Erlanger Bryggeri

Erlanger Bryggeri

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Christiania (kontor)

1882 - 1889

(#) Fotnoter i parentes.

Bildet av bryggeriet tatt mellom 1914-1918

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

I forbindelse med Bryns Bryggeri sin navneendring til Erlanger Bryggeri går Henrik Dons, mannen som var med å starte det opprinnelige bryggeriet Christiania Porterbryggeri på Bryn, ut av ledelsen. I hans sted kommer G. Krogh inn. Disse endringene finner sted på en generalforsamling i juli 1882, men blir ikke anmeldt før i februar 1883. Det virker ikke som at det var mye aktivitet på bryggeriet i tidsrommet i mellom.

I en oversikt over arbeidere og funksjonærer i selskapet går antallet ansatte fra 20 personer i 1882 til ti personer i 1883. For 1884 har jeg ingen tall, men i 1885 øker det til 15 personer.

Hvordan man kom på navnet Erlanger Bryggeri er uvisst. Erlangen er en småby i Bayern, Tyskland, som ikke bare har har drevet med ølbrygging lenge, de har også verdens eldste ølfestival. Det ble produsert Erlangerøl der, hvor ølet ble lagret dypt i gamle gruver, ekte lagerøl med andre ord. Erlangerøl var aldri særlig utbredt her til lands, men det er annonser på fra 1881 som viser at både Arendals Bryggeri og E. C. Dahls brygget ølet, så det var ikke ukjent. Det kan være den nye ledelsen ønsket assosiasjonene med Bayern og Tyskland.

I juli 1883 begynner det å dukke opp annonser fra bryggeriet. Til disse har bryggeriet fått en kjemiker til å analysere deres Bayersk øl og Wienerøl for alkohol- og ekstraktinnhold.

1883.07.08 Morgenbladet

Bryggeriet deltok også på Den Norske Industri- og Kunstudstilling på Tullinløkka i Christiania sommeren 1883, men fikk ingen medaljer eller utmerkelser i motsetning til sine konkurrenter i hovedstaden som høstet flere medaljer.

1885.12.12 Morgenbladet

Mot juletider i 1885 dukker det opp en annonse for vellagret bayersk øl og bokøl. Kontoret er oppført i Lakkegaden 39 & 41, bygårder som tilhører Julius Norbye. Om de hadde kontor her fra starten av er uvisst, men på et tidspunkt har de ihvertfall forflyttet seg fra sentrumskjernen til litt i utkanten. De har også fått en Bell telefon, så kunder kan ringe inn ordre.

I november 1885 får bryggeriet en ny daglig leder. Salve Olsen (1) trer av, og Hans Marthinius Rummelhoff overtar stillingen. Denne nyheten ble ikke annonsert i avisen før slutten av februar 1886. Hvor lenge Olsen hadde vært i stillingen er uvisst.

På generalforsamling den 25. februar 1886 skjer det også endringer i styret. Kommandørkaptein Christian Ihlen velges inn for G. Krogh, da denne sin funksjonstid var utløpt. Han fortsetter derimot som varamedlem, sammen med en Hakon Nilson og en I. A. Ruud. Sistnevnte kan ha vært Jonas Andreas Ruud, som var med å starte Christiania Porterbryggeri i 1876.

Året etter på den 16. juni får man se første annonse hvor bryggeriet legges ut for salg. Det er med fullstendig inventar, og i god stand. Men det virker ikke som at det får noen seriøse henvendelser, da det noen måneder senere settes inn ny annonse med mer utfyllende tekst.

1887.10.19 Morgenbladet

En mer beskrivende tekst om bryggeriet, samt at det nå “sælges meget billigt”. Det ser ut til at eierne virkelig ønsket å kvitte seg med bryggeriet. Rundt samme tid annonseres det at flere bygninger i Lakkegaden er til salgs, blant annet nummer 39, hvor bryggeriets kontor ligger. Det ser ut til at Julius Norbye har hatt økonomiske problemer, og må selge unna eiendommer og aksjer.

Samtidig med alt dette kan man se annonser for at ølet er i salg, både i hovedstaden og utenbys. Bryggeriet er i full drift, mens det venter på nye eiere.

1888.05.08 Morgenbladet

I mai 1888 har de fått eget telefonnummer: 494. Bryggeriet er operativt enn så lenge. Så, i juli samme år, varsler ledelsen at de etter eget ønske holder auksjon av bryggeriet den 2. august. De melder at det fortsatt er i drift, selv om det har gått nesten et helt år siden de først la ut selskapet for salg.

1888.07.23 Norsk Kundgjørelsestidende

1888.08.06 Aftenposten

Bryggeriet blir ikke solgt den 2. august. Den 6. kommer det en annonse hvor de har fått gjort en kjemisk analyse av både vann og øl. Vannet viser seg å være “særdeles fordelagtig til ølbrygning”. Det virker som at det gjøres iherdige forsøk på å gjøre bryggeriet mer attraktivt for potensielle kjøpere. Ny auksjon holdes den 21. august, men det ser ikke ut til å bli solgt da heller.

Hva som skjer videre er usikkert. I januar 1889 ber Semb alle som har eventuelle økonomiske krav til bryggeriet om å sende disse inn. I mai kan kreditorene hente penger. Skatteligningen viser ingen inntekt i 1889. Sannsynligvis har de lagt ned driften i 1888, og ordnet papirarbeidet i 1889.

1889.11.01 Bergens Tidende

I Bergens Tidende kan man lese annonse for Erlanger Bryggeri den 1. november 1889. Dette er den samme annonsen som har blitt brukt de siste årene for denne forhandleren. En måned senere dukker den opp på nytt, med da med bryggerinavnet erstattet av Borch & Co.s Bryggeri. Skal jeg gjette så vil jeg tro at forhandleren satt på et restlager fra Erlanger, og ønsket å selge ut dette. Eventuelt kanskje han ikke brydde seg? Deretter har han inngått avtale med Borch og kun gjort små endringer på annonsen. Det er virker usannsynlig at Erlanger Bryggeri har brygget øl i 1889.

I september 1889 kjøper Borch & Co.s Bryggeri gården i Lakkegaden 39 på auksjon for 18.000kr. Trolig litt under forventet sum, da skattetaksten var 25.000kr og branntaksten var 26.440kr. Bygningen var på hele 1351 kvadratmeter (eller 3432 kvadratalen).

I Kristiania Adressebog for 1889 står Borch & Co.s Bryggeri oppført med kontor i Lakkegaden 39, og det står at deres formål er å drive med ølbrygging ved Bryn stasjon. I samme bok står også Erlanger Bryggeri oppført med kontor i Lakkegaden 39.

Nøyaktig når Borch kjøpte selve bryggeriet på Bryn har jeg ikke funnet ut av. Det skal ha vært engang i 1889, kanskje samtidig med kjøpet av Lakkegaden 39. De kan også ha kjøpt det tidligere, og så leid kontorplass i Lakkegaden. Borch & Co.s Bryggeri ble anmeldt den 17. januar 1889, så de har nok vært i samtaler med Erlanger Bryggeri i god tid før dette.

Fotnoter:

1) Salve Olsen ser ut til å ha vært involvert i flere bryggerier i denne perioden. I 1884 signerte han for både Erlanger Bryggeri og Ekers Bryggeri i et samlet skriv til Stortinget ifm. den nye loven om skjenking og salg av øl.

KILDER:

Aviser:

1882.03.30 Christiania Intelligentssedler

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1883.06.29 Aftenposten

1883.07.01 Morgenbladet

1883.07.08 Morgenbladet

1883.08.29 Grimstad Adressetidende

1885.05.08 Morgenbladet

1885.09.09 Aftenposten

1885.10.06 Fredrikshalds Tilskuer

1885.12.12 Morgenbladet

1886.02.27 Morgenbladet

1886.03.03 Norsk Kundgjørelsestidende

1886.05.11 Aftenposten

1887.02.25 Aftenposten

1887.06.16 Morgenbladet

1887.10.19 Morgenbladet

1887.11.11 Morgenbladet

1887.12.16 Bergens Tidende

1888.02.14 Morgenbladet

1888.02.15 Morgenbladet

1888.05.08 Morgenbladet

1888.07.23 Norsk Kundgjørelsestidende

1888.08.06 Aftenposten

1888.08.09 Norsk Kundgjørelsestidende

1889.01.25 Aftenposten

1889.05.15 Morgenbladet

1889.06.16 Dagbladet

1889.08.15 Morgenbladet

1889.09.17 Morgenbladet

1889.11.01 Bergens Tidende

1889.12.28 Norsk Kundgjørelsestidende

Bøker og tidsskrifter:

- (1883), Katalog over den norske industri- og kunstudstilling i Christiania sommeren 1883, Mallingske Bogtrykkeri

- (1884), Storthings forhandlinger i aaret 1884, Th. Steens Forlagsexpedition

- (1889), Kristiania Adressebog for 1889, A. Sabro

Birkemoe, Kveim, Skrindo (2009), Sothøna (nr. 37), Østensjøvannets Venner

Sollied, P. R. (1947), Industrielle anlegg i Aker, Særtrykk av Aker 1837-1937, Bind V, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Bilder:

Nasjonalbiblioteket, Bilde av bryggeriet tatt mellom 1914-1918: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_WB_10243 (Funnet 2020.05.26) 

Etiketter har jeg fått tilsendt fra Helge Hoff sin private samling.

Web:

Christensen, Anders (2018.05.21), Fasit uke 20/2018: https://anders.geekhouse.no/blog/beer/quiz/quiz-2018-20-fasit.html (Funnet 2020.05.19) 

Christensen, Anders (2016.07.04), Ølkunngjøringer vår 1883, https://anders.geekhouse.no/blog/beer/NorskKundgj1883A.html (Funnet 2020.05.18)

Digitalarkivet.no, Hans Martinius Rummelhoff: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055015441 (Funnet 2020.05.26)

Bryns Bryggeri

Bryns Bryggeri

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Christiania (kontor)

1880 - 1882

(#) Fotnoter i parentes.

Den 20. juli ble Bryns Bryggeri anmeldt som aksjeselskap. Det ble gjort noen endringer i styret som hadde vært i Christiania Porterbryggeri; Ruud og Young som var med å starte porterbryggeriet gikk ut, og inn kom kjøpmennene L. Semb og Julius Norbye. Henrik Dons fortsatte som formann og daglig leder. Lars Semb var den samme som 30 år tidligere hadde startet det bergenske bryggeriet Det Sembske Bryggeri, som igjen ble opphavet til Hansa Bryggeri.

Det nye kontoret lå i Dronningens Gade 20, som var rett rundt kvartalet fra Prindsens Gade 6, hvor CP sitt kontor hadde vært. Det ser også ut til at de fikk seg en telefon fra Bell, med åpningstid mellom kl. 9 og 19.

Ifølge skatteligningen for året ser det ut til at selskapet hadde en formue på 80.000kr, noe jeg regner med var eiernes innskudd i det nye selskapet.

I en oversikt (1) over antall ansatte på bryggeriet, så skal det i årene 1880-1882 vært 20-21 ansatte, inkludert funksjonærer (kontoransatte). Bryggeriet var ikke blant de største i landet, men også langt fra de minste.

1880.08.11 Morgenbladet

Etter omstilling til undergjæret øl er bryggeriet kjapt ute med å annonsere og anbefale sitt nye bayerøl, og det koster det samme som ølet hos andre bryggerier. De tilbyr også levering for sine kunder.

1881.12.19 Aftenposten

1882.02.16 Aftenposten

Victoriaøl kom på markedet mot slutten av 1881, til jul. Jeg har ikke funnet spor av andre bryggerier som selger dette, så det kan være noe Bryns Bryggeri selv har kommet opp med. I annonser kan vi se at det markedsføres som et sødtøl og husholdningsøl. Det var sannsynligvis et alkoholsvakt øl, laget på rester etter vanlig bayerproduksjon.

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

På generalforsamling den 14. juli 1882 går Henrik Dons ut, og inn kommer Hr. G. Krogh inn som nytt medlem i styret. Dette blir anmeldt året etter, den 23. februar 1883. Hva som var årsaken til Dons utgang vites ikke. Om jeg skulle gjette vil jeg tro Dons ville ut av bryggeribransjen da det kanskje ikke var så lønnsomt, og han var nok hovedaksjonær i bryggeriet. Med hans avgang ville kanskje de resterende eierne benytte seg av muligheten til en liten rebranding. De foretar et navnebytte, og det nye bryggeriet skal hete Erlanger Bryggeri. Bryns Bryggeri holdt det gående i bare to år.

Fotnoter:

1) Oversikten viser for Erlanger Bryggeri mellom 1879 og 1885, men Erlanger Bryggeri ble ikke opprettet før i 1882 så disse tallene må da gjelde for Bryns Bryggeri.

KILDER:

1880.08.11 Morgenbladet

1881.04.09 Dagbladet

1881.04.30 Dagbladet

1881.12.19 Aftenposten

1882.02.16 Aftenposten

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1926.06.15 Bergens Aftenblad

Rasmussen, Anton (1923), Kristianiaslegten Rasmussen (Østrup), Fabritius & Sønners Boktrykkeri

Sollied, P. R. (1947), Industrielle anlegg i Aker, Særtrykk av Aker 1837-1937, Bind V, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Christiania Porterbryggeri (1857)

Christiania Porterbryggeri (1857)

1857 - 1857

Christiania, Christiania

(#) Fotnoter i parentes.

Maleri av Thomas Bennett

Thomas Bennett ble født i England i 1814, og dro tidlig ut i verden på oppdagelsesferd. Han endte etterhvert opp i Christiania og slo seg til ro der. Han hadde fingrene i mange prosjekter, mest kjent er nok reisebyrået Bennetts Reisebureau AS, som ble startet i 1850 og holder det gående den dag i dag (dog via nye eierselskaper).

I 1855 kjøper Bennett det som skal bli hovedkvarteret for det meste av sin virksomhet; Store Strandgaden 17 (1). Prisen var på 6000 spd, og arealet var 1465 kvadratalen, som tilsvarer ca. 919 kvadratmeter.

1855.07.16 Christiania-Posten

Store Strandgaden 17, ca. 1890

Da reiselivsesongene var rolige, drev Bennett med forskjellig. Det vi er interessert i er hovedstadens første porterbryggeri. I mars 1857 tegner han 400 aksjer pålydende 10 spd for Christiania Porterbryggeri. Visstnok skal han ha hentet en bryggerimester fra England for å brygge ølet.

Aksjebrev.

Utsalget finner sted i Store Strandgaden 17. Sannsynligvis har bryggeriet også holdt til her, og det har neppe vært i stor skala. Jeg har ihvertfall ikke klart å finne spor på at det skulle ha ligget annetsteds. 

1857.07.01 Christiania-Posten

Bennett begynner å annonsere i både Christiania-Posten og Morgenbladet med de samme annonsene. Fra sitt bryggeri selges det både porter og “Imperial”. Imperial var nok sannsynlig en “extra double stout”, som i dag ville vært en Russian Imperial Stout. Litt snodig er det da at den blir beskrevet som “en meget behagelig og læskende sommerdrik”. Imperial selges i flasker i forskjellige størrelser, så det var neppe en drikk man bøttet innpå.

1857.09.02 Morgenbladet

Annonser for Bennetts øl dukker opp i avisene frem til oktober 1857, etter dette blir det stille. Ifølge hans sønn skal porterbryggeriet ikke ha vart lenge, noe som kan forklare mangelen på annonser. Bayerølets inntog tiåret tidligere gjorde det nok vanskelig å selge andre sorter øl. Folkets smak hadde endret seg raskt da bayersk øl kom på markedet.

I 1864 dukker det opp en annonse om salg av to aksjer fra Christiania Porterbryggeri ifm. et dødsbo, men jeg tviler på at disse kan lenger ha vært gyldige. Trolig har nok Christiania Porterbryggeri kun vært aktiv i 1857, og bryggeriet har kun solgt i små kvanta til byens befolkning.

Omtrent tyve år senere, i 1876, ser nok en gang et Christiania Porterbryggeri dagens lys, men da på Bryn utenfor byen. Etter det jeg har klart å finne, har ikke de to bryggeriene noe til felles utenom navn og smaken for britiske ales.

Fotnoter:

1) I 1934 ble Store Strandgaden omdøpt til Fred. Olsens Gate.

KILDER:

Aviser:

1855.07.16 Christiania-Posten

1857.07.01 Christiania-Posten

1857.08.07 Christiania-Posten

1857.09.02 Morgenbladet

1857.09.09 Christiania-Posten

1857.10.17 Morgenbladet

1864.09.15 Morgenbladet

Bøker:

Gierløff, Christian (1925), Thomas Bennett, Kølbelske Bok- og Kunsttrykkeri

Haugstøl, Henrik (1950), Hundre år for Norge: Glimt av reiselivet før og nu, Harald Lyche & Co.

Web:

Aksjebrev.com, Aktie for Christiania Porterbryggeri: https://aksjebrev.com/ (Funnet 2020.05.19)

Lokalhistoriewiki.no, Fred. Olsens Gate: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fred._Olsens_gate (Funnet 2020.05.25)

Oslobilder.no, Maleri av Thomas Bennett: http://oslobilder.no/OMU/OMu.k00001 (Funnet 2020.05.20)

Wikipedia.org, Alen: https://nn.wikipedia.org/wiki/Alen (Funnet 2020.05.25)

Digitaltmuseum.no, Bennett’s Tourist Office: https://digitaltmuseum.no/011014323171/bennetts-tourist-office (Funnet 2020.05.25)

M. Ramms Ølbryggeri

M. Ramms Ølbryggeri

Christiania, Christiania

1838 - 1859

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Mentz Rynning Ramm ble født i Vinger den 18. juni 1798. Vinger er et sokn i Hedmark, og sannsynligvis bodde han de første årene av sin barndom i eller i nærheten av Kongsvinger. På et tidspunkt før konfirmasjonsalder i 1814 flyttet han med familien til Christiania.

I 1824 skal Ramm ha tatt handelsborgerskap, dvs. få retten til å drive handel i en kjøpstad, og begynte å selge all slags varer.

1825.04.09 Morgenbladet

I det neste halvannet tiåret drev han sannsynligvis kun handelsvirksomhet, bryggeriet dukker først opp litt senere. Et sted på veien gifter han seg med Antonie Cathrine “Trine” Knudtzon (1813-1889) og får barn. Han sparer opp nok kapital til å kjøpe sin egen bygård. Noe han gjør sommeren 1838.

1838.06.16 Morgenbladet

For en sum av 15.000 spd sølv kjøper Ramm “Gaarden Ro. 211 og 212 samt endeel af Ro. 202” fra kjøpmann Thor Olsen (1). Disse gårdene lå i Dronningens gate 18 og gikk gjennom kvartalet til Skippergata på den andre siden.

I tillegg til disse eiendommene eide Ramm også det som skulle bli kjent som Rammskjelleren i Bakkegata 9 i Pipervika (2), som han senere skulle benytte som iskjeller ifm. ølbrygginga. En annonse fra juli 1847 forteller om en ny iskjeller Ramm har åpnet, sannsynligvis er det denne det er snakk om.

Fra sin forretning i Dronningens gate 18 solgte Ramm alt fra papir, edderdun, kjøtt, tobakk, sitroner til murstein. I bygården i Skippergata leide han også ut værelser. En mann med mange jern i ilden.

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

Ramm åpnet også eget bakeri mot slutten av 1840. Ikke en uvanlig kombinasjon med hans andre geskjeft i bygget; ølbryggeriet.

Allerede 5. januar 1839 dukker det opp annonse for øl fra Ramms ølbryggeri, fra en forhandler i byen.

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

For å få øl i salg allerede i januar 1839 må bryggeriet ha vært i drift i 1838. Det er mulig at Ramm har hatt bryggeriet sitt tidligere på en annen lokasjon, men dette har jeg ikke funnet noen spor av. Jeg har heller ikke funnet annonser fra Ramm før 1839. Det er først etter han har fått sin egen bygård at han begynner å annonsere for sine varer i avisene (3).

I starten av juni samme år annonserer Ramm selv for sitt eget øl, hvor ølsortene "hvidt bittert øl", og dobbeltøl er til salgs. Han skal også ha brygget skibsøl, og hatt en stor del av kundebasen sin derfra.

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

Han solgte også bryggermalt og Solør humle (4) fra sitt utsalg. Senere annonserte han også med egenprodusert malt. Malteriet skal ha ligget i samme bygård som bryggeriet.

Oslos første bayerske øl? (5)

Det er på tide med et lite sidespor. I 1822 tok en herremann ved navn Christian Schou handelsborgerskap i Christiania, det samme året han giftet seg med Birgitte Ramm. Birgitte Ramm var Mentz sin søster, som igjen gjorde Schou til Mentz sin svoger. Schou kjøpte opp Youngs Bryggeri i 1837 - året før Ramm startet sitt bryggeri - og gav det navnet Schous Bryggeri. Og det kan virke som at Ramm fotfulgte sin svogers handlinger de kommende årene.

Da Schou kjøpte sitt bryggeri ønsket han å gjøre endel oppgraderinger; han ville få muligheten til å brygge både det vanlige overgjærede ølet, men også utvide til å brygge det nye undergjærede ølet. Schou visste at det vilel ta tid å endre folks drikkevaner. I 1838 begynner han en ettårs brevveksling med bryggerimester Hilmers i Odense. Schou ønsker at Hilmers kommer til Christiania for ett år for å oppgradere bryggeriet, samt lære opp en bryggerimester i de nye bayerske metodene. Avtalen går i boks, og året etter tilbyr Schou bayersk øl fra sitt bryggeri. Det ble ingen suksess. Problemet var at det ble brygget med overgjær, da man ikke hadde fått tak i undergjær fra Tyskland.

Ramm kan virke som å ha fått den samme opplæringen, da han også annonserer bayersk øl mot slutten av 1840.

1840.12.20 Morgenbladet

Schou får til slutt hendene på den bayerske undergjæren den 16. desember 1842. I minneskriften til bryggeriets 100 års jubileum står det ikke at de selv var først ute med bayersk øl i Norge, kun at det bayerske ølet sitt inntog her i landet skjedde våren 1843.

Kan det ha vært på grunn av Schous svoger, som 31. januar 1843 annonserte dette:

1843.01.31 Morgenbladet

Det er rimelig å anta at det er snakk om den samme Hr. Hilmers som gjorde oppgraderinger hos Schou noen år tidligere. Litt over en uke senere setter Ramm inn den nesten identiske annonsen, men her med en spesifikk del av teksten uthevet:

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

Bayersk øl fremheves, tydelig noe Ramm ville fronte at han hadde til salgs. Så kan man spørre seg om Ramm kunne klart å brygge en skikkelig bayersk øl på så kort tid (om man antar at han fikk endel av Schous undergjær i desember 1842), eller om han fremskyndet lanseringen for å være først ute med noe nytt.

1843.06.17 Morgenbladet

I juni 1843 kommer annonser fra Schous og Ytteborg for bayersk undergjæret iskjeller øl i avisene.

Ramm fortsetter bryggingen av undergjæret øl, og i 1847 har også bockøl kommet på repertoaret.

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

I 1847 åpner han sin nye iskjeller, sannsynligvis Rammskjelleren i Bakkegata 9.

1847.07.12 Morgenbladet

Ølsalget i hovedstaden skal ha gått veldig bra. Schou skal ha gjort avtale om innkjøp av 3000 tønner malt allerede innen første året med bayersk øl til salgs. I 1845 skal Ramm sammen med Schou og Ytteborg (som startet opp i 1836) vært de tre bryggeriene som solgte mest øl. I de påfølgende årene var Ramm en av de store, men de andre bryggerieierne satset nok hardere på bryggeridriften enn det han gjorde. Hvor Schou ble en Bryggerieier, forble Ramm en Kjøbmand og hadde nok fokus på andre virksomheter i tillegg til bryggeriet.

I 1855 var Ramms nettooverskudd på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde et overskudd på 10.000 spd. Året etter sto Ramms likt på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde økt til 15.000 spd. Andre og nye bryggerier som kommer på markedet dette året øker også omsetningen, og begynner å dra fra Ramm. Kanskje har han nådd bryggeriets maks kapasitet, og ikke ønsket å investere i en utvidelse.

I oktober 1857 vedtok Stortinget at all malt skulle bli avgiftsbelagt. Den nye avgiften skulle være 1 spesidaler per tønne korn som skulle brukes til å lage malt. På innførsel av korn skulle det tas avgift på 1 spd og 24 skilling per tønne.

I 1858 betalte Ramm 551 spd i maltavgift, mens hans året etter betalte 1203 spd. Det kan være han prøvde å ta igjen de andre bryggerienes produksjon. Dessverre fikk vi ikke se hvordan det ville gått for seg.

Den 17. oktober 1859 dør Mentz Rynning Ramm i Christiania, og med han bryggeriet. Eiendommene blir auksjonert bort, noe som ser ut til å ha tatt noen år på bli solgt. Hvem som til slutt endte opp med eiendommen er uvisst, men etter det jeg kan se ble det ihvertfall ikke noe mer bryggeri i Dronningens gate 18.

Svogeren Christian Schou kjøpte opp iskjelleren i Bakkegata 9, og benyttet denne til lagring av egne øltønner frem til 1887-1888.

Fotnoter:

1) Olsen selv ser ut til å ha kjøpt opp Gaarden Ro. 211 samme tidsrom som han selger til Ramm.

2) Bukta mellom dagens Aker brygge og Akershus festning heter Pipervika. Bakkegata eksisterer ikke i dag.

3) Merk: Det kan også være at avisene han annonserte i ikke har blitt digitalisert av Nasjonalbiblioteket ennå.

4) Solør er et område i Hedmark, ikke langt fra Vinger hvor Ramm ble født. Stedet skal ha vært kjent for humlen sin.

5) Det strides om det var Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840, eller Schous Bryggeri i Christiania i 1843 som var først ute med å brygge bayersk øl i Norge. Jeg har ikke sett så nøye på Schreiners Bryggeri ennå, men det kan virke som at Ramm før tidligere ute enn ihvertfall Schous. Kanskje Schreiners Bryggeri gjorde samme tabben som Schous og brygget med overgjær?

KILDER:

Bok:

Berg, Arno (red.), St. Hallvard, Organ for selskabet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 år, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Sundt, Einar (1907), Norges handel og industri, Bind 1, Centraltrykkeriet

Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet

Waaler, Fredrikke (1918), Slegten Rynning og dens sidelinjer, Hamar Stiftstidendes Boktrykkeri

- (1914), Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og bilder, Avdeling 1, A. M. Hanches Boktrykkeri & Forlag

- (1992), Volund 1992, Årsberetning for 1991, Norsk Teknisk Museum

Avis:

1825.04.09 Morgenbladet

1838.06.16 Morgenbladet

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

1839.01.17 Christiania Intelligentssedler

1839.02.27 Christiania Intelligentssedler

1839.05.15 Christiania Intelligentssedler

1839.05.31 Christiania Intelligentssedler

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.09 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

1839.08.06 Morgenbladet

1839.08.08 Morgenbladet

1839.08.24 Morgenbladet

1839.12.23 Christiania Intelligentssedler

1840.12.20 Morgenbladet

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

1841.12.02 Morgenbladet

1843.01.05 Morgenbladet

1843.01.26 Morgenbladet

1843.01.31 Morgenbladet

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

1843.06.17 Morgenbladet

1843.06.17 Morgenbladet

1843.09.21 Christiania Intelligentssedler

1845.11.01 Christiania Intelligentssedler

1845.11.19 Christiania Intelligentssedler

1846.11.13 Morgenbladet

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

1847.07.12 Morgenbladet

1847.09.18 Morgenbladet

1847.12.16 Morgenbladet

1850.05.28 Morgenbladet

1859.12.11 Morgenbladet

1860.06.29 Den Norske Rigstidende

1860.09.13 Morgenbladet

1861.04.22 Aftenbladet

Web:

Digitalarkivet, Mentz Rynning Ramm: https://www.digitalarkivet.no/nn/view/279/pk00000000561484 (Funnet 2019.12.03)

Oslo Kommune, gamle kart: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2019.12.05)

Store Norske Leksikon, Handelsborger: https://snl.no/handelsborgerskap (Funnet 2019.12.05)

Wikipedia, Vinger: https://no.wikipedia.org/wiki/Vinger (Funnet 2019.12.05)