Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.
- - -
Intro
Jeg ble oppfordret til å se på Albert Biørn Bryggeri etter Agder Bryggeri. Egentlig var planen å se på bryggeriene i Arendal, men tenkte som så at det skader aldri å gjøre litt research. Etterhvert som jeg søkte etter informasjon, så fant jeg fort ut at det dessverre ikke var så mye å hente om dette bryggeriet.
La oss håpe at Nasjonalbiblioteket har gamle aviser fra Kragerø på lista over saker som snart skal digitaliseres. Jeg er overbevist om at mye interessant vil dukke opp når disse gamle kildene blir tilgjengelig.
Fotnoter (#) i enden av teksten.
Albert Biørn Bryggeri
Kragerø, Telemark
1837-1870
Albert Biørn var en mann med flere jern i ilden. Han var skipsreder og skipsmegler, han drev et garveri, var engasjert borger i byen, og han startet et eget ølbryggeri. Albert Biørn Bryggeri var det eneste i Kragerø - og muligens det eneste i hele Telemark - da det så dagens lys i 1837.
Veldig lite er kjent om bryggeriet. Man vet at det i 1840 hadde en årsproduksjon på 30000 potter (1), som tilsvarte 28953 liter. Med litt over 2400 liter i måneden så var bryggeriet av en ganske liten målestokk, ihvertfall om man sammenligner med de større bryggeriene som befant seg i hovedstaden. Hvor mange slags ølsorter som var i sortimentet er usikkert, men i 1847 ble det i Kragerø Adresse reklamert for “Bok og bayersk øl”, så man kan med sikkerhet vite at de brygget undergjæret øl.
Man vet også at i 1840 var det to personer ansatt i bryggeriet på heltid. En navngitt person knyttet til bryggeriet er Ole Olsen, som var formann og mest sannsynlig bygger. Han skal ha vært ansatt over flere år.
Bryggeriet lå på Albert Biørns egen eiendom, som han hadde kjøpt av Tollinspektør Buchholms etterkommere i 1838. Eiendommen hadde Buchholm kjøpt opp og utvidet over tid, så størrelsen var betydelig. Bare gjerdet som strakte seg rundt hagen målte omkring 155m. Det var også her i hagen at Biørn oppførte et eget maltgjøreri. På tomta var det også en egen brønn, “Maltgjøreribrønnen”, som visstnok hadde meget godt drikkevann. Mest sannsynlig var det herfra man fikk vannet til selve bryggingen. Malteriet lå på samme sted hvor “Bardusgården” seinere ble bygget (2).
Bryggeriet skal ha holdt det gående til 1870, 10 år etter Albert Biørns død. Den store eiendommen med bygninger ble solgt og stykket opp i 1868-69, så det var nok en medvirkende faktor til at bryggeriet ble lagt ned.
Fotnoter:
1) Én pott varierte litt fra land til land, men i Norge i 1875 ble den målt til 0,9651 liter.
2) Bardusgården ble seinere revet for å bli gjort om til parkeringsplass på 1940/50-tallet.
Kilder
Hopstock, Carsten (1970), Apoteket i det medisinske liv i en småby gjennom 200 år, Kragerø Apotek 1770-1970, Naper Boktrykkeri
Hopstock, Carsten (1975), Søndre Kalstad og Kragerø-slekten Biørn i byen og på landet, Naper Boktrykkeri
Mortensen, Hylje, & Johnsen, Vidar (2009), Den komplette guiden til norsk øl, Tun Forlag
Robbestad, Odd (1945), Kragerø 1810-1940: sjøfart-handel-industri, Kragerø Bok- og Papirhandel
Andre kilder
Espeland, Velle (2006), Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt. Tilgjengelig fra: http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_4_2006/Gammalt/ (Funnet: 18.01.2017)
Digitalt Museum, bilde av Bardusgården. Tilgjengelig fra:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar