O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik
Bergen, Hordaland
1887 - 1891 / 1891 - 1912

Ole Falk Ebbel Hald avsluttet Bergens Actiebryggeri på torsdag 27. januar 1887. Den påfølgende mandagen åpner han under sitt eget navn; O. F. Hald’s Bryggeri.

Bryggeriet lå fortsatt i Stølegaten, men Hald innså at lokalene han hadde var for små til å vokse i, og kjøpe opp nabotomten til bryggeriet. I de nye lokalene fikk han et ishus, og mer kjellerplass.

Herrene som i sin tid startet opp Bergens Actiebryggeri var ikke erfarne innen faget. Lokalene var små, og utstyret var utdatert. Med Hald sin bakgrunn innen kjemi og bryggerifaget hadde han en vitenskapelig tilnærming for å forbedre kvaliteten på ølet da han tok over som eier. På denne tiden hadde ølet i Bergen et dårlig omdømme, og var ikke spesielt bra. Byen hadde veldig mange kommersielle hjemmebryggere som trakk ned ryktet. Hald la om sin drift for å utkonkurrere alle disse små aktørene. Foruten hjemmebryggerne, så var det ikke så mange større bryggerier i byen; Kronvikens Bryggeri og Sembske Bryggeri (fra 1891 av: Hansa Bryggeri) var de to andre store.

Den nye tilnærmingen gjorde nok sitt på kvaliteten. Antallet hjemmebryggerier sank, og snart var det kun de store igjen. Som et bevis på kvaliteten, så fikk bryggeriet en sølvmedalje på Bergensutstillingen i 1910 for “meget gode ølsorter og mineralvande”. Om det var litt lokalpatriotisme skal være usagt!, men kunnskap og gode rutiner var nok en vinnende kombinasjon.

I mars 1891 startet Hald opp en mineralvannsavdeling, og bryggeriet fikk et lite tillegg i navnet.

Norsk Kunngjørelsestidende 1891.03.24

På slutten av århundret foretok Hald en stor oppgradering av bryggeriet, og skiftet ut store deler av maskinparken. Selv om Hald’s var et av de mindre bryggeriene i landet, så fikk det nå et moderne og godt anlegg. Brygghuset og maskin- og kjelleravdelinger ble fornyet.

Bryggverket kunne nå ta 5000l av gangen. Gjærhuset fikk to avdelinger, som hver hadde 15 kar på ca. 3000l. Visstnok skal luften og vannet på stedet ha vært så ren at gjæren kunne gjenbrukes lenge. Halds kjemikerutdannelse kom nok godt til nytte.

Malteriet hadde to spirerom, som kunne malte mellom 40 og 50 tønner hver. På kjøllen (hvor man tørket maltet) måtte man vende maltet for hånd.

Flaskeskylling, tapping, korking og pasteurisering foregikk på de aller nyeste maskinene fra Anders A. Pindstofte, København, Danmark. Dampmaskin og avkjølingssystemet kom hele veien fra Zürich i Sveits, fra Escher Wyss & Co. Dampkjelen var en Steinmüller, med 62 m2 heteflate.

Kjellerne kunne romme ca. 100 tønner, eller “liggere” som de ble kalt, på 2000l.

Bryggeriet hadde også en stall med plass til fem hester, som formodentlig ble benyttet til å frakte øl rundt til byens kunder. Salget foregikk for det meste til byens borgere, og til områder i nærmiljøet. Allerede fra dag én så ble det solgt bayerøl, bokøl, eksportøl og to sorter sødtøl. Det ble også brygget ekstra lagerøl og pilsenerøl.

Bryggeriet skal ha hatt rundt 20 arbeidere ansatt. I 1907 skal Halds sønn Niels Christian ha jobbet som bryggerimester, etter at han tok utdannelse i Tyskland. Det er vel ikke utenkelig at noen av Halds andre ni barn sammen med sin kone Ragna Lovise Gullichsen også har hatt en stilling på bryggeriet.

Den 20. desember 1912 blir O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik kjøpt opp av konkurrenten Hansa Bryggeri.

Etter at beskatningen av alkohol ble innført i 1912, ønsket bryggeriet en egen avdeling for fremstilling av alkoholsvake øl. Halds ble omgjort til “Hansa Bryggeri, Avdeling 2”, som skulle produsere øl i skatteklasse 1; landsøl og bjor.

1920-tallet.

Noen år senere ble all mineralvannsproduksjon lagt til Avdeling 2. Det er uvisst om arbeiderne på Hald’s fikk fortsette etter overtakelsen, men med tanke på at Hansa hadde planer om å fortsette driften i lokalene samt utvide driften der, så er det sannsynlig at folkene fikk beholde sine jobber.

Ole Falk Ebbel Hald drev sitt bryggeri i omtrent 26 år, og var med på å heve kvaliteten på Bergensølet. I august 1931, like før hans 81ste bursdag, dør Hald i Oslo.

Kilder

Bøker:

Geelmuyden, Carl, og Schetelig, Haakon (1919), Bergen 1814-1914 : Bind III, John Griegs Forlag

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Ihlen, Chr. (1898), Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, P. T. Mallings Boghandel

Koren-Wiberg, Christian (1916), Hansa Bryggeri i fem og tyve aar : 1891-1916, AS John Griegs Boktrykkeri

Sandberg, Øystein (1945), Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år, John Griegs Forlag

Sundt, Einar (1907), Norges Handel og Industri : Bind 1, Centraltrykkeriet

Sælen, Frithjof (1991), 100 års Hansatid 1891-1991, AS Hansa Bryggeri

- (1917), Beretning om Bergensutstillingen 1910, AS John Griegs Boktrykkeri

- (1918), Adressebok for Søndre Bergenhus Amt, S. M. Brydes Forlag


Avis:

1874.06.17 Morgenbladet
1887.01.29 Bergens Tidende
1891.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.12.28 Nordre Bergenhus Amtstidende
1931.08.06 Aftenposten


Annet:

Norwegian collector, ølsorter (funnet 24.08.2018): http://norwegiancollector.com/Olsorterbryggerier.htm

Fotomuseum Bergen, bilder (funnet 24.08.2018:
http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/1658715_stoelen-o-f-hald-bryggeri-ca-1900

• reklameplakat
• etikett: bayerøl
• familiebilde av Hald, fra Hansaarkivene
• bilde av kjellerlokalene, fra rundt 1920

Norwegian collector, etikett for pilsenerøl (funnet 24.08.2018):
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

Dræggens Bryggeri

Dræggens Bryggeri

1881-1881

Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Jacob Neumann Hammer vokste opp i Haus, Hordaland, noen steinkast utenfor Bergen. I 1856, rundt 21 år gammel, kjøpte han et handels- og gjestgiveri i Utvik, Sogn og Fjordane. Her eiet og driftet han etterhvert et par hotell, samtidig som at han leide en god del jord til hestebeite. Han giftet seg med Antoniette Mathilde Osenbroch i 1858, og sammen fikk de flere barn.

Samtidig som han drev sine gjestgiveri, så hadde vestlendingene fått øynene opp for turisme. Båter begynte å gå mellom Bergen og Utvik, turistene strømmet på, og konkurransen ble hardere. Til slutt selger Hammer hotellene til sine konkurrenter i 1878, og flytter med familien til nærliggende Breim, men blir ikke her lenge før han raskt flytter videre til Bergen.

Hammer ser ut til å ha begynt med eddikproduksjon. I noen annonser fra september 1880 i Bergens Tidende kan man lese at han annonserer for sine produkter:

Om man antar at det ble produsert malteddik, så er ikke prosessen for produksjon av eddik og øl veldig forskjellig. Man benytter seg av de samme ingrediensene, og prosessene er stort sett like. Forskjellen er at hvor man i ølbrygging koker vørteren og tilsetter humle etter mesking, så gjærer man i vørteren direkte etter mesking i eddikbrygging. Steget fra eddikbrygging til ølbrygging ser ikke ut til å være stor mtp. at ingredienser og utstyr kan brukes om hverandre. Det virker som et naturlig valg å ta, da man fikk flere bein å stå på.

I Bergens Adressecontoirs Efterretninger kan man 3. mars 1881 lese at J. N. Hammer har etablert to selskaper:

28. februar blir Dræggens Bryggeri etablert, og en dag seinere - 1. mars - følger Bergens Eddikefabrik på. Begge holdt til i samme lokaler på Bryggen, i Slottsgaten 13, rett ved Dreggekaien. Hvordan det endte med eddikfabrikken er uvisst, men det gikk nok i samme bane som ølbryggeriet.

Året før hadde to bryggerier lagt inn årene, Hjortdahls Bryggeri og Torvets Bryggeri. Kanskje Hammer så sitt snitt til å kunne ta over litt av markedet.

Navnet på bryggeriet var Dræggens Bryggeri. Navnet er hentet fra området bryggeriet lå i, Dreggen. For å finne opprinnelse på dette navnet må man tilbake til 1400-tallet, da det lå en gammel gård ved Bryggen i området hvor Dreggsalmenningen i dag ligger, som het - du har kanskje gjettet det - Dreggen gård.

Dreggen kan ha to betydninger, som i seg selv virker ganske relatert; Det mest åpenlyse er ordet “dregg”, som er et annet ord for anker. I Vågen, havna nedenfor gården (for øvrig det eldste havneområdet i Bergen) har man alltid lagt til med båter og skip. En godt egnet havn med rundt 12m dybde på det dypeste. Et anker kan ha prydet gården på gavlen under taket, og vært gårdens emblem.

En annen forklaring på ordet dregg er i betydning av bunnfall, eller gjær. Ølbrygging skal ha foregått på gården (som de fleste gårder i gamle dager), og navnet ha blitt hentet derfra. Om dette er årsaken, så har det nok vært en betydelig produksjon av øl der isåfall.

På engelsk er ordet “dregs” en betegnelse for bunnfall i en flaske. Det engelske ordet “dredging” vil si å grave på havbunnen, og fjerne “bunnfallet” på havbunnen. Man kan også se for seg et anker som ligger på bunnen av havet, sammen med alt “bunnfallet”.

Det er jo en artig sak å tenke på at området fikk navnet Dreggen pga. ølbrygging, men jeg setter pengene mine på at det kommer av at området ble brukt som ankringspunkt for båter. Et godt egnet sted å kaste ankeret, eller dreggen.

Uansett. Med seg på laget fikk Hammer med seg en “dugande bryggjar” fra Breim, ved navn Nils Jordanger. Men ølbryggereventyret ser ut til å ha blitt en kortvaring reise. Allerede i slutten av august samme år kan man lese i Bergens Adressecontoirs Efterretninger at det annonseres om tvangsauksjon den 27. september, hvor eiendommen i Slottsgaten 13 selges til høystbydende. Under et halvt år etter at fabrikkene startet.

21. oktober kan man lese i Bergens Tidende at en ølvogn skal auksjoneres. Det ser ut til at Hammer har gjort investeringer i utstyr iallefall, men hva som gikk galt er usikkert. Sembske Bryggeri, forløperen til det som skulle bli Hansa Bryggeri, var et av de aktive bryggeriene på denne tiden, med så det kan være de ble utkonkurrert før de fikk startet skikkelig opp. Noen år seinere, i april 1883, ser det ut til at konkursboet endelig blir ferdig gjort opp.

I oktober 1883 dukker det opp en annonse i Bergens Tidende for en auksjon av løsøreeffekter og møbler etter forlangende av Hammer, pga bortreise. I en annen annonse i samme avis, så selger han sitt piano og et bokskap fullt av bøker. Han skal på et tidspunkt ha emigrert til USA, så det kan virke som at han er på reisefot.

Ifølge Jacob Aaland (1932) skal Hammer ha dødd i USA. Men så, i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 11. februar 1886, så dukker det opp en annonse som forteller at et utsatt tvangsauksjon fortsetter dagen etter. Auksjonen gjelder for effekter til Jacob Hammer, med adressen til det gamle bryggeriet.

Så i 1891, i en annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 11. juni, så dukker dette opp:

Antoinette M. Hammer skal starte en landhandel fra sin gård i Breim, hvor hennes mann Jacob Neumann Hammer utnevnes som prokurist.

Det kan se ut til at gamle Hammer kom tilbake igjen fra USA, muligens med halen mellom beina etter flere mislykkede forretninger over vannet. De flyttet tilbake til gamle trakter. Kanskje han ikke lenger hadde mulighet til å eie noe, kanskje skyldte han penger etter flere mislykkede som endte i konkurs og tvangsauksjoner. Han fortsatte ikke med kommersiell ølbrygging ihvertfall.

Fotnoter:

1) Flere kilder skriver Jacob med C, mens i en annonse fra 1896 bruker hans kone Jakob med K. I anmeldelsene står det med C. Det samme gjelder hans kone Antoinette Mathilde Osenbroch, som noen steder blir oppført som Antonette uten I, og pikenavnet skrives Ofenbroch med F istedenfor en S.

2) Gården brant visstnok ned i 1476 og ble aldri gjenreist.

Kilder:

Aaland, Jacob (1932), Nordfjord fraa gamle dagar til no - II. Gards- og Ættesoga, Brødrene Totland

- Bergen byleksikon, nettutgave 2013 (funnet 09.01.2018)

Bergen havn: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14353299

Dreggen (gård på Bryggen): http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420777

Dreggsallmenningen: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602

Aviser:

1881.03.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1881.08.30 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1883.04.27 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1886.02.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1880.09.11 Bergens Tidende

1880.09.24 Bergens Tidende

1881.10.21 Bergens Tidende

1883.10.02 Bergens Tidende

1891.06.11 Norsk Kundgjørelsestidende

Annet:

Smith, Reginald (2016), Malt Vinegar vs. Beer Vinegar: Understanding and Making Both (Funnet 09.01.2018)

https://supremevinegar.com/2016/10/17/malt-vinegar-vs-beer-vinegar-understanding-making/