M. Ramms Ølbryggeri

M. Ramms Ølbryggeri

Christiania, Christiania

1838 - 1859

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Mentz Rynning Ramm ble født i Vinger den 18. juni 1798. Vinger er et sokn i Hedmark, og sannsynligvis bodde han de første årene av sin barndom i eller i nærheten av Kongsvinger. På et tidspunkt før konfirmasjonsalder i 1814 flyttet han med familien til Christiania.

I 1824 skal Ramm ha tatt handelsborgerskap, dvs. få retten til å drive handel i en kjøpstad, og begynte å selge all slags varer.

1825.04.09 Morgenbladet

I det neste halvannet tiåret drev han sannsynligvis kun handelsvirksomhet, bryggeriet dukker først opp litt senere. Et sted på veien gifter han seg med Antonie Cathrine “Trine” Knudtzon (1813-1889) og får barn. Han sparer opp nok kapital til å kjøpe sin egen bygård. Noe han gjør sommeren 1838.

1838.06.16 Morgenbladet

For en sum av 15.000 spd sølv kjøper Ramm “Gaarden Ro. 211 og 212 samt endeel af Ro. 202” fra kjøpmann Thor Olsen (1). Disse gårdene lå i Dronningens gate 18 og gikk gjennom kvartalet til Skippergata på den andre siden.

I tillegg til disse eiendommene eide Ramm også det som skulle bli kjent som Rammskjelleren i Bakkegata 9 i Pipervika (2), som han senere skulle benytte som iskjeller ifm. ølbrygginga. En annonse fra juli 1847 forteller om en ny iskjeller Ramm har åpnet, sannsynligvis er det denne det er snakk om.

Fra sin forretning i Dronningens gate 18 solgte Ramm alt fra papir, edderdun, kjøtt, tobakk, sitroner til murstein. I bygården i Skippergata leide han også ut værelser. En mann med mange jern i ilden.

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

Ramm åpnet også eget bakeri mot slutten av 1840. Ikke en uvanlig kombinasjon med hans andre geskjeft i bygget; ølbryggeriet.

Allerede 5. januar 1839 dukker det opp annonse for øl fra Ramms ølbryggeri, fra en forhandler i byen.

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

For å få øl i salg allerede i januar 1839 må bryggeriet ha vært i drift i 1838. Det er mulig at Ramm har hatt bryggeriet sitt tidligere på en annen lokasjon, men dette har jeg ikke funnet noen spor av. Jeg har heller ikke funnet annonser fra Ramm før 1839. Det er først etter han har fått sin egen bygård at han begynner å annonsere for sine varer i avisene (3).

I starten av juni samme år annonserer Ramm selv for sitt eget øl, hvor ølsortene "hvidt bittert øl", og dobbeltøl er til salgs. Han skal også ha brygget skibsøl, og hatt en stor del av kundebasen sin derfra.

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

Han solgte også bryggermalt og Solør humle (4) fra sitt utsalg. Senere annonserte han også med egenprodusert malt. Malteriet skal ha ligget i samme bygård som bryggeriet.

Oslos første bayerske øl? (5)

Det er på tide med et lite sidespor. I 1822 tok en herremann ved navn Christian Schou handelsborgerskap i Christiania, det samme året han giftet seg med Birgitte Ramm. Birgitte Ramm var Mentz sin søster, som igjen gjorde Schou til Mentz sin svoger. Schou kjøpte opp Youngs Bryggeri i 1837 - året før Ramm startet sitt bryggeri - og gav det navnet Schous Bryggeri. Og det kan virke som at Ramm fotfulgte sin svogers handlinger de kommende årene.

Da Schou kjøpte sitt bryggeri ønsket han å gjøre endel oppgraderinger; han ville få muligheten til å brygge både det vanlige overgjærede ølet, men også utvide til å brygge det nye undergjærede ølet. Schou visste at det vilel ta tid å endre folks drikkevaner. I 1838 begynner han en ettårs brevveksling med bryggerimester Hilmers i Odense. Schou ønsker at Hilmers kommer til Christiania for ett år for å oppgradere bryggeriet, samt lære opp en bryggerimester i de nye bayerske metodene. Avtalen går i boks, og året etter tilbyr Schou bayersk øl fra sitt bryggeri. Det ble ingen suksess. Problemet var at det ble brygget med overgjær, da man ikke hadde fått tak i undergjær fra Tyskland.

Ramm kan virke som å ha fått den samme opplæringen, da han også annonserer bayersk øl mot slutten av 1840.

1840.12.20 Morgenbladet

Schou får til slutt hendene på den bayerske undergjæren den 16. desember 1842. I minneskriften til bryggeriets 100 års jubileum står det ikke at de selv var først ute med bayersk øl i Norge, kun at det bayerske ølet sitt inntog her i landet skjedde våren 1843.

Kan det ha vært på grunn av Schous svoger, som 31. januar 1843 annonserte dette:

1843.01.31 Morgenbladet

Det er rimelig å anta at det er snakk om den samme Hr. Hilmers som gjorde oppgraderinger hos Schou noen år tidligere. Litt over en uke senere setter Ramm inn den nesten identiske annonsen, men her med en spesifikk del av teksten uthevet:

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

Bayersk øl fremheves, tydelig noe Ramm ville fronte at han hadde til salgs. Så kan man spørre seg om Ramm kunne klart å brygge en skikkelig bayersk øl på så kort tid (om man antar at han fikk endel av Schous undergjær i desember 1842), eller om han fremskyndet lanseringen for å være først ute med noe nytt.

1843.06.17 Morgenbladet

I juni 1843 kommer annonser fra Schous og Ytteborg for bayersk undergjæret iskjeller øl i avisene.

Ramm fortsetter bryggingen av undergjæret øl, og i 1847 har også bockøl kommet på repertoaret.

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

I 1847 åpner han sin nye iskjeller, sannsynligvis Rammskjelleren i Bakkegata 9.

