onsdag 6. mars 2019

H. Blom

H. Blom
1893
Arendal, Aust-Agder

Hans Blom kjøpte Arendals Bryggeri i januar 1893 for 100.000kr. Skjøtet ble overtatt den 6. mars, men selve driften startet opp allerede 1. februar. I de første årene styrte han bryggeriet selv, og fungerte også som bryggerimester. Men har det vært Arendals Bryggeri hele tiden?

En interessant sak dukker opp i Norsk Kunngjørelsestidende den 22. februar:



Blom anmelder at han starter eget ølbryggeri under eget navn, H. Blom, fra den 11. februar. Det er jo viden kjent at bryggeriet fortsatte under navnet han hadde kjøpt, lenge etter at Blom solgte seg ut, så man kan jo tenke seg at Blom ombestemte seg og droppet å bruke eget navn til fordel for det etablerte. Men så finnes denne etiketten:



Nordpol Beer med bilder av Otto Sverdrup, Frithjof Nansen, Hjalmar Johansen og polarskuta Fram. Ingen tvil om hvilken hendelse etiketten henspiller til: Fram-ekspedisjonen til Nordpolen som varte i rundt tre år, fra juni 1893 til august 1896. Perfekt timing for den nye bryggerieieren. Selv om Ringnes var en av hovedsponsorene for ekspedisjonen, skal ikke de ha laget noe eget nordpoløl for anledningen. Det ble laget et Nansens Nordpoløl av Restauratørernes Mineralvandfabrik, men dette var alkoholfritt.

1896.09.06 Aftenposten

Kanskje Blom ønsket å lage et alternativ til det alkoholfrie Nansens Nordpolølet?

En interessant ting er at deler av etiketten er på engelsk. Kanskje Blom hadde som hensikt til å eksportere ølet? Om det i det hele tatt kom lenger enn en etikett. Det finnes ikke flere spor på at Blom produserte øl under navnet H. Blom. Hvilket år Nordpol Beer eventuelt ble lansert er usikkert, men sannsynligvis i 1893 for å dra nytte av hypen.

Det ser ihvertfall ut til at det i Arendal i 1893 en kort stund eksisterte et bryggeri ved navn H. Blom.


Kilder

1893.02.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.09.06 Aftenposten

Hestmark, Geir (1999), Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1906, Aschehoug

Etikett for “Nordpol Beer”, fra Norwegian Collector: http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm (funnet 23.05.2018)

Wikipedia.org, Nansens Fram-ekspedisjon:
https://no.wikipedia.org/wiki/Nansens_Fram-ekspedisjon (funnet 05.03.2019)

Egen artikkel om Arendals Bryggeri:
https://beerbynorway.blogspot.com/2018/03/arendals-bryggeri.html

fredag 22. februar 2019

Bryggerier i Vestfossen

INTRO


Det har vært flere som har prøvd seg på bryggerivirksomhet opp igjennom åra i Vestfossen, men de færreste har klart det skikkelig. Fra 1860-tallet til starten av 1900-tallet har det vært en håndfull forsøk, som jeg skal se nærmere på. Det skal sies at forholdene i bygda var nok ikke av de letteste.

I 1843 så besluttet formannskapet i Eker at spritbrenning skulle være forbudt. I tillegg skrenket man inn på både utsalgsteder og skjenkesteder for alkohol. En trend de fortsatte i de kommende årene. I 1868 ble det innskrenkning til kun 27 steder i hele Eker (1). Et par år senere ble det også et forbud mot å selge ølflasker fra bryggeriet i mindre partier. Den økende avholdsbevegelsen i bygda skal ha hatt en finger med i spillet etter det jeg kan lese.

Det første forsøket på bryggeri i Vestfossen kom på starten av 1860-tallet, da en mann ved navn Anders Guttormsen forsøkte å starte opp Anders Guttormsens Ølbryggeri. Guttormsen finansierte det hele med å få inn veksler (et dokument med avtale om en verdioverføring mellom to parter, en slags sjekk) fra lokale investorer. Problemet var bare at han tok seg friheten til å forfalske disse vekslene, og økte verdien fra 100 spesidaler til både 500 og 600 spesidaler etter at vekslene var signert. Hovedinvestoren var Peder Amundsen Fossesholm, og delvis en Lars Fossesholm. Peder oppdaget snart forfalskningene, og protesterte på utbetalingene som var mye mer enn han hadde gått med på. Et par år senere, 3. desember 1863, ble Anders Guttormsen idømt ni års straffearbeid. Peder og Lars skulle slite med de falske vekslene i de kommende årene, men ble til slutt frikjent på de fleste punktene da retten bestemte at de var uskyldige.

Anders Guttormsen skal ha rukket å investere pengene han svindlet til seg. I bryggerigården som ble solgt på auksjon 11. april 1862 fulgte det med inventar, kjellere og bygninger samt en toetasjes gård. Om bryggeriutstyr var rukket innkjøpt er uvisst, men jeg tviler på at Anders Guttormsens Ølbryggeri noensinne brygget en dråpe øl. Vinneren av akusjonen - forøvrig eneste budgiver - var Peder A. Fossesholm for en pris på 1723 spesidaler.

Fotnoter (#) i enden av teksten.

VESTFOSSENS BRYGGERI
1862 - 1877
Vestfossen, Buskerud

Bryggeriet lå på en tomt som tilhørte Peder, som lot sin sønn Olaus Foss (2) starte opp og drifte bedriften. Dessverre er lite kjent om Vestfossens Bryggeri. Det skal aldri ha klart å få opp volumet skikkelig for å bli et lønnsomt selskap, selv om de holdt det gående i rundt 15 år.

Olaus Foss

Det skal ha vært 3-4 ansatte ved bryggeriet ifølge folketellinger fra den tiden. Foruten Olaus, skal en Jørgen Jørgensen ha vært ansatt som maltmester.

1867.08.24 Morgenbladet

I september 1868 forsøkes det å selge eller forpakte bort bryggeriet. Der opplyses det om at malteriet er nytt med sementgulv, samt nye hvelvede kjellere, og i tillegg et nytt gjærhus. Det har tydeligvis blitt gjort investeringer. Hverken salg eller forpaktelse skjedde.

I 1870 kom det et forbud mot salg av ølflasker fra bryggeriet i partier som var mindre enn 50 flasker! Det var året begrepet “spleisedrikking” kom, hvor de lokale øltørste gikk sammen og kjøpte 50 flasker. I 1877 fikk bryggeriet tilbake tillatelsen for småsalg av øl, men det ble i samme slengen ilagt en årlig avgift på mellom 200-400kr.

1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Olaus Foss lykkes med å få solgt bryggeriet i september 1877, til et aksjeselskap fra Kristiania.


SOGNS BRYGGERI
1877 - 1882
Vestfossen, Buskerud

Hvilket selskap som kjøpte bryggeriet har jeg ikke klart å spore opp, men eieren av bryggeriet på denne tiden var en mann ved navn Halvor Sogn. Det er også mulig at det skiftet navn til Sogns Bryggeri i perioden han var eier.

Det opprinnelige bryggeriet var bygget i tre, men da en større brann herjet i Vestfossen den 24. april 1880 brant bygningen ned. I alt 104 av 182 hus gikk med i den voldsomme brannen. Bryggeriet ble gjenreist men da i mur.

VG 1882.10.24


EKERS BRYGGERI I VESTFOSSEN
1882 - 1885 / 1887 - 1899
Vestfossen, Buskerud

Den 23. oktober 1882 registrerte Johan Undahl og Louise Larsen det nystartede selskapet Ekers Bryggeri, med formål om å tilvirke og selge bayerøl og øvrige ølsorter. Noen dager tidligere hadde Sogn solgt sitt bryggeri for en sum av 72.000kr. Litt over et år etter, den 15. desember 1883, solgte Louise Larsen sin del til C. H. Bernau (3), som hadde vært agenten på det opprinnelige oppkjøpet.

