl. Julius sin bror, Christian Stephansen, var en av landets største skipsredere, noe som sikkert hjalp godt på salget. Det ble også brygget pottøl, søttøl, og bittert øl. Prisene var like som byens eneste andre bryggeri på denne tiden, Smiths Bryggeri. Utenbys bryggerier og import fra utlandet var selvsagt en trussel, men disse lå høyere i pris enn de lokale bryggeriene og dermed ikke like aktuelle for de lokale kjøpmennene. Fra 1847 ble det brygget bayersk øl, søttøl, dobbeltøl, husholdningsøl, og skibsøl.


Utsalget foregikk fra bryggeriet, og i Stephansens butikk på Friholmen. Seinere åpnet han også et utsalg fra sitt eget hus. Martini åpnet også sin egen butikk, hvor han solgte øl fra eget bryggeri. Andre utsalg kom til etterhvert og snart utkonkurrerte de øl fra bryggerier utenbys fra.


5. januar 1847 trakk Martini seg ut, og Stephansen overtok bryggeriet alene. Året etter sluttet han med butikksalg, og overlot utsalget til andre. Fra februar 1849 overtok P. T. Wøllner utsalget av bryggeriet.


Vet utgangen av 1849 sluttet Stephansen, og driften ble overtatt av Nicolai Herlofson.


1849-1870
Herlofson gjorde en del vesentlige oppgraderinger på bryggeriet. Bygningsmassen ble fikset opp fra grunnmur til tak. Kjellerne ble bygd om og ble gjort frostfrie, og iskjelleren ble oppgradert. Beboerværelser ble gjort om til verksted.


Utstyrsparken ble også rustet opp; en kornvalsemaskin av jern ble installert, sammen med en kornrensemaskin. Brønnen ble oppgradert med egen vannpumpe og rørledninger slik at vannet kunne ledes hvor som helst innad i bryggeriet. De ble også ledet vann fra Bryggeridammen ovenfor, samme sted hvor de fikk is fra på vinterstid.


Gjæringskarene ble utstyrt med jernbånd, noe jeg vil tro var for å kunne holde på mer vørter uten å gå i stykker. Det ble også satt inn dampmaskin i kokehuset, noe som ville ha gjort kokingen mye mer kontrollerbart og effektivt.




Bryggermester Olsen fikk flere ansatte, blant annet egen maltgjører. Det neste tiåret så var det mellom 6-8 ansatte. Og produksjonen gikk bra, mellom 1851 og 1856 ble det produsert 120000 potter årlig. Selv om konkurransen utenbys fortsatte, så holdt ølet tydeligvis så god kvalitet at det ikke ble utkonkurrert.


Arendal hadde på denne tiden landets største handelsflåte, og Herlofson hadde gode forbindelser. Skibsøl solgte godt! Andre øl bryggeriet produserte fra 1850 var potøl, søttøl, og bayerøl. I 1853 ble det solgt “dobbelt bayerøl”, eller bokkøl. Da Herlofson ikke selv eide noen butikk, hadde Wøllner fortsatt ølutsalget som hovedforhandler etter overtagelsen. Da Wøller selv åpnet bryggeri i 1856 trakk han seg som forhandler, og andre kjøpmenn tok over utsalget for Kittelsbugts Bryggeri.


Fra rundt 1865 begynte produksjonen å gå nedover. Hjemmebrygging eksisterte nesten ikke lenger, import av utenlandsk øl var nesten ikke å se, men konkurransen fra andre norske bryggerier var hard. Kittelsbugts Bryggeri hang ikke med i svingene, det var blitt umoderne og for liten til å konkurrere. Byens borgere krevde moderne øl. I 1870 ble det brygget kun 80000 potter.


Den gamle trehusbebyggelsen i Arendal hadde iløpet av 1860-årene forsvunnet, mye på grunn av de to bybrannene i 1863 og -68. Av lov ble nye og sikrere bygg i mur oppført i deres sted, trehus var ikke lenger lov å bygge. I 1870 ble bryggeriets bygninger revet. Herlofson solgte eiendommen til interessentselskapet Arendals Bryggeri, og Kittelsbugts Bryggeri gikk inn i historien.

Fotnoter:
1) En Stadtshauptmann var sjef for den lokale borgervæpningen, en slags lokal hær. Tittelen tilsvarer en kaptein i dagens hær.
2) Et av vitnene på kontrakten var P. T Wøllner, som 16 år seinere startet sitt eget ølbryggeri i Arendal; P. Wøllners Bryggeri.
3) Bryggeriet har også vært omtalt som Bryggeriet i Kittelsbugt, og Kittelsbugts Bryggeri og Maltgjøreri.
4) Nicolai arvet sammen med sin bror Hans, men det var Nicolai som styrte med bryggeriet. I 1848 skal Nicolai ha kjøpt ut sin bror, og blitt eneeier av tomt og bryggeri.


Kilder
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik


Frøstrup, J. C. B (red.) & Frøstrup jr., J. C. (red.) (1998), Arendal Byleksikon, Friluftsforlaget


- (2010), Sånn var det, Årbok nr. 16, 2010, Arendal Historielag
Artikkel: Jan Vatne: Arendals Bryggeri 1839-1939
Artikkel: Dag Magne Johannessen: Løst og fast om Kittelsbugt


Den Norske Rigstidende, 6. juni 1841


Wikipedia
Borgervæpning, funnet 23.11.2017: https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerv%C3%A6pning
Bybranner i Arendal, funnet 28.11.2017: https://no.wikipedia.org/wiki/Bybranner_i_Arendal


Bilder
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

fredag 17. november 2017

Holens Bryggeri

Holens Bryggeri
1858-1887
Laksevåg, Hordaland

Fotnoter i parentes (#).

Stedet hvor Holen Bryggeri (1) lå var opprinnelig en del av Damsgård, en gård i Laksevåg utenfor Bergen, men ble i 1723 skilt ut som et eget gårdsbruk. Stedet vokste sakte og sikkert, og i 1823 ble det bygget et større hus som daværende eier benyttet seg av som sommersted. I 1857 ble gård og bygninger solgt på auksjon til Johan E. Mowinckel, som kort tid etter overtakelsen av gården døde. En ny auksjon ble holdt, og den danske bryggerimester Christopher Helmers (2) kjøpte gården 29. mai 1858 for 5800 spesidaler.


Helmers startet et bryggeri på gården. Han hadde store ambisjoner virker det som. Han fikk anlagt et vannbasseng i fjellene ovenfor gården og strakk rørledninger helt ned til bryggeriet, og fikk dermed sin egen vannkilde. I tillegg ble det bygget flere bygninger som ble brukt ifm. driften av bryggeriet. Iløpet av bryggeriets historie så har det vært et eget malteri på gården, så det er ikke utenkelig at dette kom på plass allerede fra starten.


Bryggeriet skal ha vært kjent for sitt gode og kraftige øl. Øltyper som ble laget var ihvertfall bayer, krusøl, og pottøl. Verftsarbeiderne i Laksevåg pleide ofte å ta turen til bryggeriet for å kjøpe seg flasker, for så å ta seg en liten fest i nærliggende skoger og områder. Særlig på de store festdagene, som 17. mai, var det mye liv!

Christopher Helmers døde rundt 1875, kun 38 år gammel. Hans enke Antonie solgte gård og bryggeri videre til Ove Holm Hobersen, som utvidet driften.

Holm Hobersen bygget en iskjeller ved sjøen i Nordrevågen, som ble brukt til lagring av øl. Kjelleren ble delvis hugget ut av fjellet, så lageret holdt nok godt på kulden. Han fikk også anlagt rørledninger fra bryggeriet, ned til iskjelleren, slik at tapping foregikk der nede. Dette var nok svært tids- og arbeidsbesparende da man slapp å frakte øltønner. Økonomisk var det nok også.

Ølhallen, et serveringssted, ble også startet av Holm Hobersen. Dette skal ha blitt drevet av en tysk ølbrygger. En person ved navn Halver Schmidt (3) bodde i Holen på denne tiden, og var bryggermester. Kanskje kan det ha vært han som drev stedet?


I Stavanger Amtstidende og Adresseavis 31. august 1885 kan man lese at bryggeriet er skyldig penger, og at “bryggeriet, malteri, iskjeller og jordvei” snart er til salgs. Det ser ikke ut til å ha klart å betale gjelden, da det i 1887 ble solgt til Sjur Torstensen for 18000kr. Eiendommen, bryggeriet og dets tilhørende bygninger, inkludert iskjeller, ble videre delt opp og solgt videre til forskjellige kjøpere. Dette ser ut til å ha vært slutten på bryggeriet.

Fotnoter:
1) Bryggeriet blir i noen gamle annonser og artikler omtalt som Helmers Bryggeri. I en annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 er det Helmers selv som annonserer, og da brukes navnet Holens Bryggeri. Andre referanser til bryggeriet er Holens Bryggeri og Malteri, og C. Helmers Ølbryggeri.
2) Fornavnet hans blir også referert til som Christofer, og Christoffer. I Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 står det Christopher, så jeg har valgt å bruke dette.
3) Antonie Helmers pikenavn var Schmidt. Kanskje var disse i relasjon til hverandre?

Kilder:
Lynge, Knut (1931), Laksevågs Historie: Bidrag, Ingvald Nielsens Boktrykkeri

Aviser:
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1865.02.08
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1866.01.27
Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1885.08.31

Digitalarkivet.no (Funnet 16.11.2017)


onsdag 5. april 2017

J. Jacobsens Bryggeri

J. Jacobsens Bryggeri
1868 - 1888
Arendal, Aust-Agder


Dansken Jens Jacobsen kjøpte opp Barbogaards Ølbryggeri i 1863, men fire år seinere brant bryggeriet ned til grunnen etter et lynnedslag. Bryggeriet gikk konkurs, men allerede året etter startet Jacobsen opp et nytt bryggeri i en alder av 63 år, men denne gangen i sitt eget navn; J. Jacobsens Bryggeri.


Bryggeriet var av liten skala, med han selv som eneste ansatte. Det holdt til i kjelleren i hans eget hus. Her brygget han to sorter øl; søttøl og potøl. I tillegg solgte han gjær. Jacobsen skal ha søkt bystyret i Arendal om å få skjenketillatelse ved tre anledninger, men han fikk avslag alle gangene.


Den 5. desember 1888 døde Jens Jacobsen, han var da 83 år gammel. Bryggeriet som hadde holdt det gående i 20 år forsvant med sin eier.


Kilder:

Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

mandag 3. april 2017

Barbogaards Ølbryggeri

Barbogaards Ølbryggeri
1857 - 1867
Arendal, Aust-Agder

Fotnoter i parentes (#).


Ole Hoskuldsen startet Barbogaards Ølbryggeri (1) i 1857, i Barbudalen. Det var et stort bryggeri, på rundt 320 kvadratmeter. Utenom bryggeriet så var det eget malteri, og det ble også drevet litt jordbruk. Mest sannsynlig så sto de for egen malt, om ikke alt så ihvertfall en del. Fem til seks personer var ansatt ved bryggeriet.


Fra 1858 solgte bryggeriet eget øl, og det ble brygget 80000 potter bayersk øl i året.


Ifølge Morgenbladet 6. mars 1863 ble bryggeriet solgt på auksjon, som en del av boet etter Hoskuldsen. Etter alt å dømme døde han altså i 1863. Det virker som at en ansatt ved bryggeriet, en danske ved navn Jens Jacobsen, kjøpte tomt og bryggeri og fortsatte driften.


Noen år seinere, mot slutten av 1867, slo lynet ned i bryggeriet, og det brant til grunnen. Det ble ikke bygget opp igjen. I Morgenbladet 25. november 1867 kan man lese at bryggeriet - ihvertfall restene av det -  og tomt igjen er oppe til auksjon, da eieren Jens Jacobsen har gått konkurs.


Hvem som kjøpte tomta er usikkert, men det som er sikkert er at det ikke ble startet noe nytt bryggeri der igjen. Jens Jacobsen startet året etter nytt bryggeri i Arendal, denne gangen i sitt eget navn; J. Jacobsens Bryggeri.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter er Barbogaards Bryggeri, Barbo Gaards Bryggeri/Ølbryggeri, Barbo Ølbryggeri.


Kilder:
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik


Morgenbladet 1863.03.06

Morgenbladet 1867.11.25