Youngs Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind II. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Youngs Bryggeri

1824 - 1837

Christiania, Christiania

Fotnoter i parentes (#).

Begynnelsen:

Jørgen Young kom fra Skansegarden utenfor Vinger (Kongsvinger), og skal ha blitt født en gang rundt 1779. Opprinnelig skal etternavnet hans ha vært skrevet Jong, men på et tidspunkt endret dette seg til Young. Når og hvorfor dette skjedde er usikkert. Kanskje ville han hive seg på den engelske trenden som var i Christiania på denne tiden og endret navnet til noe mer engelsk lydende? Når han flyttet fra Vinger til hovedstaden er uvisst. I 1801 skal han ha jobbet som kramboddreng for kjøpmann Johan Christensen. Kort tid etter har han begynt for seg selv.

Young tok borgerskap i 1802, samme året han giftet seg med Johanne Torgersen. De neste 20 årene skjøt hans karriere i været, og han skulle bli en av byens mest velstående menn. I 1821 ble han til og med valgt inn på Stortinget. Young var en den nye genereasjonen av kjøpmenn som skulle slå seg opp på denne tiden, særlig etter Napoleonskrigens kriser. Samtidig måtte mange av datidens gamle kjøpmenn melde fall og gi seg.

Jørgen Young drev næring innen mange områder; bondehandel, trelasthandel, skipsrederi, brennevinsbrennerier, han eide drøssevis med eiendommer og forretninger, både i og utenfor byen. Etter han i 1815 kjøpte Enerhaugen, festet han bort tomter. Men festeavgiften ble ikke betalt i form av penger, men heller arbeidskraft. Alle beboere måtte stille opp tolv dager per år og jobbe for Young. Kunne man ikke stille selv, så måtte man sende en reserve. Familien, om man hadde det, måtte visstnok også stille opp. Man kan jo spørre seg selv om dette var innafor, men det gjorde at mange folk fikk muligheten til å bygge egen bolig.

Young var så rik at hans årsinntekt skal ha vært like stor som alle skatteyterne på hele Grønland, og han skal ha betalt like mye skatt som alle innbyggerne på Vaterland. I skatteprotokoller blir Young titulert som grosserer eller kjøpmann, aldri som bryggerier. Bryggeriet hans var nok kun en liten del av hans store forretningsimperium.

Da Jørgen Young kom til byen slo han seg ned i Fjerdingen, som var en forstadsbebyggelse rett nord for Vaterland. I 1803 så kjøpte han nr. 51, som lå så nærme Brogaten at han nøt godt av dette strøkets kjøpstadsrettigheter. Fjerdingen var et arbeiderstrøk, og på tomtene rundt så var det alt fra hjulmakere til forhandlere av gris.

På senere tidspunkt kjøpte han også opp nr. 39, og 52-55 (1). Det var i disse bygningene han senere skulle opprette sitt bryggeri. Han skal også ha kjøpt opp Brogaten 10 og 12, hvor det blant annet ble drevet brennevinsbrenneri og to maltgjørerier.

Plassering av bryggeri i Fjerdingen.

Bryggeriet

I et notat fra 1824 fra Vanninspeksjonen og Vannkommisjonen blir Young anbefalt å sette opp en stender på en vannrenne som leder til hans brenneri, som deretter ledes videre til hans maltgjøreri.

Da Schous Bryggeri nærmet seg 100 år, om man inkluderer perioden Young opererte, så hadde de ikke et eksakt årstall for når Young opprettet sitt bryggeri. De antok derfor, ut fra notatet fra 1824, at Young mest sannsynlig hadde startet opp noen år før dette, og bestemte seg for 1821 som året det hele begynte. Dette mener jeg er feil. Notatet omhandler hans brenneri, og det er ikke noe tegn på at det er et bryggeri på stedet. Det er også naturlig at han hadde et eget maltgjøreri, da det ville gi mer profitt samt at han ville ha en stødig tilgang på malt til sitt brenneri. I tillegg var det mange maltgjørerier på denne tiden i Christiania, som leverte til alle byens hjemmebryggere og vertshusbryggere, som Young også helt sikkert leverte malt til. Husk at det var etter det vi vet kun Johannes Thranes bryggeri som hadde levert øl til folk på en større skala på denne tiden. Kanskje så Young et marked, og ville gjøre noe med dette.

Og det var (sannsynligvis) derfor han sent i 1824, potensielt i starten av 1825, besluttet å starte et eget bryggeri. Da det tar litt tid å få et bryggeri på beina, antar jeg dette skjedde i 1824. Han hadde allerede brenneri og maltgjøreri, så mye av det han ville trenge for å produsere øl var nok på plass allerede.

1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

Den 24. februar 1825 dukker den første annonsen for Youngs øl opp. A. D. Heidekker selger øl fra Youngs “nye anlagte Ölbryggerie” til 4 skilling per flaske. Den samme annonsen dukker opp i flere av hovedstadsavisene i de nærmeste dagene.

Også i Christiania Intelligenssedler dukker annonser opp, hvor det også nevnes det at ølet kommer fra det nye anlagte bryggeriet. Slik informasjon ville man ikke tatt med med mindre det faktisk var nytt.

Youngs priser ligger litt lavere enn konkurrentene som annonserer på samme tid, ihvertfall i begynnelsen. Ølet selges på flasker, og i potvis men da med en kvalitet som ligger under flaskene. Young prøver nok å gjøre sitt for å ta en del av markedet fra alle småprodusentene, og komme seg inn på markedet. Sannsynligvis produserte han nok ikke stort mer enn de andre på denne tiden, så han måtte derfor konkurrere på pris.

I mai 1825 kommer et leserinnlegg på trykk i Drammens Tidende (2), som skryter Youngs øl opp i skyene. Innsenderen er meget glad for at den norske industrien klarer å foredle produkter, så man slipper å sende pengene utenlands. Dette gjelder også for ølproduksjon. Han er meget glad for at man nå kan få kjøpt Youngs øl i Drammen, da dette smaker like fortreffelig som ølet han fikk servert i utlandet. En kunst ingen norske bryggere har klart å gjenskape utenom via flaks. Han håper til og med at Young en dag kanskje kunne laget ølet der i Drammen.

