torsdag 30. august 2018

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik
Bergen, Hordaland
1887 - 1891 / 1891 - 1912

Ole Falk Ebbel Hald avsluttet Bergens Actiebryggeri på torsdag 27. januar 1887. Den påfølgende mandagen åpner han under sitt eget navn; O. F. Hald’s Bryggeri.


Bryggeriet lå fortsatt i Stølegaten, men Hald innså at lokalene han hadde var for små til å vokse i, og kjøpe opp nabotomten til bryggeriet. I de nye lokalene fikk han et ishus, og mer kjellerplass.

Herrene som i sin tid startet opp Bergens Actiebryggeri var ikke erfarne innen faget. Lokalene var små, og utstyret var utdatert. Med Hald sin bakgrunn innen kjemi og bryggerifaget hadde han en vitenskapelig tilnærming for å forbedre kvaliteten på ølet da han tok over som eier. På denne tiden hadde ølet i Bergen et dårlig omdømme, og var ikke spesielt bra. Byen hadde veldig mange kommersielle hjemmebryggere som trakk ned ryktet. Hald la om sin drift for å utkonkurrere alle disse små aktørene. Foruten hjemmebryggerne, så var det ikke så mange større bryggerier i byen; Kronvikens Bryggeri og Sembske Bryggeri (fra 1891 av: Hansa Bryggeri) var de to andre store.

Den nye tilnærmingen gjorde nok sitt på kvaliteten. Antallet hjemmebryggerier sank, og snart var det kun de store igjen. Som et bevis på kvaliteten, så fikk bryggeriet en sølvmedalje på Bergensutstillingen i 1910 for “meget gode ølsorter og mineralvande”. Om det var litt lokalpatriotisme skal være usagt!, men kunnskap og gode rutiner var nok en vinnende kombinasjon.

I mars 1891 startet Hald opp en mineralvannsavdeling, og bryggeriet fikk et lite tillegg i navnet.

Norsk Kunngjørelsestidende 1891.03.24
På slutten av århundret foretok Hald en stor oppgradering av bryggeriet, og skiftet ut store deler av maskinparken. Selv om Hald’s var et av de mindre bryggeriene i landet, så fikk det nå et moderne og godt anlegg. Brygghuset og maskin- og kjelleravdelinger ble fornyet.



Bryggverket kunne nå ta 5000l av gangen. Gjærhuset fikk to avdelinger, som hver hadde 15 kar på ca. 3000l. Visstnok skal luften og vannet på stedet ha vært så ren at gjæren kunne gjenbrukes lenge. Halds kjemikerutdannelse kom nok godt til nytte.


Malteriet hadde to spirerom, som kunne malte mellom 40 og 50 tønner hver. På kjøllen (hvor man tørket maltet) måtte man vende maltet for hånd.


Flaskeskylling, tapping, korking og pasteurisering foregikk på de aller nyeste maskinene fra Anders A. Pindstofte, København, Danmark. Dampmaskin og avkjølingssystemet kom hele veien fra Zürich i Sveits, fra Escher Wyss & Co. Dampkjelen var en Steinmüller, med 62 m2 heteflate.


Kjellerne kunne romme ca. 100 tønner, eller “liggere” som de ble kalt, på 2000l.

Bryggeriet hadde også en stall med plass til fem hester, som formodentlig ble benyttet til å frakte øl rundt til byens kunder. Salget foregikk for det meste til byens borgere, og til områder i nærmiljøet. Allerede fra dag én så ble det solgt bayerøl, bokøl, eksportøl og to sorter sødtøl. Det ble også brygget ekstra lagerøl og pilsenerøl.



Bryggeriet skal ha hatt rundt 20 arbeidere ansatt. I 1907 skal Halds sønn Niels Christian ha jobbet som bryggerimester, etter at han tok utdannelse i Tyskland. Det er vel ikke utenkelig at noen av Halds andre ni barn sammen med sin kone Ragna Lovise Gullichsen også har hatt en stilling på bryggeriet.


Den 20. desember 1912 blir O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik kjøpt opp av konkurrenten Hansa Bryggeri.

Etter at beskatningen av alkohol ble innført i 1912, ønsket bryggeriet en egen avdeling for fremstilling av alkoholsvake øl. Halds ble omgjort til “Hansa Bryggeri, Avdeling 2”, som skulle produsere øl i skatteklasse 1; landsøl og bjor.

1920-tallet.
Noen år senere ble all mineralvannsproduksjon lagt til Avdeling 2. Det er uvisst om arbeiderne på Hald’s fikk fortsette etter overtakelsen, men med tanke på at Hansa hadde planer om å fortsette driften i lokalene samt utvide driften der, så er det sannsynlig at folkene fikk beholde sine jobber.

Ole Falk Ebbel Hald drev sitt bryggeri i omtrent 26 år, og var med på å heve kvaliteten på Bergensølet. I august 1931, like før hans 81ste bursdag, dør Hald i Oslo.


Kilder

Bøker:

Geelmuyden, Carl, og Schetelig, Haakon (1919), Bergen 1814-1914 : Bind III, John Griegs Forlag

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Ihlen, Chr. (1898), Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, P. T. Mallings Boghandel

Koren-Wiberg, Christian (1916), Hansa Bryggeri i fem og tyve aar : 1891-1916, AS John Griegs Boktrykkeri

Sandberg, Øystein (1945), Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år, John Griegs Forlag

Sundt, Einar (1907), Norges Handel og Industri : Bind 1, Centraltrykkeriet

Sælen, Frithjof (1991), 100 års Hansatid 1891-1991, AS Hansa Bryggeri

- (1917), Beretning om Bergensutstillingen 1910, AS John Griegs Boktrykkeri

- (1918), Adressebok for Søndre Bergenhus Amt, S. M. Brydes Forlag


Avis:

1874.06.17 Morgenbladet
1887.01.29 Bergens Tidende
1891.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.12.28 Nordre Bergenhus Amtstidende
1931.08.06 Aftenposten


Annet:

Norwegian collector, ølsorter (funnet 24.08.2018): http://norwegiancollector.com/Olsorterbryggerier.htm

Fotomuseum Bergen, bilder (funnet 24.08.2018:
http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/1658715_stoelen-o-f-hald-bryggeri-ca-1900

  • reklameplakat
  • etikett: bayerøl
  • familiebilde av Hald, fra Hansaarkivene
  • bilde av kjellerlokalene, fra rundt 1920

Norwegian collector, etikett for pilsenerøl (funnet 24.08.2018):
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

tirsdag 21. august 2018

C. Arnt N. Dahl

C. Arnt N. Dahl
Leirvik, Hordaland
1891 - ????

Christoffer Arnt Nagel Dahl ble født på øya Moster i Hordaland i 1860. Som 23-åring dro han til Leirvik på naboøya Stord, som ligger omtrent midt mellom Bergen og Stavanger. På den tiden var Leirvik et viktig knutepunkt for all reise på Sunnhordaland. Her kjøpte han opp baker Endressens gamle hus, og begynte en landhandel. Noen år seinere kjøpte han enda en bygning og drev landhandel og bakeri. Han skal ha hatt et par barn med sin kone Alette Marie Christiane Andersen.

Dahl var en mann med mange jern i ilden i tillegg til landhandleri: Han var innom skoghandel, trelastforretning og sagbruk ila. sitt liv. I tillegg hadde han forskjellige verv i mange styrer. Han var også medeier i en båt som gikk fraktfart mellom Bergen og Leirvik med varer.

I 1890-åra kjøpte han opp det gamle gjestgiveriet, som hadde røtter tilbake til 1600-tallet. Dette gjorde han om til Dahls Hotel - det første hotellet i Leirvik - som han drev frem til hans sønn overtok i 1919. Hotellet endret senere navn til Grand Hotel, og drives fortsatt.

Den 30. april 1891 kan man lese følgende anmeldelse i Norsk Kunngjørelsestidene, datert 1. april:


At Dahl drev landhandel (og bakeri) er det ingen tvil om, men utenom denne anmeldelsen så har jeg dessverre ikke funnet flere spor av bryggerivirksomheten hans. Om han noengang fikk startet ølbryggeriet er usikkert. Men det er ikke utenkelig at han drev et lite bryggeri, som kun produserte og solgte f.eks. pottøl og søttøl til lokalmiljøet. Både Bergen og Stavanger hadde flere bryggerier av størrelse, så det ville nok vært en umulig oppgave for Dahl å konkurrere med sitt øl i disse storbyene.

Fra 1860-åra skal det ha dukket opp flere bakerier og kramboder i Leirvik, så Dahl var nok ikke alene. Om Dahl i tillegg kunne forsyne hjemmemarkedet med litt lokalt øl var nok det bare positivt for omsetninga. Om han bare solgte fra sin landhandel, og potensielt fra sitt eget hotell, så kan det forklare hvorfor det aldri ble satt inn noen avisannonser noe sted.

I april 1940 dør Dahl, i en alder av 79 år. Hans kone døde samme året.

Kilder:

Bøker:
Hamre, Aldred (1989), Haugiansk frukt i en ny tid : Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad 125 år, 1864-1989, Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad

Høyland, Ola (1966), Stord bygdebok 1966 : Gards- og Ættesoga, Stord Herad

Høyland, Ola (1973), Stord bygdebok 1973 : Stord i gamal og ny tid, Stord Herad

Aviser:
1891.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1920.10.22 Sunnhordland
1940.04.18 Nordisk Tidende

torsdag 5. juli 2018

Joh. Riefs Bryggeri

Joh. Riefs Bryggeri
Horten, Vestfold
1885 - 1909

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Akkurat når det gikk fra å hete Solistrandens Bryggeri til å hete Joh. Riefs Bryggeri er uvisst. Det virker som at det har vært en flytende overgang, hvor Rief har ønsket å beholde varemerket Solistrandens Bryggeri men også har villet ha sitt eget navn på bryggeriet.

På en etikett for “Lager øl” er Joh. Rief Horten fremhevet, mens Solistrandens Bryggeris logo er med på bunn. I tillegg står årstallet 1885 trykt. I Norsk Kunngjørelsestidende kunne man 9. juni 1885 lese at Rief søkte om registrering (6) av tre etiketter:

  • Bockøl: norsk etikett under Joh. Riefs Ølbryggeri. Monogram med I. R.
  • Pale Ale: engelsk etikett under Joh. Riefs Brewery. En liten Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten, samt etableringsår 1866 (og ikke 1854 da Bergh i sin tid etablerte bryggeriet).
  • Pilsner-øl: norsk etikett med I. Rief Horten, samt Solistrandens Bryggeri logo med I. R. i midten.



Alle tre skal ha vært i bruk i flere år på flasker står det skrevet. Man kan se at Rief ikke har vært konsekvent i bruken av hverken navn og etableringsår. Den engelske etiketten er grei, da det nok var ment for et eksportmarked som ikke hadde kjennskap til Solistrandens Bryggeri. Men de to norske er både med og uten SB.

Det er ikke lett å bli klok på hvilket årstall som er riktig, men fra 1885 av så har jeg ikke sett noe bruk av SB i annonser utenom en forhandlerannonse fra Fredrikstad i 1888 (7). I det tilfellet vil jeg tro at SB var et mer kjent navn for de lokale, enn Joh. Riefs Bryggeri. Evt. bare et tilfelle av latskap.

Den 20. mai 1885 kan man i Aftenposten lese at Solistrandens Bryggeri er til salgs.


Holdt Rief på å gi opp? Jeg har ikke funnet noe om at det var noen interessenter, så kanskje han dermed så sitt snitt til å starte på nytt under eget navn? Det som er sikkert er at det ikke ble noe salg, og bryggeriet fortsatte de neste tyve årene under Rief sin ledelse.

Og forretningene gikk bra. Marinen og lokalbefolkningen var gode kunder. Ølet ble fraktet rundt med hest og kjerre sammen med brød fra bakeriet. Til de litt mer fjerntliggende stedene langs fjorden ble det brukt småbåter. Naboene i Holmestrand, Åsgårdstrand og Tønsberg fikk leveringer en gang i uka.

I 1896 kjøper Rief opp Hotell Victoria i Horten, så han kan sikre seg eneretten for ølsalg på stedet. I oktober samme år kjøper han også opp sin konkurrent på Karljohansvern, Brochs Bryggeri. Konkurransen fra Kristiania tilspisset seg, men tidene var gode.

Moss Tilskuer kan rapportere 9. mai 1898 at Rief har byens største inntekt med 35.000kr. Året etter vinner bryggeriet et anbud for marinen på 65.000 liter øl. Samme år blir bryggeriet omgjort til et aksjeselskap.

I år 1900 var omsetningen til bryggeriet på hele 220.000kr. Men etterhvert begynner det å gå nedover, både økonomisk og på hell.

Lørdag den 17. september 1904 herjer nok en gang brannen i bryggeriet. Flere bygninger brenner ned. En lagerbygning for flasker og tapperi, samt snekkerverksted, var det første bygget som tok fyr. Deretter følger bryggeribygningen, malthuset, en sagbygning og potetkjelleren. Privatboligen, skylleriet og vognskuret blir reddet av brannmannskap og hjelpende fra marinens verft. Et skip med dampsprøyte ble plassert ved fjorden, og ble brukt i slokningsarbeidet. Øllageret under tapperiet var heldigvis uskadet. Tilsammen var det skader på bygninger og utstyr for 150.000kr, mens samlet forsikringssum for alle bygningene var på 198.000kr.

Noen dager etter brannen kan man lese i avisene at brannen var påsatt av en tidligere ansatt, som hadde startet brannen trappegangen og kontoret. Han ble oppdaget av en vakthavende underoffiser da han prøvde å flykte, og ble arrestert.

I artikler kommer det frem at det var en bakerimester som var blitt arrestert under mistanke, men i november blir en murerhåndlanger ved navn N. A. Olsen fra Horten dømt for brannen.

Kysten 1904
Så om bakerimesteren hadde noe med saken å gjøre er usikkert. På et tidspunkt blir også Rief selv anholdt, under mistanke for å ha hatt noe med brannen å gjøre.

De ansatte fikk i etterkant arbeidet med å rydde opp etter brannen. Rief selv vurderte et salg av eiendommer og bryggeri. Flere interesserte meldte seg, men han valgte å avslå. Gjenoppbyggingen ble startet.

I mai 1905 åpner han en mineralvannfabrikk. Her produseres alt av brus, selters, ingefærøl og sportsøl. Fabrikken hadde det mest moderne utstyr, ifølge en annonse.

Dessverre hadde Rief blitt syk, og skulle aldri få se sitt ølbryggeri i full drift igjen. Mot slutten av juli skaffer han seg en prokura, så det kan virke som at han forbereder seg på det verste. Den 14. august 1905 dør Rief i Kristiania etter en operasjon. Han var en mann med mange jern i ilden; Han satt i ledelsen i både Sparebanken og Privatbanken, han var i styret for Samlaget. Han var også en del av kommunestyret i Horten. Han skal ha vært en mann som hjalp til der det var behov, en god mann med et stort hjerte.

Rett før jula 1905 var bryggeriet nok en gang gjenreist, og utstyret var blitt oppgradert til moderne og tidsriktig utstyr. Lagerbygningen hvor brannen var startet ble denne gangen bygget i mur, og inneholdt lagerplass, mineralvannsfabrikken, og pasteuriseringsutstyr. Den gamle dampmaskinen ble byttet ut til fordel for elektrisk kraft. Bryggeribygningen ble gjenreist som den hadde vært, men med en ekstra etasje på nordre del. I den øverste etasjen ble det fra nå av lagret malt og humle, en maltmølle og en klarningsmaskin. Vannledning fra byens nettverk ble installert.

Men omsetningen ble aldri som tidligere. Som nevnt var omsetningen i 1900 på 220.000kr, men i årene som fulgte sank den. I 1905 var den nede på 90.000kr, med et underskudd på 7700kr. Riefs enke, fru Julie Rief, klarte ikke snu den dårlige trenden. Hun beholdt bryggeriet i noen år med sin svigersønn løytnant Caspar Erlandsen som disponent. Men det hele var en håpløs kamp. I september 1908 åpnet bryggeriet akkordforhandlinger, men konkursen var uunngåelig. Året etter legges bryggeriet ut for salg.

Bryggeriingeniør Einar Kjeldsberg fra Fredrikstad hadde sett boet avertert en stund, og la inn et bud på 80.000kr den 2. mars. Norges Bank avslo tilbudet. Overrettssakfører (advokat) Christophersen rådet han til å øke budet til 90.000kr, noe Kjeldsberg ikke ville. Men, den 24. mars kom han med tilbudet likevel, men fikk igjen et nei fra Norges Bank. Kjeldsberg fikk et møte med banken. Etter møtet gav han på nytt tilbud om 90.000kr, men da uten eiendommen på Karljohansvern (det tidligere Brochs Bryggeri). Budet ble godtatt, og den 26. april overtok Kjeldsberg. Eiendommen og bygningsmassen ble da verdsatt til 313.300kr.

Joh. Riefs Bryggeri var historie, og A/S Horten Bryggeri så dagens lys.


Fotnoter:
6) Den 18. juni, litt over en uke senere kan man lese at de registrerte varemerkene er slettet. Grunnen er uvisst. Kanskje på grunn av det sprikende innholdet?
7) Forhandleren tilholdssted var i Riefs Gaard. Om det var en tilknytning til Johan Rief er uvisst.



KILDER
Dette er kilder for både Joh. Riefs Bryggeri, og Solistrandens Bryggeri.

Baggethun, Rolf (1973), Gjennom skiftende tider: Glimt fra Borre og Horten i gamle dager, A/S Gjengangerens Trykkeri

Baggethun, Rolf (1954), Horten Bryggeri (Sollistrandens Bryggeri - Joh. Riefs Bryggeri) 1854-1954, A/S Gjengangerens Trykkeri

Kittilsen, Ingolf (1944), Brukseier i Skien H. C. Hansen 1844-1944, En foregangsmann i den norske tremasseindustri, Fabritius & Sønners Forlag

Leganger, N. F., Munthe, C. M., og Skjelderup, A. (1918), Studenterne fra 1893: Biografiske oplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1918, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Møllerup, Nils (1989), Mølleropslekten i Norge, Bergen Trykk A/S


Aviser:
1854.12.21 Morgenbladet
1876.04.09 Morgenbladet
1882.02.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1883.07.26 Dagbladet
1885.06.09 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.06.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.05.20 Aftenposten
1888.06.16 Fredriksstad Tilskuer
1896.11.10 Aftenposten
1898.05.09 Moss Tilskuer
1899.03.23 Fredriksstad Tilskuer
1904.09.19 Norges Sjøfartstidende
1904.09.19 Stavanger Aftenblad
1904.09.21 Nedenæs Amtstidende
1904.09.23 Stavanger Aftenblad
1904.09.23 Trondhjems Adresseavis
1904.09.29 Stavanger Aftenblad
1904.10.06 Nordisk Tidende
1904.10.27 Nordisk Tidende
1904.11.23 Kysten
1905.07.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.09.07 Nordisk Tidende
1908.09.29 Fredriksstad Tilskuer
1909.04.28 Landsbladet


Web:
Digitalarkivet.no (funnet 22.06.2018)
Johan Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052135004963
Martin Rief: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053265000382

Wikipedia.org
Borre: https://no.wikipedia.org/wiki/Borre (funnet 13.06.2018)
Horten: https://no.wikipedia.org/wiki/Horten (funnet 13.06.2018)
Indredepartementet https://no.wikipedia.org/wiki/Indredepartementet_(Norge) (funnet 26.06.2018)

Store norske leksikon (funnet 22.06.2018)
Marketenter: https://snl.no/marketenter

tirsdag 3. juli 2018

Solistrandens Bryggeri

Solistrandens Bryggeri
Borre, Vestfold
1854 - 1885

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I en kongelig resolusjon i 1818 ble det bestemt at marinens hovedbase skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern (som ligger ved kysten utenfor Larvik), til Horten (1). Det tok rundt ti år fra resolusjonen ble vedtatt, til det første skipet ble sjøsatt på Karljohansvern i 1828.

Marineverftet tiltrakk seg masse folk, ikke bare de som jobbet på basen. En folketelling fra etableringsåret viser at halvparten av befolkningen bodde på Indre Horten, og resten var spredd utover i kommunen. Med så mange mennesker fulgte selvsagt forskjellige forlystelser, deriblant alkohol. Marketenterne (2) kunne selge arbeiderne ved marinebasen en kvart pott brennevin daglig, ca. en kvart liter. Med andre ord en god porsjon! Dette førte etterhvert til at verftssjefen i 1840-årene innførte en forbud mot sprit på basen. Etterspørselen for øl økte nok betydelig fra den dagen.

På den andre siden av Horten ligger Sollistrand, som opprinnelig var en husmannsplass under Horten gård. Baltzer Rustad, som eide gården, solgte plassen til sin svigersønn Ludvig Ryberg i 1823 for 400 spesidaler. Samme året solgte han Karljohansvern til staten for etableringen av verftet. Ryberg oppførte nye bygninger på tomta, blant annet hovedbygningen som skulle bli stående og senere bli brukt som kontorfløy for Horten Bryggeri.

Gerhard Gunnerus Bergh


Gerhard Gunnerus Bergh bodde i Sande, utenfor Borre, hvor han drev et større brenneri og teglverk. Samtidig driftet han også familiegården, da hans far var opptatt med å være Borres første ordfører. I 1846 kjøpte Bergh Sollistrand fra Ryberg, som for øvrig på denne tiden var marineverftets sjef, for en sum av 2500 spesidaler. På tomta ble det bygget opp et garveri, og et bakeri.

I 1853 får Bergh tillatelse av kaptein Klinck på nabogården Solli, til å grave etter vann. Han har øynet en mulighet på grunn av brennevinsrestriksjonene på basen. Med egen vannforsyning åpner Bergh iløpet av høsten 1854 Solistrandens Bryggeri (3). Det var et par konkurrenter i området allerede, Jensens Ølbryggeri og Maltgjøreri, samt Bangske Ølbryggeri som lå på Karljohansvern. Sistnevnte ble året etter solgt og omgjort til Brochs Bryggeri, som jeg kommer tilbake til.

Lokasjonen til det nystartede bryggeriet var bra. Det var kort vei til verftet med alle sine tørste arbeidere, og på den tiden var skipsøl en del av det daglige kostholdet ombord på skip, så marinen var gode kunder. Den økende mengden med beboere i Horten og omegn var også en god kundekrets.

I tillegg til selve bryggeriet ble det anlagt eget malteri. Visstnok skal det ha vært en blind okse som drev møllen som knuste malten. Det var én bryggerimester og fem arbeidere som jobbet på bryggeriet. Akkurat hva som ble brygget av ølsorter i begynnelsen er usikkert, men man kan vel anta at det var sødtøl, pottøl, skipsøl og andre liknende sorter. Kanskje bayersk øl etter hvert. Det som er sikkert er at det ble solgt mye øl. Mellom 1856 og 1860 ble det i snitt produsert 216.000 potter øl årlig.

Bergh kjøper opp fem mål jord fra Klinck i 1857, og oppfører en ny vei. Året etter selger han sine eiendommer og forretninger i Borre, og fokuserer helt på bryggeriet. Dette varer frem til 1862, da han i juli vinner Horten Brygge på tvangsauksjon. Interessen hans for bryggeribransjen ser ut til å ha dalt etter dette kjøpet. 8. februar 1863 selger Gerhard Gunnerus Bergh Sollistrand og sine mål av Solli til sin yngre bror Johan Ernst Bergh for 11.000 spesidaler. Overdragelsen skjedde allerede 1. januar 1863.

Johan Ernst forblir ikke bryggerieier lenge. Han døde året etter, og hans 26 år gamle enke Eleonore Bergh overtok bryggeriet. Hun drev bryggeriet videre i to år, med Thorvald Ellingsen som disponent.

Johan Rief


Enkefru Bergh solgte eiendommene med tilhørende inventar og løsøre for 9.000 spesidaler til svogerne Johan Rief og Johan T. Westbye 11. desember 1865.

