Oslo Bryggeri og Mineralvannfabrik AS / Oslo Bryggeri AS
1935 - 1936 / 1936 - 1937
Oslo, Oslo
 |
| 1935.08.15 Akershusposten |
På høsten 1934 ble generalmøtet for Norsk Hotell- og Restaurantforbund (NHR) avholdt i Bergen. Der ble det satt opp en komite som skulle forhandle med Den Norske Bryggeriforening om innkjøpsavtalene for hoteller og restauranter. NHR mente at de ikke fikk gode nok fordeler fra bryggeriene, og ønsket seg bedre rabatter. Hos de andre bransjene de storhandlet hos fikk man gode avtaler på innkjøp, men ikke hos bryggeriene.
Hos bryggeriene hadde hotellene og restaurantene ofte ugunstige lån, som medførte kjøpeplikt som ofte gikk langt utover tiden etter at lånene var tilbakebetalte. Det kunne være snakk om avtaler på så mye som 25 år. Bryggeriene hadde derfor lite insentiv til å gi restaurantene mer rabatt, de måtte jo handle derfra uansett.
Bryggeriene drev på denne tiden også direkte konkurranse mot restaurantene ved å drifte egne restauranter. Disse fikk selvsagt veldig gode avtaler på innkjøp av øl, som NHR sine medlemmer ikke fikk. Dette var også en periode hvor restaurantbransjen gikk dårlig. Mellom 1928 og 1933 måtte 21 bedrifter i Oslo gå til betalingsinnstilling (dvs. stans av utbetalinger). En av grunnene til dette var fordi bryggeriene støttet opprettelsen av nye konkurrerende bedrifter, restauranter og hoteller, da det ifølge NHR ikke var behov for flere. Komitéen hos NHR mente bryggeriene heller burde ha støttet opp om de gamle bedriftene.
NHR ville ta opp kampen mot produksjons- og omsetningskartellet bryggeriene hadde, og de ønsket å få til en felles kvantumsavtale med Bryggeriforeningens medlemmer, og unngå at alle deres medlemmer måtte inngå individuelle avtaler. Bryggeriforeningen avslo.
Forbundet ønsket å skape en uavhengig og økonomisk selvhjulpen hotell- og restaurantbransje. Det var derfor at hovedstadens restauratører vendte tilbake til en gammel tanke (1); hva med å opprette eget bryggeri for fremstilling av øl og mineralvann for egne medlemmer? Dette ville fri dem fra bryggerienes grep, og gi mye bedre villkår.
Det blir avholdt konstituerende generalforsamlinger den 20. mars og 12. april 1935. Den 13. juli 1935 blir Oslo Bryggeri og Mineralvannfabrik AS registrert. Aksjekapitalen ble satt til 100.000kr, hvor 50.000kr var innbetalt kontant. Resterende skulle kalles inn iløpet av to år etter innregistrering.
Det nye styrets formann var direktør Sigfred Stephensen, fra Kunstnernes restaurant Blom. I tillegg besto det av direktør Hans Reinhardt Larsen, fra restaurant Studia, og fabrikkeier Erling Lorentz, fra Lorentz Mineralvannfabrikk. Sistnevnte sto nok for det meste av kunnskapen om å drifte et bryggeri.
Som vara var direktør Asbjørn Mjaaland, fra Håndverkeren, og Wilhelm Bull Jansen, fra Sjøfartskaféen.
 |
| Sigfred Stephensen, ca. 1935 |
Styret melder om at de har begynt forhandlinger med et entreprenørfirma om byggingen, og at disse planene skal legges frem på et generalmøte i Trondheim 18-19. september 1935. Det skal være skaffet en tomt i umiddelbar nærhet til Oslo, men hvor denne lå plassert er uvisst. I tillegg skal man ha hyret inn Kaptein Skjold Brodin for å jobbe med prosjektet. Han skal ha blitt hentet fra Frydenlunds Bryggeri.
Rabatten man ønsket seg fra bryggeribransjen var ikke for at man ønsket å få ned salgsprisene hos restaurantene og hotellene. Det var for å øke inntekten og gjøre seg mer uavhengig fra bryggeriene. På denne tiden omsatte hotell- og restaurantnæringen for rundt 6,5 millioner kroner i øl, fordelt på 1300 utsalgssteder. Mellom 3-4 millioner kom fra 200 restauranter alene.
Mange av restaurantene var bundet med langtidsavtaler til bryggeriene, så det nye bryggeriet kunne nok ikke regne med å få en like stor omsetning som ble forespeilet. I tillegg var det nok mange restauranter som heller ikke ønsket å skifte leverandør av øl. Fra sitt faste bryggeri visste man hva man fikk, mens et nytt bryggeri måtte bevise at det faktisk kunne lage godt øl før det fikk kunder.
Ikke alle var like begeistret for NHR sine planer. En artikkel i Eidsvold Blad 11. september har lite sympati for hotell- og restaurantnæringen. Det skrives at de har en fortjeneste på 100% per solgte øl, og 2-300% fortjeneste på mineralvann. At de nå ønsker rabatt fra bryggeriene, men ikke vil la den komme forbrukerne til gode faller ikke i god jord. De mener også at det er urasjonelt å starte nytt bryggeri på dette tidspunkt da de eksisterende bryggeriene ikke utnyttes i full kapasitet, et argument man skal høre senere fra Bryggeriforeningen. Avisa skriver også at bryggeriene ikke lenger går inn med ny kapital på restaurantområdet. NHR bør heller gi seg mens leken er god.
På generalmøtet i Trondheim i september 1935 forklarer styret at de hadde måtte opprette bryggeriet raskt, raskere enn planlagt. Dette fordi de var redde for at direktøren for Trustkontrollen (2) skulle få utvidet makt i nær fremtid, noe som ville ført til at om de hadde opprettet bryggeri på et senere tidspunkt ville man måtte ha søkt om konsesjon for å opprette et anlegg og begynne med drift av et bryggeri. Derfor ønsket de å komme dette i forkjøpet.
Det nye bryggeriet skulle la overskuddet komme NHR sine medlemmer til gode, i form av flere punkter. Man skulle opprette et låneinstitutt for næringens utøvere, så man ikke lenger måtte ta opp ufordelaktige lån hos bryggeriene. Det ville bli tilskudd til pensjons- og/eller sykekasse. Man skulle investere i hotellfagskolen. Og man skulle styrke NHR sin organisasjon.
Stephansen sier på generalmøtet at bryggeriene har vist en steil holdning overfor deres bransje. Da hotell- og restaurantbransjen kjøper over halve produksjonen fra bryggeriene, så har de et rimelig krav på en rabatt. Da de ikke har fått dette, må de derfor ta saken i egne hender.
Forhandlingskomitéen får enstemmig avgjørelse for at de kan fortsette sitt arbeide med bryggerisaken, i samarbeid med forbundsstyret.
Komitéen ønsker også å få til skattefrihet ved salg til egne medlemmer, noe som vil være av stor betydning med tanke på lønnsomheten til bryggeriet.
Arbeidet ser ut til å fortsette i det stille, til man på en generalforsamling 30. november 1936 endrer navnet til å kun være Oslo Bryggeri AS. Den 5. desember 1936 sender man ut varsel om aksjeinnbydelse for bryggeriet. Kapitalen blir forhøyet til minimum 1,2 millioner, og maks 1,7 millioner. Av innbyderne er det allerede tegnet aksjer for 500.000kr, og minimumssummen på 1,2 millioner er allerede garantert for.
For å få det nye bryggeriet opp å stå, så trenger de å øke kapitalen. Allerede har man 100.000kr. Man vil også trenger et lån på fast eiendom og maskiner på 750.000kr, samt den nevnte forhøyelsen på aksjekapitalen på minimum 1,1 millioner. Samlet sett trenger man 1,95 millioner.
Oslo Bryggeri skal bli et toppmoderne bryggeri, med alle avdelinger samlet under ett tak. Det skal være konkurransedyktig, og man skal ved innbydelsen ha sikret seg den beste faglige assistanse. Både tysk og norsk bryggerimester skal være funnet. Tegninger og anbud foreligger, og maskiner fra Tyskland skal raskt kunne kjøpes. Det anslås at man kan ha bryggeriet ferdigbygget i løpet av en byggeperiode på 9-10 måneder. Levering av øl kan skje så tidlig som januar 1938, ikke senere enn mars-april.
Kapasiteten på bryggeriet skal bli 25.000hl øl per år, og med små omkostninger skal man kunne utvide til 40.000hl. Ifølge styret vil de gå med overskudd selv med en omsetning på kun 10.000hl, men de anslår at 20.000hl vil være det de vil produsere årlig i starten. Dette er tall Bryggeriforeningen noen dager senere avviser.
Aksjetegningen skal skje mellom 19. desember 1936 til 15. januar 1937.
 |
| 1937.01.08 Aftenposten |
Frem til dette tidspunkt hadde nok ikke Bryggeriforeningen ansett prosjektet som en særlig trussel, til det var aksjekapitalen for liten. Men med den store økningen i aksjekapital begynte foreningen å motarbeide planene.
Formann i Den Norske Bryggeriforening, Hakon O. Bøhn, kommenterer de nye bryggeriplanene i avisa Norges Handels og Sjøfartstidende den 5. desember. Ikke overraskende er budskapet deres at det ikke er nødvendig med noe nytt bryggeri. De siste 15 årene har omsetningen til landets bryggerier blitt halvert, fra 891.000hl produsert i 1920 til 400.000hl i 1934. De eksisterende bryggeriene kan uten problem doble sin produksjon. Det nye bryggeriet må derfor kapre sine kunder fra de eksisterende bryggeriene, da det ikke er noen problemer med å produsere nok øl.
Bøhn nevner også at mange av de nye aksjonærene av kontraktsmessige årsaker ikke kan handle fra det nye bryggeriet, da de må handle med det bryggeriet de har kontrakt med. (Som for øvrig er en av årsakene til at det nye bryggeriet var ønskelig.) Dette vil også bety at den avkastningen som innbyderne lovet ikke er korrekt. Han nevner videre at bryggeriene får en del av avkastningen sin fra andre saker enn bare øl, blant annet eiendommer og kapitalavkastning.
Bryggerinæringen fremstilles som at den sliter økonomisk. Det var nok riktig at omsetningen hadde gått ned det siste tiåret, men at det bare var sorgen og vanskeligheter stemmer nok ikke. Bryggeriforeningen mener at et nytt bryggeri kun vil medføre skuffelser og pengetap for de nye aksjonærene, og minner på at det ikke var så altfor lenge siden man prøvde seg med etablering av National Bryggeriet, og Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik, som det gikk dårlig med begge to.
Advokat Finn Braaten, en av innbyderne til Oslo Bryggeri, svarte Bryggeriforeningens innlegg noen dager senere i Aftenposten. Han lister blant annet opp oversikt over utbyttet aksjonærene i de store bryggeriene har mottatt de siste år, alt mellom 8% til godt over 25%. Han oppfordrer Frydenlunds Bryggeri og Ringnes Bryggeri til å offentliggjøre sine regnskapstall, slik at folket kan se denne store miséren de mener de har vært utsatt for. Braaten mener bryggeriene tjener grovt, og så sier det motsatte.
Braaten tar også opp Bøhns sitt punkt om at bryggeriene ikke kun får sin avkastning fra ølsalg, og lurer på hvor så denne kapitalen til å kjøpe eiendommer og få kapitalavkastning kommer fra; Det kan vel ikke være ølsalg?
Punktet om at to bryggerier ikke klarte å få etablert seg 35 år tidligere blir også avfeid. Dagens bryggerier gjør det jo bra. så hvorfor skal ikke et nytt kunne klare det samme. Braaten nevner Aktiebryggeriet i Oslo, som noen år tidligere ble kjøpt opp av noen samarbeidende bryggerier. De skal ha kjøpt aksjene, som hadde en verdi på 1000kr, for 2500kr. Bryggeriet ble så nedlagt, og det var neppe pga. en sviktende økonomi. Med nedleggelsen ble mange ansatte arbeidsløse. Det nye Oslo Bryggeri vil føre med seg 10.000 dagsverk ifm. byggearbeidet og driften av bryggeriet. Dette alene er grunn nok til å starte opp.
Braaten sier også at selv om mange restauranter er bundet av kontrakter med bryggerier, så vil det være nok som ikke er bundet og derfor kan handle med det nye bryggeriet.
Hotell- og restaurantbransjen lar seg ikke påvirke av Bryggeriforeningens argumenter. Aksjetegningen begynner, og styret fortsetter jobben. Det legges ut annonse 8. januar 1937 hvor de søker etter administrerende direktør. I tillegg søker de etter agenter rundt om i byene.
 |
| 1937.01.08 Aftenposten |
Den 27. januar 1937 smeller det. Det kommer frem at hovedinnbyderne har begynt forhandlinger med Bryggeriforeningen om en nedleggelse av bryggeriet (!), uten å ha snakket med sine medinnbydere. Dispontent Gustav A. Arentz fra Tou Bryggeri i Stavanger forhandlet på vegne av Bryggeriforeningen. Dette utløste selvsagt en stor misnøye blant småaksjonærene, og en gruppe begynte arbeidet med å samle styrker for å fortsette arbeidet med å få på plass det nye bryggeriet.
Den 28. januar meddeler styret om hendelsene:
Aktietegningen har ikke fått den tilslutning man hadde ventet. Styret har derfor besluttet å foreslå for innbyderne at planen om oprettelse av et nytt bryggeri opgis.
Gjennem en overenskomst som er sluttet med Den norske Bryggeriforening, er der tatt hensyn til restaurantør- og hotellstandens interesser.
I anledning av et forlydende som er fremkommet i en herværende avis, ønsker styret å meddele at man efter konferanse med en rekke av innbyderne ikke har kunnet konstatere at det hersker noen uenighet med hensyn til denne avgjørelse. Saken vil imidlertid bli forelagt på et innbydermøte en av de første dager.
Gruppen som ikke var enige i avviklingsforhandlingene klarte å få tegnet nye aksjer for 200.000kr, som skulle erstatte aksjer for personer som hadde trukket seg, en sum som utgjorde 175.000kr. De skulle også samles for å drøfte en mulig rekonstituering av selskapet med et nytt styre.
Den 29. januar blir det avholdt møte for innbydere og aksjonærer på restaurant Håndverkeren i Oslo. Her legges det frem en avtale som ble gjort med Bryggeriforeningen allerede den 23. januar.
Kostnader ifm avviklingen av selskapet vil komme på 110.000kr. Bryggeriforeningen skal betale 140.000kr, hvorav de ekstra 30.000kr skal gå til et stipendiefond for utdannelse innen hotell- og restaurantfag (3). I tillegg skal Bryggeriforeningen yte 25.000kr årlig i fem år til nevnte fond. Trustkontrollens kontrollråd skulle gi særskilt samtykke om anvendelsen av dette fondet.
Avtalen sier også at navnet Oslo Bryggeri AS skal tilfalle Bryggeriforeningen. Restauratørene Hans R. Larsen, Sigfred Stephensen, fabrikkeier Erling Lorentz og agent M. Otterstad forplikter seg også til ikke på noen måte jobbe for eller støtte en opprettelse av et nytt bryggeri i Norge de neste ti årene.
 |
| Erling Lorentz |
Det kom frem at Bryggeriforeningen hadde betalt ølavgift for sine kunder som lå innenfor det nye bryggeriets potensielle distrikt, dette for å beholde disse kundene. Dette ble ansett som kompensasjon for de av aksjonærene som ikke var i hotell- eller restaurantbransjen.
For at avtalen mellom Oslo Bryggeri AS og Den Norske Bryggeriforening skulle gå igjennom, så måtte den godkjennes av Trustkontrollen. Et medlem, Thorvik, var imot å godkjenne avtalen, da han mente det var et uheldig prinsipp for næringslivet å inngå slike avtaler om pengeoverenskomster. I akkurat dette tilfellet så var det nok tvil om det nye bryggeriet ville klart seg eller ei, selv om avtalen de i mellom ikke ble godtatt av Trustkontrollen. Trustkontrollen godtok derfor avtalen mellom Oslo Bryggeri og Bryggeriforeningen.
Opposisjonen som ønsket å fortsette planene med bryggeriet godtok nederlaget, og alle videre planer om å bygge Oslo Bryggeri ble lagt død (4). Bryggeriforeningen hadde oppnådd sitt mål.
3) Da Trustkontrollen gikk over Oslo bryggeri sine utgifter ifm. avviklingen, mente de at disse kunne reduseres med 30.000kr. Pengene til overs ble det enighet om at skulle tilfalle stipendiatet. Stipendiatet skulle kunne bruke 4.000kr per år de første fem årene til stipendiater, deretter skulle man kun bruke 75% av renteavkastningen for samme formål.
4) Et par år senere, i juni 1939, gikk Kaptein Skjold Brodin til erstatningssak mot Oslo Bryggeri. Han mente han hadde penger tilgode, da han kun hadde fått utbetalt 10.000kr og ikke 15.000kr som var avtalen. I rettssaken, ført av Finn Braaten, kommer det frem at det var Trustkontrollen som mente Brodin burde få en lavere sum, og at Brodin også hadde godtatt den lavere summen på et tidligere tidspunkt. Braaten la også frem et skriv som sa at Brodin hadde forpliktet seg overfor Frydenlunds Bryggeri om å ikke ta jobb i en konkurrerende virksomhet da han sa opp sin jobb der for å jobbe for Oslo Bryggeri. Brodin taper sin sak, og må betale saksomkostninger på 500kr.
KILDER
Aviser
1935.08.13 Bergens Tidende
1935.08.15 Akershusposten
1935.08.19 Arbeiderbladet
1935.08.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1935.08.20 Norges Handels og Sjøfartstidende
1935.08.21 Norsk Kunngjørelsestidende
1935.09.11 Eidsvold Blad
1935.09.16 Dagbladet
1935.09.20 Adresseavisen
1935.09.21 Bergens Tidende
1936.12.04 Morgenbladet
1936.12.05 Norges Handels og Sjøfartstidende
1936.12.05 Norsk Kunngjørelsestidende
1936.12.07 Aftenposten
1936.12.07 Morgenavisen
1937.01.08 Aftenposten
1937.01.08 Aftenposten
1937.01.16 Aftenposten
1937.01.27 Arbeiderbladet
1937.01.28 Aftenposten
1937.01.29 Arbeiderbladet
1937.01.30 Arbeiderbladet
1937.02.26 Arbeiderbladet
1937.04.10 Norges Handels og Sjøfartstidende
1937.04.13 Arbeiderbladet
1939.04.05 Dagbladet
1939.06.09 Norges Handels og Sjøfartstidende
1939.06.15 Aftenposten
1941.04.01 Norges Handels og Sjøfartstidende
Bøker
Hovland, Edgar (1995), Samhold mot avhold, Fra prisoverenskomst til modifisert områdekaretell. Konkurranseregulering i bryggeriindustrien 1894-1939, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning
Larssen, Aksel (red.) (1938), Oslo erhvervsliv gjennem hundre år, 1838-1938, Det Merkantile Forlag
- (1935), Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1935, Opfostringshusets boktrykkeri
Web
Oslobilder.no, bilde av Sigfred Stephensen: http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F06479a (Funnet 2020.11.06)
Wikipedia.org, Trustkontrollen, https://no.wikipedia.org/wiki/Trustkontrollen (Funnet 2020.11.09)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar