Aktieselskabet Kronen

Aktieselskabet Kronen

1906 - 1906

Aker, Akershus

1906.01.18 Norsk Kundgjørelsestidende

Den 16. januar 1906 blir aktieselskabet Kronen anmeldt. Med en aksjekapital på 2.000kr, fordelt på 100 aksjer av 20kr, er hele aksjekapitalen innbetalt. Kronens formål er å fabrikere og selge alkoholsvakt øl. Kontoret ligger i Trondhjemsveien 184, som på den tiden lå i Aker, Akershus. Eneste person i ledelsen var Jens Peter Petersen.

Og dette er dessverre all fakta jeg har klart å finne om bryggeriet. En kilde - som mangler oppstartsåret - skriver at bryggeriet holdt det gående til 1910, men jeg har ikke klart å finne noen andre kilder som støtter dette. Min teori er at bryggeriet aldri kom seg ut av startgropa, og forsvant nesten like fort som det ble kom til.

Hvorfor tror jeg dette? Noen år tidligere i 1903 hadde Schous Bryggeri lansert sitt Vørterøl, til stor suksess. Rundt om i landet så begynte avholdsbevegelsen å presse for å få ned alkoholforbruket. Brennevinsforbruket var høyt, så alkoholfrie og alkoholsvake drikker ble i de edruelige kretser ansett som bedre alternativer. Kronen ønsket nok å komme seg inn på dette potensielt voksende markedet.

I Danmark hadde man beholdt tradisjonen med å brygge alkoholsvake ølsorter, som ble omtalt som hvidtøl. Et av de mer suksessfulle ølene i Danmark var Krone-øl, lansert i 1895 fra De Forenede Bryggerier. Muligens har Kronen fått inspirasjon til navnet sitt fra denne ølen. Krone-ølet brukte også en krone på sine etiketter, derav navnet antar jeg.

Her til lands eksperimenterte De Forenede Bryggerier Fortuna & Central i 1904 med å produsere et meget alkoholsvakt øl, “Ægte Krone-Øl”. På grunn av det lave alkoholinnholdet var det dessuten skattefritt, som nok økte villigheten til bryggeriene til å investere i et slikt øl. Om dette kom i salg vet jeg ikke. Det kan også være at de kun laget ølet for å få sympati og en viss støtte fra avholdsfolket, men det blir kun spekulasjoner fra min side. De fleste avholdsfolk mente nok uansett at alkoholsvakt ikke var godt nok, det måtte være alkoholfritt.

I februar 1906, én måned etter at Kronen anmeldes, så begynner Frydenlunds Bryggeri å annonsere for sitt nye alkoholfrie øl; Kroneøl. Lanseringsdato er 1. mars.

1906.02.15 Morgenbladet

Frydenlunds Bryggeri hadde nok sett hvordan Schous Bryggeris Vørterøl slo an, og følte nok de måtte komme med et tilsvarende produkt. Så de så mot Danmark. Men istedenfor et alkoholsvakt øl, så gikk de for alkoholfritt så de kunne konkurrere direkte mot Vørterølet.

Min teori er at da Kronen så den store kampanjen fra Frydenlunds Bryggeri komme i avisene, så kunne de ikke klare å konkurrere med det store bryggeriet, verken på pris eller kvalitet, og at det beste sett fra et økonomisk standpunkt bare var å avvikle hele selskapet før det gikk i tap.

Om noen der ute sitter på informasjon om Kronen, så ta kontakt.

Kilder

1904.07.19 Oplandenes Avis

1906.01.18 Norsk Kundgjørelsestidende

1906.02.15 Morgenbladet

1906.03.02 Morgenbladet

Christensen, Anders (2016.02.21), Frydenlunds Kroneøl: https://anders.geekhouse.no/blog/beer/Frydenlund-Kroneoel.html (Funnet 2020.06.15)

Mortensen, Hylje, & Johnsen, Vidar (2009), Den komplette guiden til norsk øl, Tun Forlag

NetEtikett.dk, Kronøl, http://øletikett.dk/hvidt_ol_kroneol_kroneol.htm (Funnet 20.06.16)

Etikett: Frydenlunds Bryggeri Kroneøl, fra Helge Hoffs private samling.