Rief var opprinnelig fra østerriksk Tyrol, men kom i ung alder til Norge. Han flyttet til sin eldre halvbror Martin Rief, som drev Martin Riefs Bryggeri på Kongsberg. Han tok utdannelse innen bryggerifaget i Tyskland, før han returnerte til Norge. Han jobbet ved Styrmoes Bryggeri i Drammen, før han kjøpte Solistrandens Bryggeri i en alder av 29 år.

Firmaet Westbye & Rief holdt det gående i seks år, til 1872. Da kjøpte Rief ut sin svoger for en sum av 12.000 spesidaler, og ble eneeier av bryggeriet.

Rief begynte utvidelsen av bryggeriet etter at han fikk full kontroll. Rundt bryggeriet kjøpte han opp jordparseller fra Solli. I 1883 kjøpte han også opp en egen dam, sånn at bryggeriet kunne høste egen is på vinterhalvåret. Det ble også kjøpt opp en dam i nærheten av bryggeriet, på plassen som i dag heter Kjeldsbergs Plass. Gjennom årene så ervervet Rief 200 mål (4) med jord rundt bryggeriet, hvor det ble drevet kombinert bryggeri og jordbruk.

Avisannonser viser at han gjennom årene søker etter selgere og forhandlere for sitt øl i andre byer, så ekspansjon utover lokalområdet var nok ønskelig.

Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1882

I begynnelsen var bryggeriet og bygningene oppført av tømmer, og delvis av bindingsverk; En hovedbygning med bryggeriet. Egen maltkjøll for tørking av malten. Over iskjelleren lå kornloftet. Og det var et flaskeskylleri. I tillegg var det eget uthus med fjøs og stall, samt egen bakeribygning. Det var også noen bygninger som fungerte som lager for trevaremateraler. Om garveriet Bergh hadde anlagt fortsatt var her er uvisst. Sannsynligvis var bygningen blitt gjort om og brukt til noe annet.

Den 10. januar 1875 var det en stor brann på bryggeriet. Hovedbygningen ble reddet, men flere av de andre bygningene brant ned. Heldigvis var eiendommen forsikret, og Rief fikk en forsikringssum på 34830 spesidaler. Han satte i gang med gjenoppbyggingen, men dette skulle ta tid.

De gamle grunnmurene som sto igjen var ikke gode nok for Riefs planer. Han ønsket å utvide. Men en gammel reguleringsplan fra 1868 skulle by på problemer. Det var på sikt planlagt en gate gjennom deler av eiendommen. Da Rief hadde bygget iskjelleren og et kullskur, så hadde han også forpliktet seg til å rive disse bygningene når reguleringsplanen ble iverksatt en gang i fremtiden. Da Rief etter brannen søkte om å få oppføre nytt bryggeri på tomta ønsket han å gjøre dette uten forpliktelsene for reguleringsplanen. Kommunestyret gikk med på de nye planene i mai 1875, da de ikke så for seg noen utvidelse av byen og bebyggelse i den nærmeste fremtiden. I tillegg var det jo greit å ha et bryggeri nært byen da det ansatte mange mennesker. Men Indredepartementet (5) satte kjepper i hjulene, og sa at kommunen ikke kunne overstyre reguleringsplanen.

Rief kom med nye forslag til reguleringen, og foreslo at veien kunne flyttes noen meter og slås sammen med en annen planlagt gate. På denne måten ville den ikke komme helt inntil iskjelleren og bakeriet hans. Han hadde også planer om å få inn en ny dampmaskin for å drifte bryggeriet hvis grunnmur måtte utvides og legges ut til der den planlagte gata kunne komme. Med et grunnareale på 21.000 kvadratmeter var det ikke rart han trengte litt ekstra plass. Et argument av at han i tillegg var grunneier på hele sitt forslag, så det ville ikke være noe problem å gjennomføre planen han la frem. Den 6. oktober ble det nye forslaget enstemmig vedtatt, også av Indredepartementet.

I september 1875 sto den nye bryggeribygningen klar. Den var moderne og bygget såpass stor at bryggeriet kunne utvide og vokse ettersom behovet dukket opp. Det skulle ta litt over et år før alle bygningene var på plass igjen etter brannen.

Det nye bryggeriet bestod av selve bryggeribygningen; En toetasjes murbygning, med gjæringsrom, svalrom, kornrom med mølle, og en kjeller som huset de nye og moderne maskinene. Det var et eget maskinhus med dampmaskin og dampkjele. En magasinbygning med overdel for endelig behandling av ølet, og en brannsikker kjeller. Og egen bygning for flaskeskylleriet. I tillegg var det hovedbygningen med fløy og hagestue, bakeriet, og en smie.

I april 1876 annonseres det for at bockølet igjen er tilgjengelig fra bryggeriet.

Morgenblader april 1876

Morgenbladet desember 1876
Ved juletider er også sødtølet på plass i utvalget. Bayersk øl fra bryggeriet blir også etterhvert annonsert for.

I en uttalelse fra Rief ifm. gjenoppbyggingen av bryggeriet, så kommer det frem at bryggeriet produserer øl fra mellom 3-4000 tønner malt årlig.

Etter som årene går blir det mer konkurranse fra utenbys bryggerier. En patriotisk journalist skal ha beskrevet sødtølet fra Fredrikstad Bryggeri som godt, men at det ikke kunne sammenlignes med det som Solistrandens Bryggeri leverte. Hovedstadsbryggeriene leverte ikke sødtøl, men leverte bayersk øl til samme pris som de lokale. Hvordan ølet utenbys smakte sto ikke, men de lokale bryggeriene skal ha brygget godt øl.

Hvor lenge Rief selv fungerte som bryggerimester (om i det hele tatt?) er usikkert. I årene 1898 til 1900 var Haagen Hasberg Cappelen bryggerimester. Oscar Falch skal ha jobbet der i 1900, sannsynligvis etter Cappelen. Olaf Arneberg var også ansatt en periode, men akkurat når vites ikke. Det har nok vært flere også. Jeg vil tro at Rief var bryggerimester ihvertfall i starten, før han evt. overlot ansvaret til andre for å selv fokusere på den daglige driften.

Etikett med medalje.
I juli 1883 fikk Rief og bryggeriet H. M. Kongens bronsemedalje for sitt bockøl under Industri- og Kunstutstillingen i Kristiania. En heder som senere ble brukt på etikettene.


Fotnoter:
1)  Horten fikk status som ladested i 1858, da det ble skilt ut fra Borre som egen kommune. I 1907 fikk Horten bystatus. Borre og Åsgårdstrand ble slått sammen til Borre kommune i 1965, og i 1988 ble Borre og Horten slått sammen til Borre kommune. I 2002 skiftet Borre kommune navn til Horten kommune. Så i 1854 lå Solistrandens Bryggeri i Borre kommune.
2)  Marketenterne var kjøpmenn som fulgte etter og etablerte seg i nærheten av militæret. Disse solgte varer som ikke var en del av militærets egen forpleining.
3)  På gamle etiketter kan man se at det skrives Solistrandens Bryggeri, og ikke Sollistrandens med to L’er. I dag bruker man to, men siden etikettene har kun én, så har jeg valgt å bruke dette.
4)  Ett mål er 1000 kvadratmeter. I dag bruker man gjerne betegnelsen dekar istedenfor mål.
5)  Indredepartementet, eller Departementet for det Indre, eller innenriksdepartementet, var med på å utvikle det norske samfunnet. Blant arbeidsoppgavene deres var oppgaver innen veinett.



Kilder:
Kommer ifm. artikkelen om Joh. Riefs Bryggeri.

onsdag 9. mai 2018

Bergens Actiebryggeri

Bergens Actiebryggeri
1879 - 1887
Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.


I Stølegaten 13-15 i Bergen lå det frem til 1879 et vertshus kalt Munterheden. Hvor lenge det var servering her er usikkert, men det finnes en annonse fra 1858 hvor en Ole Brenne drev utsalg av brennevin fra samme sted. Om Brenne drev Munterheden er uvisst, men det tyder på at lokalene har vært brukt ifm. alkohol en stund.

I juni 1877 så kjøper Peter Johan Normann eiendommen av en H. P. Petersen for 48.600kr. Han sitter på den i ca. to år, før han i mai 1879 selger videre til det nystartede Bergens Actiebryggeri for hele 130.000kr. En god avkastning på kort tid! Med følger inventaret for et bryggeri og et malteri. Hvilket bryggeri som tidligere har vært på stedet har jeg ikke klart å finne ut av. Kanskje Munterheden brygget eget øl?


Bergens Actiebryggeri (1) starter opp som uansvarlig selskap den 6. mai 1879, og skal drive bryggeri og malteriforretning, med kontor på stedet. Det er tre personer på eiersiden: Konsul Peter Jebsen, ingeniør Nils Henrik Bruun, og Johan Gerhard Theodor Ameln. Sistnevnte skal være formann og har sitt kontor i Bergens Kreditbank, en bank han var med å starte opp.

Johan Ameln

20. juni begynner det å dukke opp annonser for salg av malt. En uke senere kommer en stor annonse i Bergens Tidende om at bryggeriet åpner sitt utsalg 1. juli, med et “udmerket godt Bayerøl” på hele og halve flasker. Prisene var 20 øre for hel, og 12 øre for halv.


De tre eierne var noen produktive herremenn og var mye involvert i industri, utbygging av jernbanen, veveri, og liknende. Men etter det jeg kan se så hadde ingen av de jobbet innen bryggerinæringen tidligere, noe som kan forklare at de ikke holdt på så lenge.

Christen Knagenhjelm II

I desember 1880 skjer det endringer. Christen Knagenhjelm II overtar som eneeier, og fortsetter selskapet under samme navn (2). Hva kjøpesummen ble nevnes ikke. Knagenhjelm skal ha vært en ganske stille eier og ha overlatt driften til den tyske bryggerimesteren Ernst Wilhelm Gretschel (3). Han skal ha drevet bryggeriet ihvertfall de neste fem årene.


Repertoiret til bryggeriet utvides. I november 1881 annonseres det for både sødtøl og husholdningsøl som kan kjøpes fra både vogn og utsalg i bryggeri.


Måneden etter kan man også få kjøpt bayerøl igjen. I annonsene jeg har funnet så er det disse tre sortene som går igjen.


Bryggeriet solgte også drav (restene av maltet etter mesking), mest sannsynlig som dyrefor. Ifølge annonsene var dette å få kjøpt tre til fire ganger i uka, noe som forteller oss hvor ofte det ble brygget. Friskt sødtølgjær var også å få tak i ved bryggeriet.

En annen inntekt var utleie av leilighet i bryggeriet. Annonser om ledige rom dukker opp jevnlig over flere år, så det kan virke som at det enten ikke ble utleid eller så var det grei gjennomtrekk av beboere der.

Når det gjelder bryggeriutstyr og kapasitet så har jeg ikke funnet noe informasjon om dette. Det nærmeste jeg kommer på denne fronten er at det ble kjøpt inn en ny dampkjele i 1886, som hadde 6-7 hestekrefter.

1. september 1886 overtar Ole Falk Ebbell Hald som enebestyrer av bryggeriet, inkludert bryggerimester. Gretschel ser ut til å ha sluttet året før og begynt som bryggerimester hos Kronvikens Bryggeri. I en folketelling fra 1885 så ser man at Hald bodde i Maridalsveien 7 i Kristiania (Oslo), med yrke som bryggerimester. Boligen lå rett ved Ytteborgs Bryggeri. Kanskje hadde han jobbet der som bryggerimester før han tok turen til Bergen?


Den 27. januar 1887 melder Hald at han oppløser Bergens Actiebryggeri, og starter opp bryggeriet i eget navn. Det nye bryggeriet heter O. F. Hald's Bryggeri.

En liten sak jeg ikke har klart å finne ut av er en artikkel i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. august 1889, over to år etter at BA ble oppløst, hvor bryggeriet dukker opp for tvangssalg. Kan det ha vært utestående gjeld, og man ikke har fått med seg eierbyttet?


Om noen kan gi noe info på hvorfor, ta kontakt.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter: Bergens Actie-Bryggeri (anmeldelse), Bergens Actiebryggeri, Bergens Aktiebryggeri, Bergens Aktie Bryggeri. Bergens Actiebryggeri er skrivemåten jeg har sett mest, så har valgt å bruke denne.
2) En funfact er at P. J. Normann som solgte eiendommen til BA i 1879 giftet seg med en av Knagenhjelms døtre, Augusta Christiane Bjørnson Poppe Knagenhjelm, i 1883.
3) Gretschel jobbet tidligere på H. Isdahls Bryggeri på Kalfaret i Bergen. Han skal også senere ha drevet et lite bryggeri i Kong Oscars gate 4 frem til 1902, men hva dette het har jeg ikke funnet ut av.


KILDER

Bøker:

Ameln, Henrik (1954), Familien Ameln, J. D. Beyer A. S. Boktrykkeri

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Moe, O. H. og Rasch, A. W. (1960), Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Det Mallingske Boktrykkeri


Web:

Digitalarkivet.no
Ernst Wilhelm Gretschel. Funnet 25.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295039123
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295016401
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001162285

Ole Falk Ebbel Hald. Funnet 27.04.2018
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257022275


Avis:
1858.12.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1877.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.02 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.05.09 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1879.06.20 Bergens Tidende
1879.06.28 Bergens Tidende
1879.07.19 Bergens Tidende
1880.12.07 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1881.08.20 Bergens Tidende
1881.11.05 Bergens Tidende
1881.12.22 Bergens Tidende
1882.08.17 Bergens Tidende
1882.12.16 Bergens Tidende
1883.02.01 Bergens Tidende
1883.07.12 Bergens Tidende
1883.10.10 Bergens Tidende
1886.09.01 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.11.05 Bergens Tidende
1886.12.17 Bergens Tidende
1886.09.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.01.31 Bergens Tidende
1889.08.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Etikett:
Norwegian Collector:
Bayersk øl. Funnet 04.05.2018
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

tirsdag 17. april 2018

Skudesnæshavns Ølbryggeri / Skudenæs Bryggeri

Skudesnæshavns Ølbryggeri
1886 - 1893 (?)
Skudenes, Rogaland

Skudenæs Bryggeri
1893 - 1899
Skudenes, Rogaland

Halvor Larsen Langager er mannen bak Skudesnæshavns Ølbryggeri og Skudenæs Bryggeri. Han ble født i 1846 i Ferkingstad, et tettsted noen kilometer unna Skudeneshavn på Karmøy, en øy mellom Stavanger og Haugesund.

Han gikk inn i militæret i en alder av 16 år. Her jobbet han seg opp i gradene, og tjenestegjorde som underoffiser i nærmere 39 år, innenfor administrasjon virker det som. Da han rundet 60 år, måtte han slutte i tjenesten på grunn av alderen.

Parallelt ser det ut til at han jobbet som kjøpmann og drev egen forretning, samt drev agentur og kommisjonsforretning. Blant annet hadde han agentur for lærprodusenten Dalens og Records fabrikksmør.

I 1880 annonserte Langager at han atter engang befant seg i Skudeneshavn og hadde startet egen handelsforretning. Samme år søkte han også på en stilling som lensmann i Skudeneshavn, men det ser ikke ut til at han fikk den jobben.


Skudesnæshavns Ølbryggeri registreres som et uansvarlig selskap (aksjeselskap) 28. januar 1886, av Langager alene. Mer informasjon finner jeg ikke om bryggeriet. Det kan godt være at han brygget de neste syv årene, frem til 8. juli 1893. Da blir Skudenæs Bryggeri registrert som ansvarlig selskap sammen med en Christian Pedersen.


Pedersen holdt til i Skudeneshavn, mens Langager bodde på dette tidspunktet i Sandnes (en by i nærheten av Stavanger), hvor selskapet også hadde sitt kontor. Selskapet skal tilvirke og selge øl står det i anmeldelsen. Heller ikke her er det noe særlig informasjon å finne, ikke før juni 1899 hvor de to eierne melder inn at selskapet avslutter sin virksomhet.


Det eneste av annen informasjon jeg har klart å oppdrive er fra en dansk adressebok for 1893-94, hvor bryggeriet blir listet opp som Skudesnæs Sødtøl Bryggeri. Om jeg skal gjøre en antagelse, så vil jeg tro at det har blitt brygget alkoholsvakt øl som ble solgt i potter fra bryggeriet, men ikke mer moderne øl som bayer. Det har neppe vært noe stor distribusjon utenfor Karmøy.

I oktober 1886, samme året som bryggeriet startes, får Langager en Mention Honorable ved Verdensutstillingen i Liverpool for sine reiseeffekter. Året etter tar han en patent på en sovepose. Så han hadde fingrene i flere forretninger enn bare øl. Bryggerivirksomheten var neppe noe han ble rik på.

I fire tilfeller mellom 1887 og 1894 har jeg funnet annonser i aviser hvor man kan lese at Norges Sparebank krever inn gjeld fra lånetakere, hvor Langager en av dem som har pantsatt sin eiendom. I 1898 står det at han selger Larsens eiendom, kanskje noe som har tilhørt familien, til en Lauritz Larsen og bror for 20.000kr. Året etter legges Skudenæs Bryggeri ned. Kanskje fikk han orden i økonomien?

Etter at bryggeriet var lagt ned starter han sitt eget firma i 1901, H. Langager, hvor han atter engang fokuserer på handel og agentur.

På privatlivet har Langager det tøft. Han og hans kone Jacobine får mange barn, men ihvertfall tre dør i ung alder. Jacobine dør i 1905, i en alder av 55 år. Noen år senere i 1910 selger han alt av møbler og løsøre da han skal reise bort. Muligens flytter han til Flekkefjord.

I 1912 opphører hans firma, og han flytter til sin datter og svigersønn som bor på Slependen i Asker. Her bor han frem til sin død i 1913.

En liten funfact til slutt: I 2014 ble det etablert et lite mikrobryggeri i Skudeneshavn. Navnet på bryggeriet er Skudenes Bryggeri!

Kilder

Avis:
1880.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.09.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1880.10.16 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1886.02.08 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.10.20 Dagbladet
1887.02.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.03.22 Stavanger Amtstidende og Adresseavis
1891.09.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1893.07.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1894.03.13 Norsk Kunngjørelsestidende
1894.10.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1898.10.12 Stavanger Aftenblad
1894.08.16 Stavanger Aftenblad
1899.07.25 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.07.08 Norsk Kunngjørelsestidende
1904.09.23 Stavanger Aftenblad
1905.11.20 Stavanger Aftenblad
1906.02.27 Stavanger Aftenblad
1910.03.03 Flekkefjordsposten
1910.09.08 Stavanger Aftenblad
1912.02.20 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.02.24 Stavanger Aftenblad
1913.11.25 Flekkefjordsposten

Bok:
Prieme, O. (1893-94), Adressebog for Danmark, Sverige, Norge og Finland almindelig Haandbog i daglige Forretningsliv. Fabrikanter og Fabriker, Vald. Carlsens Bogtrykkeri

Web:
Digitalarkivet.no, Halvor Larsen Langager, Funnet 12.04.2018
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052235000823 Folketelling 1875

onsdag 11. april 2018

Levanger Ølbryggeri

Levanger Ølbryggeri
Levanger, Nord-Trøndelag
186x - 1897

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Det er ikke noen kilder på hvem som grunnla Levanger Ølbryggeri, ei heller når dette åpnet dørene. I flere kilder kan man lese at en av bryggeriets eiere har vært Hans Nicolai Ogmand Grønn, som var en mann med mange jern i ilden. Blant annet var han Levangers aller første ordfører i 1841. Han drev også en stor gård, og holdt på med hesteavl. I 1843 begynte han å jobbe i sparebanken, og jobbet som kasserer frem til 1866.


Grønn skal på et tidspunkt ha holdt bolig i samme bygning som bryggeriet, som lå i Sjøgata i Levanger sentrum. Han blir også omtalt som bryggerimester og bryggerieier flere steder. Sannsynligvis har Grønn startet opp bryggeriet en gang på slutten av 1860-tallet, etter at han sluttet i sparebanken.

Med Grønn som bryggerimester skal det ha blitt brygget utelukkende pottøl, et øl som skal ha vært både god på smak og næringsrikt. Prisen var på tre skilling per pott. Hvor lenge Grønn drev bryggeriet er uvisst. Vi vet at han døde i 1883, 72 år gammel. Vi vet også at student Herman Løchen solgte sin tredjedel av selskapet av bryggeriet til en Hr. Guldahl fra Ytterøy (1) i november 1875. Guldahl ble da sammen med kjøpmennene Fritz Myhre og Anders F. Wigen fra Trondheim eier av bryggeriet. Grønn blir ikke nevnt her, så mest sannsynlig har han solgt seg ut før 1875.

I bybrannen den 12. desember 1877 brant bryggeriet ned sammen med det meste av byens bebyggelse, men det ble gjenreist på samme tomt. Det nye bryggeriet skal ha vært i større skala, og ha blitt modernisert med blant annet dampmaskin og andre nyvinninger.

Utvalget av øl ble utvidet etter Grønn forlot selskapet ser det ut til. Etter at det nye bryggeriet kom på plass skal det ha blitt brygget flere sorter, deriblant sødtøl og bayersk. I tillegg til øl ble det solgt gjær til byens bakere.


I januar 1884 kan man lese at Fritz Myhre og Lorentz Reitan går ut av selskapet i desember 1883, og at Anders F. Wigen sitter igjen som eneste eier. Guldahl har et sted mellom 1875 og 1883 solgt sin andel, og Reitan har kommet inn på eiersiden.

Norges Bank sender i april 1896 ut en advarsel til lånetakere om at de selskapene som ikke kan innfri lån vil gå til auksjon. Levanger Ølbryggeri er et av disse selskapene. Det ser ut til å være vanskelige tider. I juni samme år kan man lese i Nordenfjeldsk Tidende at “Levanger Bryggeri med Bageri og hovedbygning” er solgt til overretssakfører Bragstad for 5960kr. De har tydligvis drevet bakeri også. På mange måter en naturlig kombinasjon, men det kan også ha vært fordi ølsalget alene ikke var godt nok økonomisk sett.

Bragstad ser ikke ut til å ha hatt noen planer om å fortsette driften av bryggeriet, men har kun vært ute etter bygning og lokasjon. I januar 1897 kan man lese om planene om å starte en potetmelfabrikk, som skal drives fra lokalene til det tidligere Levanger Ølbryggeri. På et tidspunkt skal det ha vært planer om å starte et brenneri i lokalene, men disse planene falt sammen.

Hvor langt Bragstad kom med konverteringen av bryggeri til potetmelfabrikk er usikkert. Den 26. mai 1897 var det på ny en stor bybrann i Levanger, og de gamle lokalene til bryggeriet brant nok en gang ned. Nye bygninger ble reist, og på stedet kom “Den Norske Potetesmel og Glycosefabrikk”.

Levanger Ølbryggeri skal ha vært det siste bryggeriet i byen.

Fotnoter:
1) Han blir også omtalt som “Gauldahl fra Ytterøen” i en kilde.


Kilder:

Web:
Wikipedia.org, Bybranner i Norge, Funnet 26.03.2018
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_bybranner_i_Norge#Levanger

Digitalarkivet.no, Funnet 26.03.2018
Herman Løchen, Folketelling 1875 for Levanger.
https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052380000785


Aviser:
1884.01.15 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.07.03 Nordenfjeldsk Tidende
1897.01.19 Aftenposten

Bøker:

Johansen, P. A., Torske, N. og Rolfsjord, L. (1992), Arbeidsliv - Levanger Museums fotoalbum nr. 2, Levanger Museum

Sommerschild, Henrik (1951), Slekten Sommerschild - Sommerschield, Mittet & Co

Strømsøe, Reidar (1967) Levanger By’s Historie - Tidsrommet 1836-1918, Komitéen for Levanger By’s Historie

Trapness, Albert Kjørboe (1920), Før jernbanens tid - Erindringer fra Innherred, Nidaros og Trøndelagens Trykkeri

Bilde:
Hans Nicolai Ogmand Grønn - Ordfører Levanger kommune 1841. Funnet 10.04.2018
http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/levanger/bio_gronn_hans_n.htm