Christiania Porterbryggeri (1876)

Christiania Porterbryggeri (1876)

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Oslo (kontor)

1876 - 1880

1876.04.05 Den Norske Rigstidende

Christiania Porterbryggeri anmeldes som et anonymt interessentskap med ti aksjer den 1. april 1876. Ledelsen består av tre forretningsmenn fra hovedstaden: Hr. Consul Henrik Christopher Dons som formann, og medbestyrere Hr. Proprietær Niels Young og Hr. Kjøbmand Jonas Andreas Ruud. Kontoret og utsalget med lager skal ligge i Christiania, i Prindsensgade 6, mens selve bryggeriet ligger på Bryn, rett ved jernbanestasjonen. På denne tiden lå Bryn i Aker, som var en del av Akershus. 

Det var blitt mer og mer vanlig blant bryggeriene i Norge på denne tiden å lage bayersk øl, men da CP hadde fokus på britiske ølstiler som porter, ale, stout, osv. så var det naturlig å få inn en engelsk mester. Visstnok hadde de fått tak i en anerkjent engelsk bryggerimester og porterbrygger til å drifte bryggeriet. 

Dons drev på denne tiden også Bryns Tändstikfabrik, så det var nok naturlig for han å starte en ny bedrift på Bryn, og ikke i sentrum. Bryggeriets lokaler var tidligere blitt brukt av et brenneri, Bryns Brænderi, hvor de nødvendige oppgraderinger ble gjort så øl kunne brygges.

Bilde fra Bryn tatt mellom 1920-1930. Bryggeribygning mot midten på venstre side.

Bryggeriets nærmeste nabo var Bryn togstasjon. Dette var nok en stor fordel med tanke på frakt av øl, da man på den tiden stort sett benyttet seg av hest og kjerre for frakt av varer.

Rett øst for bryggeriet rant Østensjøbekken, som kom via Bryggeridammen, og hadde utspring fra Østensjøvannet. Bekken gav dermed tilgang til rent gratis vann. I 1901 skal det ha blitt analysert en isprøve fra vannet, og kvaliteten skal ha vært meget tilfredsstillende (1).

Bryggeriet ble drevet med dampdrift, strøm kom ikke før senere. På bildet kan man se den høye skorsteinen på bygningen.

Bilde av bryggeribygningen, tatt i perioden 1914-1918

Allerede i mai samme år kom produktene ut i butikkene. Både forhandlere og eierne reklamerer for egne produkter. Det tydeliggjøres at dette er “Norsk Porter”, og at det brygges utelukkende på malt.

1876.05.17 Morgenbladet

I det satirisk-humoristiske ukebladet Vikingen kunne man i mai lese følgende vitsetegning:

Forventningene til den norske porteren virker å ha vært tilstedeværende, selv om man nok må ta det som er skrevet med en klype salt.

Bryggeriet fikk forhandlere flere steder i landet, fra Grimstad i sør, til Tromsø i nord. I Kristiansund ble det annonsert for “Double brown stout”, en kraftig porter som nok var nærmere det vi i dag ville kalt for en stout.

1876.05.24 Romsdals Amtstidende

I Vikingen sto det i juli 1876:

I og med at bokøl er et undergjæret øl, og porterbryggeriet brygger overgjæret øl så tolker jeg det dithen at journalisten ikke hadde så mye kunnskap om øl. Det er ihvertfall ingen spor om at bryggeriet hadde startet med undergjæret ølbrygging også.

1877.05.12 Dagbladet

Et år etter åpningen ser man annonse for potøl-porter, sannsynligvis en svakere porter mtp. alkoholinnhold. De tydeliggjør også at ølet som selges har blitt lagret siden forrige høst. Prisene har forøvrig blitt omgjort til kroner og øre, da spesidaler og skilling på denne tiden ble faset ut.

1877.05.27 Dagbladet

J. A. Ruud har også utsalg i sin butikk i Grensen i sentrum. Sammenligner man prisene ser man at han holder en litt høyere pris, enn om man kjøper direkte fra bryggeriets utsalg litt i utkanten av det som var byens grense på den tiden.

1877.10.06 Aftenposten

På høsten 1877 prøver man også å reklamere med at porter er en sund og styrkende drikk, som anbefales av leger.

I 1878 dukker det opp flere annonser for potøl som kan kjøpes på små fustager (tønner) til en billig pris. Det tilbys også hjemkjøring. Så stopper det opp med annonser. Det kom en annonse i mai 1879 i Romsdals Amtstidende, men etter dette ble det slutt.

Hvor lenge Christiania Porterbryggeri holdt på er uvisst. Bryggeriets “arvtager” med Henrik Dons i spissen, Bryns Bryggeri, ble anmeldt 20. juli 1880. Sannsynligvis har porterbryggeriet gjort noen juridiske endringer i 1879 eller 1880. Ruud og Young ble ikke med videre i Bryns Bryggeri.

Porterbryggeriet endret retning til å brygge undergjæret bayersk øl. Overgangen gikk nok ganske greit, uten særlig opphold i produksjon. Det var neppe liv laga å fortsette med å brygge engelsk øl i et land hvor “alle” ville ha tysk bayersk øl.

Fotnoter:

1) I de senere år ble vannkvaliteten påvirket pga. økende industri i området, samt voksende bebyggelse og direkte kloakkutslipp. I 1905 ble det lagt ned drikkevannsledning gjennom Bryn-området, men om bryggeriet ble koblet på denne er uvisst. Det ville heller neppe vært gratis som bekken.

KILDER:

Avis:

1876.04.05 Den Norske Rigstidende

1876.04.15 Oplandenes Avis

1876.05.10 Aftenposten

1876.05.11 Aftenposten

1876.05.11 Morgenbladet

1876.05.17 Aftenposten

1876.05.17 Aftenposten

1876.05.17 Morgenbladet

1876.05.20 Aftenposten

1876.05.24 Romsdals Amtstidende

1876.06.01 Morgenbladet

1876.09.09 Grimstad Adressetidende

1877.05.12 Dagbladet

1877.05.26 Bergens Tidende

1877.05.27 Dagbladet

1877.10.06 Aftenposten

1878.03.22 Aftenposten

1878.05.30 Tromsø Stiftstidende

1878.06.20 Aftenposten

1878.06.21 Morgenbladet

1878.07.17 Morgenbladet

1878.11.29 Aftenposten

1879.05.27 Romsdals Amtstidende

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1905.01.10 Akershusposten

Bøker og tidsskrift:

- (1883), Kristiania Adressebog 1883 med firmaregister for Kristiania, A. Sabro

- (1876), Vikingen. Et satirisk-humoristisk ugeblad, 14de aargang,  H. Tønsbergs Bogtrykkeri

Birkemoe, Kveim, Skrindo (2009), Sothøna (nr. 37) Østensjøvannets Venner

Web:

Nasjonalbiblioteket, Bilde av bryggeriet tatt mellom 1914-1918: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_WB_10243 (Funnet 2020.05.26) 

Nasjonalbiblioteket, Bilde fra Bryn tatt mellom 1920-1930: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20141003_00008_bldsa_PK02002 (Funnet 2020.05.26)

Norwegian Collector, øletikett for Christiania Porterbryggeri, porter: http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm (Funnet 2020.05.19)

Christiania Porterbryggeri (1857)

Christiania Porterbryggeri (1857)

1857 - 1857

Christiania, Christiania

(#) Fotnoter i parentes.

Maleri av Thomas Bennett

Thomas Bennett ble født i England i 1814, og dro tidlig ut i verden på oppdagelsesferd. Han endte etterhvert opp i Christiania og slo seg til ro der. Han hadde fingrene i mange prosjekter, mest kjent er nok reisebyrået Bennetts Reisebureau AS, som ble startet i 1850 og holder det gående den dag i dag (dog via nye eierselskaper).

I 1855 kjøper Bennett det som skal bli hovedkvarteret for det meste av sin virksomhet; Store Strandgaden 17 (1). Prisen var på 6000 spd, og arealet var 1465 kvadratalen, som tilsvarer ca. 919 kvadratmeter.

1855.07.16 Christiania-Posten

Store Strandgaden 17, ca. 1890

Da reiselivsesongene var rolige, drev Bennett med forskjellig. Det vi er interessert i er hovedstadens første porterbryggeri. I mars 1857 tegner han 400 aksjer pålydende 10 spd for Christiania Porterbryggeri. Visstnok skal han ha hentet en bryggerimester fra England for å brygge ølet.

Aksjebrev.

Utsalget finner sted i Store Strandgaden 17. Sannsynligvis har bryggeriet også holdt til her, og det har neppe vært i stor skala. Jeg har ihvertfall ikke klart å finne spor på at det skulle ha ligget annetsteds. 

1857.07.01 Christiania-Posten

Bennett begynner å annonsere i både Christiania-Posten og Morgenbladet med de samme annonsene. Fra sitt bryggeri selges det både porter og “Imperial”. Imperial var nok sannsynlig en “extra double stout”, som i dag ville vært en Russian Imperial Stout. Litt snodig er det da at den blir beskrevet som “en meget behagelig og læskende sommerdrik”. Imperial selges i flasker i forskjellige størrelser, så det var neppe en drikk man bøttet innpå.

1857.09.02 Morgenbladet

Annonser for Bennetts øl dukker opp i avisene frem til oktober 1857, etter dette blir det stille. Ifølge hans sønn skal porterbryggeriet ikke ha vart lenge, noe som kan forklare mangelen på annonser. Bayerølets inntog tiåret tidligere gjorde det nok vanskelig å selge andre sorter øl. Folkets smak hadde endret seg raskt da bayersk øl kom på markedet.

I 1864 dukker det opp en annonse om salg av to aksjer fra Christiania Porterbryggeri ifm. et dødsbo, men jeg tviler på at disse kan lenger ha vært gyldige. Trolig har nok Christiania Porterbryggeri kun vært aktiv i 1857, og bryggeriet har kun solgt i små kvanta til byens befolkning.

Omtrent tyve år senere, i 1876, ser nok en gang et Christiania Porterbryggeri dagens lys, men da på Bryn utenfor byen. Etter det jeg har klart å finne, har ikke de to bryggeriene noe til felles utenom navn og smaken for britiske ales.

Fotnoter:

1) I 1934 ble Store Strandgaden omdøpt til Fred. Olsens Gate.

KILDER:

Aviser:

1855.07.16 Christiania-Posten

1857.07.01 Christiania-Posten

1857.08.07 Christiania-Posten

1857.09.02 Morgenbladet

1857.09.09 Christiania-Posten

1857.10.17 Morgenbladet

1864.09.15 Morgenbladet

Bøker:

Gierløff, Christian (1925), Thomas Bennett, Kølbelske Bok- og Kunsttrykkeri

Haugstøl, Henrik (1950), Hundre år for Norge: Glimt av reiselivet før og nu, Harald Lyche & Co.

Web:

Aksjebrev.com, Aktie for Christiania Porterbryggeri: https://aksjebrev.com/ (Funnet 2020.05.19)

Lokalhistoriewiki.no, Fred. Olsens Gate: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fred._Olsens_gate (Funnet 2020.05.25)

Oslobilder.no, Maleri av Thomas Bennett: http://oslobilder.no/OMU/OMu.k00001 (Funnet 2020.05.20)

Wikipedia.org, Alen: https://nn.wikipedia.org/wiki/Alen (Funnet 2020.05.25)

Digitaltmuseum.no, Bennett’s Tourist Office: https://digitaltmuseum.no/011014323171/bennetts-tourist-office (Funnet 2020.05.25)

Kragerø Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Kragerø Bryggeri

Skaadø utenfor Kragerø, Telemark

1884 - 1887

1884.02.21 Norsk Kundgjørelsestidende

Den 6. februar 1884 opprettes Kragerø Bryggeri. Selskapet starter opp med bygninger og inventar, samt 10.000kr i driftskapital. Hvor stor kapasitet bryggeriet hadde er uvisst, men sannsynligvis var det ikke en storproduksjon. Bryggeriet holdt hus på Skaadø, eller Skåtøy som det heter i dag, den største av øyene utenfor Kragerø i Telemark. Øya er litt over syv kvadratkilometer stor, men har ingen veiforbindelse til fastlandet.

Bryggeriet startes av tre herremenn: Octavio Martin Dahlstrøm, som eier 50%, og P. Iversen og C. Ingebretsen som hver eier 25%. De to sistnevnte vet man lite om. Ingebretsen (sannsynligvis Christian til fornavn) ble muligens født i 1845 og jobbet som skipper.

P. Iversen er usikkert hvem var. I. Iversen kan ha vært Iver Iversen fra Kragerø, født 1847. Ifølge folketellingen fra 1885 var Iver Bryggeribestyrer, så det stemmer nok. Ifølge folketellingen fra 1875 så ble Ivers bror forsørget av han. Brorens navn var Peter Laurits Iversen, og var født 1861, så P. Iversen kan være denne Peter Laurits. Om en ung mann på 23 år hadde kapital til å starte et bryggeri på den tiden er vel usannsynlig, men kanskje Iver hjalp han? Når det er sagt så var ikke sistemann mange år eldre.

Octavio Martin Dahlstrøm, født 1858, var fra Arendal. Hans mor var visstnok fra Kittelsbugt, så man kan jo leke med tanken om at Dahlstrøm har jobbet på bryggeriet der i sin ungdom. Han skal ha vært sjømann før han ble bryggerimester. Om Kragerø Bryggeri var hans første jobb innen bryggeribransjen vites ikke. Ifølge en kirkebok for 1879-1887 hadde han adresse i Stolmakergata på Grünerløkka i Kristiania, noe som gir flere mulige kandidater på bryggerier hvor han kan ha fått sin opplæring.

Bryggeriet i Kragerø ser ut til å ha startet opp med en gang. Allerede måneden etter kan man i avisa se annonser for mask.

1884.03.22 Vestmar

På sommeren dukker det også opp annonser for ølutsalget, da hos Enkefru Svenningsens Hus. Helene Mathilde Svenningsen drev ølutsalg i bysentrum, noe som må ha vært bra for bryggeriet. Den naturskjønne skjærgården og det faktum at det lå plassert på en øy utgjorde neppe noen økonomisk fordel mtp. ølsalget.

1884.07.15 Vestmar

1885.07.16 Vestmar

Året etter på samme tid reklameres det for eksportøl i form av bayerøl, for landliggere. En landligger er en gjest, og i dette tilfellet var det nok sommerturister og byens skipstrafikk det var rettet mot.

På sensommeren ser man også at det søkes etter en ølkjører, så det tyder på at bryggeriet må ha hatt en viss størrelse på produksjonen.

1885.08.20 Vestmar

På høsten av 1885 begynner man nok å ane problemer. Ifølge loven av 18. juni 1884 om utsalg av øl fra bryggeriene, beslutter formannskapet på Skaadø at man fra og med 1. januar 1886 ikke lenger kan selge øl fra bryggeri i mindre kvantitet enn 50 flasker. Denne avgjørelsen gjorde nok at salget av øl og dermed fortjenesten stupte, og jeg vil tro det ble begynnelsen på bryggeriets slutt.

I juli 1887 blir det avholdt tvangsauksjon over en pantobligasjon (et gjeldsbrev) over Dahlstrøms halvdel av bryggeriet. Noen måneder senere slås Octavio Dahlstrøm konkurs i Arendals skifterett. Kanskje har han flyttet tilbake til fødestedet da økonomien begynte å gå nedover. Det ser ihvertfall ikke ut som at han har blitt boende i Kragerø. I tiden 1888 til 1890 ser han ut til å ha oppholdt seg i Chicago, USA. Ifølge folketellingen 1910 så skal han ha vært “Kjældermester paa bryggeri” i Kristiania, men også “Arbeidsudyktig (Erstatning fra Rigsforsikringen)”. Kanskje har han skadet seg på jobb hos et bryggeri i hovedstaden, men hvilket bryggeri det var er ikke kjent. Han ser ut til å ha blitt boende i hovedstaden frem til sin død i april 1929. I dødsannonsen blir han av familien omtalt som bryggerimester, så det er jo sannsynlig at han har jobbet på bryggeri etter han var i Kragerø.

Men tilbake til Kragerø Bryggeri. På tampen av 1887 kan man lese at bryggeriet legges ut på auksjon mandag 16. januar 1888. Blant sakene som auksjoneres bort er én hest og ølvogn, tomflasker og øltønner, og noe som jeg tolker som en “hakkelsemaskin” - en maltmølle? I tillegg til dette er det en gjeld på 1970,64kr.

1887.12.28 Norsk Kudngjørelsestidende

Dette ser ut til å ha vært slutten for bryggeriet. Bygningene ser ikke ut til å ha blitt lagt ut for salg, kun inventar. Dahlstrøms konkursbo og hans halvpart i bryggeriet ser ikke ut til å ha blitt solgt, da det dukker opp for tredjegangs auksjon i februar 1889 (hvor han etter sigende oppholdt seg i USA). I slutten av september samme år ser det ihvertfall ut til at hans konkursbo har blitt avsluttet.

Hva som skjedde med bygningene vites ikke, men noe mer bryggerivirksomhet ble det ikke på Skaadø.

KILDER:

Aviser:

1884.02.21 Norsk Kundgjørelsestidende

1884.03.22 Vestmar

1884.07.15 Vestmar

1885.07.16 Vestmar

1885.08.20 Vestmar

1885.10.22 Vestmar

1887.06.18 Morgenbladet

1887.09.01 Dagbladet

1887.12.28 Norsk Kundgjørelsestidende

1889.02.07 Vestmar

1889.09.03 Vestlandske Tidende

1929.04.06 Aftenposten

Web:

Christensen, Anders (2017.05.30), Kunngjøringer våren 1884: https://anders.geekhouse.no/blog/beer/KunngjoeringerV1884.html (Funnet 2017.08.08)

Digitalarkivet.no, Helene Mathilde Svenningsen, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052158001332 (Funnet 2020.05.04)

Digitalarkivet.no, Iver Iversen, (Funnet 2020.05.04)

Folketelling 1875, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052158001017

Folketelling 1885, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053273005048

Digitalarkvet.no, Octavio Dahlstrøm, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392133701 (Funnet 2020.04.28)

Digitalarkviet.no, Oktavio Markus Dahlstrøm, https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014452839 (Funnet 2020.04.28)

Wikipedia, Skåtøy: https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5t%C3%B8y (Funnet 2020.04.28)