1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende

Johan Undahl kom fra Valen på Sunnhordaland, og etter å ha jobbet som både regnskapsfører og fabrikkbestyrer på et par fabrikker, satte han i 1877 kursen mot byen Worms i Tyskland. Her utdannet han seg til bryggerimester på Lehmann’sche Brauerschule. Etter et par år dro han tilbake til hjemlandet og jobbet fra høsten 1879 til våren 1881 som bryggerimester ved Fredrikstad Bryggeri. Deretter tok han turen til Buskerud, hvor han ble medeier i det nyreiste bryggeriet på Vestfossen. Her ble han værende i de neste fem årene (4).

Johan Undahl

Bryggeriet ble etter brannen i 1880 gjenreist i mur, og skal ha blitt modernisert. Anlegget skal ha vært godt for sin tid. Noe man også kan forvente da en medeier var agent for bryggeriutstyr og dermed nok fikk en riktig så god pris. Ekers skal ha vært kjent for sitt gode øl.

1884.10.27 Bergens Tidende

Men, det var ikke lette forhold de hadde. I en lov av 18. mai 1860 om utskjenking og utsalg av øl og vin på landet kom det i 1883 en endring. Denne endringen gav Herredstyrene lov til etter eget skjønn om å pålegge en ekstra beskatning hvis de oppdaget misbruk ved utskjenking av øl og vin. Beskatningen kunne være på inntil 400kr, og skulle gå til Fattigkassen. Ekers Bryggeri ble pålagt en beskatning på 300kr for året 1880, altså tre år etter. Bryggeriet selv lurte selvsagt på om dette kunne gå an, at loven hadde tilbakevirkende kraft.

I 1884 kom en ny lov som gav Herredstyret full myndighet til å utstede og trekke tilbake bevillinger ifm. utskjenking av alkohol. I Buskerud ble det mange steder vanskelig å få tak i alkohol, da flere butikker mistet bevillingen. Dette førte til flere steder at bygdas ungdom tok toget til nærmeste utsalgssted, og drakk opp sakene på vei tilbake, til stor ergrelse for togenes konduktører. Ekers Bryggeri ble 7. januar 1888 nektet tillatelse til å selge øl fra vogn. Dette hadde man tidligere hatt tillatelse til, men da kun til kunder som hadde forhåndsbestilt varer. Årsaken til at de ble nektet var at selgerne hadde vært litt løsslupne med om en kunde hadde bestilt på forhånd eller ei.

1884 var også året hvor det ble søkt om å få opprette et ølsamlag i Vestfossen. Dette ble lagt på is, da kommunen ikke kunne bestemme dette selv. I 1885 prøvde man å opprette et aksjeselskap med formål om utsalg av øl, men dette ble ikke innvilget av kommunen. Først i 1887 fikk man på plass et samlag, men de fikk det ikke så lett. I 1891 unngikk samlaget såvidt nedleggelse, men fikk fortsette under enda mer skjerpede regler. En artig liten sak er at overskuddet fra samlaget i 1891 gikk til forskjellige lag og foreninger, blant annet Bedehuset og et kommende arrestlokale! Sikkert til alle de fulle innbyggerne i Vestfossen. Det lokale Avholdslaget jublet nok høyt.

I 1885 mister Ekers Bryggeri sin bevilling for salg av øl. Dette var den første spikeren i kista for eierne. I mai legges bryggeriet ut for salg på auksjon, og det forventes å selges “meget billig”.

1885.05.27 Morgenbladet

I slutten av juli kan man lese at eierne ser seg nødt til å oppløse selskapet som følge av loven fra 1884.

1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende

Men, salget av bryggeriet lar vente på seg. Ingen ser ut til å ville starte opp igjen under de vanskelige forholdene i Vestfossen. Prisen settes til 18.000kr.

I mai 1887, to år etter opphøret annonseres det at nye eiere skal starte opp bryggeriet igjen.

1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende

Bryggerimester Andreas Sørum, og Fru Ragna Olsen med ektemannen Stener Olsen skal på ny starte opp Ekers Bryggeri i Vestfossen.

Rundt fem år etter, i mars 1892, annonserer Ragna Olsen seg som eneeier av Ekers Bryggeri, med ektemannen som prokura. Ho skal fortsette driften med tilvirkning og salg. Hvor bryggerimester Sørum tok veien er uvisst.

Året etter blir det opprettet et aksjeselskap på bryggeriet, og man søker etter disponent. Seinere på året søker man etter ny bryggerimester.

1893.06.24 Aftenposten

Jeg har funnet lite informasjon om de neste årene for bryggeriet. De kan ha vært helt greie for Ekers Bryggeri, men sannsynligvis har det vært vanskelige tider. Fra 1. januar 1896 skrenket man inn bevillingene for utskjenking av øl i Vestfossen; ingen fikk lov. Det ble løsnet litt opp etterhvert, da enkelte bedrifter fikk lov til å selge de alkoholsvake ølene landsøl, mungått og bjor. Det er sannsynlig at bryggeriet produserte disse ølsortene, selv om jeg ikke har funnet spor på hva som ble produsert.

Ekers Bryggeri i Vestfossen ser ut til å ha holdt det gående frem til begynnelsen av 1899.


RESTAURATØRERNES BRYGGERI OG MINERALVANDFABRIK
1899 - 1900
Vestfossen, Buskerud

I Kristiania på slutten av århundret var det den såkalte “jobbetiden” og befolkningseksplosjon; over 14.000 kom til hovedstaten hvert år for å søke lykken. Boligprisene økte. Det var byggeboom! Med den økende befolkningen klarte man ikke henge med etterspørselen på varer, deriblant øl.

De lokale Kristianiabryggeriene klarte ikke å forsyne de lokale restaurantene i byen med nok øl, og restauranteierne - eller restauratørene - bestemte seg for å starte opp et eget ølbryggeri. Fra før av hadde de Restauratørernes Mineralvandfabrik som forsynte de med eget mineralvann.

I desember 1898 ble det holdt et representantskapsmøte i Restauratørernes Mineralvandfabrik, hvor det ble lagt frem forslag på at det skulle bli opprettet et nytt aksjeselskap som skulle kjøpe opp Ekers Bryggeri i Vestfossen. Bryggeriet kunne man få til en god pris. Selv om bryggeriet lå et stykke utenfor hovedstaden, så hadde de ikke planer om å forsyne andre enn sine medlemmers restauranter med øl.

Planen var også at det nye selskapet skulle overta alt av verdi fra Restauratørernes Mineralvandfabrik. Aksjeeierne skulle få utbetalt 60.000kr. Aksjekapitalen på det nye selskapet skulle være på 200.000kr. Det skulle også ansette en faglig utdannet bryggerimester; flere hadde allerede meldt sin interesse.

I starten av januar 1899 ble det på et møte i Studentersamfundets store sal avholdt møte, og saken ble enstemmig vedtatt; aksjonærene skal kjøpe Ekers Bryggeri. Det var litt uenighet om mineralvannsfabrikken skulle selges til det nye selskapet eller ikke, men det endte til slutt med at alt ble slått sammen.

1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende

Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik ble konstituert i februar 1899, med en aksjekapital på 250.000kr, og den 17. mars anmeldes selskapet. Bryggeriet ble utvidet med nye og moderne kjellere, og man satte øvrig bygningsmasse og utstyr i stand.

Mens restauratørerne holdt på å fikse bryggeriet i Vestfossen, begynte Kristianiabryggeriene å komme på banene igjen og fikk produsert nok øl. På samme tid kom Kristianiakrakket i juni 1899. En av boligspekulantene, Chr. Christophersen & Co, gikk konkurs med over 14 millioner i gjeld, noe som påvirket alle næringsdrivende i byen. Det var egentlig ikke lenger økonomisk fornuftig å starte et eget bryggeri på denne tiden, noe tiden fremover skulle vise. En bratt nedoverbakke for bryggeriet begynte. Det ser også ut til at de slet med å få innbetalt pengene for aksjene. I et tilfelle i januar 1900 gikk Restauratørene til rettssak mot en person for ikke å ha innbetalt de 500kr han skyldte for en aksje.

Den 31. oktober 1900 åpner bryggeriet for akkordforhandlinger. Aksjonærene ble kalt inn til et møte, som visstnok hadde endel skarpe ordvekslinger. Det ble foreslått at man skulle prøve å få tegnet 100.000kr hvorav 82.000kr skulle brukes til å nedbetale gjeld og fordringer, mens de resterende 18.000kr skulle være en startkapital for ny drift av bryggeriet. Det var ølbryggeriet som gikk med tap, mens mineralvannsfabrikken var lønnsom.

Det ble satt opp en komité innen restauratørforeningen som skulle prøve å få samlet inn kapital for å føre mineralvannsfabrikken videre, mens en annen komité fikk i oppdrag om å finne penger til å overta bryggeriet. Ingen av delene så ut til å funke, og Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik blir begjært konkurs 18. desember 1900.

Den 26. januar 1901 ble det satt opp konkursauksjon. Det ser ikke ut til å ha blitt solgt da, for i mars samme år dukket opp en salgsannonse for bryggeriet.

1901.03.12 Aftenposten

De påfølgende årene årene var fylt med flere konkursauksjoner, tvangsauksjoner, og skatteauksjoner. I 1906 kan man lese at hele saken avsluttes i skifteretten, og at kreditorer vil få 6,2326% utbetalt. Men ingen ser ut til å ha kjøpt bryggeriet.

EKERS BRYGGERI
1904 - 19??
Vestfossen, Buskerud

I april 1904 derimot ser det ut til å skje saker i Vestfossen. Ekers Bryggeri gjenoppstår?

Handelsregistre for Kongeriget Norge 1904

Det er usikkert om Anthon Næss kun drev ølutsalg, eller om han også drev med produksjon av øl. Anmeldelsen nevner kun ølforretning. På denne samme tiden kan man også se annonser hvor bryggeriet er lagt ut til salgs, så det kan tyde på at Næss kun drev med utsalg.

Næss ser ut til å være en mann som har jobbet innenfor bransjen. I 1886 satt han i styret til Tromsø Samlag for Brændevinshandel, og i 1899 var han bryggerimester på Central-Bryggeriet i Kristiania. I en notis i Nordisk Tidende i mai 1918, da Næss døde i en alder av 72 år, står det at han hadde vært en bryggerieier. Så kanskje han faktisk startet opp produksjonen på Ekers Bryggeri igjen?

Det ser ihvertfall ikke ut til å ha vart så lenge. I 1909 ble bryggeriet kjøpt av kjøpmann Spæren for 20.000kr. Hva han brukte det til vites ikke, for noen år senere i mai 1913 solgte Skoger Sparebank bryggeriet til ingeniør Richard Porga for en ukjent kjøpesum. Året etter var det nok engang til salgs fra Skoger Sparebank. Kanskje Porga ikke betalte?

Bygningen ser ut til å bli solgt til slutt, og omgjort til en trevarefabrikk. Ingen flere forsøk på å starte opp bryggeriet i Vestfossen ble gjort.


Fotnoter:
1) Eker kommune ble 1. juli 1885 delt i to, Øvre Eiker og Nedre Eiker. Vestfossen ligger i Øvre Eiker.
2) Det er mulig at hans eldre bror Anders A. Fossesholm også var medvirkende i bedriften.
3) Bernau drev agentvirksomhet i tillegg til salg av utstyr. Han skulle noen år senere selge utstyr til blant annet Agder Bryggeri.
4) Etter 1886 dro han til Kristiania for å drive hotell sammen med sin svigermor!


KILDER

Bøker og artikler:

Ek, Bent (2001), “Hvem bodde på haugen?” https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/06/Ek-2001-Fosshaugen-del2.pdf (funnet 07.09.2018)

Johnsen, Nils (1914), Eker - Træk av en storbygds saga, Carl C. Werner & Co.s Boktrykkeri

Tank, Roar (1941), Modums historie II: Det siste hundredår, Modum Sparebank

- (1884), Storthings forhandlinger i aaret 1884, Th. Steens Forlagsexpedition

- (1899), Kristiania Adressebog for 1899, A. Sabro

- (1903), Domme og Kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter, Anden samling 1892-1900, Jacob Dybwads Forlag

- (1904), Handelsregistre for Kongeriget 1904, Det Mallingske Bogtrykkeri

- (1930), Drammens Tekniske Forenings Jubileumsskrift 1880-1930, Harald Lyche & Co.s Boktrykkeri

Web:
Lokalhistoriewiki, Ekers Bryggeri: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ekers_bryggeri (funnet 07.09.2018)
Lokalhistoriewiki, Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Undahl (funnet 07.09.2018)
Store Norske Leksikon, Restauratør: https://snl.no/restaurat%C3%B8r (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Eiker: https://no.wikipedia.org/wiki/Eiker (funnet 01.02.2019)
Wikipedia, Jobbetid: https://no.wikipedia.org/wiki/Jobbetid (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Veksel: https://no.wikipedia.org/wiki/Veksel (funnet 28.01.2019)

Bilder:
Lokalhistoriewiki
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Ekers_bryggeri_(oeb-180335).jpg (funnet 07.09.2018)
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Eker_Dampsag_og_h%C3%B8vleri_(oeb-194363).jpg (funnet 13.01.2019)
Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Undall-01-JohanUndahl.jpg (funnet 04.02.2019)
Olaus Foss: Bjarnar, Ove (1994), Eikers historie, Bind III: Elvekulturen, Øvre og Nedre Eiker Kommuner og Eiker Sparebank

Avis:
1862.04.17 Morgenbladet
1866.03.17 Morgenbladet
1867.08.24 Morgenbladet
1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.12.07 VG
1882.10.19 Morgenbladet
1883.12.12 Morgenbladet
1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1884.10.27 Bergens Tidende
1885.05.27 Morgenbladet
1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.11.09 Aftenposten
1885.12.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.01.21 Morgenbladet
1886.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende
1892.03.12 Norsk Kunngjørelsestidende
1893.04.02 Aftenposten
1893.06.24 Aftenposten
1899.01.04 Aftenposten
1899.01.09 Aftenposten
1899.01.26 Nordisk Tidende
1899.02.16 Dagbladet
1899.02.24 Aftenposten
1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1900.11.04 Dagbladet
1900.12.18 Trondhjems Adresseavis
1900.12.19 Aftenposten
1901.01.10 Dagbladet
1901.03.12 Aftenposten
1901.04.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.08.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.09.14 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.06.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.08.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.09.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.10.10 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1904.08.28 Aftenposten
1905.01.14 Aftenposten
1905.02.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.05.02 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.29 Norsk Kunngjørelsestidende
1906.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1908.05.08 Aftenposten
1909.08.28 Stavanger Aftenblad
1913.05.23 Fremtiden
1914.02.15 Aftenposten
1914.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1915.03.11 Fremtiden
1915.03.11 Social-Demokraten
1918.05.23 Nordisk Tidende

torsdag 30. august 2018

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik
Bergen, Hordaland
1887 - 1891 / 1891 - 1912

Ole Falk Ebbel Hald avsluttet Bergens Actiebryggeri på torsdag 27. januar 1887. Den påfølgende mandagen åpner han under sitt eget navn; O. F. Hald’s Bryggeri.


Bryggeriet lå fortsatt i Stølegaten, men Hald innså at lokalene han hadde var for små til å vokse i, og kjøpe opp nabotomten til bryggeriet. I de nye lokalene fikk han et ishus, og mer kjellerplass.

Herrene som i sin tid startet opp Bergens Actiebryggeri var ikke erfarne innen faget. Lokalene var små, og utstyret var utdatert. Med Hald sin bakgrunn innen kjemi og bryggerifaget hadde han en vitenskapelig tilnærming for å forbedre kvaliteten på ølet da han tok over som eier. På denne tiden hadde ølet i Bergen et dårlig omdømme, og var ikke spesielt bra. Byen hadde veldig mange kommersielle hjemmebryggere som trakk ned ryktet. Hald la om sin drift for å utkonkurrere alle disse små aktørene. Foruten hjemmebryggerne, så var det ikke så mange større bryggerier i byen; Kronvikens Bryggeri og Sembske Bryggeri (fra 1891 av: Hansa Bryggeri) var de to andre store.

Den nye tilnærmingen gjorde nok sitt på kvaliteten. Antallet hjemmebryggerier sank, og snart var det kun de store igjen. Som et bevis på kvaliteten, så fikk bryggeriet en sølvmedalje på Bergensutstillingen i 1910 for “meget gode ølsorter og mineralvande”. Om det var litt lokalpatriotisme skal være usagt!, men kunnskap og gode rutiner var nok en vinnende kombinasjon.

I mars 1891 startet Hald opp en mineralvannsavdeling, og bryggeriet fikk et lite tillegg i navnet.

Norsk Kunngjørelsestidende 1891.03.24
På slutten av århundret foretok Hald en stor oppgradering av bryggeriet, og skiftet ut store deler av maskinparken. Selv om Hald’s var et av de mindre bryggeriene i landet, så fikk det nå et moderne og godt anlegg. Brygghuset og maskin- og kjelleravdelinger ble fornyet.



Bryggverket kunne nå ta 5000l av gangen. Gjærhuset fikk to avdelinger, som hver hadde 15 kar på ca. 3000l. Visstnok skal luften og vannet på stedet ha vært så ren at gjæren kunne gjenbrukes lenge. Halds kjemikerutdannelse kom nok godt til nytte.


Malteriet hadde to spirerom, som kunne malte mellom 40 og 50 tønner hver. På kjøllen (hvor man tørket maltet) måtte man vende maltet for hånd.


Flaskeskylling, tapping, korking og pasteurisering foregikk på de aller nyeste maskinene fra Anders A. Pindstofte, København, Danmark. Dampmaskin og avkjølingssystemet kom hele veien fra Zürich i Sveits, fra Escher Wyss & Co. Dampkjelen var en Steinmüller, med 62 m2 heteflate.


Kjellerne kunne romme ca. 100 tønner, eller “liggere” som de ble kalt, på 2000l.

Bryggeriet hadde også en stall med plass til fem hester, som formodentlig ble benyttet til å frakte øl rundt til byens kunder. Salget foregikk for det meste til byens borgere, og til områder i nærmiljøet. Allerede fra dag én så ble det solgt bayerøl, bokøl, eksportøl og to sorter sødtøl. Det ble også brygget ekstra lagerøl og pilsenerøl.



Bryggeriet skal ha hatt rundt 20 arbeidere ansatt. I 1907 skal Halds sønn Niels Christian ha jobbet som bryggerimester, etter at han tok utdannelse i Tyskland. Det er vel ikke utenkelig at noen av Halds andre ni barn sammen med sin kone Ragna Lovise Gullichsen også har hatt en stilling på bryggeriet.


Den 20. desember 1912 blir O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik kjøpt opp av konkurrenten Hansa Bryggeri.

Etter at beskatningen av alkohol ble innført i 1912, ønsket bryggeriet en egen avdeling for fremstilling av alkoholsvake øl. Halds ble omgjort til “Hansa Bryggeri, Avdeling 2”, som skulle produsere øl i skatteklasse 1; landsøl og bjor.

1920-tallet.
Noen år senere ble all mineralvannsproduksjon lagt til Avdeling 2. Det er uvisst om arbeiderne på Hald’s fikk fortsette etter overtakelsen, men med tanke på at Hansa hadde planer om å fortsette driften i lokalene samt utvide driften der, så er det sannsynlig at folkene fikk beholde sine jobber.

Ole Falk Ebbel Hald drev sitt bryggeri i omtrent 26 år, og var med på å heve kvaliteten på Bergensølet. I august 1931, like før hans 81ste bursdag, dør Hald i Oslo.


Kilder

Bøker:

Geelmuyden, Carl, og Schetelig, Haakon (1919), Bergen 1814-1914 : Bind III, John Griegs Forlag

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Ihlen, Chr. (1898), Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, P. T. Mallings Boghandel

Koren-Wiberg, Christian (1916), Hansa Bryggeri i fem og tyve aar : 1891-1916, AS John Griegs Boktrykkeri

Sandberg, Øystein (1945), Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år, John Griegs Forlag

Sundt, Einar (1907), Norges Handel og Industri : Bind 1, Centraltrykkeriet

Sælen, Frithjof (1991), 100 års Hansatid 1891-1991, AS Hansa Bryggeri

- (1917), Beretning om Bergensutstillingen 1910, AS John Griegs Boktrykkeri

- (1918), Adressebok for Søndre Bergenhus Amt, S. M. Brydes Forlag


Avis:

1874.06.17 Morgenbladet
1887.01.29 Bergens Tidende
1891.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.12.28 Nordre Bergenhus Amtstidende
1931.08.06 Aftenposten


Annet:

Norwegian collector, ølsorter (funnet 24.08.2018): http://norwegiancollector.com/Olsorterbryggerier.htm

Fotomuseum Bergen, bilder (funnet 24.08.2018:
http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/1658715_stoelen-o-f-hald-bryggeri-ca-1900

  • reklameplakat
  • etikett: bayerøl
  • familiebilde av Hald, fra Hansaarkivene
  • bilde av kjellerlokalene, fra rundt 1920

Norwegian collector, etikett for pilsenerøl (funnet 24.08.2018):
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

tirsdag 21. august 2018

C. Arnt N. Dahl

C. Arnt N. Dahl
Leirvik, Hordaland
1891 - ????

Christoffer Arnt Nagel Dahl ble født på øya Moster i Hordaland i 1860. Som 23-åring dro han til Leirvik på naboøya Stord, som ligger omtrent midt mellom Bergen og Stavanger. På den tiden var Leirvik et viktig knutepunkt for all reise på Sunnhordaland. Her kjøpte han opp baker Endressens gamle hus, og begynte en landhandel. Noen år seinere kjøpte han enda en bygning og drev landhandel og bakeri. Han skal ha hatt et par barn med sin kone Alette Marie Christiane Andersen.

Dahl var en mann med mange jern i ilden i tillegg til landhandleri: Han var innom skoghandel, trelastforretning og sagbruk ila. sitt liv. I tillegg hadde han forskjellige verv i mange styrer. Han var også medeier i en båt som gikk fraktfart mellom Bergen og Leirvik med varer.

I 1890-åra kjøpte han opp det gamle gjestgiveriet, som hadde røtter tilbake til 1600-tallet. Dette gjorde han om til Dahls Hotel - det første hotellet i Leirvik - som han drev frem til hans sønn overtok i 1919. Hotellet endret senere navn til Grand Hotel, og drives fortsatt.

Den 30. april 1891 kan man lese følgende anmeldelse i Norsk Kunngjørelsestidene, datert 1. april:


At Dahl drev landhandel (og bakeri) er det ingen tvil om, men utenom denne anmeldelsen så har jeg dessverre ikke funnet flere spor av bryggerivirksomheten hans. Om han noengang fikk startet ølbryggeriet er usikkert. Men det er ikke utenkelig at han drev et lite bryggeri, som kun produserte og solgte f.eks. pottøl og søttøl til lokalmiljøet. Både Bergen og Stavanger hadde flere bryggerier av størrelse, så det ville nok vært en umulig oppgave for Dahl å konkurrere med sitt øl i disse storbyene.

Fra 1860-åra skal det ha dukket opp flere bakerier og kramboder i Leirvik, så Dahl var nok ikke alene. Om Dahl i tillegg kunne forsyne hjemmemarkedet med litt lokalt øl var nok det bare positivt for omsetninga. Om han bare solgte fra sin landhandel, og potensielt fra sitt eget hotell, så kan det forklare hvorfor det aldri ble satt inn noen avisannonser noe sted.

I april 1940 dør Dahl, i en alder av 79 år. Hans kone døde samme året.

Kilder:

Bøker:
Hamre, Aldred (1989), Haugiansk frukt i en ny tid : Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad 125 år, 1864-1989, Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad

Høyland, Ola (1966), Stord bygdebok 1966 : Gards- og Ættesoga, Stord Herad

Høyland, Ola (1973), Stord bygdebok 1973 : Stord i gamal og ny tid, Stord Herad

Aviser:
1891.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1920.10.22 Sunnhordland
1940.04.18 Nordisk Tidende

torsdag 5. juli 2018

Joh. Riefs Bryggeri

Joh. Riefs Bryggeri
Horten, Vestfold
1885 - 1909

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Akkurat når det gikk fra å hete Solistrandens Bryggeri til å hete Joh. Riefs Bryggeri er uvisst. Det virker som at det har vært en flytende overgang, hvor Rief har ønsket å beholde varemerket Solistrandens Bryggeri men også har villet ha sitt eget navn på bryggeriet.

På en etikett for “Lager øl” er Joh. Rief Horten fremhevet, mens Solistrandens Bryggeris logo er med på bunn. I tillegg står årstallet 1885 trykt. I Norsk Kunngjørelsestidende kunne man 9. juni 1885 lese at Rief søkte om registrering (6) av tre etiketter:

  • Bockøl: norsk etikett under Joh. Riefs Ølbryggeri. Monogram med I. R.
  • Pale Ale: engelsk etikett under Joh. Riefs Brewery. En liten Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten, samt etableringsår 1866 (og ikke 1854 da Bergh i sin tid etablerte bryggeriet).
  • Pilsner-øl: norsk etikett med I. Rief Horten, samt Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten.



Alle tre skal ha vært i bruk i flere år på flasker står det skrevet. Man kan se at Rief ikke har vært konsekvent i bruken av hverken navn og etableringsår. Den engelske etiketten er grei, da det nok var ment for et eksportmarked som ikke hadde kjennskap til Solistrandens Bryggeri. Men de to norske er både med og uten SB.

Det er ikke lett å bli klok på hvilket årstall som er riktig, men fra 1885 av så har jeg ikke sett noe bruk av SB i annonser utenom en forhandlerannonse fra Fredrikstad i 1888 (7). I det tilfellet vil jeg tro at SB var et mer kjent navn for de lokale, enn Joh. Riefs Bryggeri. Evt. bare et tilfelle av latskap.

Den 20. mai 1885 kan man i Aftenposten lese at Solistrandens Bryggeri er til salgs.


Holdt Rief på å gi opp? Jeg har ikke funnet noe om at det var noen interessenter, så kanskje han dermed så sitt snitt til å starte på nytt under eget navn? Det som er sikkert er at det ikke ble noe salg, og bryggeriet fortsatte de neste tyve årene under Rief sin ledelse.

Og forretningene gikk bra. Marinen og lokalbefolkningen var gode kunder. Ølet ble fraktet rundt med hest og kjerre sammen med brød fra bakeriet. Til de litt mer fjerntliggende stedene langs fjorden ble det brukt småbåter. Naboene i Holmestrand, Åsgårdstrand og Tønsberg fikk leveringer en gang i uka.

I 1896 kjøper Rief opp Hotell Victoria i Horten, så han kan sikre seg eneretten for ølsalg på stedet. I oktober samme år kjøper han også opp sin konkurrent på Karljohansvern, Brochs Bryggeri. Konkurransen fra Kristiania tilspisset seg, men tidene var gode.

Moss Tilskuer kan rapportere 9. mai 1898 at Rief har byens største inntekt med 35.000kr. Året etter vinner bryggeriet et anbud for marinen på 65.000 liter øl. Samme år blir bryggeriet omgjort til et aksjeselskap.

I år 1900 var omsetningen til bryggeriet på hele 220.000kr. Men etterhvert begynner det å gå nedover, både økonomisk og på hell.

Lørdag den 17. september 1904 herjer nok en gang brannen i bryggeriet. Flere bygninger brenner ned. En lagerbygning for flasker og tapperi, samt snekkerverksted, var det første bygget som tok fyr. Deretter følger bryggeribygningen, malthuset, en sagbygning og potetkjelleren. Privatboligen, skylleriet og vognskuret blir reddet av brannmannskap og hjelpende fra marinens verft. Et skip med dampsprøyte ble plassert ved fjorden, og ble brukt i slokningsarbeidet. Øllageret under tapperiet var heldigvis uskadet. Tilsammen var det skader på bygninger og utstyr for 150.000kr, mens samlet forsikringssum for alle bygningene var på 198.000kr.

Noen dager etter brannen kan man lese i avisene at brannen var påsatt av en tidligere ansatt, som hadde startet brannen trappegangen og kontoret. Han ble oppdaget av en vakthavende underoffiser da han prøvde å flykte, og ble arrestert.

I artikler kommer det frem at det var en bakerimester som var blitt arrestert under mistanke, men i november blir en murerhåndlanger ved navn N. A. Olsen fra Horten dømt for brannen.

Kysten 1904
Så om bakerimesteren hadde noe med saken å gjøre er usikkert. På et tidspunkt blir også Rief selv anholdt, under mistanke for å ha hatt noe med brannen å gjøre.

De ansatte fikk i etterkant arbeidet med å rydde opp etter brannen. Rief selv vurderte et salg av eiendommer og bryggeri. Flere interesserte meldte seg, men han valgte å avslå. Gjenoppbyggingen ble startet.

I mai 1905 åpner han en mineralvannfabrikk. Her produseres alt av brus, selters, ingefærøl og sportsøl. Fabrikken hadde det mest moderne utstyr, ifølge en annonse.

Dessverre hadde Rief blitt syk, og skulle aldri få se sitt ølbryggeri i full drift igjen. Mot slutten av juli skaffer han seg en prokura, så det kan virke som at han forbereder seg på det verste. Den 14. august 1905 dør Rief i Kristiania etter en operasjon. Han var en mann med mange jern i ilden; Han satt i ledelsen i både Sparebanken og Privatbanken, han var i styret for Samlaget. Han var også en del av kommunestyret i Horten. Han skal ha vært en mann som hjalp til der det var behov, en god mann med et stort hjerte.

Rett før jula 1905 var bryggeriet nok en gang gjenreist, og utstyret var blitt oppgradert til moderne og tidsriktig utstyr. Lagerbygningen hvor brannen var startet ble denne gangen bygget i mur, og inneholdt lagerplass, mineralvannsfabrikken, og pasteuriseringsutstyr. Den gamle dampmaskinen ble byttet ut til fordel for elektrisk kraft. Bryggeribygningen ble gjenreist som den hadde vært, men med en ekstra etasje på nordre del. I den øverste etasjen ble det fra nå av lagret malt og humle, en maltmølle og en klarningsmaskin. Vannledning fra byens nettverk ble installert.

Men omsetningen ble aldri som tidligere. Som nevnt var omsetningen i 1900 på 220.000kr, men i årene som fulgte sank den. I 1905 var den nede på 90.000kr, med et underskudd på 7700kr. Riefs enke, fru Julie Rief, klarte ikke snu den dårlige trenden. Hun beholdt bryggeriet i noen år med sin svigersønn løytnant Caspar Erlandsen som disponent. Men det hele var en håpløs kamp. I september 1908 åpnet bryggeriet akkordforhandlinger, men konkursen var uunngåelig. Året etter legges bryggeriet ut for salg.

Bryggeriingeniør Einar Kjeldsberg fra Fredrikstad hadde sett boet avertert en stund, og la inn et bud på 80.000kr den 2. mars. Norges Bank avslo tilbudet. Overrettssakfører (advokat) Christophersen rådet han til å øke budet til 90.000kr, noe Kjeldsberg ikke ville. Men, den 24. mars kom han med tilbudet likevel, men fikk igjen et nei fra Norges Bank. Kjeldsberg fikk et møte med banken. Etter møtet gav han på nytt tilbud om 90.000kr, men da uten eiendommen på Karljohansvern (det tidligere Brochs Bryggeri). Budet ble godtatt, og den 26. april overtok Kjeldsberg. Eiendommen og bygningsmassen ble da verdsatt til 313.300kr.

Joh. Riefs Bryggeri var historie, og A/S Horten Bryggeri så dagens lys.


Fotnoter:
6) Den 18. juni, litt over en uke senere kan man lese at de registrerte varemerkene er slettet. Grunnen er uvisst. Kanskje på grunn av det sprikende innholdet?
7) Forhandleren tilholdssted var i Riefs Gaard. Om det var en tilknytning til Johan Rief er uvisst.



KILDER
Dette er kilder for både Joh. Riefs Bryggeri, og Solistrandens Bryggeri.

Baggethun, Rolf (1973), Gjennom skiftende tider: Glimt fra Borre og Horten i gamle dager, A/S Gjengangerens Trykkeri

Baggethun, Rolf (1954), Horten Bryggeri (Sollistrandens Bryggeri - Joh. Riefs Bryggeri) 1854-1954, A/S Gjengangerens Trykkeri

Kittilsen, Ingolf (1944), Brukseier i Skien H. C. Hansen 1844-1944, En foregangsmann i den norske tremasseindustri, Fabritius & Sønners Forlag

Leganger, N. F., Munthe, C. M., og Skjelderup, A. (1918), Studenterne fra 1893: Biografiske oplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1918, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Møllerup, Nils (1989), Mølleropslekten i Norge, Bergen Trykk A/S


Aviser:
1854.12.21 Morgenbladet
1876.04.09 Morgenbladet
1882.02.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1883.07.26 Dagbladet
1885.06.09 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.06.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.05.20 Aftenposten
1888.06.16 Fredriksstad Tilskuer
1896.11.10 Aftenposten
1898.05.09 Moss Tilskuer
1899.03.23 Fredriksstad Tilskuer
1904.09.19 Norges Sjøfartstidende
1904.09.19 Stavanger Aftenblad
1904.09.21 Nedenæs Amtstidende
1904.09.23 Stavanger Aftenblad
1904.09.23 Trondhjems Adresseavis
1904.09.29 Stavanger Aftenblad
1904.10.06 Nordisk Tidende
1904.10.27 Nordisk Tidende
1904.11.23 Kysten
1905.07.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.09.07 Nordisk Tidende
1908.09.29 Fredriksstad Tilskuer
1909.04.28 Landsbladet


Web:
Digitalarkivet.no (funnet 22.06.2018)
Johan Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052135004963
Martin Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053265000382

Wikipedia.org
Borre: https://no.wikipedia.org/wiki/Borre (funnet 13.06.2018)
Horten: https://no.wikipedia.org/wiki/Horten (funnet 13.06.2018)
Indredepartementet https://no.wikipedia.org/wiki/Indredepartementet_(Norge) (funnet 26.06.2018)

Store norske leksikon (funnet 22.06.2018)
Marketenter: https://snl.no/marketenter

tirsdag 3. juli 2018

Solistrandens Bryggeri

Solistrandens Bryggeri
Borre, Vestfold
1854 - 1885

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I en kongelig resolusjon i 1818 ble det bestemt at marinens hovedbase skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern (som ligger ved kysten utenfor Larvik), til Horten (1). Det tok rundt ti år fra resolusjonen ble vedtatt, til det første skipet ble sjøsatt på Karljohansvern i 1828.

Marineverftet tiltrakk seg masse folk, ikke bare de som jobbet på basen. En folketelling fra etableringsåret viser at halvparten av befolkningen bodde på Indre Horten, og resten var spredd utover i kommunen. Med så mange mennesker fulgte selvsagt forskjellige forlystelser, deriblant alkohol. Marketenterne (2) kunne selge arbeiderne ved marinebasen en kvart pott brennevin daglig, ca. en kvart liter. Med andre ord en god porsjon! Dette førte etterhvert til at verftssjefen i 1840-årene innførte en forbud mot sprit på basen. Etterspørselen for øl økte nok betydelig fra den dagen.

På den andre siden av Horten ligger Sollistrand, som opprinnelig var en husmannsplass under Horten gård. Baltzer Rustad, som eide gården, solgte plassen til sin svigersønn Ludvig Ryberg i 1823 for 400 spesidaler. Samme året solgte han Karljohansvern til staten for etableringen av verftet. Ryberg oppførte nye bygninger på tomta, blant annet hovedbygningen som skulle bli stående og senere bli brukt som kontorfløy for Horten Bryggeri.

Gerhard Gunnerus Bergh


Gerhard Gunnerus Bergh bodde i Sande, utenfor Borre, hvor han drev et større brenneri og teglverk. Samtidig driftet han også familiegården, da hans far var opptatt med å være Borres første ordfører. I 1846 kjøpte Bergh Sollistrand fra Ryberg, som for øvrig på denne tiden var marineverftets sjef, for en sum av 2500 spesidaler. På tomta ble det bygget opp et garveri, og et bakeri.

I 1853 får Bergh tillatelse av kaptein Klinck på nabogården Solli, til å grave etter vann. Han har øynet en mulighet på grunn av brennevinsrestriksjonene på basen. Med egen vannforsyning åpner Bergh iløpet av høsten 1854 Solistrandens Bryggeri (3). Det var et par konkurrenter i området allerede, Jensens Ølbryggeri og Maltgjøreri, samt Bangske Ølbryggeri som lå på Karljohansvern. Sistnevnte ble året etter solgt og omgjort til Brochs Bryggeri, som jeg kommer tilbake til.

Lokasjonen til det nystartede bryggeriet var bra. Det var kort vei til verftet med alle sine tørste arbeidere, og på den tiden var skipsøl en del av det daglige kostholdet ombord på skip, så marinen var gode kunder. Den økende mengden med beboere i Horten og omegn var også en god kundekrets.

I tillegg til selve bryggeriet ble det anlagt eget malteri. Visstnok skal det ha vært en blind okse som drev møllen som knuste malten. Det var én bryggerimester og fem arbeidere som jobbet på bryggeriet. Akkurat hva som ble brygget av ølsorter i begynnelsen er usikkert, men man kan vel anta at det var sødtøl, pottøl, skipsøl og andre liknende sorter. Kanskje bayersk øl etter hvert. Det som er sikkert er at det ble solgt mye øl. Mellom 1856 og 1860 ble det i snitt produsert 216.000 potter øl årlig.

Bergh kjøper opp fem mål jord fra Klinck i 1857, og oppfører en ny vei. Året etter selger han sine eiendommer og forretninger i Borre, og fokuserer helt på bryggeriet. Dette varer frem til 1862, da han i juli vinner Horten Brygge på tvangsauksjon. Interessen hans for bryggeribransjen ser ut til å ha dalt etter dette kjøpet. 8. februar 1863 selger Gerhard Gunnerus Bergh Sollistrand og sine mål av Solli til sin yngre bror Johan Ernst Bergh for 11.000 spesidaler. Overdragelsen skjedde allerede 1. januar 1863.

Johan Ernst forblir ikke bryggerieier lenge. Han døde året etter, og hans 26 år gamle enke Eleonore Bergh overtok bryggeriet. Hun drev bryggeriet videre i to år, med Thorvald Ellingsen som disponent.

Johan Rief


Enkefru Bergh solgte eiendommene med tilhørende inventar og løsøre for 9.000 spesidaler til svogerne Johan Rief og Johan T. Westbye 11. desember 1865.

Rief var opprinnelig fra østerriksk Tyrol, men kom i ung alder til Norge. Han flyttet til sin eldre halvbror Martin Rief, som drev Martin Riefs Bryggeri på Kongsberg. Han tok utdannelse innen bryggerifaget i Tyskland, før han returnerte til Norge. Han jobbet ved Styrmoes Bryggeri i Drammen, før han kjøpte Solistrandens Bryggeri i en alder av 29 år.

Firmaet Westbye & Rief holdt det gående i seks år, til 1872. Da kjøpte Rief ut sin svoger for en sum av 12.000 spesidaler, og ble eneeier av bryggeriet.

Rief begynte utvidelsen av bryggeriet etter at han fikk full kontroll. Rundt bryggeriet kjøpte han opp jordparseller fra Solli. I 1883 kjøpte han også opp en egen dam, sånn at bryggeriet kunne høste egen is på vinterhalvåret. Det ble også kjøpt opp en dam i nærheten av bryggeriet, på plassen som i dag heter Kjeldsbergs Plass. Gjennom årene så ervervet Rief 200 mål (4) med jord rundt bryggeriet, hvor det ble drevet kombinert bryggeri og jordbruk.

Avisannonser viser at han gjennom årene søker etter selgere og forhandlere for sitt øl i andre byer, så ekspansjon utover lokalområdet var nok ønskelig.

Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1882

I begynnelsen var bryggeriet og bygningene oppført av tømmer, og delvis av bindingsverk; En hovedbygning med bryggeriet. Egen maltkjøll for tørking av malten. Over iskjelleren lå kornloftet. Og det var et flaskeskylleri. I tillegg var det eget uthus med fjøs og stall, samt egen bakeribygning. Det var også noen bygninger som fungerte som lager for trevaremateraler. Om garveriet Bergh hadde anlagt fortsatt var her er uvisst. Sannsynligvis var bygningen blitt gjort om og brukt til noe annet.

Den 10. januar 1875 var det en stor brann på bryggeriet. Hovedbygningen ble reddet, men flere av de andre bygningene brant ned. Heldigvis var eiendommen forsikret, og Rief fikk en forsikringssum på 34830 spesidaler. Han satte i gang med gjenoppbyggingen, men dette skulle ta tid.

De gamle grunnmurene som sto igjen var ikke gode nok for Riefs planer. Han ønsket å utvide. Men en gammel reguleringsplan fra 1868 skulle by på problemer. Det var på sikt planlagt en gate gjennom deler av eiendommen. Da Rief hadde bygget iskjelleren og et kullskur, så hadde han også forpliktet seg til å rive disse bygningene når reguleringsplanen ble iverksatt en gang i fremtiden. Da Rief etter brannen søkte om å få oppføre nytt bryggeri på tomta ønsket han å gjøre dette uten forpliktelsene for reguleringsplanen. Kommunestyret gikk med på de nye planene i mai 1875, da de ikke så for seg noen utvidelse av byen og bebyggelse i den nærmeste fremtiden. I tillegg var det jo greit å ha et bryggeri nært byen da det ansatte mange mennesker. Men Indredepartementet (5) satte kjepper i hjulene, og sa at kommunen ikke kunne overstyre reguleringsplanen.

Rief kom med nye forslag til reguleringen, og foreslo at veien kunne flyttes noen meter og slås sammen med en annen planlagt gate. På denne måten ville den ikke komme helt inntil iskjelleren og bakeriet hans. Han hadde også planer om å få inn en ny dampmaskin for å drifte bryggeriet hvis grunnmur måtte utvides og legges ut til der den planlagte gata kunne komme. Med et grunnareale på 21.000 kvadratmeter var det ikke rart han trengte litt ekstra plass. Et argument av at han i tillegg var grunneier på hele sitt forslag, så det ville ikke være noe problem å gjennomføre planen han la frem. Den 6. oktober ble det nye forslaget enstemmig vedtatt, også av Indredepartementet.

I september 1875 sto den nye bryggeribygningen klar. Den var moderne og bygget såpass stor at bryggeriet kunne utvide og vokse ettersom behovet dukket opp. Det skulle ta litt over et år før alle bygningene var på plass igjen etter brannen.

Det nye bryggeriet bestod av selve bryggeribygningen; En toetasjes murbygning, med gjæringsrom, svalrom, kornrom med mølle, og en kjeller som huset de nye og moderne maskinene. Det var et eget maskinhus med dampmaskin og dampkjele. En magasinbygning med overdel for endelig behandling av ølet, og en brannsikker kjeller. Og egen bygning for flaskeskylleriet. I tillegg var det hovedbygningen med fløy og hagestue, bakeriet, og en smie.

I april 1876 annonseres det for at bockølet igjen er tilgjengelig fra bryggeriet.

Morgenblader april 1876

Morgenbladet desember 1876
Ved juletider er også sødtølet på plass i utvalget. Bayersk øl fra bryggeriet blir også etterhvert annonsert for.

I en uttalelse fra Rief ifm. gjenoppbyggingen av bryggeriet, så kommer det frem at bryggeriet produserer øl fra mellom 3-4000 tønner malt årlig.

Etter som årene går blir det mer konkurranse fra utenbys bryggerier. En patriotisk journalist skal ha beskrevet sødtølet fra Fredrikstad Bryggeri som godt, men at det ikke kunne sammenlignes med det som Solistrandens Bryggeri leverte. Hovedstadsbryggeriene leverte ikke sødtøl, men leverte bayersk øl til samme pris som de lokale. Hvordan ølet utenbys smakte sto ikke, men de lokale bryggeriene skal ha brygget godt øl.

Hvor lenge Rief selv fungerte som bryggerimester (om i det hele tatt?) er usikkert. I årene 1898 til 1900 var Haagen Hasberg Cappelen bryggerimester. Oscar Falch skal ha jobbet der i 1900, sannsynligvis etter Cappelen. Olaf Arneberg var også ansatt en periode, men akkurat når vites ikke. Det har nok vært flere også. Jeg vil tro at Rief var bryggerimester ihvertfall i starten, før han evt. overlot ansvaret til andre for å selv fokusere på den daglige driften.

Etikett med medalje.
I juli 1883 fikk Rief og bryggeriet H. M. Kongens bronsemedalje for sitt bockøl under Industri- og Kunstutstillingen i Kristiania. En heder som senere ble brukt på etikettene.


Fotnoter:
1)  Horten fikk status som ladested i 1858, da det ble skilt ut fra Borre som egen kommune. I 1907 fikk Horten bystatus. Borre og Åsgårdstrand ble slått sammen til Borre kommune i 1965, og i 1988 ble Borre og Horten slått sammen til Borre kommune. I 2002 skiftet Borre kommune navn til Horten kommune. Så i 1854 lå Solistrandens Bryggeri i Borre kommune.
2)  Marketenterne var kjøpmenn som fulgte etter og etablerte seg i nærheten av militæret. Disse solgte varer som ikke var en del av militærets egen forpleining.
3)  På gamle etiketter kan man se at det skrives Solistrandens Bryggeri, og ikke Sollistrandens med to L’er. I dag bruker man to, men siden etikettene har kun én, så har jeg valgt å bruke dette.
4)  Ett mål er 1000 kvadratmeter. I dag bruker man gjerne betegnelsen dekar istedenfor mål.
5)  Indredepartementet, eller Departementet for det Indre, eller innenriksdepartementet, var med på å utvikle det norske samfunnet. Blant arbeidsoppgavene deres var oppgaver innen veinett.



Kilder:
Kommer ifm. artikkelen om Joh. Riefs Bryggeri.

onsdag 9. mai 2018

Bergens Actiebryggeri

Bergens Actiebryggeri
1879 - 1887
Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I Stølegaten 13-15 i Bergen lå det frem til 1879 et vertshus kalt Munterheden. Hvor lenge det var servering her er usikkert, men det finnes en annonse fra 1858 hvor en Ole Brenne drev utsalg av brennevin fra samme sted. Om Brenne drev Munterheden er uvisst, men det tyder på at lokalene har vært brukt ifm. alkohol en stund.

I juni 1877 så kjøper Peter Johan Normann eiendommen av en H. P. Petersen for 48.600kr. Han sitter på den i ca. to år, før han i mai 1879 selger videre til det nystartede Bergens Actiebryggeri for hele 130.000kr. En god avkastning på kort tid! Med følger inventaret for et bryggeri og et malteri. Hvilket bryggeri som tidligere har vært på stedet har jeg ikke klart å finne ut av. Kanskje Munterheden brygget eget øl?


Bergens Actiebryggeri (1) starter opp som uansvarlig selskap den 6. mai 1879, og skal drive bryggeri og malteriforretning, med kontor på stedet. Det er tre personer på eiersiden: Konsul Peter Jebsen, ingeniør Nils Henrik Bruun, og Johan Gerhard Theodor Ameln. Sistnevnte skal være formann og har sitt kontor i Bergens Kreditbank, en bank han var med å starte opp.

Johan Ameln

20. juni begynner det å dukke opp annonser for salg av malt. En uke senere kommer en stor annonse i Bergens Tidende om at bryggeriet åpner sitt utsalg 1. juli, med et “udmerket godt Bayerøl” på hele og halve flasker. Prisene var 20 øre for hel, og 12 øre for halv.


De tre eierne var noen produktive herremenn og var mye involvert i industri, utbygging av jernbanen, veveri, og liknende. Men etter det jeg kan se så hadde ingen av de jobbet innen bryggerinæringen tidligere, noe som kan forklare at de ikke holdt på så lenge.

Christen Knagenhjelm II

I desember 1880 skjer det endringer. Christen Knagenhjelm II overtar som eneeier, og fortsetter selskapet under samme navn (2). Hva kjøpesummen ble nevnes ikke. Knagenhjelm skal ha vært en ganske stille eier og ha overlatt driften til den tyske bryggerimesteren Ernst Wilhelm Gretschel (3). Han skal ha drevet bryggeriet ihvertfall de neste fem årene.


Repertoiret til bryggeriet utvides. I november 1881 annonseres det for både sødtøl og husholdningsøl som kan kjøpes fra både vogn og utsalg i bryggeri.


Måneden etter kan man også få kjøpt bayerøl igjen. I annonsene jeg har funnet så er det disse tre sortene som går igjen.


Bryggeriet solgte også drav (restene av maltet etter mesking), mest sannsynlig som dyrefor. Ifølge annonsene var dette å få kjøpt tre til fire ganger i uka, noe som forteller oss hvor ofte det ble brygget. Friskt sødtølgjær var også å få tak i ved bryggeriet.

En annen inntekt var utleie av leilighet i bryggeriet. Annonser om ledige rom dukker opp jevnlig over flere år, så det kan virke som at det enten ikke ble utleid eller så var det grei gjennomtrekk av beboere der.

Når det gjelder bryggeriutstyr og kapasitet så har jeg ikke funnet noe informasjon om dette. Det nærmeste jeg kommer på denne fronten er at det ble kjøpt inn en ny dampkjele i 1886, som hadde 6-7 hestekrefter.

1. september 1886 overtar Ole Falk Ebbell Hald som enebestyrer av bryggeriet, inkludert bryggerimester. Gretschel ser ut til å ha sluttet året før og begynt som bryggerimester hos Kronvikens Bryggeri. I en folketelling fra 1885 så ser man at Hald bodde i Maridalsveien 7 i Kristiania (Oslo), med yrke som bryggerimester. Boligen lå rett ved Ytteborgs Bryggeri. Kanskje hadde han jobbet der som bryggerimester før han tok turen til Bergen?


Den 27. januar 1887 melder Hald at han oppløser Bergens Actiebryggeri, og starter opp bryggeriet i eget navn. Det nye bryggeriet heter O. F. Hald's Bryggeri.

En liten sak jeg ikke har klart å finne ut av er en artikkel i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. august 1889, over to år etter at BA ble oppløst, hvor bryggeriet dukker opp for tvangssalg. Kan det ha vært utestående gjeld, og man ikke har fått med seg eierbyttet?


Om noen kan gi noe info på hvorfor, ta kontakt.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter: Bergens Actie-Bryggeri (anmeldelse), Bergens Actiebryggeri, Bergens Aktiebryggeri, Bergens Aktie Bryggeri. Bergens Actiebryggeri er skrivemåten jeg har sett mest, så har valgt å bruke denne.
2) En funfact er at P. J. Normann som solgte eiendommen til BA i 1879 giftet seg med en av Knagenhjelms døtre, Augusta Christiane Bjørnson Poppe Knagenhjelm, i 1883.
3) Gretschel jobbet tidligere på H. Isdahls Bryggeri på Kalfaret i Bergen. Han skal også senere ha drevet et lite bryggeri i Kong Oscars gate 4 frem til 1902, men hva dette het har jeg ikke funnet ut av.


KILDER

Bøker:

Ameln, Henrik (1954), Familien Ameln, J. D. Beyer A. S. Boktrykkeri

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Moe, O. H. og Rasch, A. W. (1960), Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Det Mallingske Boktrykkeri


Web:

Digitalarkivet.no
Ernst Wilhelm Gretschel. Funnet 25.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295039123
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295016401
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001162285

Ole Falk Ebbel Hald. Funnet 27.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257022275


Avis:
1858.12.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1877.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.02 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.09 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.06.20 Bergens Tidende
1879.06.28 Bergens Tidende
1879.07.19 Bergens Tidende
1880.12.07 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1881.08.20 Bergens Tidende
1881.11.05 Bergens Tidende
1881.12.22 Bergens Tidende
1882.08.17 Bergens Tidende
1882.12.16 Bergens Tidende
1883.02.01 Bergens Tidende
1883.07.12 Bergens Tidende
1883.10.10 Bergens Tidende
1886.09.01 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.11.05 Bergens Tidende
1886.12.17 Bergens Tidende
1886.09.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.01.31 Bergens Tidende
1889.08.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Etikett:
Norwegian Collector:
Bayersk øl. Funnet 04.05.2018
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm