Thranes Bryggeri
180? - 18??
Christiania, Christiania
Fotnoter i (#)
Johannes Berg Thrane (født 12. april 1779) er mannen som ansees for å ha startet og drevet det første større bryggeriet her i landet. Dessverre finnes det få kilder på hvordan dette oppsto og hvor det lå.
Johannes, sønn av kjøpmannen Paul Thrane, tilbragte et par år i Hamburg (som på denne tiden var en egen stat) samt et år i New York i 1799 (som nok var grunnen til at han senere ble amerikansk visekonsul i Norge), før han vendte hjem og begynte med handel som sin far.
 |
| 1802.05.19 Norske Intelligenssedler |
I mai 1802 dukker en annonse opp hvor han selger humle fra Oppland. I februar året etter selger han engelsk malt. I april 1803 dukker det opp en interessant annonse.
 |
| 1803.04.06 Norske Intelligenssedler |
Her annonserer han for brun og hvit malt fra egen fabrikk, laget på engelsk måte. I tillegg selger han kornbrennevin fra eget brenneri til 20 skilling per pot. Thrane er nå i gang med egen maltproduksjon, og brenner fra eget brenneri. Om han har begynt å brygge øl vet vi ikke, da det ikke finnes noen annonser eller andre kilder på dette. Så nøyaktig når han opprettet sitt bryggeri er uvisst. Men han selger de riktige ingrediensene og har nok mye av utstyret som trengs da han allerede eier et brenneri.
I en bok av dansk-norske Christen Pram forteller forfatteren om sine reiseskildringer fra Norge i perioden 1804-06. Her snakker han om bryggeriet og maltgjøreriet til Thrane, som skal ha blitt anlagt noen år før han besøkte stedet. Så en gang mellom 1802 og 1804 kan man tro at Thrane har begynt å brygge øl. Jeg vil anta at brennerivirksomheten kom først, så vil derfor tippe at en gang i 1803 ble bryggerivirksomheten startet opp.
Pram skryter av Thranes opplegg, at det var både klokt og hensiktsmessig innredet, spesielt maltgjøreriet. Han har aldri sett noe liknende før; maltet ble tørket med cinders (koks), da dette gjorde at maltet ville bli mer som det engelske maltet. Visstnok var det trendy med alt engelsk i Christiania på denne tiden, alle vil ha det engelske (ikke bare malt antar jeg). Malting kunne foregå hele året ifølge Pram.
Kjelleren skal ha vært så dyp at temperaturen holdt seg mer som på vinteren og ikke sommeren, noe som vil ha vært bra for ølets kvalitet. Pram skriver at alle skryter av ølet, og at det er bedre enn de lokale konkurrentenes sødtøl, men at det ikke kan konkurrere mot importert engelsk porter. Han spår likevel en lysende fremtid for Thranes øl. Hvor lenge Thrane holdt bryggeriet gående vet man ikke, men man hører ikke noe mer om dette, dessverre.
Bryggeriet var nok ikke den største delen av Thranes forretningsvirksomhet. For han var en aktiv mann. Han var medlemmer av mange komiteer i byen. Han var også Stortingsrepresentant i 1815-16, hvor han kjempet for - og fikk innført - et importforbud for kornbrennevin i 1816, noe som førte til et oppsving for norske brennevinsbrennerier.
Mye av hans formue var knyttet opp i trelastvirksomhet, og da den store bordtomtbrannen (1) i Bjørvika skjedde 4. mai 1819, tapte Thrane så mye penger at han senere måtte overgi sitt bo til konkursbehandling. Det samme skjedde med hans far, som også hadde satt mye av sin formue i trelast.
Thrane-familien solgte unna mye virksomheter og eiendommer og flyttet til Borregaard. Johannes jobbet på farens kontor der, og ble senere tollbetjent i Fredrikshald (dagens Halden).
Plasseringen til Thranes bryggeri er usikkert. Ryktene skal ha det til at det lå plassert i Fjerdingen, hvor kjøpmannen Jørgen Young senere skulle opprette sitt bryggeri. Paul Thrane skal ha solgt sin bygård i Storgata 3 til Jørgen Young i 1821, i tillegg til endel andre løkker og eiendommer. Det er ikke utenkelig at det enten var Paul som eide bygningen hvor bryggeriet skal ha vært, eller at Johannes også solgte unna eiendommer og virksomheter til Young. Young kan isåfall ha overtatt Thrane-familiens gamle brennerier, maltgjørerier og bryggeri.
Fotnoter:
KILDER
Bøker:
Brøgger, A. W. og Bull, Edv. (1916), St. Hallvard, Tidsskrift for Oslo og Kristianias historie, H. Aschehoug & Co.
Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri
Lindstøl, Tallak (1914), Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steen’ske Bogtrykkeri
Tvedt, Knut Are og Reisegg, Øyvind (2000), Oslo Byleksikon, Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget
- (1936), Oslo Bymuseum, Fra dets samlinger II, Det Mallingske Bogtrykkeri
Aviser:
1802.05.19 Norske Intelligenssedler
1803.02.09 Norske Intelligenssedler
1803.04.06 Norske Intelligenssedler
1803.09.14 Norske Intelligenssedler
Web:
Wikimedia.org, Portrett av Thrane: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Johannes_Berg_Thrane_av_Jacob_Munch_OB.00277.jpg (Funnet 2020.10.15)