Erlanger Bryggeri

Erlanger Bryggeri

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Christiania (kontor)

1882 - 1889

(#) Fotnoter i parentes.

Bildet av bryggeriet tatt mellom 1914-1918

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

I forbindelse med Bryns Bryggeri sin navneendring til Erlanger Bryggeri går Henrik Dons, mannen som var med å starte det opprinnelige bryggeriet Christiania Porterbryggeri på Bryn, ut av ledelsen. I hans sted kommer G. Krogh inn. Disse endringene finner sted på en generalforsamling i juli 1882, men blir ikke anmeldt før i februar 1883. Det virker ikke som at det var mye aktivitet på bryggeriet i tidsrommet i mellom.

I en oversikt over arbeidere og funksjonærer i selskapet går antallet ansatte fra 20 personer i 1882 til ti personer i 1883. For 1884 har jeg ingen tall, men i 1885 øker det til 15 personer.

Hvordan man kom på navnet Erlanger Bryggeri er uvisst. Erlangen er en småby i Bayern, Tyskland, som ikke bare har har drevet med ølbrygging lenge, de har også verdens eldste ølfestival. Det ble produsert Erlangerøl der, hvor ølet ble lagret dypt i gamle gruver, ekte lagerøl med andre ord. Erlangerøl var aldri særlig utbredt her til lands, men det er annonser på fra 1881 som viser at både Arendals Bryggeri og E. C. Dahls brygget ølet, så det var ikke ukjent. Det kan være den nye ledelsen ønsket assosiasjonene med Bayern og Tyskland.

I juli 1883 begynner det å dukke opp annonser fra bryggeriet. Til disse har bryggeriet fått en kjemiker til å analysere deres Bayersk øl og Wienerøl for alkohol- og ekstraktinnhold.

1883.07.08 Morgenbladet

Bryggeriet deltok også på Den Norske Industri- og Kunstudstilling på Tullinløkka i Christiania sommeren 1883, men fikk ingen medaljer eller utmerkelser i motsetning til sine konkurrenter i hovedstaden som høstet flere medaljer.

1885.12.12 Morgenbladet

Mot juletider i 1885 dukker det opp en annonse for vellagret bayersk øl og bokøl. Kontoret er oppført i Lakkegaden 39 & 41, bygårder som tilhører Julius Norbye. Om de hadde kontor her fra starten av er uvisst, men på et tidspunkt har de ihvertfall forflyttet seg fra sentrumskjernen til litt i utkanten. De har også fått en Bell telefon, så kunder kan ringe inn ordre.

I november 1885 får bryggeriet en ny daglig leder. Salve Olsen (1) trer av, og Hans Marthinius Rummelhoff overtar stillingen. Denne nyheten ble ikke annonsert i avisen før slutten av februar 1886. Hvor lenge Olsen hadde vært i stillingen er uvisst.

På generalforsamling den 25. februar 1886 skjer det også endringer i styret. Kommandørkaptein Christian Ihlen velges inn for G. Krogh, da denne sin funksjonstid var utløpt. Han fortsetter derimot som varamedlem, sammen med en Hakon Nilson og en I. A. Ruud. Sistnevnte kan ha vært Jonas Andreas Ruud, som var med å starte Christiania Porterbryggeri i 1876.

Året etter på den 16. juni får man se første annonse hvor bryggeriet legges ut for salg. Det er med fullstendig inventar, og i god stand. Men det virker ikke som at det får noen seriøse henvendelser, da det noen måneder senere settes inn ny annonse med mer utfyllende tekst.

1887.10.19 Morgenbladet

En mer beskrivende tekst om bryggeriet, samt at det nå “sælges meget billigt”. Det ser ut til at eierne virkelig ønsket å kvitte seg med bryggeriet. Rundt samme tid annonseres det at flere bygninger i Lakkegaden er til salgs, blant annet nummer 39, hvor bryggeriets kontor ligger. Det ser ut til at Julius Norbye har hatt økonomiske problemer, og må selge unna eiendommer og aksjer.

Samtidig med alt dette kan man se annonser for at ølet er i salg, både i hovedstaden og utenbys. Bryggeriet er i full drift, mens det venter på nye eiere.

1888.05.08 Morgenbladet

I mai 1888 har de fått eget telefonnummer: 494. Bryggeriet er operativt enn så lenge. Så, i juli samme år, varsler ledelsen at de etter eget ønske holder auksjon av bryggeriet den 2. august. De melder at det fortsatt er i drift, selv om det har gått nesten et helt år siden de først la ut selskapet for salg.

1888.07.23 Norsk Kundgjørelsestidende

1888.08.06 Aftenposten

Bryggeriet blir ikke solgt den 2. august. Den 6. kommer det en annonse hvor de har fått gjort en kjemisk analyse av både vann og øl. Vannet viser seg å være “særdeles fordelagtig til ølbrygning”. Det virker som at det gjøres iherdige forsøk på å gjøre bryggeriet mer attraktivt for potensielle kjøpere. Ny auksjon holdes den 21. august, men det ser ikke ut til å bli solgt da heller.

Hva som skjer videre er usikkert. I januar 1889 ber Semb alle som har eventuelle økonomiske krav til bryggeriet om å sende disse inn. I mai kan kreditorene hente penger. Skatteligningen viser ingen inntekt i 1889. Sannsynligvis har de lagt ned driften i 1888, og ordnet papirarbeidet i 1889.

1889.11.01 Bergens Tidende

I Bergens Tidende kan man lese annonse for Erlanger Bryggeri den 1. november 1889. Dette er den samme annonsen som har blitt brukt de siste årene for denne forhandleren. En måned senere dukker den opp på nytt, med da med bryggerinavnet erstattet av Borch & Co.s Bryggeri. Skal jeg gjette så vil jeg tro at forhandleren satt på et restlager fra Erlanger, og ønsket å selge ut dette. Eventuelt kanskje han ikke brydde seg? Deretter har han inngått avtale med Borch og kun gjort små endringer på annonsen. Det er virker usannsynlig at Erlanger Bryggeri har brygget øl i 1889.

I september 1889 kjøper Borch & Co.s Bryggeri gården i Lakkegaden 39 på auksjon for 18.000kr. Trolig litt under forventet sum, da skattetaksten var 25.000kr og branntaksten var 26.440kr. Bygningen var på hele 1351 kvadratmeter (eller 3432 kvadratalen).

I Kristiania Adressebog for 1889 står Borch & Co.s Bryggeri oppført med kontor i Lakkegaden 39, og det står at deres formål er å drive med ølbrygging ved Bryn stasjon. I samme bok står også Erlanger Bryggeri oppført med kontor i Lakkegaden 39.

Nøyaktig når Borch kjøpte selve bryggeriet på Bryn har jeg ikke funnet ut av. Det skal ha vært engang i 1889, kanskje samtidig med kjøpet av Lakkegaden 39. De kan også ha kjøpt det tidligere, og så leid kontorplass i Lakkegaden. Borch & Co.s Bryggeri ble anmeldt den 17. januar 1889, så de har nok vært i samtaler med Erlanger Bryggeri i god tid før dette.

Fotnoter:

1) Salve Olsen ser ut til å ha vært involvert i flere bryggerier i denne perioden. I 1884 signerte han for både Erlanger Bryggeri og Ekers Bryggeri i et samlet skriv til Stortinget ifm. den nye loven om skjenking og salg av øl.

KILDER:

Aviser:

1882.03.30 Christiania Intelligentssedler

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1883.06.29 Aftenposten

1883.07.01 Morgenbladet

1883.07.08 Morgenbladet

1883.08.29 Grimstad Adressetidende

1885.05.08 Morgenbladet

1885.09.09 Aftenposten

1885.10.06 Fredrikshalds Tilskuer

1885.12.12 Morgenbladet

1886.02.27 Morgenbladet

1886.03.03 Norsk Kundgjørelsestidende

1886.05.11 Aftenposten

1887.02.25 Aftenposten

1887.06.16 Morgenbladet

1887.10.19 Morgenbladet

1887.11.11 Morgenbladet

1887.12.16 Bergens Tidende

1888.02.14 Morgenbladet

1888.02.15 Morgenbladet

1888.05.08 Morgenbladet

1888.07.23 Norsk Kundgjørelsestidende

1888.08.06 Aftenposten

1888.08.09 Norsk Kundgjørelsestidende

1889.01.25 Aftenposten

1889.05.15 Morgenbladet

1889.06.16 Dagbladet

1889.08.15 Morgenbladet

1889.09.17 Morgenbladet

1889.11.01 Bergens Tidende

1889.12.28 Norsk Kundgjørelsestidende

Bøker og tidsskrifter:

- (1883), Katalog over den norske industri- og kunstudstilling i Christiania sommeren 1883, Mallingske Bogtrykkeri

- (1884), Storthings forhandlinger i aaret 1884, Th. Steens Forlagsexpedition

- (1889), Kristiania Adressebog for 1889, A. Sabro

Birkemoe, Kveim, Skrindo (2009), Sothøna (nr. 37), Østensjøvannets Venner

Sollied, P. R. (1947), Industrielle anlegg i Aker, Særtrykk av Aker 1837-1937, Bind V, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Bilder:

Nasjonalbiblioteket, Bilde av bryggeriet tatt mellom 1914-1918: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_WB_10243 (Funnet 2020.05.26) 

Etiketter har jeg fått tilsendt fra Helge Hoff sin private samling.

Web:

Christensen, Anders (2018.05.21), Fasit uke 20/2018: https://anders.geekhouse.no/blog/beer/quiz/quiz-2018-20-fasit.html (Funnet 2020.05.19) 

Christensen, Anders (2016.07.04), Ølkunngjøringer vår 1883, https://anders.geekhouse.no/blog/beer/NorskKundgj1883A.html (Funnet 2020.05.18)

Digitalarkivet.no, Hans Martinius Rummelhoff: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055015441 (Funnet 2020.05.26)

Bryns Bryggeri

Bryns Bryggeri

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Christiania (kontor)

1880 - 1882

(#) Fotnoter i parentes.

Den 20. juli ble Bryns Bryggeri anmeldt som aksjeselskap. Det ble gjort noen endringer i styret som hadde vært i Christiania Porterbryggeri; Ruud og Young som var med å starte porterbryggeriet gikk ut, og inn kom kjøpmennene L. Semb og Julius Norbye. Henrik Dons fortsatte som formann og daglig leder. Lars Semb var den samme som 30 år tidligere hadde startet det bergenske bryggeriet Det Sembske Bryggeri, som igjen ble opphavet til Hansa Bryggeri.

Det nye kontoret lå i Dronningens Gade 20, som var rett rundt kvartalet fra Prindsens Gade 6, hvor CP sitt kontor hadde vært. Det ser også ut til at de fikk seg en telefon fra Bell, med åpningstid mellom kl. 9 og 19.

Ifølge skatteligningen for året ser det ut til at selskapet hadde en formue på 80.000kr, noe jeg regner med var eiernes innskudd i det nye selskapet.

I en oversikt (1) over antall ansatte på bryggeriet, så skal det i årene 1880-1882 vært 20-21 ansatte, inkludert funksjonærer (kontoransatte). Bryggeriet var ikke blant de største i landet, men også langt fra de minste.

1880.08.11 Morgenbladet

Etter omstilling til undergjæret øl er bryggeriet kjapt ute med å annonsere og anbefale sitt nye bayerøl, og det koster det samme som ølet hos andre bryggerier. De tilbyr også levering for sine kunder.

1881.12.19 Aftenposten

1882.02.16 Aftenposten

Victoriaøl kom på markedet mot slutten av 1881, til jul. Jeg har ikke funnet spor av andre bryggerier som selger dette, så det kan være noe Bryns Bryggeri selv har kommet opp med. I annonser kan vi se at det markedsføres som et sødtøl og husholdningsøl. Det var sannsynligvis et alkoholsvakt øl, laget på rester etter vanlig bayerproduksjon.

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

På generalforsamling den 14. juli 1882 går Henrik Dons ut, og inn kommer Hr. G. Krogh inn som nytt medlem i styret. Dette blir anmeldt året etter, den 23. februar 1883. Hva som var årsaken til Dons utgang vites ikke. Om jeg skulle gjette vil jeg tro Dons ville ut av bryggeribransjen da det kanskje ikke var så lønnsomt, og han var nok hovedaksjonær i bryggeriet. Med hans avgang ville kanskje de resterende eierne benytte seg av muligheten til en liten rebranding. De foretar et navnebytte, og det nye bryggeriet skal hete Erlanger Bryggeri. Bryns Bryggeri holdt det gående i bare to år.

Fotnoter:

1) Oversikten viser for Erlanger Bryggeri mellom 1879 og 1885, men Erlanger Bryggeri ble ikke opprettet før i 1882 så disse tallene må da gjelde for Bryns Bryggeri.

KILDER:

1880.08.11 Morgenbladet

1881.04.09 Dagbladet

1881.04.30 Dagbladet

1881.12.19 Aftenposten

1882.02.16 Aftenposten

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1926.06.15 Bergens Aftenblad

Rasmussen, Anton (1923), Kristianiaslegten Rasmussen (Østrup), Fabritius & Sønners Boktrykkeri

Sollied, P. R. (1947), Industrielle anlegg i Aker, Særtrykk av Aker 1837-1937, Bind V, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Christiania Porterbryggeri (1876)

Christiania Porterbryggeri (1876)

Bryn, Akershus (bryggeri) / Christiania, Oslo (kontor)

1876 - 1880

1876.04.05 Den Norske Rigstidende

Christiania Porterbryggeri anmeldes som et anonymt interessentskap med ti aksjer den 1. april 1876. Ledelsen består av tre forretningsmenn fra hovedstaden: Hr. Consul Henrik Christopher Dons som formann, og medbestyrere Hr. Proprietær Niels Young og Hr. Kjøbmand Jonas Andreas Ruud. Kontoret og utsalget med lager skal ligge i Christiania, i Prindsensgade 6, mens selve bryggeriet ligger på Bryn, rett ved jernbanestasjonen. På denne tiden lå Bryn i Aker, som var en del av Akershus. 

Det var blitt mer og mer vanlig blant bryggeriene i Norge på denne tiden å lage bayersk øl, men da CP hadde fokus på britiske ølstiler som porter, ale, stout, osv. så var det naturlig å få inn en engelsk mester. Visstnok hadde de fått tak i en anerkjent engelsk bryggerimester og porterbrygger til å drifte bryggeriet. 

Dons drev på denne tiden også Bryns Tändstikfabrik, så det var nok naturlig for han å starte en ny bedrift på Bryn, og ikke i sentrum. Bryggeriets lokaler var tidligere blitt brukt av et brenneri, Bryns Brænderi, hvor de nødvendige oppgraderinger ble gjort så øl kunne brygges.

Bilde fra Bryn tatt mellom 1920-1930. Bryggeribygning mot midten på venstre side.

Bryggeriets nærmeste nabo var Bryn togstasjon. Dette var nok en stor fordel med tanke på frakt av øl, da man på den tiden stort sett benyttet seg av hest og kjerre for frakt av varer.

Rett øst for bryggeriet rant Østensjøbekken, som kom via Bryggeridammen, og hadde utspring fra Østensjøvannet. Bekken gav dermed tilgang til rent gratis vann. I 1901 skal det ha blitt analysert en isprøve fra vannet, og kvaliteten skal ha vært meget tilfredsstillende (1).

Bryggeriet ble drevet med dampdrift, strøm kom ikke før senere. På bildet kan man se den høye skorsteinen på bygningen.

Bilde av bryggeribygningen, tatt i perioden 1914-1918

Allerede i mai samme år kom produktene ut i butikkene. Både forhandlere og eierne reklamerer for egne produkter. Det tydeliggjøres at dette er “Norsk Porter”, og at det brygges utelukkende på malt.

1876.05.17 Morgenbladet

I det satirisk-humoristiske ukebladet Vikingen kunne man i mai lese følgende vitsetegning:

Forventningene til den norske porteren virker å ha vært tilstedeværende, selv om man nok må ta det som er skrevet med en klype salt.

Bryggeriet fikk forhandlere flere steder i landet, fra Grimstad i sør, til Tromsø i nord. I Kristiansund ble det annonsert for “Double brown stout”, en kraftig porter som nok var nærmere det vi i dag ville kalt for en stout.

1876.05.24 Romsdals Amtstidende

I Vikingen sto det i juli 1876:

I og med at bokøl er et undergjæret øl, og porterbryggeriet brygger overgjæret øl så tolker jeg det dithen at journalisten ikke hadde så mye kunnskap om øl. Det er ihvertfall ingen spor om at bryggeriet hadde startet med undergjæret ølbrygging også.

1877.05.12 Dagbladet

Et år etter åpningen ser man annonse for potøl-porter, sannsynligvis en svakere porter mtp. alkoholinnhold. De tydeliggjør også at ølet som selges har blitt lagret siden forrige høst. Prisene har forøvrig blitt omgjort til kroner og øre, da spesidaler og skilling på denne tiden ble faset ut.

1877.05.27 Dagbladet

J. A. Ruud har også utsalg i sin butikk i Grensen i sentrum. Sammenligner man prisene ser man at han holder en litt høyere pris, enn om man kjøper direkte fra bryggeriets utsalg litt i utkanten av det som var byens grense på den tiden.

1877.10.06 Aftenposten

På høsten 1877 prøver man også å reklamere med at porter er en sund og styrkende drikk, som anbefales av leger.

I 1878 dukker det opp flere annonser for potøl som kan kjøpes på små fustager (tønner) til en billig pris. Det tilbys også hjemkjøring. Så stopper det opp med annonser. Det kom en annonse i mai 1879 i Romsdals Amtstidende, men etter dette ble det slutt.

Hvor lenge Christiania Porterbryggeri holdt på er uvisst. Bryggeriets “arvtager” med Henrik Dons i spissen, Bryns Bryggeri, ble anmeldt 20. juli 1880. Sannsynligvis har porterbryggeriet gjort noen juridiske endringer i 1879 eller 1880. Ruud og Young ble ikke med videre i Bryns Bryggeri.

Porterbryggeriet endret retning til å brygge undergjæret bayersk øl. Overgangen gikk nok ganske greit, uten særlig opphold i produksjon. Det var neppe liv laga å fortsette med å brygge engelsk øl i et land hvor “alle” ville ha tysk bayersk øl.

Fotnoter:

1) I de senere år ble vannkvaliteten påvirket pga. økende industri i området, samt voksende bebyggelse og direkte kloakkutslipp. I 1905 ble det lagt ned drikkevannsledning gjennom Bryn-området, men om bryggeriet ble koblet på denne er uvisst. Det ville heller neppe vært gratis som bekken.

KILDER:

Avis:

1876.04.05 Den Norske Rigstidende

1876.04.15 Oplandenes Avis

1876.05.10 Aftenposten

1876.05.11 Aftenposten

1876.05.11 Morgenbladet

1876.05.17 Aftenposten

1876.05.17 Aftenposten

1876.05.17 Morgenbladet

1876.05.20 Aftenposten

1876.05.24 Romsdals Amtstidende

1876.06.01 Morgenbladet

1876.09.09 Grimstad Adressetidende

1877.05.12 Dagbladet

1877.05.26 Bergens Tidende

1877.05.27 Dagbladet

1877.10.06 Aftenposten

1878.03.22 Aftenposten

1878.05.30 Tromsø Stiftstidende

1878.06.20 Aftenposten

1878.06.21 Morgenbladet

1878.07.17 Morgenbladet

1878.11.29 Aftenposten

1879.05.27 Romsdals Amtstidende

1883.02.27 Norsk Kundgjørelsestidende

1905.01.10 Akershusposten

Bøker og tidsskrift:

- (1883), Kristiania Adressebog 1883 med firmaregister for Kristiania, A. Sabro

- (1876), Vikingen. Et satirisk-humoristisk ugeblad, 14de aargang,  H. Tønsbergs Bogtrykkeri

Birkemoe, Kveim, Skrindo (2009), Sothøna (nr. 37) Østensjøvannets Venner

Web:

Nasjonalbiblioteket, Bilde av bryggeriet tatt mellom 1914-1918: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_WB_10243 (Funnet 2020.05.26) 

Nasjonalbiblioteket, Bilde fra Bryn tatt mellom 1920-1930: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20141003_00008_bldsa_PK02002 (Funnet 2020.05.26)

Norwegian Collector, øletikett for Christiania Porterbryggeri, porter: http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm (Funnet 2020.05.19)