Før han skryter videre av Young slenger han inn et stikk mot landets opprinnelige ølbryggere; kvinnene. Han ønsker ikke å legge seg ut mot det “smukke kjønn”, men skriver likevel at dersom damene hadde holdt seg oppdatert med ølbryggerkunsten, og ikke drevet med andre saker, så kunne man nok fortsatt fått et godt hjemmebrygget øl her i landet. I det minste kunne de ha lært opp sine tjenestepiker…

Young får skryt av å benytte seg av gode råmaterialer. Ølet skal ha vært velkokt, og vært rikt på malt og humle i passende forhold. Og det var ikke kostbart. Verket priser mesteren. Såpass bra skal ølet ha vært, at han fikk det anbefalt av sin lege.

Young skal også ha hatt klokskap. Han skal ha bygget stort nok anlegg, og hatt kunnskap og penger til å kjøpe inn gode råmaterialer så man kan få brygget godt øl. Innsenderen mener også at Young viser tillit til sine arbeidere (3) og bryggere så de får utøve sin kunst, og liker at de blir lønnet godt.

I Drammen selges ølet som “dobbelt-øl”, og man kan få det i første og anden sort. Det er hakket dyrere enn i Christiania. I tillegg har de også en panteordning på flaskene (4).

1825.05.26 Drammens Tidende

Hvor mange sorter øl Youngs Bryggeri hadde er uvisst, men i en annonse i Drammens Tidende 30. mai 1825, så melder annonsøren Engegreth Børgen at han snart vil få inn “trende sorter”, noe jeg antar var nye sorter (i form av at de var nye fra Youngs Bryggeri).

1827.08.03 Morgenbladet

Young tilbyr både flasker og pot. Bedre og litt “dårligere” sort, altså første og andre brygging av maltet. Man gjenbrukte maltet, og laget et tynnere øl, som da ble solgt som potøl.

I 1828 kan man også se en annonse for at flaskene som selges er forseglet. En interessant detalj. Var det for å forsikre kjøperne at ølet kom fra bryggeriet, og ikke hadde blitt tuklet med?

Young hadde både bryggeri og brennerier, samt flere maltgjørerier. Men han brukte ikke opp all malten han produserte selv. Noe ble solgt til andre også.

1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

Trolig har bakeren selv produsert ølet, og solgte det fra egen butikk. Bakeri og bryggeri gikk gjerne hånd i hånd i de tidlige tider. Dette var neppe et stort foretagende, og var nok ikke en reell konkurrent til Youngs produksjon.

Youngs Bryggeri holdt det gående til 1837, frem til året Jørgen Young døde den 26. februar, i en alder av 57 år. På dette tidspunktet bodde han i sin bygård i Storgata 3, som han hadde kjøpt av Paul Thrane i 1821. Han flyttet fra gården i Fjerdingen da han kjøpte denne eiendommen, men han tok aldri steget videre og flyttet aldri inn til sentrum som nok var mer vanlig blant byens rike på den tiden.

Før Jørgen Young dør, forøvrig kun måneder etter sin kone Johanne, så gjør han sin yngste sønn, Niels Olaus (20 år) til sin faste kompanjong, og han planlegger å selge han halvparten av alt han eier. Hvorfor hans førstefødte sønn, Jørgen Bernhard (31 år) blir forbigått, er uvisst. Kanskje Jørgen Bernhard var syk på dette tidspunktet, for senere samme år den 29. november dør Jørgen Bernhard også.

Planen var at Niels Olaus skulle betale 75.000 spd for eiendommen, og for rørlig eiendom (skip, alle lagere, osv) skulle han betale 65.000 spd. Betalingen skulle være i form av obligasjoner og gjeld. Rett før jul 1836 skal Jørgen Young ha overdratt sin andre halvpart til Niels Olaus, som sammen med sin kurator Kaptein Busch hadde en samlet gjeld på 230.000 spd. En meget stor sum. Da Jørgen Young dør i februar, så klager Niels Olaus sine søsken (5) på deres transaksjoner, og det hele ender med at avtalene blir opphevet og annullert.

I mars 1837 samler søsknene seg og arven fordeles. Jørgen Bernhard ender opp med å kjøpe ut ølbryggeriet samt guldsmedgaarden og kjeller for 6.000 spd (6). For ytterligere 1.500 spd får han med alt inventar og utstyr, samt ølbeholdning. Alle utestående flasker og fordringer fulgte med.

Hva som skjedde på bryggeriet i resten av 1837 er uvisst. Niels Olaus skal visstnok ha drevet et ølbryggeri, så det er ikke utenkelig at han tok over den daglige driften på vegne av sin bror. Det kan også ha stått tomt.

1838.01.01 Morgenbladet

I Morgenbladet 1. januar 1838, så annonseres det at Kaja Young, Jørgen Bernhards enke, har solgt flere eiendommer. Deriblant står ølbryggeriet i Fjerdingen oppført som solgt for 9.500 spd til Christian Julius Schou. Trolig har Schou kjøpt det etter Jørgen Bernhards død, men det er ikke utenkelig at det har pågått forhandlinger før hans død.

Bryggeriets tilstand skal ha vært svært dårlig ved overtakelsen - noe som taler for at det kan ha stått tomt - så Schou måtte gjøre utbedringer for 1.500 spd, og holdt på til langt utpå våren 1838. Det skal tydeligvis ikke ha hindret han i å brygge øl, for allerede 29. januar 1838 kan man i Morgenbladet se at det annonseres for øl fra Schous Bryggeri.

1838.01.29 Morgenbladet

Fotnoter:

1)  I dagens Oslo er dette Christian Kroghs gate 1, 3, 5, og 7.

2)  Hvem forfatteren er, er ukjent. Med tanke på hvor mye skryt Young og hans bryggeri får, så kan man jo begynne å spekulere hvem som egentlig står bak innlegget… 

3) Hvem som var ansatt ved bryggeriet vet man ikke, utenom to kvinner. I Christiania Intelligentssedler 1826.10.14 får man vite navnene til Berthe Marie Nielsdatter Svalding og Alette Andreasdatter, begge fra Kristiansand. De skal sommeren 1825 ha jobbet på bryggeriet med å tappe øl. I 1826, har de derimot blitt tatt for tyveri av kniplinger.

4)  Dette kan det være de hadde andre steder også, men i Drammens-annonsene, så spesifiseres det.

5)  Niels Olaus hadde tre søsken: Jørgen Bernhard, Elisabeth Magdalene Züölner og Dorothea Marie Bruun. Søstrene ser ut til å ha overlatt alt som hadde med oppgjøret til sine ektemenn, som nok var vanlig på denne tiden. Niels skal ha fått beholde bygården i Storgata 3, hvor han skal ha bodd til sin død i 1890.

6)  Om disse forretningene befant seg på samme sted vites ikke.

KILDER:

Bøker og tidsskrift:

Alsvik, Bård (2010), Ølbyen Kristiania, trykt i Tobias, Tidsskrift for oslohistorie, Oslo byarkiv, nr. 1/2010, BK grafisk

Berg, Arno (red.) (1958), St. Hallvard, Organ for selskapet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co

Bull, Bernt (red.) og Bjørnseth, Bjørn (red.) (1990), Oslo bys historie, Bind 3, Hovedstaden Christiania, Fra 1814 til 1900, J. W. Cappelens Forlag AS

Bull, Brynjulf (red.) (1984), Oslo, Bygd og by i Norge, Gyldendal Norsk Forlag AS

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Torgersen, Halvard (1935), Torger Erichsen Sollerud (Torger Lysager) og hans efterkommere, 1697-1934, Trykt som manuskript

Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundredaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet

- (1936), Oslo Bymuseum, Fra dets samlinger II, Det Mallingske Bogtrykkeri

Aviser:

1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

1825.03.10 Christiania Intelligentssedler

1825.03.17 Christiania Intelligentssedler

1825.05.02 Drammens Tidende

1825.05.09 Drammens Tidende

1825.05.26 Drammens Tidende

1825.05.30 Drammens Tidende

1825.07.11 Drammens Tidende

1826.10.14 Christiania Intelligentssedler

1827.02.22 Morgenbladet

1827.08.03 Morgenbladet

1828.02.28 Christiania Intelligentssedler

1828.09.04 Christiania Intelligentssedler

1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

1829.12.31 Christiania Intelligentssedler

1830.05.15 Christiania Intelligentssedler

1831.04.20 Christiania Intelligentssedler

1837.02.27 Morgenbladet

1837.03.30 Den Norsk Rigstidende

1838.01.01 Morgenbladet

1838.01.17 Morgenbladet

1838.01.29 Morgenbladet

Web:

Digitalarkivet.no, Jørgen Jong: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232005072 (Funnet 2020.10.10)

Historiske kart fra Oslo kommune, https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2020.10.09)

Thranes Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind II. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Thranes Bryggeri
180? - 18??
Christiania, Christiania

Fotnoter i (#)

Johannes Berg Thrane (født 12. april 1779) er mannen som ansees for å ha startet og drevet det første større bryggeriet her i landet. Dessverre finnes det få kilder på hvordan dette oppsto og hvor det lå.

Johannes, sønn av kjøpmannen Paul Thrane, tilbragte et par år i Hamburg (som på denne tiden var en egen stat) samt et år i New York i 1799 (som nok var grunnen til at han senere ble amerikansk visekonsul i Norge), før han vendte hjem og begynte med handel som sin far.

1802.05.19 Norske Intelligenssedler

1803.02.09 Norske Intelligenssedler

I mai 1802 dukker en annonse opp hvor han selger humle fra Oppland. I februar året etter selger han engelsk malt. I april 1803 dukker det opp en interessant annonse.

1803.04.06 Norske Intelligenssedler

Her annonserer han for brun og hvit malt fra egen fabrikk, laget på engelsk måte. I tillegg selger han kornbrennevin fra eget brenneri til 20 skilling per pot. Thrane er nå i gang med egen maltproduksjon, og brenner fra eget brenneri. Om han har begynt å brygge øl vet vi ikke, da det ikke finnes noen annonser eller andre kilder på dette. Så nøyaktig når han opprettet sitt bryggeri er uvisst. Men han selger de riktige ingrediensene og har nok mye av utstyret som trengs da han allerede eier et brenneri.

I en bok av dansk-norske Christen Pram forteller forfatteren om sine reiseskildringer fra Norge i perioden 1804-06. Her snakker han om bryggeriet og maltgjøreriet til Thrane, som skal ha blitt anlagt noen år før han besøkte stedet. Så en gang mellom 1802 og 1804 kan man tro at Thrane har begynt å brygge øl. Jeg vil anta at brennerivirksomheten kom først, så vil derfor tippe at en gang i 1803 ble bryggerivirksomheten startet opp.

Pram skryter av Thranes opplegg, at det var både klokt og hensiktsmessig innredet, spesielt maltgjøreriet. Han har aldri sett noe liknende før; maltet ble tørket med cinders (koks), da dette gjorde at maltet ville bli mer som det engelske maltet. Visstnok var det trendy med alt engelsk i Christiania på denne tiden, alle vil ha det engelske (ikke bare malt antar jeg). Malting kunne foregå hele året ifølge Pram.

Kjelleren skal ha vært så dyp at temperaturen holdt seg mer som på vinteren og ikke sommeren, noe som vil ha vært bra for ølets kvalitet. Pram skriver at alle skryter av ølet, og at det er bedre enn de lokale konkurrentenes sødtøl, men at det ikke kan konkurrere mot importert engelsk porter. Han spår likevel en lysende fremtid for Thranes øl. Hvor lenge Thrane holdt bryggeriet gående vet man ikke, men man hører ikke noe mer om dette, dessverre.

Bryggeriet var nok ikke den største delen av Thranes forretningsvirksomhet. For han var en aktiv mann. Han var medlemmer av mange komiteer i byen. Han var også Stortingsrepresentant i 1815-16, hvor han kjempet for - og fikk innført - et importforbud for kornbrennevin i 1816, noe som førte til et oppsving for norske brennevinsbrennerier.

Mye av hans formue var knyttet opp i trelastvirksomhet, og da den store bordtomtbrannen (1) i Bjørvika skjedde 4. mai 1819, tapte Thrane så mye penger at han senere måtte overgi sitt bo til konkursbehandling. Det samme skjedde med hans far, som også hadde satt mye av sin formue i trelast.

Thrane-familien solgte unna mye virksomheter og eiendommer og flyttet til Borregaard. Johannes jobbet på farens kontor der, og ble senere tollbetjent i Fredrikshald (dagens Halden).

Plasseringen til Thranes bryggeri er usikkert. Ryktene skal ha det til at det lå plassert i Fjerdingen, hvor kjøpmannen Jørgen Young senere skulle opprette sitt bryggeri. Paul Thrane skal ha solgt sin bygård i Storgata 3 til Jørgen Young i 1821, i tillegg til endel andre løkker og eiendommer. Det er ikke utenkelig at det enten var Paul som eide bygningen hvor bryggeriet skal ha vært, eller at Johannes også solgte unna eiendommer og virksomheter til Young. Young kan isåfall ha overtatt Thrane-familiens gamle brennerier, maltgjørerier og bryggeri.

Fotnoter:

1) Bordtomtene: område hvor all trelast og tømmer ble oppbevart i Bjørvika.

KILDER

Bøker:

Brøgger, A. W. og Bull, Edv. (1916), St. Hallvard, Tidsskrift for Oslo og Kristianias historie, H. Aschehoug & Co.

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Lindstøl, Tallak (1914), Stortinget og statsraadet 1814-1914, Steen’ske Bogtrykkeri

Tvedt, Knut Are og Reisegg, Øyvind (2000), Oslo Byleksikon, Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget

- (1936), Oslo Bymuseum, Fra dets samlinger II, Det Mallingske Bogtrykkeri

Aviser:

1802.05.19 Norske Intelligenssedler

1803.02.09 Norske Intelligenssedler

1803.04.06 Norske Intelligenssedler

1803.09.14 Norske Intelligenssedler

Web:

Wikimedia.org, Portrett av Thrane: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Johannes_Berg_Thrane_av_Jacob_Munch_OB.00277.jpg (Funnet 2020.10.15)

National Bryggeriet

National Bryggeriet

Christiania, Christiania

1897 - 1901

(#) Fotnoter i parentes.

Kartutsnitt fra år 1900.

På begynnelsen av 1800-tallet skal det ha vært et løkkehus i området av hvor Trondheimsveien 132 nå er. I 1860-årene gjorde eieren statsrådinne Caroline Sørensen en ombygging av huset, så det ble en villa. Rundt 1894 skal hun ha solgt tomta til Major Otto Anton Fougner.

Noen år senere i 1897 solgte Fougner tomta til Oluf Heinrich Heinemann, med en forutsetning om at det skulle bygges et bryggeri på tomta. Prisen var på 150.000kr, og Fougner fikk betalt i aksjer i det kommende bryggeriet. Et bryggeri som satset stort, et bryggeri som skulle ta opp konkurransen mot de største bryggeriene i landet. Det fikk navnet Aktieselskabet National Bryggeriet.

1897.09.24 Norsk Kundgjørelsestidende

Den 17. september 1897 anmeldes firmaet med formål om å drive et ølbryggeri og mineralvannfabrikk. Mannen bak det hele, Heinemann, tok jobben som disponent. Han hadde hatt den samme stillingen hos Borch & Co.s Bryggeri i årene før. Der hadde han nok stiftet bekjentskap med drammenseren Paul Lauritz Aass, som han fikk med på eiersiden i det nye bryggeriet. Aass gikk også inn i ledelsen av bryggeriet, selv om han kun tegnet 20 stykk aksjer. De to siste i ledelsen var grosserer Anton Bommen, og Major Otto Fougner.

Med et navn som Aass med på laget gikk nok salget av aksjene mye lettere. Heinemann skal også ha forsøkt å få Aass sin sønn Jens med som bryggerimester, men dette skal ikke gått igjennom. Aass var også på denne tiden med på å starte opp Bryggeriforeningen, og ønsket å kunne være med for å sørge for en lojal salgspolitikk mot de andre bryggeriene da dette nye og store bryggeriet kom på banen, så han godtok kanskje litt ekstra siden han også satt i ledelsen. National Bryggeriet skulle derimot aldri rekke å bli med i Bryggeriforeningen.

Den konstituerende generalforsamlingen var den 7. september, og der ble alle aksjene tegnet, fordelt på 43 aksjonærer. Det ble samlet inn aksjekapital på hele 800.000kr, fordelt på 800 aksjer. 150 av disse hadde allerede gått til Fougner som betaling for eiendommen.

Det blir etablert et representantskap for bryggeriet, og direktørene som ble valgt var Major Fougner, Grosserer Bommen, bryggerieier Aass, med C. S. Christensen, Alfred Larsen og E. G. Borch som vara. Representantskapet fikk tolv medlemmer, med Disponent Bertrand Heyerdahl som formann.

Aksjebrev

Bryggeriets ledelse tok også på seg jobben som byggekomité. Det var etter planen meningen at man skulle begynne byggearbeidet allerede innen årets utgang, men slik skulle det ikke bli. Heinemann tok mange studieturer til USA og Tyskland, noe som førte til forsinkelser på flere måneder. Byggestarten kom ikke igang før et år etter at selskapet hadde blitt opprettet.

I slutten av mai 1899 nærmet man seg ferditstillelse av grunnmuren og første etasje. Under ledelsen til ingeniør Schumacher hadde 150 menn jobbet natt og dag gjennom vinteren, men arbeidet hadde tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Påler på tolv meter hadde måttet bli gravd ned til fjellgrunnen. Fundamentarbeidet hadde kostet 100.000kr. August samme år begynner man på andre etasje og man håper å være ferdig til våren 1900.

Bygget i seg selv var et ambisiøst bygg, tegnet av arkitekt Ekman. Med en høyde på over 20m, et tårn på 27m, og et 12m spir på toppen var det et riktig så flott bryggeri. I kjelleren var det fem lange og store rom som skulle være til lagring av ølet.

Bilde tatt mellom 1910-1915, før bygningen ble bygget om.

Selv om Heinemann brukte lang tid på å få satt i gang byggingen, var han ikke sen med å få tak i en bryggerimester. En uke etter generalforsamlingen i september 1897 settes det inn annonser hvor det søkes etter en erfaren bryggerimester.

1897.09.14 Morgenbladet

Edmund Magnus Mosgaard (1) er mannen som ender opp med jobben. Han skal ha kommet fra en bryggerimesterstilling ved Odals Værk Bryggeri, i Hedmark. Kontrakten skal ha blitt skrevet i midten av oktober, og hans ansettelse skal ha startet opp 5. januar 1898. Så allerede ni måneder før byggestart begynte Mosgaard å heve en årslønn på 6.000kr, inkludert fri bolig og strøm, brensel/ved, samt så mye øl og mineralvann hans husholdning hadde behov for. En god avtale kan man nok si.

Samtidig som at bygningene tar fatt får Heinemann problemer med byens tønnemakere, bødkerne. Bødkersvendenes Forening har kontaktet bestyreren da de er misfornøyde med at han har vært i kontakt med bødkere i USA og Tyskland. Heinemann skal også ha gjort bestillinger fra Tyskland. De lokale bødkerne er forarget over at disse ikke har blitt valgt, og får til svar at det var forskjellige grunner til at tyskerne ble valgt. Svaret falt ikke i god jord, og på et møte i foreningen skal man ha bedt byens fag- og arbeiderforeninger om å boikotte bryggeriets produkter den dag de kommer i salg. Med mindre bødkerarbeidet blir gitt tilbake til de norske arbeiderne. En artikkelforfatter i Asker og Bærums Budstikke tar et lite oppgjør med bødkerne, og sier at man her hjemme i Norge ikke har fulgt med på utlandet, og at man ikke lenger bare kan “forlange og atter forlange” uten å prestere arbeide.

Bryggeriarbeiderne skal i august 1900 ha fått innbydelse til å organisere seg i Ølbryggerarbeidernes forening, som nok førte til krav om bedre lønn og goder. Dette var selvsagt bra for arbeiderne, men vil tro at Heinemann kunne vært foruten.

På tomten for byggingen foregikk det også uheldige hendelser. I november 1899 skal en arbeider ha blitt brakt til sykehuset etter å ha fått en stokk fallende i hodet da et lass ble heist opp i høyden. September samme år ble en sementstøper knivstukket av en maler under en slåsskamp mellom tre arbeidere. Hvem som hadde skylden kan vel diskuteres, men som det stod i Dagbladet 13. september 1899: “Selv var han ikke ganske edru, og de andre gav indtryk af at være adskillig berusede”.

På begynnelsen av 1900, så begynner man å få en oversikt over hele prosjektet, inkludert det økonomiske aspektet. En sak som skal ha preget hele prosjektet fra starten av, var mangelen på kontroll. Byggekomitéen skal dessverre aldri ha hatt en total oversikt, og man har brukt mye mer penger enn den opprinnelige aksjekapitalen.

I slutten av april søker representantskapet etter en revisor. Sannsynligvis skal denne gå igjennom alle utgiftene for å få en oversikt, før generalforsamlingen i juni. På denne samlingen skal man gå over kostnadene for bryggeriet. Det viser seg at man har brukt nesten 1.4 millioner kroner, nesten det dobbelte av hva som var planlagt!

Jobbetiden som preget hovedstaden på denne tiden hadde ført til økte kostnader, og det hadde blitt tatt opp et lån på 200.000kr, hvor ledelsen stilte med garanti. Dette holdt ikke, og man tok opp mer lån. Til slutt skal man ha klart å ferdigstille bygningene, og gjøre seg klare til drift. Aass skal ha blitt frustrert over alle disse lånene. Etterhvert ønsket han å melde seg ut av ledelsen, samt overføre sine aksjer i selskapet til sine sønner. Allerede den sommeren skal han ha forsøkt å komme seg ut av styret, men saken ble utsatt og han ble sittende.

I oktober 1900 ble det igjen kalt inn til ny generalforsamling. Bryggeriet hadde kommet i stor gjeld, og det var ikke mer kapital igjen for å drifte bryggeriet. Bygningsmassen hadde kostet mye mer enn planlagt, samt blitt større enn opprinnelig planlagt (2); prosjektet hadde gått over stokk og stein.

I forkant av generalforsamlingen går det rykter om at noen av aksjonærene snakker om et erstatningskrav mot ledelsen pga. udugelig jobb. Det går også rykter om at man på generalforsamlingen vil prøve å få til en privat likvidasjon av selskapet, altså selge unna eiendom og utstyr i et forsøk på å minimere tapene.

Den 18. oktober møter 20-30 aksjonærer på generalforsamling. Det blir bestemt at samlingen skal foregå bak lukkede dører etter en avstemming. På samlingen blir det fra aksjonærene valgt en femmannskomité, som skal se på årsakene til budsjettsprekken, samt komme med et forslag på hvordan man skal kunne løse det hele. Det blir også bestemt at eventuell juridisk bistand skal hentes fra advokat Arnt Schiander. Ny dato for neste generalforsamling blir satt til 15. november.

Så hva var den egentlige årsaken til at det hele gikk så galt? Med en aksjekapital på 800.000kr (minus 150.000kr som gikk til Major Fougner for eiendommen), så burde man vel kommet i mål? En ledelse og byggekomité uten kontroll var nok hovedårsaken. Man hadde fått anbud på deler av byggeprosjektet, men ikke alt. Aass sa i ettertid at man ikke hadde klart å få anbud på hele prosjektet, men likevel hadde man fortsatt og bygget del for del. Uten en total oversikt løp kostnadene, som så gikk langt utover det planlagte. Totalt kom kostnadene på 1.42 millioner kroner. Kostnader som aksjonærene ikke ble informert om underveis, ledelsen hadde bare kjørt på med prosjektet og tatt opp lån underveis.

Prosjektet ble satt i gang under jobbetiden i Christiania. Dette var en tid med stor innflytting til hovedstaden, og over hele byen ble det iverksatt mange store byggeprosjekter innen bolig og industri. En nyere trend var også å starte aksjeselskap, og omsetning av aksjer. Aksjeverdiene steg mye på kort tid, også innen bryggeribransjen, alt dette tiltrakk seg spekulanter som ofte var mer interessert i å tjene raske penger enn å ferdigstille prosjektene de startet. Arbeiderlønninger steg, man fikk kortere arbeidstider, materialkostnader og generelt alt ble mye dyrere i denne perioden. Merkelig nok steg ikke råvarekostnadene på malt og humle. Jobbetiden, dårlig planlagte byggeprosjekt, samt spekulanter ble dessverre ofte en dårlig kombinasjon. National Bryggeriet er et godt eksempel på dette.

Allerede én uke etter generalforsamlingen i oktober anbefaler ledelsen femmannskomitéen at deres mandat bør legges ned, og at komitéen overtar ledelsens plikter.

Det blir også besluttet at man skal selge unna bryggeriets ferdigstilte øl, 325.000 liter. Før man gikk tom for penger, skal bryggeriet ha vært i drift en liten måned og klart å brygge opp en beholdning. Ølet skal ifølge noen kilder ha vært utmerket på smak. Om dette noen gang så dagens lys blant mannen i gata under merkenavnet National Bryggeriet er uvisst, for i slutten av oktober ble beholdningen solgt til fem av Christianias største bryggerier. Sannsynligvis ble det rebrandet og sendt ut under deres eget merke.

November 1900 ble ikke bedre; 20 ølkjørere og ca. 60 andre arbeidere stod uten arbeid. Også ved andre bryggerier skal man ha måttet innskrenke ansatte. Det var ikke gode tider. Samme måned ble bryggeriet saksøkt av et tsjekkisk malteri fra Olomouc, da de ikke hadde betalt for maltet og rentene de hadde pådratt seg. Ingen representanter fra bryggeriet møtte i rettsaken, og malteriet vant.

Den 4. februar 1901 kalles det nok en gang inn til generalforsamling; en rekonstruksjon av selskapet står på agendaen. Det hadde gått med 600.000kr ekstra i forbindelse med byggingen, bryggeriet har også gjeld til Den norske Creditbank, et pantelån på 500.000kr, samt 300.000kr i gjeld til kreditorer. Det siste er garantert av en del av aksjonærene.

Komitéen har ennå ikke kommet frem til selve årsaken til at alt gikk som det gikk, men har jobbet med en plan om å rekonstruere selskapet i form av preferanseaksjer. Forslaget går ut på at de utstedte aksjene blir nedskrevet med 50% og man tegner nye preferanseaksjer på til sammen 500.000kr, hvor de opprinnelige aksjonærene tilbys å kjøpe likt antall preferanseaksjer innen en periode på åtte dager.

En preferanseaksje har gjerne flere vilkår enn en vanlig aksje; blant annet gir den eieren et fortrinn i forbindelse med utbetaling av utbytte, men vil også gi et litt lavere utbytte enn en vanlig aksje. På noen måter en dårligere aksje. Det besluttes at om man tegner aksjer for minimum 400.000kr, så ansees selskapet som rekonstruert, og man kan gjenoppta driften.

Aass gjorde sannsynlighetsberegninger for driften, fra utarbeidelsen av bryggeriet slik det hadde endt opp. Han mente at man kunne produsere 25.000 hektoliter, med en årlig inntekt på 150.000kr, forutsatt at man hadde vanlig dagdrift. Han mente at man ikke kunne makte å gå ut ifra full drift, ihvertfall ikke i starten.

National Bryggeriet kunne regne med støtte fra de tyske leverandørene, som kom med uttalelser om at hvis bryggeriet benyttet seg av tysk malt og humle, så kunne de konkurrere med tyske produkter.

Det ble også ansatt en ny bryggerimester; Anthon Næss kom fra De Forenede Bryggerier Fortuna & Central. Den tidligere bryggerimesteren Mosgaard hadde søkt avskjed, og hadde fått seg jobb hos, nettopp, De Forenede Bryggerier Fortuna & Central.

Preferanseaksjene ble lagt ut for aksjonærene, og etter ni dager skulle de bli lagt ut for tegning for andre også. Noen av landets aviser advarte om å tegne aksjer, da man mente man ikke hadde nok sikkerhet for sine penger.

1901.02.12 Aftenposten

Så godt som ingen ønsket å tegne preferanseaksjer! Det skal ha blitt tegnet nye aksjer for kun 21.800kr. Aksjonærene hadde ikke tro på sitt eget selskap. Bryggerieier Aass ble med på nedskrivingen, men ville ikke være med på nytegningen. Det gikk mot konkurs.

På generalforsamling 13. mars 1901 skal advokat Arnt Schiander ha sagt følgende:

“Jeg er ikke Aktieeier, men traadte ind i Femmandskomiteen for at søge at faa dette Selskab på Fode igjen. Naar nu alle Aktieeierne lægger sig fladt ned og ikke vil røre en Muskel, saa kan jeg ikke sige andet end, at jeg er kjed af det hele, og at det er med en Skuffelse, jeg efter disse 3-4 Måneders Arbeide træder tilbage. Naar man skriver under en Indbydelse til Publikum om at være med at trække en op igjen efter Faldet, saa skulde det kunne ventes, at en selv ogsaa tog et Tag i med. Som sagt, jeg havde ventet noget andet.”

Tydelig tale til aksjeeierne som hadde gitt opp hele prosjektet.

Det blir gjort et siste forsøk med nye aksjer. Arbeidskomitéen kommer med et forslag om at man trengte 200.000kr fra garantister, som så skulle få beløpet tilbake i nye aksjer. De gamle aksjene måtte nedskrives med hele 90%, og så måtte man tegne nye til et beløp av 10% av de gamles pålydende. De gamle aksjonærene måtte tegne nye for 10% av sin opprinnelige verdi. Og til slutt måtte man få inn en sum på 365.000kr fra aksjonærene eller utenforstående. Fikk man gjennom alt, og minimum 265.000kr kunne man gjenoppta driften. I tillegg måtte varekreditorer nedskrive krav til 25%, og så ta dette betalt i aksjer. Den norske Creditbank måtte la 600.000kr av gjelden stå, for så å gi et bedre lån på dette når man kunne klare å betjene dette.

Ikke overraskende fant ledelsen hele forslaget ganske håpløst, og boet ble levert til konkurs i juni 1901. Bryggeriet, med eiendommer og inventar, skulle så bli lagt ut på auksjon og om det kom inn et akseptabelt bud skal dette legges frem på en kreditorsamling. Verdien på det hele settes til 800.000kr.

Den 9. juli holdes den første auksjonen, men ingen bud kommer inn. Den 18. juli holdes ny auksjon, og Advokat Platou kommer med det høyeste budet på 660.000kr. Nest høyeste var grosserer Anton Bommen med 650.000kr. Det settes en frist til 1. august for kreditorsamlingen om å enten godta eller avslå budet. Etter en enstemmig avstemming av samlingen blir ikke budet godtatt. Man kommer til enighet om at budet i det minste må dekke pantegjelden. Selskapet har en samlet gjeld på litt over 900.000kr

I oktober holdes det ny auksjon, og dagens høyeste bud kommer fra Bommen. Denne gangen på kun 550.000kr. Ny frist for godkjenning blir satt til den 31. oktober. Ikke heller dette budet blir godtatt.

Som en “bonus” blir selskapet på denne tiden saksøkt av Foss Bryggeri for en sum av 1141,51kr. Grunnen er at tidligere bryggerimester Mosgaard hadde i sin kontrakt at han skulle få fri tilgang til øl og mineralvann. Dette gjaldt også selv om bryggeriet ikke hadde begynt sin produksjon. Mosgaard hadde da mens han ventet kjøpt sitt øl og mineralvann hos andre bryggerier. Foss Bryggeri ender med å vinne saken, og National Bryggeriet må betale. 

En ny auksjon holdes 30. november 1901. Den norske Creditbank byr 500.000kr, men vinneren blir Anton Bommen med et bud på 505.000kr. Man går ut ifra at budet vil godkjennes denne gangen. Det gjør det ikke. I januar 1902 holdes ny budrunde, med de samme deltakerne og summer. Ei heller her godtas budet. Den norske Creditbank benytter her muligheten til å minne alle på at det ene lånet på 800.000kr har forfall i slutten av måneden.

Endelig, lørdag 8. februar 1902, blir bryggeriet solgt! Den eneste budgiveren var Anton Bommen, med et bud på 500.000kr. Budet ble godkjent på stedet. Seks måneder etter første auksjon, og 150.000kr mindre. Med dette budet fikk Den norske Creditbank dekket sine utestående, da de også hadde garanti for de siste 300.000kr fra noen av aksjonærene.

Kun få dager etter at Bommen har kjøpt opp National Bryggeriet for 500.000kr, selges eiendom og bygninger videre til et selskap, Aktieselskabet National. Den nye prisen er på hele 700.000kr, en ganske god avanse på få dager!

Det nye selskapets ledelse består av Knud Christian Langaard fra Frydenlunds Bryggeri, Harald Sigvart Maartmann fra Ringnes Bryggeri, og Hans Eduard Moritz Edler von der Planitz fra Schous Bryggeri. Tilsammen kjøpte syv av de store bryggeriene i Christiania opp National Bryggeriet (3). Formålet var å tilgodegjøre eiendommen uten å drive bryggerivirksomhet der. De sørget med andre ord for at ingen spekulanter skulle kjøpe opp et fiks ferdig bryggeri og så gi de konkurranse.

Drømmen om National Bryggeriet var til slutt helt død.

Revisjonen som kom i mars 1903 var nådeløs mot ledelsen. Deres handlemåte ble beskrevet som hasardiøs, hensynsløs, og statuttstridig. Aass protesterte mot et par av sakene. Han mente at bryggeriet ikke hadde blitt bygget dobbelt så stort som det var blitt påstått, men da mer i fysisk forstand. Prisen derimot hadde vært nesten det dobbelte.

I januar 1906 er oppgjøret ferdig, og uprioriterte kreditorer får tilbake et oppgjør på 11,0339%. Ikke så mye å skrive hjem om.

Dampmaskinrommet. Bildet er sannsynligvis tatt engang rundt 1907-1915.

1907.02.01 Morgenbladet

I starten av 1907 legges bryggeriets dampmaskiner ut for salg, og henvendelser kan rettes til Frydenlunds Bryggeri. Litt rart er det at det tok så lang tid før man bestemte seg for å selge maskinverket, da ingen av de nye eierne tydeligvis hadde ønsket å ta de i bruk på eget bryggeri.

Rundt den samme tiden skal man ha solgt unna lagringsgfat på 2.500l til O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik i Bergen. Fatene skal ha vært av utmerket kvalitet.

1909.05.13 Morgenbladet

I mai 1909, syv år etter kjøpet, holdes det auksjon på resterende utstyr, men hvor alt dette havnet er uvisst. De siste restene av National Bryggeriet forsvinner, og kun bygningene står igjen.

De neste årene fortsetter bygningene å stå tomme. Bygningen er til salgs for 300.000kr, under forutsetning at man ikke skal drive med ølbrygging. Det blir snakket om å gjøre bygningen om til boliger, men det vil bli en kostbar affære da alt må bygges om. Under starten av første verdenskrig ble bygningen brukt som lager for Provianteringsrådet, for nødproviant, men ellers skjer det lite der.

I 1915 kjøper Vanførehjemmet Sophies Minde tomt og bygninger. De betaler 350.000kr, men selgerne donerer tilbake 100.000kr. Bygningen må bygges om, og skal etterhvert huse 200 sengeplasser. Sophies Minde ble værende i Trondheimsveien 132 til utpå 2000-tallet.

Fotnoter:

1) Sønn av bryggerimester Johan Fredrik Mosgaard, som jobbet bl.a. ved O. N. Forseth & Co Bryggeri i Christiania, hvor Edmund Magnus hadde sin første praksis.

2) Bryggeriet skal ha vært dimensjonert for en produksjon på 20.000 hektoliter, mens det ferdige bygget kunne produsere 50.000 hektoliter.
3) Hvem de fire siste bryggerieeierne er vites ikke.

KILDER:

Aviser:

1897.09.08 Dagbladet

1897.09.15 Aftenposten

1897.09.24 Norsk Kundgjørelsestidende

1898.09.17 Morgenbladet

1899.05.28 Aftenposten

1899.08.03 Ørebladet

1899.08.18 Morgenbladet

1899.08.23 Dagbladet

1899.08.24 Morgenbladet

1899.08.26 Asker og Bærums Budstikke

1899.09.09 Aftenposten

1899.09.13 Dagbladet

1899.09.20 Asker og Bærums Budstikke 

1899.09.30 Asker og Bærums Budstikke

1899.11.02 Social-Demokraten

1900.04.29 Dagbladet

1900.05.26 Morgenbladet

1900.08.09 Social-Demokraten

1900.10.03 Morgenbladet

1900.10.13 Social-Demokraten

1900.10.17 Stavanger Aftenblad

1900.10.18 Aftenposten

1900.10.18 Morgenbladet

1900.10.25 Aftenposten

1900.10.26 Aftenposten

1900.11.01 Morgenbladet

1900.11.17 Asker og Bærums Budstikke

1901.01.19 Morgenbladet

1901.02.05 Aftenposten

1901.02.05 Morgenbladet

1901.02.12 Aftenposten

1901.02.14 Gjengangeren

1901.03.14 Aftenposten

1901.03.14 Morgenbladet

1901.03.18 Stavanger Aftenblad

1901.06.04 Morgenbladet

1901.06.05 Aftenposten

1901.06.06 Norsk Kundgjørelsestidende

1901.06.13 Aftenposten

1901.06.26 Norsk Kundgjørelsestidende

1901.06.27 Nordisk Tidende

1901.07.17 Norsk Kundgjørelsestidende

1901.07.18 Morgenbladet

1901.07.31 Bergens Aftenblad

1901.08.23 Kysten

1901.10.10 Morgenbladet

1901.10.22 Aftenposten

1901.10.22 Morgenbladet

1901.11.05 Hedemarkens Amtstidende

1901.11.30 Aftenposten

1902.01.10 Aftenposten

1902.01.28 Aftenposten

1902.02.10 Kysten

1902.02.10 Social-Demokraten

1902.02.11 Akershus

1902.02.14 Aftenposten

1902.12.18 Aftenposten

1903.04.25 Aftenposten

1905.10.02 Norsk Kundgjørelsestidende

1906.01.26 Norsk Kundgjørelsestidende

1907.02.01 Morgenbladet

1907.04.10 Aftenposten

1909.05.13 Morgenbladet

1912.11.09 Aftenposten

1914.09.12 Tidens Tegn

1915.06.14 Social-Demokraten

1917.04.26 Morgenbladet

1922.12.28 Morgenbladet

Bøker:

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Hanssen, Reidar (1987), Oslo Byleksikon, Tredje utgave, Kunnskapsforlaget

Lorentzen, Reidar Alexander (1946), Bryggeriet ved Nedre Sund, En Drammensbedrift gjennom et hundreår, A. S. Lyche Trykkeri

Schou, August (1938), Håndverk og industri i Oslo, 1838-1938, Oslo Håndverks- og industriforening

Siewers, V. H. (1903), Domme og kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter, Anden samling 1892-1900, Jacob Dybwads Forlag

Sundt, Einar (1906), Bergens handel, industri og skibsfart, Centraltrykkeriet

Torgersen, Halvard (1935), Torger Erichsen Sollerud (Torger Lysager) og hans efterkommere, 1697-1934, Selvpublisert manuskript

Web:

Registreringssentral for historiske data, Anthon Næss: 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=083&bnr=0015 (Funnet 20.06.10)

Registreringssentral for historiske data, Edmund Magnus Mosgaard

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/tidslinje.aspx?idi=1261320 (Funnet 20.06.11)

Bilder:

Aksjebrev fra Aksjebrev.com (Funnet 2020.05.25)

Kart over Kristiania 1900, https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/1900/index.html (Funnet 20.06.11) (Har selv satt sammen et utsnitt.)

Nationalbiblioteket, Bryggeriet, Fotograf Narve Skarpmoen (Bildet er nok tatt mellom 1910-1915): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20180529_00032_NB_NS_000165C (Funnet 2020.05.20)

Nationalbiblioteket.no, Maskinrom, Fotograf Narve Skarpmoen (Bildet er nok tatt mellom 1910-1915): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20160126_00052_NB_NS_000319A (Funnet 2020.05.20)