M. Ramms Ølbryggeri

M. Ramms Ølbryggeri

Christiania, Christiania

1838 - 1859

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Mentz Rynning Ramm ble født i Vinger den 18. juni 1798. Vinger er et sokn i Hedmark, og sannsynligvis bodde han de første årene av sin barndom i eller i nærheten av Kongsvinger. På et tidspunkt før konfirmasjonsalder i 1814 flyttet han med familien til Christiania.

I 1824 skal Ramm ha tatt handelsborgerskap, dvs. få retten til å drive handel i en kjøpstad, og begynte å selge all slags varer.

1825.04.09 Morgenbladet

I det neste halvannet tiåret drev han sannsynligvis kun handelsvirksomhet, bryggeriet dukker først opp litt senere. Et sted på veien gifter han seg med Antonie Cathrine “Trine” Knudtzon (1813-1889) og får barn. Han sparer opp nok kapital til å kjøpe sin egen bygård. Noe han gjør sommeren 1838.

1838.06.16 Morgenbladet

For en sum av 15.000 spd sølv kjøper Ramm “Gaarden Ro. 211 og 212 samt endeel af Ro. 202” fra kjøpmann Thor Olsen (1). Disse gårdene lå i Dronningens gate 18 og gikk gjennom kvartalet til Skippergata på den andre siden.

I tillegg til disse eiendommene eide Ramm også det som skulle bli kjent som Rammskjelleren i Bakkegata 9 i Pipervika (2), som han senere skulle benytte som iskjeller ifm. ølbrygginga. En annonse fra juli 1847 forteller om en ny iskjeller Ramm har åpnet, sannsynligvis er det denne det er snakk om.

Fra sin forretning i Dronningens gate 18 solgte Ramm alt fra papir, edderdun, kjøtt, tobakk, sitroner til murstein. I bygården i Skippergata leide han også ut værelser. En mann med mange jern i ilden.

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

Ramm åpnet også eget bakeri mot slutten av 1840. Ikke en uvanlig kombinasjon med hans andre geskjeft i bygget; ølbryggeriet.

Allerede 5. januar 1839 dukker det opp annonse for øl fra Ramms ølbryggeri, fra en forhandler i byen.

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

For å få øl i salg allerede i januar 1839 må bryggeriet ha vært i drift i 1838. Det er mulig at Ramm har hatt bryggeriet sitt tidligere på en annen lokasjon, men dette har jeg ikke funnet noen spor av. Jeg har heller ikke funnet annonser fra Ramm før 1839. Det er først etter han har fått sin egen bygård at han begynner å annonsere for sine varer i avisene (3).

I starten av juni samme år annonserer Ramm selv for sitt eget øl, hvor ølsortene "hvidt bittert øl", og dobbeltøl er til salgs. Han skal også ha brygget skibsøl, og hatt en stor del av kundebasen sin derfra.

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

Han solgte også bryggermalt og Solør humle (4) fra sitt utsalg. Senere annonserte han også med egenprodusert malt. Malteriet skal ha ligget i samme bygård som bryggeriet.

Oslos første bayerske øl? (5)

Det er på tide med et lite sidespor. I 1822 tok en herremann ved navn Christian Schou handelsborgerskap i Christiania, det samme året han giftet seg med Birgitte Ramm. Birgitte Ramm var Mentz sin søster, som igjen gjorde Schou til Mentz sin svoger. Schou kjøpte opp Youngs Bryggeri i 1837 - året før Ramm startet sitt bryggeri - og gav det navnet Schous Bryggeri. Og det kan virke som at Ramm fotfulgte sin svogers handlinger de kommende årene.

Da Schou kjøpte sitt bryggeri ønsket han å gjøre endel oppgraderinger; han ville få muligheten til å brygge både det vanlige overgjærede ølet, men også utvide til å brygge det nye undergjærede ølet. Schou visste at det vilel ta tid å endre folks drikkevaner. I 1838 begynner han en ettårs brevveksling med bryggerimester Hilmers i Odense. Schou ønsker at Hilmers kommer til Christiania for ett år for å oppgradere bryggeriet, samt lære opp en bryggerimester i de nye bayerske metodene. Avtalen går i boks, og året etter tilbyr Schou bayersk øl fra sitt bryggeri. Det ble ingen suksess. Problemet var at det ble brygget med overgjær, da man ikke hadde fått tak i undergjær fra Tyskland.

Ramm kan virke som å ha fått den samme opplæringen, da han også annonserer bayersk øl mot slutten av 1840.

1840.12.20 Morgenbladet

Schou får til slutt hendene på den bayerske undergjæren den 16. desember 1842. I minneskriften til bryggeriets 100 års jubileum står det ikke at de selv var først ute med bayersk øl i Norge, kun at det bayerske ølet sitt inntog her i landet skjedde våren 1843.

Kan det ha vært på grunn av Schous svoger, som 31. januar 1843 annonserte dette:

1843.01.31 Morgenbladet

Det er rimelig å anta at det er snakk om den samme Hr. Hilmers som gjorde oppgraderinger hos Schou noen år tidligere. Litt over en uke senere setter Ramm inn den nesten identiske annonsen, men her med en spesifikk del av teksten uthevet:

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

Bayersk øl fremheves, tydelig noe Ramm ville fronte at han hadde til salgs. Så kan man spørre seg om Ramm kunne klart å brygge en skikkelig bayersk øl på så kort tid (om man antar at han fikk endel av Schous undergjær i desember 1842), eller om han fremskyndet lanseringen for å være først ute med noe nytt.

1843.06.17 Morgenbladet

I juni 1843 kommer annonser fra Schous og Ytteborg for bayersk undergjæret iskjeller øl i avisene.

Ramm fortsetter bryggingen av undergjæret øl, og i 1847 har også bockøl kommet på repertoaret.

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

I 1847 åpner han sin nye iskjeller, sannsynligvis Rammskjelleren i Bakkegata 9.

1847.07.12 Morgenbladet

Ølsalget i hovedstaden skal ha gått veldig bra. Schou skal ha gjort avtale om innkjøp av 3000 tønner malt allerede innen første året med bayersk øl til salgs. I 1845 skal Ramm sammen med Schou og Ytteborg (som startet opp i 1836) vært de tre bryggeriene som solgte mest øl. I de påfølgende årene var Ramm en av de store, men de andre bryggerieierne satset nok hardere på bryggeridriften enn det han gjorde. Hvor Schou ble en Bryggerieier, forble Ramm en Kjøbmand og hadde nok fokus på andre virksomheter i tillegg til bryggeriet.

I 1855 var Ramms nettooverskudd på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde et overskudd på 10.000 spd. Året etter sto Ramms likt på 2.000 spd, mens Schous Bryggeri hadde økt til 15.000 spd. Andre og nye bryggerier som kommer på markedet dette året øker også omsetningen, og begynner å dra fra Ramm. Kanskje har han nådd bryggeriets maks kapasitet, og ikke ønsket å investere i en utvidelse.

I oktober 1857 vedtok Stortinget at all malt skulle bli avgiftsbelagt. Den nye avgiften skulle være 1 spesidaler per tønne korn som skulle brukes til å lage malt. På innførsel av korn skulle det tas avgift på 1 spd og 24 skilling per tønne.

I 1858 betalte Ramm 551 spd i maltavgift, mens hans året etter betalte 1203 spd. Det kan være han prøvde å ta igjen de andre bryggerienes produksjon. Dessverre fikk vi ikke se hvordan det ville gått for seg.

Den 17. oktober 1859 dør Mentz Rynning Ramm i Christiania, og med han bryggeriet. Eiendommene blir auksjonert bort, noe som ser ut til å ha tatt noen år på bli solgt. Hvem som til slutt endte opp med eiendommen er uvisst, men etter det jeg kan se ble det ihvertfall ikke noe mer bryggeri i Dronningens gate 18.

Svogeren Christian Schou kjøpte opp iskjelleren i Bakkegata 9, og benyttet denne til lagring av egne øltønner frem til 1887-1888.

Fotnoter:

1) Olsen selv ser ut til å ha kjøpt opp Gaarden Ro. 211 samme tidsrom som han selger til Ramm.

2) Bukta mellom dagens Aker brygge og Akershus festning heter Pipervika. Bakkegata eksisterer ikke i dag.

3) Merk: Det kan også være at avisene han annonserte i ikke har blitt digitalisert av Nasjonalbiblioteket ennå.

4) Solør er et område i Hedmark, ikke langt fra Vinger hvor Ramm ble født. Stedet skal ha vært kjent for humlen sin.

5) Det strides om det var Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840, eller Schous Bryggeri i Christiania i 1843 som var først ute med å brygge bayersk øl i Norge. Jeg har ikke sett så nøye på Schreiners Bryggeri ennå, men det kan virke som at Ramm før tidligere ute enn ihvertfall Schous. Kanskje Schreiners Bryggeri gjorde samme tabben som Schous og brygget med overgjær?

KILDER:

Bok:

Berg, Arno (red.), St. Hallvard, Organ for selskabet for Oslo byes vel, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)

Hambro, C. J. (1934), Frydenlunds Bryggeri, Træk av en norsk bedrifts historie i 75 år, Grøndahl & Søns Boktrykkeri

Sundt, Einar (1907), Norges handel og industri, Bind 1, Centraltrykkeriet

Vogt, Nils (1921), Schous Bryggeri, Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921, Centraltrykkeriet

Waaler, Fredrikke (1918), Slegten Rynning og dens sidelinjer, Hamar Stiftstidendes Boktrykkeri

- (1914), Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og bilder, Avdeling 1, A. M. Hanches Boktrykkeri & Forlag

- (1992), Volund 1992, Årsberetning for 1991, Norsk Teknisk Museum

Avis:

1825.04.09 Morgenbladet

1838.06.16 Morgenbladet

1839.01.05 Christiania Intelligentssedler

1839.01.17 Christiania Intelligentssedler

1839.02.27 Christiania Intelligentssedler

1839.05.15 Christiania Intelligentssedler

1839.05.31 Christiania Intelligentssedler

1839.06.02 Morgenbladet

1839.07.09 Morgenbladet

1839.07.19 Morgenbladet

1839.08.06 Morgenbladet

1839.08.08 Morgenbladet

1839.08.24 Morgenbladet

1839.12.23 Christiania Intelligentssedler

1840.12.20 Morgenbladet

1840.12.28 Christiania Intelligentssedler

1841.12.02 Morgenbladet

1843.01.05 Morgenbladet

1843.01.26 Morgenbladet

1843.01.31 Morgenbladet

1843.02.08 Christiania Intelligentssedler

1843.06.17 Morgenbladet

1843.06.17 Morgenbladet

1843.09.21 Christiania Intelligentssedler

1845.11.01 Christiania Intelligentssedler

1845.11.19 Christiania Intelligentssedler

1846.11.13 Morgenbladet

1847.06.14 Christiania Intelligentssedler

1847.07.12 Morgenbladet

1847.09.18 Morgenbladet

1847.12.16 Morgenbladet

1850.05.28 Morgenbladet

1859.12.11 Morgenbladet

1860.06.29 Den Norske Rigstidende

1860.09.13 Morgenbladet

1861.04.22 Aftenbladet

Web:

Digitalarkivet, Mentz Rynning Ramm: https://www.digitalarkivet.no/nn/view/279/pk00000000561484 (Funnet 2019.12.03)

Oslo Kommune, gamle kart: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/ (Funnet 2019.12.05)

Store Norske Leksikon, Handelsborger: https://snl.no/handelsborgerskap (Funnet 2019.12.05)

Wikipedia, Vinger: https://no.wikipedia.org/wiki/Vinger (Funnet 2019.12.05)