Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.
- - -
Intro
Sommeren 2014 var da jeg først ble gjort oppmerksom på at hjembyen min Risør en gang i tiden hadde hatt et bryggeri. Den røde mursteinsbygningen som jeg alltid har forbundet med bilopphugging viste seg å ha huset et ølbryggeri over 100 år tidligere. Jeg ble nysgjerrig og ønsket å finne ut mer om dette. Det var jo litt merkelig at man ikke hadde hørt om byens eget bryggeri?
Etterhvert som jeg fant artikler i gamle bøker fra det lokale Historielaget, så innså jeg hvorfor. Agder Bryggeris historie var kortlevd, og uten noen suksess å snakke om. Det var over omtrent før det hele startet.
Prokastinasjon er noe jeg er god på, så det har tatt over 2,5 år før jeg fikk fingeren ut og faktisk fikk satt meg ned og skrevet en artikkel om bryggeriet. Idéen har i det siste vokst, så nå er planen å ta for meg flere av de gamle bryggeriene, og lage korte presentasjoner som kommer her på siden.
Dette er et biprosjekt til selve Beer by Norway prosjektet, men jeg har innsett det siste året at fritid er noe jeg har minimalt av. Med jobb og en datter på et år, så blir det ikke lettere å finne tiden til å besøke bryggerier for å filme. Det er lettere å finne en time her og der på kvelden til å skrive, enn det er å ta fri en dag for filming. Så inntil jeg finner ut av hvordan jeg skal løse tidsutfordringen så kommer det til å komme noen bryggeripresentasjoner innimellom i tiden fremover.
Agder Bryggeri
Risør, Aust-Agder
1899-1902, 1906-1909
(Fotnoter på slutten av artikkelen. Markert med (#))
Bossvika
Rundt syv kilometer fra Risør sentrum ligger Bossvika (1), og restene av det som man kan kalle et mislykket ølbryggeri. Den røde mursteinsbygningen står der fortsatt, over hundre år etter at det ble lagt ned for andre og siste gang. Bygget har vært hjem for andre og mer suksessfulle bedrifter i etterkant, men det er bryggeriet vi skal fokusere på.
Helt siden 1600-tallet har det vært aktivitet på det som skulle bli bryggeritomta. Selve bryggeriet ble bygget samme sted hvor det tidligere hadde vært et gammelt sagbruk ifm. vannfallet og Båssviktjenna (2) som ligger i nærheten. På slutten av 1700-tallet ble det også bygget en mølle på stedet. På midten av 1850-tallet ble et isanlegg bygget, og is ble eksportert og solgt herfra. Da mer moderne metoder for kjøling ble oppfunnet mot slutten av århundret, så opphørte iseksporten, men selve anlegget ble brukt videre ifm. bryggeriet som snart skulle komme.
I 1888 kjøpte Peder Humlestad mølla, sagene og isanlegg fra Herman Jensen for 19500,-. Bedriftene ble modernisert, og virksomhetene var på sitt største da Humlestad drev stedet.
Litt over et tiår seinere, i 1899, ble en av nabotomtene til Humlestad kjøpt opp. Undersøkelser viste at det var for dypt ned til fast grunn til at et stort bygg ville være trygt å bygge, og kjøperne av tomta måtte finne en annen løsning. De rettet blikket mot naboeiendommen. Humlestad solgte sin tomt og tilhørende virksomheter til aksjeselskapet Agder Bryggeri for 44000,-.
Bryggeriet
Aksjeselskapet Agder Bryggeri ble formelt konstituert i Kristiania (3) torsdag 13. april 1899. Tomta var nå på plass. Et særdeles egnet sted; med god vannkilde, ishus til kjøling, mølle til knusing av malt, og et tilhørende kaianlegg med tilgang til det åpne hav. Bryggeriet hadde gode forutsetninger før oppstart.
Byggingen av anlegget foregikk over et par år. Det ble mest sannsynlig påbegynt sommer eller høst 1899, og sto ferdig høsten 1901. Da det var ferdig var det satt opp tre bygg; hovedbygningen med fire etasjer, samt to énetasjes bygninger. Omkring 30-40 menn arbeidet på anlegget i perioden.
Hovedbygningen hadde i tillegg til bryggerisalen med bryggepannene også lagerrom, et stort islager over tre etasjer med plass til 460 tonn is, maltloft, og kontorer. I kjelleren var fyrrommet, og et lite kraftverk med vannturbin (4). Et metertykt rør ledet vann fra vannfallet som lå på tomta og inn, og drev et maskinverk ved hjelp av reimoverføringer. Fra vannrøret hentet de vannet som ble brukt til bryggingen, i tillegg til at trykket var så godt at det var montert vannslanger rundt i bryggeriet som ble brukt til å vaske og spyle med.
Turbinen drev også fryseanlegget i kjelleren. Dette var en amoniakkjøler som kunne kjøle helt ned mot -15 grader Celsius. Også naturis ble benyttet, men kjøling av vørter og øl skjedde utelukkende med ismaskinen.
Bryggeriet var en ganske stor bedrift, og det er anslått at mellom 20 og 30 personer jobbet der. Kapasiteten i mars 1901 var anslått til rundt 20000 flasker i uka, da ikke medregnet potøl og bokkøl (5). Det ferdige ølet (6) ble fraktet ned til Risør by med hester, både bryggeriets egne men også hester fra byen, for så å bli distribuert videre med båt.
Kapital
Den 23. september 1898 ble det sendt ut aksjeinnbydelse for det påtenkte bryggerianlegget. Sammen med bryggeriet var møllene og isanlegget. Aksjekapitalen var satt til 240000,-, hvor 200000,- var til tomt og bygninger og 40000,- til driftskapital.
Den årlige omsetningen ble anslått til å være 205000,-, hvorav driftskostnadene var 164750,-. Mølla og isanlegget skulle gi en ekstra inntekt på 2000,-. Overskuddet skulle være 42250,-, altså 17% av aksjekapitalen, en ganske lønnsom bedrift med andre ord.
Den første generalforsamlingen ble holdt i Kristiania torsdag 13. april 1899. Det var ikke så godt oppmøte; foruten innbyderne og bryggerimesteren så dukket det opp kun fire av aksjonærene. Kanskje ikke så rart, da de fleste aksjonærene bodde i Risør, og en tur til hovedstaden i 1899 ikke var en kort dagstur. Det la imidlertid ikke noen demper på stemningen for de oppmøtte, og man valgte styre til det nystartede selskapet:
Consul H. Danielsen, Risør
Doktor Arent S. Ulstrup Axelsen, Risør
Sakfører B. Saastad
Brukseier Per Humlestad
Disponent (7) Christian Christiansen, Skien
Bryggerimester Ragnvald Matheson, Trondheim (8)
Disponent handelsreisende Selvig, Drammen
På forsamlingen ble de enige om å starte byggingen, selv om man manglet 80000,- i aksjekapital. En skjebnesvanger avgjørelse man neppe hadde tatt hadde møtet blitt holdt i Risør, hvor majoriteten av aksjonærene befant seg.
Fra en dom i Kristiana 14. september 1901 kan man se at en aksjonær ved navn Thoralf Øvergaard gikk til sak mot bryggeriet. Han påsto at han hadde vært så overstadig beruset da han tegnet aksjene, at kjøpet ikke burde være gyldig. Han fikk dog ikke medhold i saken. Hvor beruset han faktisk var vet man ikke, men dette kan tyde på at aksjonærene angret sine kjøp og ville gå langt for å komme seg ut av avtalen.
I 1900 måtte bryggeriet ta opp pantelån på 25000,-, og allerede i 1901 trenge man ytterligere kapital. Bryggeriet innfridde sine tidligere lån, men tok opp 60000,- fra både Risør Sparebank og Søndeled Sparebank, mot at bankene fikk pant i bryggeriet med mølle og isanlegg. Anlegget endte med å koste 317000,-, over 50% mer enn innbydelsen hadde forutsatt. I tillegg kom innkjøp av malt og humle for 21500,-. Før bryggingen i det hele tatt startet så var gjelden på 181000,-
Da revisor Andreas Bergendahl i etterkant gikk gjennom papirene for å finne årsaken til den store kostnadssprekken, så var hovedgrunnen at selve bygningsmassen var veldig mye større enn man hadde behov for, og man burde heller ha bygget et mindre og billigere anlegg. Det viste seg også at byggmesteren ikke hadde stilt noen garanti for fullføring av anlegget, og at hans sterke side ikke var økonomi og budsjett.
En annen faktor var at bryggerimesteren, disponent og bokholder var ansatt med full lønn i ni måneder før bryggeriet kom i drift, noe som førte til en unødvendig utgift på 10000,-.
Manglende oversikt og evner hos en ledelse som ikke hadde forutsetningene som skulle til for å lede en slik virksomhet hadde - ifølge revisor - mye av skylden. Men ikke all skyld kunne legges på ledelsens skuldre. Også tiden de var i måtte ta litt av støyten. Ledelsen trodde - og håpet - på å sikre en god inntektskilde for distriktet som sårt trengte en. Selv om Norge hadde vært gjennom en god oppgangs- og spekulasjonstid - spesielt i hovedstadsområdet hadde det vært en vekst i industrien - så var det derimot nedgang i provinsene.
Da bryggeriet endelig kunne starte opp og sette i gang med bryggingen av øl, så var det altfor lav driftskapital i selskapet. Det var knapt penger til å løse ut nok malt og humle fra tollvesenet, noe som førte til at bryggeriets kapasitet ikke kunne utnyttes til det fulle. For å få inn mer kapital sendte man uferdig øl ut på markedet. Det var et marked med sterk konkurranse, og uferdig øl var ikke bra. Ølet solgte dårlig, og lagrene hopet seg opp. Ofte ble produksjonen innstilt da man ikke hadde plass til å gjøre av det nye ølet.
Det hjalp heller ikke at forhandlerne som ble valgt ofte var lite kyndige i faget, og de var også dårlige betalere. Ikke bare solgte bryggeriet lite øl, men de fikk ikke inn pengene for det de solgte. Bokføringen til bryggeriet var også mangelfull og dårlig ifølge revisoren.
I løpet av de første elleve månedene av 1901 så solgte man øl for 72600,-, med en topp i juli på 9700,-. Dette er langt unna de 17000,- per måned man hadde sett for seg ved aksjeinnbydelsen.
Bryggeriet ble prøvd solgt i 1901, for å få inn ny kapital, men uten hell. I desember 1901 ble det åpnet konkurs. Gjelden var da på 210000,-. Konkursboet med hele anlegget og rettigheter ble kjøpt av Risør Sparebank og Søndeled Sparebank for 50000,- på tvangsauksjon i 1902.
Anlegget ble solgt videre til Egelands Verk sommeren 1903 for 60000,-. Banken hadde da tapt 31350,- på hele bryggeriaffæren. Tapet anslås til å utgjøre seks års fortjeneste for banken, så det var ikke en god investering fra bankens side når alt var over.
Opp fra de døde
Egelands Verk satt på tomta og lokalene noen år før de investerte penger sammen med kjøpmenn fra Kristiania og gjenopplivet bryggeriet igjen i 1906. Bryggingen startet sannsynligvis opp igjen på høsten, og holdt det gående frem til sommeren 1909. Heller ikke denne gangen ble det en solskinnshistorie.
Den 18. november 1901 ble Bryggeriforeningen stiftet i Norge. Agder Bryggeri var da et av tre bryggerier som ikke ble medlem. Det hadde neppe vært særlig hjelp å hente fra Bryggeriforeningen da bryggeriet begjærte seg konkurs under en måned seinere etter at foreningen ble stiftet.
Da bryggeriet tok opp bryggingen igjen i 1906, valgte de å ikke bli medlem av Bryggeriforeningen. Foreningen beskyttet sine medlemmer godt, og jobbet for å hindre at nye bryggerier skulle gjøre suksess. De sørget blant annet for avtaler om ikke-konkurranse mellom medlemsbryggeriene, og delte i praksis landet inn i soner hvor bryggeriene fikk et slags monopol. Ingen bryggerier som startet etter at foreningen så dagens lys i 1901 gjorde det spesielt bra i lengden (9). Dette gjorde det vanskelig for Agder Bryggeri å få solgt varer utenfor lokalsamfunnet, og til forhandlere som handlet med medlemsbryggerier. Man handlet kun fra bryggeriene som var medlem, eller så fikk man ingenting. Da satset men ikke på det ene bryggeriet som ikke var medlem.
Det var nok ikke bare Bryggeriforeningen som stakk kjepper i hjulene for det gjenåpnede bryggeriet. Byens avholdsforening - Risør Totalafholdsforening - sto sterkt i byen (10), og kan ha påvirket hvordan salget gikk. På denne tiden måtte man til Arendal - en dagstur med dampskip - hvis man ville ha sprit og vin. Etterhvert kom det samlag som forhandlet øl og vin til byen, men disse hadde heller ikke en lett jobb.
6. januar 1910 kunne man i et innlegg i Morgenbladet lese at “Forbudsfolket” (Avholdsfolket) og "Bryggeriringen" (11) sørget for at byens øl- og vinsamlag måtte stenge, da Bryggeriforeningen boikottet salg av medlemmenes øl til samlaget fra årsskiftet. Det eneste stedet man da kunne få kjøpt øl i Risør by var på to av byens finere hoteller. Bryggeriforeningen likte ikke samlagene, men godtok for det meste de som var startet før foreningen så dagens lys i 1901. Alle som åpnet i etterkant av dette møtte sterk motgang, og fikk ikke øl fra medlemsbryggeriene.
Agder Bryggeri holdt det gående til sensommeren 1909, og konkursen kom i starten av september. Risørs avholdsfolk så nok på alt dette som en seier; bryggeriet ble lagt ned, og øl- og vinsamlaget ble stengt året etter. Hvor sterk påvirkning de hadde hatt er uvisst, men at de har påvirket utfallet i en viss grad er det stor sannsynlighet for.
Maskiner og bryggerutstyr ble solgt til Bryggeriforeningen, og skal ha endt opp på et bryggeri på Toten i 1911 (12). På denne måten sikret foreningen at ingen nye eventyrlystne lett kunne starte opp et bryggeri i de gamle lokalene, som så kunne konkurrere mot medlemmene deres.
Det var slutten på visa for Agder Bryggeri. Etter et tiår med to mislykkede oppstarter var det ingen som tok sjansen på å prøve en tredje gang.
Fotnoter
1. Da bryggeriet hadde sin aktive periode lå Bossvika i Søndeled kommune. Søndeled ble innlemmet i Risør kommune i 1964.
2. Også kjent som Sagtjenna.
3. Kristiania, eller Christiania, ble døpt om til Oslo først i 1925.
4. Turbinen ble kjøpt inn fra Kverner Bruk i Oslo. Annen maskinvare ble kjøpt inn fra Germania i Chemnitz, Tyskland, via C. H. Bernau & Co’s Efterfølgere i Oslo.
5. Ifølge et intervju med bryggerimester Matheson i Nedenes Amtstidende, 23/03/1901.
6. Øl som ble brygget var bayer, bokk, lager, og potøl. Andre typer kan ha forekommet, men jeg har ikke funnet noen spor isåfall.
7. Daglig leder for et aksjeselskap. Tittelen er ikke lenger særlig brukt.
8. Matheson ble hentet fra Foss Bryggeri. Tidligere hadde han jobbet for Christiania Bryggeri, De Forente Bryggerier, Carlsberg, diverse bryggerier i Tyskland, Nederkværns Bryggeri, Kongsberg Bryggeri, og Moss Bryggeri. Agder Bryggeri ble forøvrig det siste bryggeriet han jobbet for. Kanskje han var lei, eller kanskje ingen turte ta sjansen på han etter fadesen i Risør?
9. Et rykte sier at den nye bryggerimesteren som overtok i perioden 1906-1909 også mottok lønn fra Drammen Bryggeri (som var medlem av Bryggeriforeningen), i den hensikt å spolere driften for Agder Bryggeri. Ingen har etter det jeg vet bevist dette, så det er mest sannsynlig kun en konspirasjonsteori.
10. Funfact: I Folketanken 1899, den 23. september, kan man lese at telefonnummeret til bryggeriet er 40. Nummeret til Afholdskafeen er 27.
11. Et nedsettende navn på Bryggeriforeningen, mtp. måten de opererte med boikott og prissamarbeid.
12. Mest sannsynlig Toten Bryggeri, som var det eneste på den kanten. De var selvsagt medlem av Bryggeriforeningen.
Kilder
Artikler:
Christiensen, Anders (2016), “Agder Bryggeri”, Del 1-4, 23.06.2016
Larsen, Egil (1976), “Fabrikkdrift og annen virksomhet i Båssvika opp gjennom tidene”, fra
Søndeled Historielag, Årsskrift 1976, Søndeled Historielag
Vevstad, Andreas (1985), “Agder Bryggeri - en bedrøvelig industriaffære i Båssvika”, fra Søndeled og Risør Historielag, Årsskrift 1985, Søndeled og Risør Historielag
Vevstad, Andreas (1985), Byens bank gjennom 150 år: Risør Sparebank 1835-1985, Risør Sparebank
Aviser:
Folketanken 23.09.1899
Morgenbladet 06.01.1910
Nedenes Amtstidende. 23.03.1901
Romsdals Amtstidende 11.12.1901
Andre kilder:
Wiki Strinda, Strinda Historielag, Ragnvald Matheson. Tilgjengelig fra:
