tirsdag 28. februar 2017

Smiths Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Intro
Arendal har hatt bryggerier i byen siden 1834. Smiths Bryggeri var det aller første. En håndfull andre bryggerier har startet opp, men få har overlevd.

Fotnoter i parentes (#).


Smiths Bryggeri
Arendal, Aust-Agder
1834-1855


Friholmen
Arendal var en stor havneby på 1800-tallet. Mange skip gjorde at etterspørselen på øl var stor. Hjemmebryggertradisjonen hadde stått sterkt i byen lenge, men klarte ikke dekke det behovet som var, noe Hans Smith innså. Før han startet bryggeri hadde han tidligere jobbet som losoldermann (1), havnefogd og skipsreder, så han hadde gode kontakter inn i skipsfartmiljøet. Han hadde allerede en fot innafor da bryggeriet ble startet.



Hans Smith åpnet bryggeri i kjelleren på huset sitt på Friholmen, noe som skulle bli det første kommersielle bryggeriet i Arendal. Den første uka i desember 1834 kunne byens borgere komme til bryggeriet og fylle egne beholdere med øl. Seinere fikk man også kjøpt øl på flasker herfra. Allerede fra oppstarten ble det reklamert i byens avis, “Den Vestlandske Tidende”, selv om det neppe var mange som ikke hadde fått med seg at det var startet et bryggeri i byen.


Til byens borgere ble det solgt husholdningsøl; første-, andre- og tredjesort. Men det var av salget av skipsøl hovedmarkedet lå, og hvor fortjenesten var størst. Eksport av ølet utenfor bygrensa foregikk i liten grad, det var i Arendal det ble solgt. På bryggeriet kunne man også få kjøpt med seg gjær, samt at mesken kunne kjøpes per tønne.


Bryggeriet hadde vannforsyning fra egen brønn. Bygget ble handlet fra Danmark, og maltet i eget maltgjøreri.


Ved bryggeriet var det tre ansatte; en bryggermester, en arbeider og en hjelp/håndlanger. Deres årlige lønn skal ha vært på 100 spesidaler. Det sies at Fru Smith i den seinere tid skal ha stått for bryggingen selv.



Bybrann
Arendals andre store bybrann skjedde natt til 4. mars 1840. Elleve hus brant til grunnen på Friholmen. Heldigvis spredde ikke brannen seg til andre deler av byen pga. kanalene rundt holmen (2), og det faktum at det var vindstille denne natten. Et av husene som brant ned var Smiths hus og bryggeri.


I 1839 startet det opp en konkurrent; Kittelsbugt Bryggeri. Noen uker etter brannen i 1840 så tidligere spritprodusent Peder Madsen sitt snitt til å kaste seg på bølgen og startet Madsens Bryggeri. I tillegg ble det importert øl fra Storbritannia, Sverige og fra Oslo. Smith var ikke lenger alene på markedet, så for ikke å tape sin andel måtte han handle raskt.


Smith og familen flyttet inn hos sin svigermor og startet opp bryggingen rimelig kjapt. Allerede halvannen måned etter brannen, den 21. mai 1840, reklamerte han i lokalavisa at hans bryggeri igjen leverte øl. Et år seinere var hans nye bryggeri bygget, på Friholmen 202B, og fra da av fortsatte brygging og utsalg derfra.


Smith importerte søttøl fra Schous Bryggeri i Oslo i sommermånedene, da bryggeriet ikke var utstyrt med riktig utstyr for å brygge på den varme årstiden. I seinere tider ble Osloølet solgt året rundt. Han forhandlet også bayersk- og bitterøl, da dette var øltyper han ikke kunne brygge selv. Bryggeriet var neppe utstyrt med kjøleanlegg som det er behov for for å brygge undergjæret øl.


I 1835, det første hele driftsåret, ble det brygget 76800 potter (74120 liter). De påfølgende årene sank produksjonen gradvis. I 1839 ble det kun brygget 55200 potter. Det kan tyde på at konkurransen fra Kittelsbugt Bryggeri var merkbar. I snitt ble det brygget 48000 potter årlig. Malteriet ble ikke lenger tatt i bruk, så maltet ble nok kjøpt inn fra et større malteri.


18. november 1850 døde Hans Smith. Hans enke, Anne Margrethe Smith (født Fürst), arvet bryggeriet sammen med sine sønner. Det var hun som overtok driften av bryggeriet, og etter sigende sto for selve bryggingen. Under hennes ledelse gjenåpnet hun malteriet. I de årene hun driftet, ble det i snitt brygget 47000 potter årlig.


I mars 1855 solgte hun og sønnene bryggeriet med eiendom til Peter Tønder Wøllner for 12000 spesidaler. Arendals første bryggeri stengte dørene etter over 20 år. I sitt sted åpnet P. Wøllners Bryggeri.

Fotnoter:
1) Oldermann: formann for et laug. Så losoldermann var formann for losene.
2) Fortidens Arendal besto av syv holmer, med kanaler mellom. I dag er kanalene fylt igjen.


Kilder:
Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik


Bilder er hentet fra Aalholms bok.


Wikipedia: Bybranner i Arendal:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bybranner_i_Arendal#1840 (Funnet: 28.02.2017)

torsdag 2. februar 2017

Elverum Bryggeri

Intro
Det meste jeg har funnet av info om Elverum Bryggeri er ifm. eierskifter. Det er godt dokumentert hvem som kjøpte og solgte opp gjennom årene, mens andre deler av bedriften dessverre ikke er så godt belyst.

Fotnoter (#) i enden av teksten.


Elverum Bryggeri
Elverum, Hedmark
1855-1934

Helge Kilde startet opp Elverum Ølbryggeri (1) i 1855, med granittstein fra Bryggeriberget. Kapitalen var ikke helt på plass, så Kilde solgte bryggeriet kort tid etter. Blant de nye kjøperne var Jacob Christiansen, på den tid den rikeste mannen i Elverum. Med på eiersiden hadde han fogd H. J. Paus, prokurator Petter Martin Bugge, og landhandler Peder Hovind. Samlet hadde de nok av kapital til å fortsette bryggerieventyret.

Det skal ha vært et fint bryggeri, med en staselig hage med tilhørende andedam og lysthus. Byggingen tok noen år, men i 1858 var bryggeriet i full drift. Det gikk bra noen år, men i 1861 brant bryggeriet ned. Takket være pengesterke eiere ble bryggeriet raskt bygget opp igjen, og bryggingen kunne fortsette.

I 1859 solgte Paus og Bugge sine eiendeler til lensmannen i Elverum, Christian Holst. I 1870 kjøpte Holst mesteparten av Hovinds eierandeler, mens en del gikk til Christiansen. Nå satt Holst og Christiansen på like store eierandeler. Da Holst døde i 1877 kjøpte Christiansen opp resten for 60000,-, og ble eneeier.

Tre år seinere døde Christiansen, og hans to sønner overtok hver sin del av selskapet. I 1885 overtok deres mor 5/20 av aksjene, mens bryggeriets bestyrer Einar Lund overtok 1/20. Det som hadde vært et interessentselskap ble nå gjort om til et aksjeselskap.

I 1889 gikk Aug. Christiansens - den ene av de to sønnene - sitt skog- og trelastforretning konkurs. Elverum Sparebank og Oplandske Kreditbank overtok hans eiendeler av bryggeriet. Einar Lund kjøpte opp eiendelene av banken. Kort tid etter kjøpte han de resterende eiendelene, og eide til slutt hele bryggeriet.



Kvaliteten på ølet under Lunds eierskap skal tilsynelatende ha vært bra, da bryggeriet fikk gullmedalje under Verdensutstillingene i Antwerpen i 1894, samt Paris i 1889 (2). Hvilke øl som vant er usikkert, men bryggeriet skal ha vært kjent for å lage en god bayerøl, samt bokkøl og landsøl.

Lund må ha drevet selskapet i et lite tiår, for 3. mars 1899 ble alle aksjene kjøpt opp av Hamar Bryggeri. De hadde fått et tilbud til å kjøpe opp konkurrenten, et tilbud som sto i kun to dager. Hamar Bryggeri kastet seg rundt. Prisen endte opp på 85000,- og inkluderte da bygninger og tomt til bryggeriet, samt Bryggeribakkentomta. Skjøtet ble ikke tinglyst før 7. januar 1907.



De nye eierne overtok 1. juni 1899, med alt av inventar. Driften fortsatte som før, men navnet ble endret til Elverum Bryggeri og Mineralvann.

I 1920-årene begynte det å bli dårlige tider. Ved et par anledninger gikk salget så dårlig at ølbryggingen ble stoppet opptil et par år av gangen. I 1932 kjøpe man inn en ny bryggepanne fra Hamar Jernstøperi. Planen var nok å oppgradere resten av utstyrsparken, men grundige kalkulasjoner viste at en oppgradering av utstyret til den tids standard aldri ville bli lønnsomt. Dette førte til at man høsten 1934 stoppet bryggingen i Elverum, og førte all produksjon av øl tilbake til Hamar.

Fremstillingen av brus og mineralvann forble i Elverum, og skal ha holdt på frem til 1949 før all produksjon ble stoppet. Da hadde man holdt det gående i 94 år. Etter 1949 ble lokalene brukt som distribusjonslager for Hamar Bryggeri.

Fotnoter:
1) Et sted på veien ble det hetende Elverum Bryggeri, akkurat når dette skiftet kom har jeg ikke funnet noen kilder på. På noen øletiketter skrives det også Elverums Bryggeri.
2) Bryggeriet fikk også en æresmedalje i Paris 1900.


Kilder

Artikler:
Elverum Historielag, Info nr. 1-2009

Elverum Historielag, Årskalender 2012

Lillevold, Eyvind (1957), Hamar Bryggeri Gjennom 100 år, 1857-1957, Hamar Bryggeri

Etiketter:
Beeretiketter. Tilgjengelig fra:

Sandberg, Per-Øyvind (1995), Hedmark gjennom 150 år, Sparebanken Hedmark

Tor-Atle Jakobsen sin øl etikett side. Tilgjengelig fra:

Torfinns samlerside. Tilgjengelig fra:

Digitalt Museum, bilder av bryggeriet. Tilgjengelig fra: