National Bryggeriet
Christiania, Christiania
1897 - 1901
 |
| Kartutsnitt fra år 1900. |
På begynnelsen av 1800-tallet skal det ha vært et løkkehus i området av hvor Trondheimsveien 132 nå er. I 1860-årene gjorde eieren statsrådinne Caroline Sørensen en ombygging av huset, så det ble en villa. Rundt 1894 skal hun ha solgt tomta til Major Otto Anton Fougner.
Noen år senere i 1897 solgte Fougner tomta til Oluf Heinrich Heinemann, med en forutsetning om at det skulle bygges et bryggeri på tomta. Prisen var på 150.000kr, og Fougner fikk betalt i aksjer i det kommende bryggeriet. Et bryggeri som satset stort, et bryggeri som skulle ta opp konkurransen mot de største bryggeriene i landet. Det fikk navnet Aktieselskabet National Bryggeriet.
 |
| 1897.09.24 Norsk Kundgjørelsestidende |
Den 17. september 1897 anmeldes firmaet med formål om å drive et ølbryggeri og mineralvannfabrikk. Mannen bak det hele, Heinemann, tok jobben som disponent. Han hadde hatt den samme stillingen hos Borch & Co.s Bryggeri i årene før. Der hadde han nok stiftet bekjentskap med drammenseren Paul Lauritz Aass, som han fikk med på eiersiden i det nye bryggeriet. Aass gikk også inn i ledelsen av bryggeriet, selv om han kun tegnet 20 stykk aksjer. De to siste i ledelsen var grosserer Anton Bommen, og Major Otto Fougner.
Med et navn som Aass med på laget gikk nok salget av aksjene mye lettere. Heinemann skal også ha forsøkt å få Aass sin sønn Jens med som bryggerimester, men dette skal ikke gått igjennom. Aass var også på denne tiden med på å starte opp Bryggeriforeningen, og ønsket å kunne være med for å sørge for en lojal salgspolitikk mot de andre bryggeriene da dette nye og store bryggeriet kom på banen, så han godtok kanskje litt ekstra siden han også satt i ledelsen. National Bryggeriet skulle derimot aldri rekke å bli med i Bryggeriforeningen.
Den konstituerende generalforsamlingen var den 7. september, og der ble alle aksjene tegnet, fordelt på 43 aksjonærer. Det ble samlet inn aksjekapital på hele 800.000kr, fordelt på 800 aksjer. 150 av disse hadde allerede gått til Fougner som betaling for eiendommen.
Det blir etablert et representantskap for bryggeriet, og direktørene som ble valgt var Major Fougner, Grosserer Bommen, bryggerieier Aass, med C. S. Christensen, Alfred Larsen og E. G. Borch som vara. Representantskapet fikk tolv medlemmer, med Disponent Bertrand Heyerdahl som formann.
 |
| Aksjebrev |
Bryggeriets ledelse tok også på seg jobben som byggekomité. Det var etter planen meningen at man skulle begynne byggearbeidet allerede innen årets utgang, men slik skulle det ikke bli. Heinemann tok mange studieturer til USA og Tyskland, noe som førte til forsinkelser på flere måneder. Byggestarten kom ikke igang før et år etter at selskapet hadde blitt opprettet.
I slutten av mai 1899 nærmet man seg ferditstillelse av grunnmuren og første etasje. Under ledelsen til ingeniør Schumacher hadde 150 menn jobbet natt og dag gjennom vinteren, men arbeidet hadde tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Påler på tolv meter hadde måttet bli gravd ned til fjellgrunnen. Fundamentarbeidet hadde kostet 100.000kr. August samme år begynner man på andre etasje og man håper å være ferdig til våren 1900.
Bygget i seg selv var et ambisiøst bygg, tegnet av arkitekt Ekman. Med en høyde på over 20m, et tårn på 27m, og et 12m spir på toppen var det et riktig så flott bryggeri. I kjelleren var det fem lange og store rom som skulle være til lagring av ølet.
 |
| Bilde tatt mellom 1910-1915, før bygningen ble bygget om. |
Selv om Heinemann brukte lang tid på å få satt i gang byggingen, var han ikke sen med å få tak i en bryggerimester. En uke etter generalforsamlingen i september 1897 settes det inn annonser hvor det søkes etter en erfaren bryggerimester.
 |
| 1897.09.14 Morgenbladet |
Edmund Magnus Mosgaard (1) er mannen som ender opp med jobben. Han skal ha kommet fra en bryggerimesterstilling ved Odals Værk Bryggeri, i Hedmark. Kontrakten skal ha blitt skrevet i midten av oktober, og hans ansettelse skal ha startet opp 5. januar 1898. Så allerede ni måneder før byggestart begynte Mosgaard å heve en årslønn på 6.000kr, inkludert fri bolig og strøm, brensel/ved, samt så mye øl og mineralvann hans husholdning hadde behov for. En god avtale kan man nok si.
Samtidig som at bygningene tar fatt får Heinemann problemer med byens tønnemakere, bødkerne. Bødkersvendenes Forening har kontaktet bestyreren da de er misfornøyde med at han har vært i kontakt med bødkere i USA og Tyskland. Heinemann skal også ha gjort bestillinger fra Tyskland. De lokale bødkerne er forarget over at disse ikke har blitt valgt, og får til svar at det var forskjellige grunner til at tyskerne ble valgt. Svaret falt ikke i god jord, og på et møte i foreningen skal man ha bedt byens fag- og arbeiderforeninger om å boikotte bryggeriets produkter den dag de kommer i salg. Med mindre bødkerarbeidet blir gitt tilbake til de norske arbeiderne. En artikkelforfatter i Asker og Bærums Budstikke tar et lite oppgjør med bødkerne, og sier at man her hjemme i Norge ikke har fulgt med på utlandet, og at man ikke lenger bare kan “forlange og atter forlange” uten å prestere arbeide.
Bryggeriarbeiderne skal i august 1900 ha fått innbydelse til å organisere seg i Ølbryggerarbeidernes forening, som nok førte til krav om bedre lønn og goder. Dette var selvsagt bra for arbeiderne, men vil tro at Heinemann kunne vært foruten.
På tomten for byggingen foregikk det også uheldige hendelser. I november 1899 skal en arbeider ha blitt brakt til sykehuset etter å ha fått en stokk fallende i hodet da et lass ble heist opp i høyden. September samme år ble en sementstøper knivstukket av en maler under en slåsskamp mellom tre arbeidere. Hvem som hadde skylden kan vel diskuteres, men som det stod i Dagbladet 13. september 1899: “Selv var han ikke ganske edru, og de andre gav indtryk af at være adskillig berusede”.
På begynnelsen av 1900, så begynner man å få en oversikt over hele prosjektet, inkludert det økonomiske aspektet. En sak som skal ha preget hele prosjektet fra starten av, var mangelen på kontroll. Byggekomitéen skal dessverre aldri ha hatt en total oversikt, og man har brukt mye mer penger enn den opprinnelige aksjekapitalen.
I slutten av april søker representantskapet etter en revisor. Sannsynligvis skal denne gå igjennom alle utgiftene for å få en oversikt, før generalforsamlingen i juni. På denne samlingen skal man gå over kostnadene for bryggeriet. Det viser seg at man har brukt nesten 1.4 millioner kroner, nesten det dobbelte av hva som var planlagt!
Jobbetiden som preget hovedstaden på denne tiden hadde ført til økte kostnader, og det hadde blitt tatt opp et lån på 200.000kr, hvor ledelsen stilte med garanti. Dette holdt ikke, og man tok opp mer lån. Til slutt skal man ha klart å ferdigstille bygningene, og gjøre seg klare til drift. Aass skal ha blitt frustrert over alle disse lånene. Etterhvert ønsket han å melde seg ut av ledelsen, samt overføre sine aksjer i selskapet til sine sønner. Allerede den sommeren skal han ha forsøkt å komme seg ut av styret, men saken ble utsatt og han ble sittende.
I oktober 1900 ble det igjen kalt inn til ny generalforsamling. Bryggeriet hadde kommet i stor gjeld, og det var ikke mer kapital igjen for å drifte bryggeriet. Bygningsmassen hadde kostet mye mer enn planlagt, samt blitt større enn opprinnelig planlagt (2); prosjektet hadde gått over stokk og stein.
I forkant av generalforsamlingen går det rykter om at noen av aksjonærene snakker om et erstatningskrav mot ledelsen pga. udugelig jobb. Det går også rykter om at man på generalforsamlingen vil prøve å få til en privat likvidasjon av selskapet, altså selge unna eiendom og utstyr i et forsøk på å minimere tapene.
Den 18. oktober møter 20-30 aksjonærer på generalforsamling. Det blir bestemt at samlingen skal foregå bak lukkede dører etter en avstemming. På samlingen blir det fra aksjonærene valgt en femmannskomité, som skal se på årsakene til budsjettsprekken, samt komme med et forslag på hvordan man skal kunne løse det hele. Det blir også bestemt at eventuell juridisk bistand skal hentes fra advokat Arnt Schiander. Ny dato for neste generalforsamling blir satt til 15. november.
Så hva var den egentlige årsaken til at det hele gikk så galt? Med en aksjekapital på 800.000kr (minus 150.000kr som gikk til Major Fougner for eiendommen), så burde man vel kommet i mål? En ledelse og byggekomité uten kontroll var nok hovedårsaken. Man hadde fått anbud på deler av byggeprosjektet, men ikke alt. Aass sa i ettertid at man ikke hadde klart å få anbud på hele prosjektet, men likevel hadde man fortsatt og bygget del for del. Uten en total oversikt løp kostnadene, som så gikk langt utover det planlagte. Totalt kom kostnadene på 1.42 millioner kroner. Kostnader som aksjonærene ikke ble informert om underveis, ledelsen hadde bare kjørt på med prosjektet og tatt opp lån underveis.
Prosjektet ble satt i gang under jobbetiden i Christiania. Dette var en tid med stor innflytting til hovedstaden, og over hele byen ble det iverksatt mange store byggeprosjekter innen bolig og industri. En nyere trend var også å starte aksjeselskap, og omsetning av aksjer. Aksjeverdiene steg mye på kort tid, også innen bryggeribransjen, alt dette tiltrakk seg spekulanter som ofte var mer interessert i å tjene raske penger enn å ferdigstille prosjektene de startet. Arbeiderlønninger steg, man fikk kortere arbeidstider, materialkostnader og generelt alt ble mye dyrere i denne perioden. Merkelig nok steg ikke råvarekostnadene på malt og humle. Jobbetiden, dårlig planlagte byggeprosjekt, samt spekulanter ble dessverre ofte en dårlig kombinasjon. National Bryggeriet er et godt eksempel på dette.
Allerede én uke etter generalforsamlingen i oktober anbefaler ledelsen femmannskomitéen at deres mandat bør legges ned, og at komitéen overtar ledelsens plikter.
Det blir også besluttet at man skal selge unna bryggeriets ferdigstilte øl, 325.000 liter. Før man gikk tom for penger, skal bryggeriet ha vært i drift en liten måned og klart å brygge opp en beholdning. Ølet skal ifølge noen kilder ha vært utmerket på smak. Om dette noen gang så dagens lys blant mannen i gata under merkenavnet National Bryggeriet er uvisst, for i slutten av oktober ble beholdningen solgt til fem av Christianias største bryggerier. Sannsynligvis ble det rebrandet og sendt ut under deres eget merke.
November 1900 ble ikke bedre; 20 ølkjørere og ca. 60 andre arbeidere stod uten arbeid. Også ved andre bryggerier skal man ha måttet innskrenke ansatte. Det var ikke gode tider. Samme måned ble bryggeriet saksøkt av et tsjekkisk malteri fra Olomouc, da de ikke hadde betalt for maltet og rentene de hadde pådratt seg. Ingen representanter fra bryggeriet møtte i rettsaken, og malteriet vant.
Den 4. februar 1901 kalles det nok en gang inn til generalforsamling; en rekonstruksjon av selskapet står på agendaen. Det hadde gått med 600.000kr ekstra i forbindelse med byggingen, bryggeriet har også gjeld til Den norske Creditbank, et pantelån på 500.000kr, samt 300.000kr i gjeld til kreditorer. Det siste er garantert av en del av aksjonærene.
Komitéen har ennå ikke kommet frem til selve årsaken til at alt gikk som det gikk, men har jobbet med en plan om å rekonstruere selskapet i form av preferanseaksjer. Forslaget går ut på at de utstedte aksjene blir nedskrevet med 50% og man tegner nye preferanseaksjer på til sammen 500.000kr, hvor de opprinnelige aksjonærene tilbys å kjøpe likt antall preferanseaksjer innen en periode på åtte dager.
En preferanseaksje har gjerne flere vilkår enn en vanlig aksje; blant annet gir den eieren et fortrinn i forbindelse med utbetaling av utbytte, men vil også gi et litt lavere utbytte enn en vanlig aksje. På noen måter en dårligere aksje. Det besluttes at om man tegner aksjer for minimum 400.000kr, så ansees selskapet som rekonstruert, og man kan gjenoppta driften.
Aass gjorde sannsynlighetsberegninger for driften, fra utarbeidelsen av bryggeriet slik det hadde endt opp. Han mente at man kunne produsere 25.000 hektoliter, med en årlig inntekt på 150.000kr, forutsatt at man hadde vanlig dagdrift. Han mente at man ikke kunne makte å gå ut ifra full drift, ihvertfall ikke i starten.
National Bryggeriet kunne regne med støtte fra de tyske leverandørene, som kom med uttalelser om at hvis bryggeriet benyttet seg av tysk malt og humle, så kunne de konkurrere med tyske produkter.
Det ble også ansatt en ny bryggerimester; Anthon Næss kom fra De Forenede Bryggerier Fortuna & Central. Den tidligere bryggerimesteren Mosgaard hadde søkt avskjed, og hadde fått seg jobb hos, nettopp, De Forenede Bryggerier Fortuna & Central.
Preferanseaksjene ble lagt ut for aksjonærene, og etter ni dager skulle de bli lagt ut for tegning for andre også. Noen av landets aviser advarte om å tegne aksjer, da man mente man ikke hadde nok sikkerhet for sine penger.
 |
| 1901.02.12 Aftenposten |
Så godt som ingen ønsket å tegne preferanseaksjer! Det skal ha blitt tegnet nye aksjer for kun 21.800kr. Aksjonærene hadde ikke tro på sitt eget selskap. Bryggerieier Aass ble med på nedskrivingen, men ville ikke være med på nytegningen. Det gikk mot konkurs.
På generalforsamling 13. mars 1901 skal advokat Arnt Schiander ha sagt følgende:
“Jeg er ikke Aktieeier, men traadte ind i Femmandskomiteen for at søge at faa dette Selskab på Fode igjen. Naar nu alle Aktieeierne lægger sig fladt ned og ikke vil røre en Muskel, saa kan jeg ikke sige andet end, at jeg er kjed af det hele, og at det er med en Skuffelse, jeg efter disse 3-4 Måneders Arbeide træder tilbage. Naar man skriver under en Indbydelse til Publikum om at være med at trække en op igjen efter Faldet, saa skulde det kunne ventes, at en selv ogsaa tog et Tag i med. Som sagt, jeg havde ventet noget andet.”
Tydelig tale til aksjeeierne som hadde gitt opp hele prosjektet.
Det blir gjort et siste forsøk med nye aksjer. Arbeidskomitéen kommer med et forslag om at man trengte 200.000kr fra garantister, som så skulle få beløpet tilbake i nye aksjer. De gamle aksjene måtte nedskrives med hele 90%, og så måtte man tegne nye til et beløp av 10% av de gamles pålydende. De gamle aksjonærene måtte tegne nye for 10% av sin opprinnelige verdi. Og til slutt måtte man få inn en sum på 365.000kr fra aksjonærene eller utenforstående. Fikk man gjennom alt, og minimum 265.000kr kunne man gjenoppta driften. I tillegg måtte varekreditorer nedskrive krav til 25%, og så ta dette betalt i aksjer. Den norske Creditbank måtte la 600.000kr av gjelden stå, for så å gi et bedre lån på dette når man kunne klare å betjene dette.
Ikke overraskende fant ledelsen hele forslaget ganske håpløst, og boet ble levert til konkurs i juni 1901. Bryggeriet, med eiendommer og inventar, skulle så bli lagt ut på auksjon og om det kom inn et akseptabelt bud skal dette legges frem på en kreditorsamling. Verdien på det hele settes til 800.000kr.
Den 9. juli holdes den første auksjonen, men ingen bud kommer inn. Den 18. juli holdes ny auksjon, og Advokat Platou kommer med det høyeste budet på 660.000kr. Nest høyeste var grosserer Anton Bommen med 650.000kr. Det settes en frist til 1. august for kreditorsamlingen om å enten godta eller avslå budet. Etter en enstemmig avstemming av samlingen blir ikke budet godtatt. Man kommer til enighet om at budet i det minste må dekke pantegjelden. Selskapet har en samlet gjeld på litt over 900.000kr
I oktober holdes det ny auksjon, og dagens høyeste bud kommer fra Bommen. Denne gangen på kun 550.000kr. Ny frist for godkjenning blir satt til den 31. oktober. Ikke heller dette budet blir godtatt.
Som en “bonus” blir selskapet på denne tiden saksøkt av Foss Bryggeri for en sum av 1141,51kr. Grunnen er at tidligere bryggerimester Mosgaard hadde i sin kontrakt at han skulle få fri tilgang til øl og mineralvann. Dette gjaldt også selv om bryggeriet ikke hadde begynt sin produksjon. Mosgaard hadde da mens han ventet kjøpt sitt øl og mineralvann hos andre bryggerier. Foss Bryggeri ender med å vinne saken, og National Bryggeriet må betale.
En ny auksjon holdes 30. november 1901. Den norske Creditbank byr 500.000kr, men vinneren blir Anton Bommen med et bud på 505.000kr. Man går ut ifra at budet vil godkjennes denne gangen. Det gjør det ikke. I januar 1902 holdes ny budrunde, med de samme deltakerne og summer. Ei heller her godtas budet. Den norske Creditbank benytter her muligheten til å minne alle på at det ene lånet på 800.000kr har forfall i slutten av måneden.
Endelig, lørdag 8. februar 1902, blir bryggeriet solgt! Den eneste budgiveren var Anton Bommen, med et bud på 500.000kr. Budet ble godkjent på stedet. Seks måneder etter første auksjon, og 150.000kr mindre. Med dette budet fikk Den norske Creditbank dekket sine utestående, da de også hadde garanti for de siste 300.000kr fra noen av aksjonærene.
Kun få dager etter at Bommen har kjøpt opp National Bryggeriet for 500.000kr, selges eiendom og bygninger videre til et selskap, Aktieselskabet National. Den nye prisen er på hele 700.000kr, en ganske god avanse på få dager!
Det nye selskapets ledelse består av Knud Christian Langaard fra Frydenlunds Bryggeri, Harald Sigvart Maartmann fra Ringnes Bryggeri, og Hans Eduard Moritz Edler von der Planitz fra Schous Bryggeri. Tilsammen kjøpte syv av de store bryggeriene i Christiania opp National Bryggeriet (3). Formålet var å tilgodegjøre eiendommen uten å drive bryggerivirksomhet der. De sørget med andre ord for at ingen spekulanter skulle kjøpe opp et fiks ferdig bryggeri og så gi de konkurranse.
Drømmen om National Bryggeriet var til slutt helt død.
Revisjonen som kom i mars 1903 var nådeløs mot ledelsen. Deres handlemåte ble beskrevet som hasardiøs, hensynsløs, og statuttstridig. Aass protesterte mot et par av sakene. Han mente at bryggeriet ikke hadde blitt bygget dobbelt så stort som det var blitt påstått, men da mer i fysisk forstand. Prisen derimot hadde vært nesten det dobbelte.
I januar 1906 er oppgjøret ferdig, og uprioriterte kreditorer får tilbake et oppgjør på 11,0339%. Ikke så mye å skrive hjem om.
 |
| Dampmaskinrommet. Bildet er sannsynligvis tatt engang rundt 1907-1915. |
 |
| 1907.02.01 Morgenbladet |
I starten av 1907 legges bryggeriets dampmaskiner ut for salg, og henvendelser kan rettes til Frydenlunds Bryggeri. Litt rart er det at det tok så lang tid før man bestemte seg for å selge maskinverket, da ingen av de nye eierne tydeligvis hadde ønsket å ta de i bruk på eget bryggeri.
Rundt den samme tiden skal man ha solgt unna lagringsgfat på 2.500l til O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik i Bergen. Fatene skal ha vært av utmerket kvalitet.
 |
| 1909.05.13 Morgenbladet |
I mai 1909, syv år etter kjøpet, holdes det auksjon på resterende utstyr, men hvor alt dette havnet er uvisst. De siste restene av National Bryggeriet forsvinner, og kun bygningene står igjen.
De neste årene fortsetter bygningene å stå tomme. Bygningen er til salgs for 300.000kr, under forutsetning at man ikke skal drive med ølbrygging. Det blir snakket om å gjøre bygningen om til boliger, men det vil bli en kostbar affære da alt må bygges om. Under starten av første verdenskrig ble bygningen brukt som lager for Provianteringsrådet, for nødproviant, men ellers skjer det lite der.
I 1915 kjøper Vanførehjemmet Sophies Minde tomt og bygninger. De betaler 350.000kr, men selgerne donerer tilbake 100.000kr. Bygningen må bygges om, og skal etterhvert huse 200 sengeplasser. Sophies Minde ble værende i Trondheimsveien 132 til utpå 2000-tallet.
3) Hvem de fire siste bryggerieeierne er vites ikke.
KILDER:
Aviser:
1897.09.08 Dagbladet
1897.09.15 Aftenposten
1897.09.24 Norsk Kundgjørelsestidende
1898.09.17 Morgenbladet
1899.05.28 Aftenposten
1899.08.03 Ørebladet
1899.08.18 Morgenbladet
1899.08.23 Dagbladet
1899.08.24 Morgenbladet
1899.08.26 Asker og Bærums Budstikke
1899.09.09 Aftenposten
1899.09.13 Dagbladet
1899.09.20 Asker og Bærums Budstikke
1899.09.30 Asker og Bærums Budstikke
1899.11.02 Social-Demokraten
1900.04.29 Dagbladet
1900.05.26 Morgenbladet
1900.08.09 Social-Demokraten
1900.10.03 Morgenbladet
1900.10.13 Social-Demokraten
1900.10.17 Stavanger Aftenblad
1900.10.18 Aftenposten
1900.10.18 Morgenbladet
1900.10.25 Aftenposten
1900.10.26 Aftenposten
1900.11.01 Morgenbladet
1900.11.17 Asker og Bærums Budstikke
1901.01.19 Morgenbladet
1901.02.05 Aftenposten
1901.02.05 Morgenbladet
1901.02.12 Aftenposten
1901.02.14 Gjengangeren
1901.03.14 Aftenposten
1901.03.14 Morgenbladet
1901.03.18 Stavanger Aftenblad
1901.06.04 Morgenbladet
1901.06.05 Aftenposten
1901.06.06 Norsk Kundgjørelsestidende
1901.06.13 Aftenposten
1901.06.26 Norsk Kundgjørelsestidende
1901.06.27 Nordisk Tidende
1901.07.17 Norsk Kundgjørelsestidende
1901.07.18 Morgenbladet
1901.07.31 Bergens Aftenblad
1901.08.23 Kysten
1901.10.10 Morgenbladet
1901.10.22 Aftenposten
1901.10.22 Morgenbladet
1901.11.05 Hedemarkens Amtstidende
1901.11.30 Aftenposten
1902.01.10 Aftenposten
1902.01.28 Aftenposten
1902.02.10 Kysten
1902.02.10 Social-Demokraten
1902.02.11 Akershus
1902.02.14 Aftenposten
1902.12.18 Aftenposten
1903.04.25 Aftenposten
1905.10.02 Norsk Kundgjørelsestidende
1906.01.26 Norsk Kundgjørelsestidende
1907.02.01 Morgenbladet
1907.04.10 Aftenposten
1909.05.13 Morgenbladet
1912.11.09 Aftenposten
1914.09.12 Tidens Tegn
1915.06.14 Social-Demokraten
1917.04.26 Morgenbladet
1922.12.28 Morgenbladet
Bøker:
Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri
Hanssen, Reidar (1987), Oslo Byleksikon, Tredje utgave, Kunnskapsforlaget
Lorentzen, Reidar Alexander (1946), Bryggeriet ved Nedre Sund, En Drammensbedrift gjennom et hundreår, A. S. Lyche Trykkeri
Schou, August (1938), Håndverk og industri i Oslo, 1838-1938, Oslo Håndverks- og industriforening
Siewers, V. H. (1903), Domme og kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter, Anden samling 1892-1900, Jacob Dybwads Forlag
Sundt, Einar (1906), Bergens handel, industri og skibsfart, Centraltrykkeriet
Torgersen, Halvard (1935), Torger Erichsen Sollerud (Torger Lysager) og hans efterkommere, 1697-1934, Selvpublisert manuskript
Web:
Registreringssentral for historiske data, Anthon Næss:
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=083&bnr=0015 (Funnet 20.06.10)
Registreringssentral for historiske data, Edmund Magnus Mosgaard
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/tidslinje.aspx?idi=1261320 (Funnet 20.06.11)
Bilder:
Aksjebrev fra Aksjebrev.com (Funnet 2020.05.25)
Kart over Kristiania 1900, https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/1900/index.html (Funnet 20.06.11) (Har selv satt sammen et utsnitt.)
Nationalbiblioteket, Bryggeriet, Fotograf Narve Skarpmoen (Bildet er nok tatt mellom 1910-1915): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20180529_00032_NB_NS_000165C (Funnet 2020.05.20)
Nationalbiblioteket.no, Maskinrom, Fotograf Narve Skarpmoen (Bildet er nok tatt mellom 1910-1915): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20160126_00052_NB_NS_000319A (Funnet 2020.05.20)