1847.07.12 Morgenbladet

Ølsalget i hovedstaden skal ha gått veldig bra. Schou skal ha gjort avtale om innkjøp av 3000 tønner malt allerede innen første året med bayersk øl til salgs. I 1845 skal Ramm sammen med Schou og Ytteborg (som startet opp i 1836) vært de tre bryggeriene som solgte mest øl. I de påfølgende årene var Ramm en av de store, men de andre bryggerieierne satset nok hardere på bryggeridriften enn det han gjorde. Hvor Schou ble en Bryggerieier, forble Ramm en Kjøbmand og hadde nok fokus på andre virksomheter i tillegg til bryggeriet.

I 1855 var Ramms nettooverskudd på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde et overskudd på 10.000 spd. Året etter sto Ramms likt på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde økt til 15.000 spd. Andre og nye bryggerier som kommer på markedet dette året øker også omsetningen, og begynner å dra fra Ramm. Kanskje har han nådd bryggeriets maks kapasitet, og ikke ønsket å investere i en utvidelse.

I oktober 1857 vedtok Stortinget at all malt skulle bli avgiftsbelagt. Den nye avgiften skulle være 1 spesidaler per tønne korn som skulle brukes til å lage malt. På innførsel av korn skulle det tas avgift på 1 spd og 24 skilling per tønne.

I 1858 betalte Ramm 551 spd i maltavgift, mens hans året etter betalte 1203 spd. Det kan være han prøvde å ta igjen de andre bryggerienes produksjon. Dessverre fikk vi ikke se hvordan det ville gått for seg.

Den 17. oktober 1859 dør Mentz Rynning Ramm i Christiania, og med han bryggeriet. Eiendommene blir auksjonert bort, noe som ser ut til å ha tatt noen år på bli solgt. Hvem som til slutt endte opp med eiendommen er uvisst, men etter det jeg kan se ble det ihvertfall ikke noe mer bryggeri i Dronningens gate 18.

Svogeren Christian Schou kjøpte opp iskjelleren i Bakkegata 9, og benyttet denne til lagring av egne øltønner frem til 1887-1888.

Fotnoter:

1) Olsen selv ser ut til å ha kjøpt opp Gaarden Ro. 211 samme tidsrom som han selger til Ramm.

2) Bukta mellom dagens Aker brygge og Akershus festning heter Pipervika. Bakkegata eksisterer ikke i dag.

3) Merk: Det kan også være at avisene han annonserte i ikke har blitt digitalisert av Nasjonalbiblioteket ennå.

4) Solør er et område i Hedmark, ikke langt fra Vinger hvor Ramm ble født. Stedet skal ha vært kjent for humlen sin.

5) Det strides om det var Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840, eller Schous Bryggeri i Christiania i 1843 som var først ute med å brygge bayersk øl i Norge. Jeg har ikke sett så nøye på Schreiners Bryggeri ennå, men det kan virke som at Ramm før tidligere ute enn ihvertfall Schous. Kanskje Schreiners Bryggeri gjorde samme tabben som Schous og brygget med overgjær?

KILDER:

Bok:

Berg, Arno (red.), St. Hallvard, Organ for selskabet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 år, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Sundt, Einar (1907), Norges handel og industri, Bind 1, Centraltrykkeriet

Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet

Waaler, Fredrikke (1918), Slegten Rynning og dens sidelinjer, Hamar Stiftstidendes Boktrykkeri

- (1914), Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og bilder, Avdeling 1, A. M. Hanches Boktrykkeri & Forlag

- (1992), Volund 1992, Årsberetning for 1991, Norsk Teknisk Museum

Avis:

1825.04.09 Morgenbladet

1838.06.16 Morgenbladet

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

1839.01.17 Christiania Intelligentssedler

1839.02.27 Christiania Intelligentssedler

1839.05.15 Christiania Intelligentssedler

1839.05.31 Christiania Intelligentssedler

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.09 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

1839.08.06 Morgenbladet

1839.08.08 Morgenbladet

1839.08.24 Morgenbladet

1839.12.23 Christiania Intelligentssedler

1840.12.20 Morgenbladet

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

1841.12.02 Morgenbladet

1843.01.05 Morgenbladet

1843.01.26 Morgenbladet

1843.01.31 Morgenbladet

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

1843.06.17 Morgenbladet

1843.06.17 Morgenbladet

1843.09.21 Christiania Intelligentssedler

1845.11.01 Christiania Intelligentssedler

1845.11.19 Christiania Intelligentssedler

1846.11.13 Morgenbladet

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

1847.07.12 Morgenbladet

1847.09.18 Morgenbladet

1847.12.16 Morgenbladet

1850.05.28 Morgenbladet

1859.12.11 Morgenbladet

1860.06.29 Den Norske Rigstidende

1860.09.13 Morgenbladet

1861.04.22 Aftenbladet

Web:

Digitalarkivet, Mentz Rynning Ramm: https://www.digitalarkivet.no/nn/view/279/pk00000000561484 (Funnet 2019.12.03)

Oslo Kommune, gamle kart: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2019.12.05)

Store Norske Leksikon, Handelsborger: https://snl.no/handelsborgerskap (Funnet 2019.12.05)

Wikipedia, Vinger: https://no.wikipedia.org/wiki/Vinger (Funnet 2019.12.05)

Christianssunds Bryggeri / Kristiansunds Bryggeri

Christianssunds Bryggeri / Kristiansunds Bryggeri

Bolga, Møre og Romsdal

1875 - 1888/1889

Fotnoter (#) i enden av teksten.

I januar 1875 kan man lese i Romsdals Amtstidende at et interessentskap har kjøpt opp Bolgens Bryggeri for 10 000 spesidaler. Planene er å utvide og modernisere bryggeriet. Det skal satses! Det nye interessentskapet skal hete Christianssunds Bryggeri, og består av fire hovedaksjonærer: Halvor Christian Bernhard Heyerdahl, Carl Johan Christensen, Henrik Anton Hartmann, og Carl Johan Brechan.

1875.01.30 Romsdals Amtstidende

Bryggeriet kommer fort på beina. Allerede i juni samme år kan man se annonser for bayer og sødtøl. Disse kan kjøpes på flaske fra bryggeriet for fem og seks skilling, om man kjøper minimum seks flasker. I oktober dukker annonser for potøl opp også.

Det averteres også for forskjellige gjenstander i avisa. Blant sakene som skal selges er det en kobberpanne med 15 tønners volum, samt en båt. Det kan virke som at de nye eierne er i gang med å pusse opp og kvitte seg med utstyr fra det gamle bryggeriet.

1875.10.13 Romsdals Amtstidende

I begynnelsen av 1876 øker utvalget, og man kan nå få tak i bayerøl, dobbeltøl, sødtøl på hel- og halvflaske, samt potøl på ankere (litt over 38l). Salget kan virke som går unna.

I mars 1876 blir ølet solgt helt opp til de nordligste fylkene gjennom agentur Thue & Dahl. Forretningene virker å gå veldig bra for det unge bryggeriet. I perioden mellom 1876 og 1880 skal det ha vært ansatt 20 personer ved bryggeriet.

1876.03.09 Tromsø Stiftstidende

Etter et par års drift overtar Carl Johan Christensen selskapet, og drifter dette videre som eneeier. Han var i starten av 20-årene.

1877.01.31 Romsdals Amtstidende

Et sted på veien forekommer det et lite navneskifte. Christianssunds Bryggeri blir til Kristiansunds Bryggeri, men akkurat når dette skjer er usikkert. En annonse fra 1876 signerer med Kristianssunds Bryggeri, så allerede da begynte man å se tegn til endring av skrivemåte. Det hele henger nok sammen med fornorskningen av danske skrivemåter av stedsnavn mot slutten av 1800-tallet. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i Statskalenderen fra 1877 allerede.

1879.04.19 Romsdals Amtstidende

I april 1879 utvider Christensen med utsalget til en mineralvannsfabrikk; Løvens Mineralvandfabrik.

Trolig var dette et forsøk på å øke omsetningen, og for å få flere bein å gå på. I en oversikt for selskapers økonomi mellom 1881 og 1885 kan man se at antallet ansatte har sunket drastisk, fra 20 til seks. Hva som har skjedd vites ikke, men ølsalget har nok gått ned betydelig. I november 1879 er bryggeriet til salgs (dog under Bolgens Bryggeri. Gamle etablerte navn sitter fortsatt godt i):

1879.11.25 Romsdals Amtstidende

Christensen virker å ha litt hastverk med å få solgt, men ingen handel ser ut til å ha skjedd. Han holder det gående en del måneder til, men den 24. juli 1880 er det slutt; Selskapet slås konkurs.

Den neste perioden er uklar. Christensen ser ut til å forhandle øl, men det kommer ikke frem hvor ølet produseres. Bayerølet kommer fra Christiania, men hva med sødt-, dobbelt- og husholdningsølet? Kan det være at bryggeriet er oppe å gå igjen måneder etter konkursen?

1880.12.04 Romsdals Amtstidende

I april 1881 søkes det etter ny forretningsfører ved Kristiansunds Bryggeri, og man kan henvende seg til en Hr. M. Flyum eller Hr. H. A. Hartmann. Henrik Anton Hartmann var en av de opprinnelige eierne, så det kan virke som at han er tilbake. Om han har kjøpt opp, blitt medeier, eller kun var ansatt er uvisst. Dette varte dessverre ikke lenge. Hartmann dør kun 37 år gammel etter kort sykeleie under et opphold i Santander, Spania.

Bryggeriet ser ut til å ha vært et aksjeselskap i 1883, da det i en artikkel i Romsdals Tidende skrives om noen aksjer i selskapet som blir solgt på tvangsauksjon. Så sannsynligvis har noen kjøpt opp selskapet etter konkursen noen år tidligere. Året etter søkes det etter både bestyrer og regnskapsfører. En M. Flyum, sannsynligvis Michal Flyum, kan kontaktes. Er han den nye eieren?

I 1885 dukker det opp en annonse i Romsdals Amtstidende den 13. august:

1885.08.13 Romsdals Amtstidende

Nye øltyper selges. Det virker som at bryggeriet er oppe å gå igjen! Flere nye ølsorter selges. Men en eventuell oppsving skal nok ikke vare så lenge for eierne. Avholdslaget skal ha stått sterkt i Kristiansund (1), og hadde nok påvirkning da Herredsstyret i 1885 innførte innskrenkninger på småsalg av øl og vin i byen, ref. loven om utskjenking av alkohol fra 1884. Bryggeriet gikk fra å kunne selge øl i et minimum på 50l, eller 50 helflasker, til å kun få lov til å selge minimum 400l, eller 500 helflasker. Dette må ha gjort forretningene ganske vanskelige for eierne. Småsalg direkte fra bryggeriet ble i praksis umulig.

Noen år senere, i juni 1888, blir bryggeriet lagt ut for salg på en pante-auksjon. Om det blir solgt er uvisst. Men i desember samme år ser det ut til at de fortsatt holder det gående. Bryggeriet selger juleøl på både flaske og egen dunk om ønskelig.

1888.12.11 Romsdals Amtstidende

Etter dette blir det stille i avisene. Det dukker opp en annonse i Romsdals Amtstidende for juleøl i desember 1889. Der står det at man kan kjøpe juleøl på Bryggeriet, men det står ikke spesifikt at det er Kristiansunds Bryggeri som er annonsøren. Det kan være at det fortsatt ble brygget, eller at det kun var utsalg av øl produsert annensteds. Det kan også være at noen hadde leid lokalene og hadde utsalg derfra.

1889.12.14 Romsdals Amtstidende

I januar 1890 dukker bryggeriet opp for panteauksjon igjen. Dette ser ut til å ha vært slutten for bryggeriet. I Storthings Forhandlinger fra 1893 kan man lese at bryggeriet ikke har vært aktivt de siste tre årene, som passer med tidspunktet for panteauksjonen.

Hva som var det siste aktive året med brygging er usikkert, men sannsynligvis gikk bryggeriet under engang enten helt på tampen av 1888, men sannsynligvis tidlig i 1889 (2).

I 1894 avskriver Kristiansunds Kreditbank en fordring på 20 000kr til bryggeriet. I 1897 blir bygninger solgt til et interessentskap som har planer om å starte en ullvarefabrikk på steder, men disse planene skal senere ha blitt skrinlagt.

Fotnoter:

1) Avholdslaget skal i 1897 ha klart å få nedlagt brennevins-samlaget som ble opprettet i 1878.

2) I Romsdals Amt Adressekalender fra 1900 står Bolgen Ølbryggeri oppført, med Rasmus P. Schmedling som eier. Oppføringen henger sammen med Bolgen Møllebrug, så sannsynligvis er det noen som har sovet på jobben her og ikke fulgt med på salg og konkurser.

Kilder

Bøker

- (1884), Beretninger om amternes økonomiske tilstand i femaaret 1876-1880, Andet Bind, Det Statistiske Centralbureau

- (1890), Beretninger om amternes økonomiske tilstand i femaaret 1881-1885, Andet Bind, Det Statistiske Centralbureau

- (1893), Storthings Forhandlinger i Aaret 1893, Tredie Del, Trykt i flere boktrykkerier i Kristiania

Furø, J. E., og Barmann, O. (1900), Romsdals Amt Adressekalender, J. Aarflots Bog- og Akcidenstrykkeri

Williamsen, Kristian M. (1986), Kulturhistorie for Frei, Hefte 3, Frei Kulturstyre

Aviser

1875.01.20 Romsdals Amtstidende

1875.01.30 Romsdals Amtstidende

1875.06.19 Romsdals Amtstidende

1875.10.13 Romsdals Amtstidende

1876.02.09 Romsdals Amtstidende

1876.02.12 Romsdals Amtstidende

1876.03.09 Tromsø Stiftstidende

1877.01.31 Romsdals Amtstidende

1879.04.19 Romsdals Amtstidende

1879.11.25 Romsdals Amtstidende

1880.07.31 Romsdals Amtstidende

1880.12.04 Romsdals Amtstidende

1881.04.21 Romsdals Amtstidende

1882.02.28 Romsdals Amtstidende

1883.04.05 Romsdals Amtstidende

1884.03.20 Romsdals Amtstidende

1885.08.13 Romsdals Amtstidende

1888.05.24 Norsk Kunngjørelsestidende

1888.12.11 Romsdals Amtstidende

1889.12.14 Romsdals Amtstidende

1890.01.09 Romsdals Amtstidende

1897.09.20 Romsdals Amtstidende

1897.12.11 Morgenbladet

1899.03.10 Norsk Kunngjørelsestidende

Web

Wikipedia.no, Kristiansund: https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansund (Funnet 14.05.2019)

Digitalarkivet.no, Carl Christensen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052326008065 (Funnet 12.06.2019)

Bilder

Digitalt Museum, Schmedling-gården: https://digitaltmuseum.no/021016562102/schmedling-garden-i-bolga-vagaksla-i-bakgrunnen-hovedbygningen-ble-oppfort (Funnet 14.05.2019)

Norwegian Collector, Øletiketter, http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm (Funnet 2019.05.13)

Bolgens Bryggeri

Bolgens Bryggeri
Bolga, Møre og Romsdal
18xx - 1874

Fotnoter (#) i enden av teksten.

På nordsiden av øya Frei, den største øya i Kristiansund kommune, ligger en liten bygd kalt Bolga. Mange steder i landet har det vært tradisjon for gårdsbrygging/hjemmebrygging av øl, men ikke på Frei. Det er gjort ytterst få funn som tyder på at det har vært brygging på øya i gamledager. Det måtte en tyskfødt danske til før ølbrygging skylle få fotfeste i bygda.

I 1837 flytter Johan Fredrich Schmedling og familie til Bolga. Han fikk arvefeste på en tomt ved vannet, og begynte sin møllevirksomhet; Bolgen Mølle. Han sørget også for å få demmet opp Bolgvatnet for å utnytte kraften til sin nyopprettede mølle. Møllen var det første industrielle tiltaket på øya. Det hadde vært tradisjoner for mølledrift i Bolga tidligere, men Schmedling var den første til å satse stort.

Schmedlinggården

De påfølgende årene skal Schmedling ha utvidet virksomheten sin med å kjøpe opp nærliggende tomter. Han skal ha drevet landhandel, et bakeri, et malteri (1) og også ølbryggeri. Hvilke år disse ble opprettet er uvisst. Bryggeriet skal ha ligget vegg i vegg med møllebygget. Bedriftene skal ha gått så bra at folk flyttet til Bolga for å få seg jobb der.

Veldig lite er kjent om den tidlige tiden til ølbryggeriet. Sannsynligvis var nok mølledriften den største delen av virksomheten på Schmedlinggården, og ølbryggingen en grei ekstrainntekt. Alle sammen involverte korn, så det var nok naturlig å holde på med alle på et lite sted som Bolga.

Schmedling driftet gården frem til 1866, til han ble syk (2). Det skal også ha oppstått noen økonomiske vanskeligheter, som gjorde at Schmedling måtte låne penger. Hva som kom først er usikkert. Han fikk sin sønn Rasmus Parelius til å overta mølledriften (3). Skjøtet på tomta og møllen ble overdratt 2. november 1866.

Bryggeriet ble solgt til Johan P. Christensen 15. november 1866. Dessverre er det lite kjent om Christensens drift også. Det skal ha blitt solgt 147 tønner øl i 1866, men dette er nok for hele året. Hvordan det gikk de påfølgende årene under Christensens eierskap er uvisst.

Christensen drev også en bakerforretning (selv om han ikke var en fagbaker) og han forsynte som en av de ti til tolv bakerne i byen seilskipene med skipsbrød/skipskavring. Han forsynte også byens andre bakere med ølgjær som ble brukt til de finere hvetebakstene.

Mot slutten av 1874 dør Johan P. Christensen, og hans bo legges ut til salgs. Her selges bryggeri med inventar og iskjeller. Når iskjelleren ble oppført er ikke kjent. Bondegård med malteribygning selges også.

1874.11.28 Romsdals Amtstidende

Det kan virke som at Christensen har kjøpt opp hele Schmedlinggården, men jeg har ikke funnet noen spor på akkurat dette. Det finnes derimot kilder som sier at Rasmus Parelius Schmedling driftet gården frem til sin død i 1929, så det virker usannsynlig at Christensen kjøpte opp alt.

I januar 1875 blir eiendommer og bryggeri kjøpt opp av et interessentskap for 10 000 spesidaler. Kjøperne har til hensikt å sette i stand bryggeriet og utvide driften. Dette skal bli Christianssunds Bryggeri.

Fotnoter:
1) Virksomheten kan ha vært kjent som Bolgen Ølbryggeri og Malteri på et tidspunkt.
2) Johan Fredrich Schmedling døde ikke før 1885.
3) Rasmus hadde ikke ønske om å overta mølledriften, men drømte heller om å starte en privat landbruksskole. Han gav opp drømmen i en alder av 22 år og flyttet hjem. Her driftet han mølla frem til kommunen eksproprierte Bolgavatnet til byens drikkevann i 1912.


Kilder

Bøker
Hyldbakk, Hand (1972), Gards- og ættesoge for Frei, Band II, Frei kommune
Sundnes, R. K. (1956), Kvernes prestegjeld: I gammel og ny tid III, Åndalsnes Avis trykkeri
Williamsen, Kristian M. (1981), Kulturhistorie for Frei, Hefte 1, Frei Kulturstyre
Williamsen, Kristian M. (1986), Kulturhistorie for Frei, Hefte 3, Frei Kulturstyre

Avis
1874.11.28 Romsdals Amtstidende
1875.01.20 Romsdals Amtstidende

Bilde
Digitaltmuseum.no Schmedling-gården, https://digitaltmuseum.no/021016558550/schmedling-garden-i-bolga-hovedbygningen-ble-oppfort-ca-1836-med-mollebygning (Funnet 2019.05.14)

Web
Wikipedia.no, Bolga (Kristiansund) https://no.wikipedia.org/wiki/Bolga_(Kristiansund) (Funnet 2019.05.14)

H. Blom

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

H. Blom
1893
Arendal, Aust-Agder

Hans Blom kjøpte Arendals Bryggeri i januar 1893 for 100.000kr. Skjøtet ble overtatt den 6. mars, men selve driften startet opp allerede 1. februar. I de første årene styrte han bryggeriet selv, og fungerte også som bryggerimester. Men har det vært Arendals Bryggeri hele tiden?

En interessant sak dukker opp i Norsk Kunngjørelsestidende den 22. februar:

Blom anmelder at han starter eget ølbryggeri under eget navn, H. Blom, fra den 11. februar. Det er jo viden kjent at bryggeriet fortsatte under navnet han hadde kjøpt, lenge etter at Blom solgte seg ut, så man kan jo tenke seg at Blom ombestemte seg og droppet å bruke eget navn til fordel for det etablerte. Men så finnes denne etiketten:

Nordpol Beer med bilder av Otto Sverdrup, Frithjof Nansen, Hjalmar Johansen og polarskuta Fram. Ingen tvil om hvilken hendelse etiketten henspiller til: Fram-ekspedisjonen til Nordpolen som varte i rundt tre år, fra juni 1893 til august 1896. Perfekt timing for den nye bryggerieieren. Selv om Ringnes var en av hovedsponsorene for ekspedisjonen, skal ikke de ha laget noe eget nordpoløl for anledningen. Det ble laget et Nansens Nordpoløl av Restauratørernes Mineralvandfabrik, men dette var alkoholfritt.

1896.09.06 Aftenposten

Kanskje Blom ønsket å lage et alternativ til det alkoholfrie Nansens Nordpolølet?

En interessant ting er at deler av etiketten er på engelsk. Kanskje Blom hadde som hensikt til å eksportere ølet? Om det i det hele tatt kom lenger enn en etikett. Det finnes ikke flere spor på at Blom produserte øl under navnet H. Blom. Hvilket år Nordpol Beer eventuelt ble lansert er usikkert, men sannsynligvis i 1893 for å dra nytte av hypen.

Det ser ihvertfall ut til at det i Arendal i 1893 en kort stund eksisterte et bryggeri ved navn H. Blom.


Kilder

1893.02.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1896.09.06 Aftenposten

Hestmark, Geir (1999), Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1906, Aschehoug

Etikett for “Nordpol Beer”, fra Norwegian Collector: http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm (funnet 23.05.2018)

Wikipedia.org, Nansens Fram-ekspedisjon:
https://no.wikipedia.org/wiki/Nansens_Fram-ekspedisjon (funnet 05.03.2019)

Egen artikkel om Arendals Bryggeri:
https://beerbynorway.blogspot.com/2018/03/arendals-bryggeri.html

Bryggerier i Vestfossen

INTRO

Det har vært flere som har prøvd seg på bryggerivirksomhet opp igjennom åra i Vestfossen, men de færreste har klart det skikkelig. Fra 1860-tallet til starten av 1900-tallet har det vært en håndfull forsøk, som jeg skal se nærmere på. Det skal sies at forholdene i bygda var nok ikke av de letteste.

I 1843 så besluttet formannskapet i Eker at spritbrenning skulle være forbudt. I tillegg skrenket man inn på både utsalgsteder og skjenkesteder for alkohol. En trend de fortsatte i de kommende årene. I 1868 ble det innskrenkning til kun 27 steder i hele Eker (1). Et par år senere ble det også et forbud mot å selge ølflasker fra bryggeriet i mindre partier. Den økende avholdsbevegelsen i bygda skal ha hatt en finger med i spillet etter det jeg kan lese.

Det første forsøket på bryggeri i Vestfossen kom på starten av 1860-tallet, da en mann ved navn Anders Guttormsen forsøkte å starte opp Anders Guttormsens Ølbryggeri. Guttormsen finansierte det hele med å få inn veksler (et dokument med avtale om en verdioverføring mellom to parter, en slags sjekk) fra lokale investorer. Problemet var bare at han tok seg friheten til å forfalske disse vekslene, og økte verdien fra 100 spesidaler til både 500 og 600 spesidaler etter at vekslene var signert. Hovedinvestoren var Peder Amundsen Fossesholm, og delvis en Lars Fossesholm. Peder oppdaget snart forfalskningene, og protesterte på utbetalingene som var mye mer enn han hadde gått med på. Et par år senere, 3. desember 1863, ble Anders Guttormsen idømt ni års straffearbeid. Peder og Lars skulle slite med de falske vekslene i de kommende årene, men ble til slutt frikjent på de fleste punktene da retten bestemte at de var uskyldige.

Anders Guttormsen skal ha rukket å investere pengene han svindlet til seg. I bryggerigården som ble solgt på auksjon 11. april 1862 fulgte det med inventar, kjellere og bygninger samt en toetasjes gård. Om bryggeriutstyr var rukket innkjøpt er uvisst, men jeg tviler på at Anders Guttormsens Ølbryggeri noensinne brygget en dråpe øl. Vinneren av akusjonen - forøvrig eneste budgiver - var Peder A. Fossesholm for en pris på 1723 spesidaler.

Fotnoter (#) i enden av teksten.

VESTFOSSENS BRYGGERI
1862 - 1877
Vestfossen, Buskerud

Bryggeriet lå på en tomt som tilhørte Peder, som lot sin sønn Olaus Foss (2) starte opp og drifte bedriften. Dessverre er lite kjent om Vestfossens Bryggeri. Det skal aldri ha klart å få opp volumet skikkelig for å bli et lønnsomt selskap, selv om de holdt det gående i rundt 15 år.

Olaus Foss

Det skal ha vært 3-4 ansatte ved bryggeriet ifølge folketellinger fra den tiden. Foruten Olaus, skal en Jørgen Jørgensen ha vært ansatt som maltmester.

1867.08.24 Morgenbladet

I september 1868 forsøkes det å selge eller forpakte bort bryggeriet. Der opplyses det om at malteriet er nytt med sementgulv, samt nye hvelvede kjellere, og i tillegg et nytt gjærhus. Det har tydeligvis blitt gjort investeringer. Hverken salg eller forpaktelse skjedde.

I 1870 kom det et forbud mot salg av ølflasker fra bryggeriet i partier som var mindre enn 50 flasker! Det var året begrepet “spleisedrikking” kom, hvor de lokale øltørste gikk sammen og kjøpte 50 flasker. I 1877 fikk bryggeriet tilbake tillatelsen for småsalg av øl, men det ble i samme slengen ilagt en årlig avgift på mellom 200-400kr.

1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Olaus Foss lykkes med å få solgt bryggeriet i september 1877, til et aksjeselskap fra Kristiania.


SOGNS BRYGGERI
1877 - 1882
Vestfossen, Buskerud

Hvilket selskap som kjøpte bryggeriet har jeg ikke klart å spore opp, men eieren av bryggeriet på denne tiden var en mann ved navn Halvor Sogn. Det er også mulig at det skiftet navn til Sogns Bryggeri i perioden han var eier.

Det opprinnelige bryggeriet var bygget i tre, men da en større brann herjet i Vestfossen den 24. april 1880 brant bygningen ned. I alt 104 av 182 hus gikk med i den voldsomme brannen. Bryggeriet ble gjenreist men da i mur.

VG 1882.10.24

EKERS BRYGGERI I VESTFOSSEN
1882 - 1885 / 1887 - 1899
Vestfossen, Buskerud

Den 23. oktober 1882 registrerte Johan Undahl og Louise Larsen det nystartede selskapet Ekers Bryggeri, med formål om å tilvirke og selge bayerøl og øvrige ølsorter. Noen dager tidligere hadde Sogn solgt sitt bryggeri for en sum av 72.000kr. Litt over et år etter, den 15. desember 1883, solgte Louise Larsen sin del til C. H. Bernau (3), som hadde vært agenten på det opprinnelige oppkjøpet.

1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende

Johan Undahl kom fra Valen på Sunnhordaland, og etter å ha jobbet som både regnskapsfører og fabrikkbestyrer på et par fabrikker, satte han i 1877 kursen mot byen Worms i Tyskland. Her utdannet han seg til bryggerimester på Lehmann’sche Brauerschule. Etter et par år dro han tilbake til hjemlandet og jobbet fra høsten 1879 til våren 1881 som bryggerimester ved Fredrikstad Bryggeri. Deretter tok han turen til Buskerud, hvor han ble medeier i det nyreiste bryggeriet på Vestfossen. Her ble han værende i de neste fem årene (4).

Johan Undahl

Bryggeriet ble etter brannen i 1880 gjenreist i mur, og skal ha blitt modernisert. Anlegget skal ha vært godt for sin tid. Noe man også kan forvente da en medeier var agent for bryggeriutstyr og dermed nok fikk en riktig så god pris. Ekers skal ha vært kjent for sitt gode øl.

1884.10.27 Bergens Tidende

Men, det var ikke lette forhold de hadde. I en lov av 18. mai 1860 om utskjenking og utsalg av øl og vin på landet kom det i 1883 en endring. Denne endringen gav Herredstyrene lov til etter eget skjønn om å pålegge en ekstra beskatning hvis de oppdaget misbruk ved utskjenking av øl og vin. Beskatningen kunne være på inntil 400kr, og skulle gå til Fattigkassen. Ekers Bryggeri ble pålagt en beskatning på 300kr for året 1880, altså tre år etter. Bryggeriet selv lurte selvsagt på om dette kunne gå an, at loven hadde tilbakevirkende kraft.

I 1884 kom en ny lov som gav Herredstyret full myndighet til å utstede og trekke tilbake bevillinger ifm. utskjenking av alkohol. I Buskerud ble det mange steder vanskelig å få tak i alkohol, da flere butikker mistet bevillingen. Dette førte til flere steder at bygdas ungdom tok toget til nærmeste utsalgssted, og drakk opp sakene på vei tilbake, til stor ergrelse for togenes konduktører. Ekers Bryggeri ble 7. januar 1888 nektet tillatelse til å selge øl fra vogn. Dette hadde man tidligere hatt tillatelse til, men da kun til kunder som hadde forhåndsbestilt varer. Årsaken til at de ble nektet var at selgerne hadde vært litt løsslupne med om en kunde hadde bestilt på forhånd eller ei.

1884 var også året hvor det ble søkt om å få opprette et ølsamlag i Vestfossen. Dette ble lagt på is, da kommunen ikke kunne bestemme dette selv. I 1885 prøvde man å opprette et aksjeselskap med formål om utsalg av øl, men dette ble ikke innvilget av kommunen. Først i 1887 fikk man på plass et samlag, men de fikk det ikke så lett. I 1891 unngikk samlaget såvidt nedleggelse, men fikk fortsette under enda mer skjerpede regler. En artig liten sak er at overskuddet fra samlaget i 1891 gikk til forskjellige lag og foreninger, blant annet Bedehuset og et kommende arrestlokale! Sikkert til alle de fulle innbyggerne i Vestfossen. Det lokale Avholdslaget jublet nok høyt.

I 1885 mister Ekers Bryggeri sin bevilling for salg av øl. Dette var den første spikeren i kista for eierne. I mai legges bryggeriet ut for salg på auksjon, og det forventes å selges “meget billig”.

1885.05.27 Morgenbladet

I slutten av juli kan man lese at eierne ser seg nødt til å oppløse selskapet som følge av loven fra 1884.

1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende

Men, salget av bryggeriet lar vente på seg. Ingen ser ut til å ville starte opp igjen under de vanskelige forholdene i Vestfossen. Prisen settes til 18.000kr.

I mai 1887, to år etter opphøret annonseres det at nye eiere skal starte opp bryggeriet igjen.

1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende

Bryggerimester Andreas Sørum, og Fru Ragna Olsen med ektemannen Stener Olsen skal på ny starte opp Ekers Bryggeri i Vestfossen.

Rundt fem år etter, i mars 1892, annonserer Ragna Olsen seg som eneeier av Ekers Bryggeri, med ektemannen som prokura. Ho skal fortsette driften med tilvirkning og salg. Hvor bryggerimester Sørum tok veien er uvisst.

Året etter blir det opprettet et aksjeselskap på bryggeriet, og man søker etter disponent. Seinere på året søker man etter ny bryggerimester.

1893.06.24 Aftenposten

Jeg har funnet lite informasjon om de neste årene for bryggeriet. De kan ha vært helt greie for Ekers Bryggeri, men sannsynligvis har det vært vanskelige tider. Fra 1. januar 1896 skrenket man inn bevillingene for utskjenking av øl i Vestfossen; ingen fikk lov. Det ble løsnet litt opp etterhvert, da enkelte bedrifter fikk lov til å selge de alkoholsvake ølene landsøl, mungått og bjor. Det er sannsynlig at bryggeriet produserte disse ølsortene, selv om jeg ikke har funnet spor på hva som ble produsert.

Ekers Bryggeri i Vestfossen ser ut til å ha holdt det gående frem til begynnelsen av 1899.


RESTAURATØRERNES BRYGGERI OG MINERALVANDFABRIK
1899 - 1900
Vestfossen, Buskerud

I Kristiania på slutten av århundret var det den såkalte “jobbetiden” og befolkningseksplosjon; over 14.000 kom til hovedstaten hvert år for å søke lykken. Boligprisene økte. Det var byggeboom! Med den økende befolkningen klarte man ikke henge med etterspørselen på varer, deriblant øl.

De lokale Kristianiabryggeriene klarte ikke å forsyne de lokale restaurantene i byen med nok øl, og restauranteierne - eller restauratørene - bestemte seg for å starte opp et eget ølbryggeri. Fra før av hadde de Restauratørernes Mineralvandfabrik som forsynte de med eget mineralvann.

I desember 1898 ble det holdt et representantskapsmøte i Restauratørernes Mineralvandfabrik, hvor det ble lagt frem forslag på at det skulle bli opprettet et nytt aksjeselskap som skulle kjøpe opp Ekers Bryggeri i Vestfossen. Bryggeriet kunne man få til en god pris. Selv om bryggeriet lå et stykke utenfor hovedstaden, så hadde de ikke planer om å forsyne andre enn sine medlemmers restauranter med øl.

Planen var også at det nye selskapet skulle overta alt av verdi fra Restauratørernes Mineralvandfabrik. Aksjeeierne skulle få utbetalt 60.000kr. Aksjekapitalen på det nye selskapet skulle være på 200.000kr. Det skulle også ansette en faglig utdannet bryggerimester; flere hadde allerede meldt sin interesse.

I starten av januar 1899 ble det på et møte i Studentersamfundets store sal avholdt møte, og saken ble enstemmig vedtatt; aksjonærene skal kjøpe Ekers Bryggeri. Det var litt uenighet om mineralvannsfabrikken skulle selges til det nye selskapet eller ikke, men det endte til slutt med at alt ble slått sammen.

1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende

Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik ble konstituert i februar 1899, med en aksjekapital på 250.000kr, og den 17. mars anmeldes selskapet. Bryggeriet ble utvidet med nye og moderne kjellere, og man satte øvrig bygningsmasse og utstyr i stand.

Mens restauratørerne holdt på å fikse bryggeriet i Vestfossen, begynte Kristianiabryggeriene å komme på banene igjen og fikk produsert nok øl. På samme tid kom Kristianiakrakket i juni 1899. En av boligspekulantene, Chr. Christophersen & Co, gikk konkurs med over 14 millioner i gjeld, noe som påvirket alle næringsdrivende i byen. Det var egentlig ikke lenger økonomisk fornuftig å starte et eget bryggeri på denne tiden, noe tiden fremover skulle vise. En bratt nedoverbakke for bryggeriet begynte. Det ser også ut til at de slet med å få innbetalt pengene for aksjene. I et tilfelle i januar 1900 gikk Restauratørene til rettssak mot en person for ikke å ha innbetalt de 500kr han skyldte for en aksje.

Den 31. oktober 1900 åpner bryggeriet for akkordforhandlinger. Aksjonærene ble kalt inn til et møte, som visstnok hadde endel skarpe ordvekslinger. Det ble foreslått at man skulle prøve å få tegnet 100.000kr hvorav 82.000kr skulle brukes til å nedbetale gjeld og fordringer, mens de resterende 18.000kr skulle være en startkapital for ny drift av bryggeriet. Det var ølbryggeriet som gikk med tap, mens mineralvannsfabrikken var lønnsom.

Det ble satt opp en komité innen restauratørforeningen som skulle prøve å få samlet inn kapital for å føre mineralvannsfabrikken videre, mens en annen komité fikk i oppdrag om å finne penger til å overta bryggeriet. Ingen av delene så ut til å funke, og Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik blir begjært konkurs 18. desember 1900.

Den 26. januar 1901 ble det satt opp konkursauksjon. Det ser ikke ut til å ha blitt solgt da, for i mars samme år dukket opp en salgsannonse for bryggeriet.

1901.03.12 Aftenposten

De påfølgende årene årene var fylt med flere konkursauksjoner, tvangsauksjoner, og skatteauksjoner. I 1906 kan man lese at hele saken avsluttes i skifteretten, og at kreditorer vil få 6,2326% utbetalt. Men ingen ser ut til å ha kjøpt bryggeriet.

EKERS BRYGGERI
1904 - 19??
Vestfossen, Buskerud

I april 1904 derimot ser det ut til å skje saker i Vestfossen. Ekers Bryggeri gjenoppstår?

Handelsregistre for Kongeriget Norge 1904

Det er usikkert om Anthon Næss kun drev ølutsalg, eller om han også drev med produksjon av øl. Anmeldelsen nevner kun ølforretning. På denne samme tiden kan man også se annonser hvor bryggeriet er lagt ut til salgs, så det kan tyde på at Næss kun drev med utsalg.

Næss ser ut til å være en mann som har jobbet innenfor bransjen. I 1886 satt han i styret til Tromsø Samlag for Brændevinshandel, og i 1899 var han bryggerimester på Central-Bryggeriet i Kristiania. I en notis i Nordisk Tidende i mai 1918, da Næss døde i en alder av 72 år, står det at han hadde vært en bryggerieier. Så kanskje han faktisk startet opp produksjonen på Ekers Bryggeri igjen?

Det ser ihvertfall ikke ut til å ha vart så lenge. I 1909 ble bryggeriet kjøpt av kjøpmann Spæren for 20.000kr. Hva han brukte det til vites ikke, for noen år senere i mai 1913 solgte Skoger Sparebank bryggeriet til ingeniør Richard Porga for en ukjent kjøpesum. Året etter var det nok engang til salgs fra Skoger Sparebank. Kanskje Porga ikke betalte?

Bygningen ser ut til å bli solgt til slutt, og omgjort til en trevarefabrikk. Ingen flere forsøk på å starte opp bryggeriet i Vestfossen ble gjort.

Fotnoter:
1) Eker kommune ble 1. juli 1885 delt i to, Øvre Eiker og Nedre Eiker. Vestfossen ligger i Øvre Eiker.
2) Det er mulig at hans eldre bror Anders A. Fossesholm også var medvirkende i bedriften.
3) Bernau drev agentvirksomhet i tillegg til salg av utstyr. Han skulle noen år senere selge utstyr til blant annet Agder Bryggeri.

4) Etter 1886 dro han til Kristiania for å drive hotell sammen med sin svigermor!

KILDER

Bøker og artikler:

Ek, Bent (2001), “Hvem bodde på haugen?” https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/06/Ek-2001-Fosshaugen-del2.pdf (funnet 07.09.2018)

Johnsen, Nils (1914), Eker - Træk av en storbygds saga, Carl C. Werner & Co.s Boktrykkeri

Tank, Roar (1941), Modums historie II: Det siste hundredår, Modum Sparebank

- (1884), Storthings forhandlinger i aaret 1884, Th. Steens Forlagsexpedition

- (1899), Kristiania Adressebog for 1899, A. Sabro

- (1903), Domme og Kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter, Anden samling 1892-1900, Jacob Dybwads Forlag

- (1904), Handelsregistre for Kongeriget 1904, Det Mallingske Bogtrykkeri

- (1930), Drammens Tekniske Forenings Jubileumsskrift 1880-1930, Harald Lyche & Co.s Boktrykkeri

Web:
Lokalhistoriewiki, Ekers Bryggeri: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ekers_bryggeri (funnet 07.09.2018)
Lokalhistoriewiki, Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Undahl (funnet 07.09.2018)
Store Norske Leksikon, Restauratør: https://snl.no/restaurat%C3%B8r (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Eiker: https://no.wikipedia.org/wiki/Eiker (funnet 01.02.2019)
Wikipedia, Jobbetid: https://no.wikipedia.org/wiki/Jobbetid (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Veksel: https://no.wikipedia.org/wiki/Veksel (funnet 28.01.2019)

Bilder:
Lokalhistoriewiki
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Ekers_bryggeri_(oeb-180335).jpg (funnet 07.09.2018)
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Eker_Dampsag_og_h%C3%B8vleri_(oeb-194363).jpg (funnet 13.01.2019)
Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Undall-01-JohanUndahl.jpg (funnet 04.02.2019)
Olaus Foss: Bjarnar, Ove (1994), Eikers historie, Bind III: Elvekulturen, Øvre og Nedre Eiker Kommuner og Eiker Sparebank

Avis:
1862.04.17 Morgenbladet
1866.03.17 Morgenbladet
1867.08.24 Morgenbladet
1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.12.07 VG
1882.10.19 Morgenbladet
1883.12.12 Morgenbladet
1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1884.10.27 Bergens Tidende
1885.05.27 Morgenbladet
1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.11.09 Aftenposten
1885.12.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.01.21 Morgenbladet
1886.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende
1892.03.12 Norsk Kunngjørelsestidende
1893.04.02 Aftenposten
1893.06.24 Aftenposten
1899.01.04 Aftenposten
1899.01.09 Aftenposten
1899.01.26 Nordisk Tidende
1899.02.16 Dagbladet
1899.02.24 Aftenposten
1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1900.11.04 Dagbladet
1900.12.18 Trondhjems Adresseavis
1900.12.19 Aftenposten
1901.01.10 Dagbladet
1901.03.12 Aftenposten
1901.04.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.08.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.09.14 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.06.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.08.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.09.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.10.10 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1904.08.28 Aftenposten
1905.01.14 Aftenposten
1905.02.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.05.02 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.29 Norsk Kunngjørelsestidende
1906.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1908.05.08 Aftenposten
1909.08.28 Stavanger Aftenblad
1913.05.23 Fremtiden
1914.02.15 Aftenposten
1914.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1915.03.11 Fremtiden
1915.03.11 Social-Demokraten
1918.05.23 Nordisk Tidende