torsdag 30. august 2018

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik
Bergen, Hordaland
1887 - 1891 / 1891 - 1912

Ole Falk Ebbel Hald avsluttet Bergens Actiebryggeri på torsdag 27. januar 1887. Den påfølgende mandagen åpner han under sitt eget navn; O. F. Hald’s Bryggeri.


Bryggeriet lå fortsatt i Stølegaten, men Hald innså at lokalene han hadde var for små til å vokse i, og kjøpe opp nabotomten til bryggeriet. I de nye lokalene fikk han et ishus, og mer kjellerplass.

Herrene som i sin tid startet opp Bergens Actiebryggeri var ikke erfarne innen faget. Lokalene var små, og utstyret var utdatert. Med Hald sin bakgrunn innen kjemi og bryggerifaget hadde han en vitenskapelig tilnærming for å forbedre kvaliteten på ølet da han tok over som eier. På denne tiden hadde ølet i Bergen et dårlig omdømme, og var ikke spesielt bra. Byen hadde veldig mange kommersielle hjemmebryggere som trakk ned ryktet. Hald la om sin drift for å utkonkurrere alle disse små aktørene. Foruten hjemmebryggerne, så var det ikke så mange større bryggerier i byen; Kronvikens Bryggeri og Sembske Bryggeri (fra 1891 av: Hansa Bryggeri) var de to andre store.

Den nye tilnærmingen gjorde nok sitt på kvaliteten. Antallet hjemmebryggerier sank, og snart var det kun de store igjen. Som et bevis på kvaliteten, så fikk bryggeriet en sølvmedalje på Bergensutstillingen i 1910 for “meget gode ølsorter og mineralvande”. Om det var litt lokalpatriotisme skal være usagt!, men kunnskap og gode rutiner var nok en vinnende kombinasjon.

I mars 1891 startet Hald opp en mineralvannsavdeling, og bryggeriet fikk et lite tillegg i navnet.

Norsk Kunngjørelsestidende 1891.03.24
På slutten av århundret foretok Hald en stor oppgradering av bryggeriet, og skiftet ut store deler av maskinparken. Selv om Hald’s var et av de mindre bryggeriene i landet, så fikk det nå et moderne og godt anlegg. Brygghuset og maskin- og kjelleravdelinger ble fornyet.



Bryggverket kunne nå ta 5000l av gangen. Gjærhuset fikk to avdelinger, som hver hadde 15 kar på ca. 3000l. Visstnok skal luften og vannet på stedet ha vært så ren at gjæren kunne gjenbrukes lenge. Halds kjemikerutdannelse kom nok godt til nytte.


Malteriet hadde to spirerom, som kunne malte mellom 40 og 50 tønner hver. På kjøllen (hvor man tørket maltet) måtte man vende maltet for hånd.


Flaskeskylling, tapping, korking og pasteurisering foregikk på de aller nyeste maskinene fra Anders A. Pindstofte, København, Danmark. Dampmaskin og avkjølingssystemet kom hele veien fra Zürich i Sveits, fra Escher Wyss & Co. Dampkjelen var en Steinmüller, med 62 m2 heteflate.


Kjellerne kunne romme ca. 100 tønner, eller “liggere” som de ble kalt, på 2000l.

Bryggeriet hadde også en stall med plass til fem hester, som formodentlig ble benyttet til å frakte øl rundt til byens kunder. Salget foregikk for det meste til byens borgere, og til områder i nærmiljøet. Allerede fra dag én så ble det solgt bayerøl, bokøl, eksportøl og to sorter sødtøl. Det ble også brygget ekstra lagerøl og pilsenerøl.



Bryggeriet skal ha hatt rundt 20 arbeidere ansatt. I 1907 skal Halds sønn Niels Christian ha jobbet som bryggerimester, etter at han tok utdannelse i Tyskland. Det er vel ikke utenkelig at noen av Halds andre ni barn sammen med sin kone Ragna Lovise Gullichsen også har hatt en stilling på bryggeriet.


Den 20. desember 1912 blir O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik kjøpt opp av konkurrenten Hansa Bryggeri.

Etter at beskatningen av alkohol ble innført i 1912, ønsket bryggeriet en egen avdeling for fremstilling av alkoholsvake øl. Halds ble omgjort til “Hansa Bryggeri, Avdeling 2”, som skulle produsere øl i skatteklasse 1; landsøl og bjor.

1920-tallet.
Noen år senere ble all mineralvannsproduksjon lagt til Avdeling 2. Det er uvisst om arbeiderne på Hald’s fikk fortsette etter overtakelsen, men med tanke på at Hansa hadde planer om å fortsette driften i lokalene samt utvide driften der, så er det sannsynlig at folkene fikk beholde sine jobber.

Ole Falk Ebbel Hald drev sitt bryggeri i omtrent 26 år, og var med på å heve kvaliteten på Bergensølet. I august 1931, like før hans 81ste bursdag, dør Hald i Oslo.


Kilder

Bøker:

Geelmuyden, Carl, og Schetelig, Haakon (1919), Bergen 1814-1914 : Bind III, John Griegs Forlag

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Ihlen, Chr. (1898), Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, P. T. Mallings Boghandel

Koren-Wiberg, Christian (1916), Hansa Bryggeri i fem og tyve aar : 1891-1916, AS John Griegs Boktrykkeri

Sandberg, Øystein (1945), Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år, John Griegs Forlag

Sundt, Einar (1907), Norges Handel og Industri : Bind 1, Centraltrykkeriet

Sælen, Frithjof (1991), 100 års Hansatid 1891-1991, AS Hansa Bryggeri

- (1917), Beretning om Bergensutstillingen 1910, AS John Griegs Boktrykkeri

- (1918), Adressebok for Søndre Bergenhus Amt, S. M. Brydes Forlag


Avis:

1874.06.17 Morgenbladet
1887.01.29 Bergens Tidende
1891.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.12.28 Nordre Bergenhus Amtstidende
1931.08.06 Aftenposten


Annet:

Norwegian collector, ølsorter (funnet 24.08.2018): http://norwegiancollector.com/Olsorterbryggerier.htm

Fotomuseum Bergen, bilder (funnet 24.08.2018:
http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/1658715_stoelen-o-f-hald-bryggeri-ca-1900

  • reklameplakat
  • etikett: bayerøl
  • familiebilde av Hald, fra Hansaarkivene
  • bilde av kjellerlokalene, fra rundt 1920

Norwegian collector, etikett for pilsenerøl (funnet 24.08.2018):
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

tirsdag 21. august 2018

C. Arnt N. Dahl

C. Arnt N. Dahl
Leirvik, Hordaland
1891 - ????

Christoffer Arnt Nagel Dahl ble født på øya Moster i Hordaland i 1860. Som 23-åring dro han til Leirvik på naboøya Stord, som ligger omtrent midt mellom Bergen og Stavanger. På den tiden var Leirvik et viktig knutepunkt for all reise på Sunnhordaland. Her kjøpte han opp baker Endressens gamle hus, og begynte en landhandel. Noen år seinere kjøpte han enda en bygning og drev landhandel og bakeri. Han skal ha hatt et par barn med sin kone Alette Marie Christiane Andersen.

Dahl var en mann med mange jern i ilden i tillegg til landhandleri: Han var innom skoghandel, trelastforretning og sagbruk ila. sitt liv. I tillegg hadde han forskjellige verv i mange styrer. Han var også medeier i en båt som gikk fraktfart mellom Bergen og Leirvik med varer.

I 1890-åra kjøpte han opp det gamle gjestgiveriet, som hadde røtter tilbake til 1600-tallet. Dette gjorde han om til Dahls Hotel - det første hotellet i Leirvik - som han drev frem til hans sønn overtok i 1919. Hotellet endret senere navn til Grand Hotel, og drives fortsatt.

Den 30. april 1891 kan man lese følgende anmeldelse i Norsk Kunngjørelsestidene, datert 1. april:


At Dahl drev landhandel (og bakeri) er det ingen tvil om, men utenom denne anmeldelsen så har jeg dessverre ikke funnet flere spor av bryggerivirksomheten hans. Om han noengang fikk startet ølbryggeriet er usikkert. Men det er ikke utenkelig at han drev et lite bryggeri, som kun produserte og solgte f.eks. pottøl og søttøl til lokalmiljøet. Både Bergen og Stavanger hadde flere bryggerier av størrelse, så det ville nok vært en umulig oppgave for Dahl å konkurrere med sitt øl i disse storbyene.

Fra 1860-åra skal det ha dukket opp flere bakerier og kramboder i Leirvik, så Dahl var nok ikke alene. Om Dahl i tillegg kunne forsyne hjemmemarkedet med litt lokalt øl var nok det bare positivt for omsetninga. Om han bare solgte fra sin landhandel, og potensielt fra sitt eget hotell, så kan det forklare hvorfor det aldri ble satt inn noen avisannonser noe sted.

I april 1940 dør Dahl, i en alder av 79 år. Hans kone døde samme året.

Kilder:

Bøker:
Hamre, Aldred (1989), Haugiansk frukt i en ny tid : Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad 125 år, 1864-1989, Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad

Høyland, Ola (1966), Stord bygdebok 1966 : Gards- og Ættesoga, Stord Herad

Høyland, Ola (1973), Stord bygdebok 1973 : Stord i gamal og ny tid, Stord Herad

Aviser:
1891.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende
1920.10.22 Sunnhordland
1940.04.18 Nordisk Tidende