mandag 2. november 2020

Youngs Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind II. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -


Youngs Bryggeri

1824 - 1837

Christiania, Christiania




Fotnoter i parentes (#).


Begynnelsen:

Jørgen Young kom fra Skansegarden utenfor Vinger (Kongsvinger), og skal ha blitt født en gang rundt 1779. Opprinnelig skal etternavnet hans ha vært skrevet Jong, men på et tidspunkt endret dette seg til Young. Når og hvorfor dette skjedde er usikkert. Kanskje ville han hive seg på den engelske trenden som var i Christiania på denne tiden og endret navnet til noe mer engelsk lydende? Når han flyttet fra Vinger til hovedstaden er uvisst. I 1801 skal han ha jobbet som kramboddreng for kjøpmann Johan Christensen. Kort tid etter har han begynt for seg selv.


Young tok borgerskap i 1802, samme året han giftet seg med Johanne Torgersen. De neste 20 årene skjøt hans karriere i været, og han skulle bli en av byens mest velstående menn. I 1821 ble han til og med valgt inn på Stortinget. Young var en den nye genereasjonen av kjøpmenn som skulle slå seg opp på denne tiden, særlig etter Napoleonskrigens kriser. Samtidig måtte mange av datidens gamle kjøpmenn melde fall og gi seg.


Jørgen Young drev næring innen mange områder; bondehandel, trelasthandel, skipsrederi, brennevinsbrennerier, han eide drøssevis med eiendommer og forretninger, både i og utenfor byen. Etter han i 1815 kjøpte Enerhaugen, festet han bort tomter. Men festeavgiften ble ikke betalt i form av penger, men heller arbeidskraft. Alle beboere måtte stille opp tolv dager per år og jobbe for Young. Kunne man ikke stille selv, så måtte man sende en reserve. Familien, om man hadde det, måtte visstnok også stille opp. Man kan jo spørre seg selv om dette var innafor, men det gjorde at mange folk fikk muligheten til å bygge egen bolig.


Young var så rik at hans årsinntekt skal ha vært like stor som alle skatteyterne på hele Grønland, og han skal ha betalt like mye skatt som alle innbyggerne på Vaterland. I skatteprotokoller blir Young titulert som grosserer eller kjøpmann, aldri som bryggerier. Bryggeriet hans var nok kun en liten del av hans store forretningsimperium.


Da Jørgen Young kom til byen slo han seg ned i Fjerdingen, som var en forstadsbebyggelse rett nord for Vaterland. I 1803 så kjøpte han nr. 51, som lå så nærme Brogaten at han nøt godt av dette strøkets kjøpstadsrettigheter. Fjerdingen var et arbeiderstrøk, og på tomtene rundt så var det alt fra hjulmakere til forhandlere av gris.


På senere tidspunkt kjøpte han også opp nr. 39, og 52-55 (1). Det var i disse bygningene han senere skulle opprette sitt bryggeri. Han skal også ha kjøpt opp Brogaten 10 og 12, hvor det blant annet ble drevet brennevinsbrenneri og to maltgjørerier.


Plassering av bryggeri i Fjerdingen.

Bryggeriet

I et notat fra 1824 fra Vanninspeksjonen og Vannkommisjonen blir Young anbefalt å sette opp en stender på en vannrenne som leder til hans brenneri, som deretter ledes videre til hans maltgjøreri.


Da Schous Bryggeri nærmet seg 100 år, om man inkluderer perioden Young opererte, så hadde de ikke et eksakt årstall for når Young opprettet sitt bryggeri. De antok derfor, ut fra notatet fra 1824, at Young mest sannsynlig hadde startet opp noen år før dette, og bestemte seg for 1821 som året det hele begynte. Dette mener jeg er feil. Notatet omhandler hans brenneri, og det er ikke noe tegn på at det er et bryggeri på stedet. Det er også naturlig at han hadde et eget maltgjøreri, da det ville gi mer profitt samt at han ville ha en stødig tilgang på malt til sitt brenneri. I tillegg var det mange maltgjørerier på denne tiden i Christiania, som leverte til alle byens hjemmebryggere og vertshusbryggere, som Young også helt sikkert leverte malt til. Husk at det var etter det vi vet kun Johannes Thranes bryggeri som hadde levert øl til folk på en større skala på denne tiden. Kanskje så Young et marked, og ville gjøre noe med dette.


Og det var (sannsynligvis) derfor han sent i 1824, potensielt i starten av 1825, besluttet å starte et eget bryggeri. Da det tar litt tid å få et bryggeri på beina, antar jeg dette skjedde i 1824. Han hadde allerede brenneri og maltgjøreri, så mye av det han ville trenge for å produsere øl var nok på plass allerede.


1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

Den 24. februar 1825 dukker den første annonsen for Youngs øl opp. A. D. Heidekker selger øl fra Youngs “nye anlagte Ölbryggerie” til 4 skilling per flaske. Den samme annonsen dukker opp i flere av hovedstadsavisene i de nærmeste dagene.


Også i Christiania Intelligenssedler dukker annonser opp, hvor det også nevnes det at ølet kommer fra det nye anlagte bryggeriet. Slik informasjon ville man ikke tatt med med mindre det faktisk var nytt.


Youngs priser ligger litt lavere enn konkurrentene som annonserer på samme tid, ihvertfall i begynnelsen. Ølet selges på flasker, og i potvis men da med en kvalitet som ligger under flaskene. Young prøver nok å gjøre sitt for å ta en del av markedet fra alle småprodusentene, og komme seg inn på markedet. Sannsynligvis produserte han nok ikke stort mer enn de andre på denne tiden, så han måtte derfor konkurrere på pris.


I mai 1825 kommer et leserinnlegg på trykk i Drammens Tidende (2), som skryter Youngs øl opp i skyene. Innsenderen er meget glad for at den norske industrien klarer å foredle produkter, så man slipper å sende pengene utenlands. Dette gjelder også for ølproduksjon. Han er meget glad for at man nå kan få kjøpt Youngs øl i Drammen, da dette smaker like fortreffelig som ølet han fikk servert i utlandet. En kunst ingen norske bryggere har klart å gjenskape utenom via flaks. Han håper til og med at Young en dag kanskje kunne laget ølet der i Drammen.


Før han skryter videre av Young slenger han inn et stikk mot landets opprinnelige ølbryggere; kvinnene. Han ønsker ikke å legge seg ut mot det “smukke kjønn”, men skriver likevel at dersom damene hadde holdt seg oppdatert med ølbryggerkunsten, og ikke drevet med andre saker, så kunne man nok fortsatt fått et godt hjemmebrygget øl her i landet. I det minste kunne de ha lært opp sine tjenestepiker…


Young får skryt av å benytte seg av gode råmaterialer. Ølet skal ha vært velkokt, og vært rikt på malt og humle i passende forhold. Og det var ikke kostbart. Verket priser mesteren. Såpass bra skal ølet ha vært, at han fikk det anbefalt av sin lege.


Young skal også ha hatt klokskap. Han skal ha bygget stort nok anlegg, og hatt kunnskap og penger til å kjøpe inn gode råmaterialer så man kan få brygget godt øl. Innsenderen mener også at Young viser tillit til sine arbeidere (3) og bryggere så de får utøve sin kunst, og liker at de blir lønnet godt.


I Drammen selges ølet som “dobbelt-øl”, og man kan få det i første og anden sort. Det er hakket dyrere enn i Christiania. I tillegg har de også en panteordning på flaskene (4).


1825.05.26 Drammens Tidende

Hvor mange sorter øl Youngs Bryggeri hadde er uvisst, men i en annonse i Drammens Tidende 30. mai 1825, så melder annonsøren Engegreth Børgen at han snart vil få inn “trende sorter”, noe jeg antar var nye sorter (i form av at de var nye fra Youngs Bryggeri).


1827.08.03 Morgenbladet

Young tilbyr både flasker og pot. Bedre og litt “dårligere” sort, altså første og andre brygging av maltet. Man gjenbrukte maltet, og laget et tynnere øl, som da ble solgt som potøl.


I 1828 kan man også se en annonse for at flaskene som selges er forseglet. En interessant detalj. Var det for å forsikre kjøperne at ølet kom fra bryggeriet, og ikke hadde blitt tuklet med?


Young hadde både bryggeri og brennerier, samt flere maltgjørerier. Men han brukte ikke opp all malten han produserte selv. Noe ble solgt til andre også.


1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

Trolig har bakeren selv produsert ølet, og solgte det fra egen butikk. Bakeri og bryggeri gikk gjerne hånd i hånd i de tidlige tider. Dette var neppe et stort foretagende, og var nok ikke en reell konkurrent til Youngs produksjon.


Youngs Bryggeri holdt det gående til 1837, frem til året Jørgen Young døde den 26. februar, i en alder av 57 år. På dette tidspunktet bodde han i sin bygård i Storgata 3, som han hadde kjøpt av Paul Thrane i 1821. Han flyttet fra gården i Fjerdingen da han kjøpte denne eiendommen, men han tok aldri steget videre og flyttet aldri inn til sentrum som nok var mer vanlig blant byens rike på den tiden.


Før Jørgen Young dør, forøvrig kun måneder etter sin kone Johanne, så gjør han sin yngste sønn, Niels Olaus (20 år) til sin faste kompanjong, og han planlegger å selge han halvparten av alt han eier. Hvorfor hans førstefødte sønn, Jørgen Bernhard (31 år) blir forbigått, er uvisst. Kanskje Jørgen Bernhard var syk på dette tidspunktet, for senere samme år den 29. november dør Jørgen Bernhard også.


Planen var at Niels Olaus skulle betale 75.000 spd for eiendommen, og for rørlig eiendom (skip, alle lagere, osv) skulle han betale 65.000 spd. Betalingen skulle være i form av obligasjoner og gjeld. Rett før jul 1836 skal Jørgen Young ha overdratt sin andre halvpart til Niels Olaus, som sammen med sin kurator Kaptein Busch hadde en samlet gjeld på 230.000 spd. En meget stor sum. Da Jørgen Young dør i februar, så klager Niels Olaus sine søsken (5) på deres transaksjoner, og det hele ender med at avtalene blir opphevet og annullert.


I mars 1837 samler søsknene seg og arven fordeles. Jørgen Bernhard ender opp med å kjøpe ut ølbryggeriet samt guldsmedgaarden og kjeller for 6.000 spd (6). For ytterligere 1.500 spd får han med alt inventar og utstyr, samt ølbeholdning. Alle utestående flasker og fordringer fulgte med.


Hva som skjedde på bryggeriet i resten av 1837 er uvisst. Niels Olaus skal visstnok ha drevet et ølbryggeri, så det er ikke utenkelig at han tok over den daglige driften på vegne av sin bror. Det kan også ha stått tomt.


1838.01.01 Morgenbladet

I Morgenbladet 1. januar 1838, så annonseres det at Kaja Young, Jørgen Bernhards enke, har solgt flere eiendommer. Deriblant står ølbryggeriet i Fjerdingen oppført som solgt for 9.500 spd til Christian Julius Schou. Trolig har Schou kjøpt det etter Jørgen Bernhards død, men det er ikke utenkelig at det har pågått forhandlinger før hans død.


Bryggeriets tilstand skal ha vært svært dårlig ved overtakelsen - noe som taler for at det kan ha stått tomt - så Schou måtte gjøre utbedringer for 1.500 spd, og holdt på til langt utpå våren 1838. Det skal tydeligvis ikke ha hindret han i å brygge øl, for allerede 29. januar 1838 kan man i Morgenbladet se at det annonseres for øl fra Schous Bryggeri.


1838.01.29 Morgenbladet



Fotnoter:
1)  I dagens Oslo er dette Christian Kroghs gate 1, 3, 5, og 7.
2)  Hvem forfatteren er, er ukjent. Med tanke på hvor mye skryt Young og hans bryggeri får, så kan man jo begynne å spekulere hvem som egentlig står bak innlegget… 
3) Hvem som var ansatt ved bryggeriet vet man ikke, utenom to kvinner. I Christiania Intelligentssedler 1826.10.14 får man vite navnene til Berthe Marie Nielsdatter Svalding og Alette Andreasdatter, begge fra Kristiansand. De skal sommeren 1825 ha jobbet på bryggeriet med å tappe øl. I 1826, har de derimot blitt tatt for tyveri av kniplinger.
4)  Dette kan det være de hadde andre steder også, men i Drammens-annonsene, så spesifiseres det.
5)  Niels Olaus hadde tre søsken: Jørgen Bernhard, Elisabeth Magdalene Züölner og Dorothea Marie Bruun. Søstrene ser ut til å ha overlatt alt som hadde med oppgjøret til sine ektemenn, som nok var vanlig på denne tiden. Niels skal ha fått beholde bygården i Storgata 3, hvor han skal ha bodd til sin død i 1890.
6)  Om disse forretningene befant seg på samme sted vites ikke.



KILDER:


Bøker og tidsskrift:


Alsvik, Bård (2010), Ølbyen Kristiania, trykt i Tobias, Tidsskrift for oslohistorie, Oslo byarkiv, nr. 1/2010, BK grafisk


Berg, Arno (red.) (1958), St. Hallvard, Organ for selskapet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co


Bull, Bernt (red.) og Bjørnseth, Bjørn (red.) (1990), Oslo bys historie, Bind 3, Hovedstaden Christiania, Fra 1814 til 1900, J. W. Cappelens Forlag AS


Bull, Brynjulf (red.) (1984), Oslo, Bygd og by i Norge, Gyldendal Norsk Forlag AS


Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar, Grøndahl & Søns Boktrykkeri


Torgersen, Halvard (1935), Torger Erichsen Sollerud (Torger Lysager) og hans efterkommere, 1697-1934, Trykt som manuskript


Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundredaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet


- (1936), Oslo Bymuseum, Fra dets samlinger II, Det Mallingske Bogtrykkeri



Aviser:


1825.02.24 Christiania Intelligentssedler

1825.03.10 Christiania Intelligentssedler

1825.03.17 Christiania Intelligentssedler

1825.05.02 Drammens Tidende

1825.05.09 Drammens Tidende

1825.05.26 Drammens Tidende

1825.05.30 Drammens Tidende

1825.07.11 Drammens Tidende

1826.10.14 Christiania Intelligentssedler

1827.02.22 Morgenbladet

1827.08.03 Morgenbladet

1828.02.28 Christiania Intelligentssedler

1828.09.04 Christiania Intelligentssedler

1829.12.24 Christiania Intelligentssedler

1829.12.31 Christiania Intelligentssedler

1830.05.15 Christiania Intelligentssedler

1831.04.20 Christiania Intelligentssedler

1837.02.27 Morgenbladet

1837.03.30 Den Norsk Rigstidende

1838.01.01 Morgenbladet

1838.01.17 Morgenbladet

1838.01.29 Morgenbladet



Web:


Digitalarkivet.no, Jørgen Jong: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232005072 (Funnet 2020.10.10)


Historiske kart fra Oslo kommune, https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2020.10.09)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar