O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik

O. F. Hald’s Bryggeri / O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik
Bergen, Hordaland
1887 - 1891 / 1891 - 1912

Ole Falk Ebbel Hald avsluttet Bergens Actiebryggeri på torsdag 27. januar 1887. Den påfølgende mandagen åpner han under sitt eget navn; O. F. Hald’s Bryggeri.

Bryggeriet lå fortsatt i Stølegaten, men Hald innså at lokalene han hadde var for små til å vokse i, og kjøpe opp nabotomten til bryggeriet. I de nye lokalene fikk han et ishus, og mer kjellerplass.

Herrene som i sin tid startet opp Bergens Actiebryggeri var ikke erfarne innen faget. Lokalene var små, og utstyret var utdatert. Med Hald sin bakgrunn innen kjemi og bryggerifaget hadde han en vitenskapelig tilnærming for å forbedre kvaliteten på ølet da han tok over som eier. På denne tiden hadde ølet i Bergen et dårlig omdømme, og var ikke spesielt bra. Byen hadde veldig mange kommersielle hjemmebryggere som trakk ned ryktet. Hald la om sin drift for å utkonkurrere alle disse små aktørene. Foruten hjemmebryggerne, så var det ikke så mange større bryggerier i byen; Kronvikens Bryggeri og Sembske Bryggeri (fra 1891 av: Hansa Bryggeri) var de to andre store.

Den nye tilnærmingen gjorde nok sitt på kvaliteten. Antallet hjemmebryggerier sank, og snart var det kun de store igjen. Som et bevis på kvaliteten, så fikk bryggeriet en sølvmedalje på Bergensutstillingen i 1910 for “meget gode ølsorter og mineralvande”. Om det var litt lokalpatriotisme skal være usagt!, men kunnskap og gode rutiner var nok en vinnende kombinasjon.

I mars 1891 startet Hald opp en mineralvannsavdeling, og bryggeriet fikk et lite tillegg i navnet.

Norsk Kunngjørelsestidende 1891.03.24

På slutten av århundret foretok Hald en stor oppgradering av bryggeriet, og skiftet ut store deler av maskinparken. Selv om Hald’s var et av de mindre bryggeriene i landet, så fikk det nå et moderne og godt anlegg. Brygghuset og maskin- og kjelleravdelinger ble fornyet.

Bryggverket kunne nå ta 5000l av gangen. Gjærhuset fikk to avdelinger, som hver hadde 15 kar på ca. 3000l. Visstnok skal luften og vannet på stedet ha vært så ren at gjæren kunne gjenbrukes lenge. Halds kjemikerutdannelse kom nok godt til nytte.

Malteriet hadde to spirerom, som kunne malte mellom 40 og 50 tønner hver. På kjøllen (hvor man tørket maltet) måtte man vende maltet for hånd.

Flaskeskylling, tapping, korking og pasteurisering foregikk på de aller nyeste maskinene fra Anders A. Pindstofte, København, Danmark. Dampmaskin og avkjølingssystemet kom hele veien fra Zürich i Sveits, fra Escher Wyss & Co. Dampkjelen var en Steinmüller, med 62 m2 heteflate.

Kjellerne kunne romme ca. 100 tønner, eller “liggere” som de ble kalt, på 2000l.

Bryggeriet hadde også en stall med plass til fem hester, som formodentlig ble benyttet til å frakte øl rundt til byens kunder. Salget foregikk for det meste til byens borgere, og til områder i nærmiljøet. Allerede fra dag én så ble det solgt bayerøl, bokøl, eksportøl og to sorter sødtøl. Det ble også brygget ekstra lagerøl og pilsenerøl.

Bryggeriet skal ha hatt rundt 20 arbeidere ansatt. I 1907 skal Halds sønn Niels Christian ha jobbet som bryggerimester, etter at han tok utdannelse i Tyskland. Det er vel ikke utenkelig at noen av Halds andre ni barn sammen med sin kone Ragna Lovise Gullichsen også har hatt en stilling på bryggeriet.

Den 20. desember 1912 blir O. F. Hald’s Bryggeri & Mineralvandfabrik kjøpt opp av konkurrenten Hansa Bryggeri.

Etter at beskatningen av alkohol ble innført i 1912, ønsket bryggeriet en egen avdeling for fremstilling av alkoholsvake øl. Halds ble omgjort til “Hansa Bryggeri, Avdeling 2”, som skulle produsere øl i skatteklasse 1; landsøl og bjor.

1920-tallet.

Noen år senere ble all mineralvannsproduksjon lagt til Avdeling 2. Det er uvisst om arbeiderne på Hald’s fikk fortsette etter overtakelsen, men med tanke på at Hansa hadde planer om å fortsette driften i lokalene samt utvide driften der, så er det sannsynlig at folkene fikk beholde sine jobber.

Ole Falk Ebbel Hald drev sitt bryggeri i omtrent 26 år, og var med på å heve kvaliteten på Bergensølet. I august 1931, like før hans 81ste bursdag, dør Hald i Oslo.

Kilder

Bøker:

Geelmuyden, Carl, og Schetelig, Haakon (1919), Bergen 1814-1914 : Bind III, John Griegs Forlag

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Ihlen, Chr. (1898), Familierne “Ellefsen” og “Dedekam”, P. T. Mallings Boghandel

Koren-Wiberg, Christian (1916), Hansa Bryggeri i fem og tyve aar : 1891-1916, AS John Griegs Boktrykkeri

Sandberg, Øystein (1945), Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år, John Griegs Forlag

Sundt, Einar (1907), Norges Handel og Industri : Bind 1, Centraltrykkeriet

Sælen, Frithjof (1991), 100 års Hansatid 1891-1991, AS Hansa Bryggeri

- (1917), Beretning om Bergensutstillingen 1910, AS John Griegs Boktrykkeri

- (1918), Adressebok for Søndre Bergenhus Amt, S. M. Brydes Forlag


Avis:

1874.06.17 Morgenbladet
1887.01.29 Bergens Tidende
1891.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1912.12.28 Nordre Bergenhus Amtstidende
1931.08.06 Aftenposten


Annet:

Norwegian collector, ølsorter (funnet 24.08.2018): http://norwegiancollector.com/Olsorterbryggerier.htm

Fotomuseum Bergen, bilder (funnet 24.08.2018:
http://fotomuseum.origo.no/-/image/show/1658715_stoelen-o-f-hald-bryggeri-ca-1900

• reklameplakat
• etikett: bayerøl
• familiebilde av Hald, fra Hansaarkivene
• bilde av kjellerlokalene, fra rundt 1920

Norwegian collector, etikett for pilsenerøl (funnet 24.08.2018):
http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

C. Arnt N. Dahl

C. Arnt N. Dahl

Leirvik, Hordaland

1891 - ????

Christoffer Arnt Nagel Dahl ble født på øya Moster i Hordaland i 1860. Som 23-åring dro han til Leirvik på naboøya Stord, som ligger omtrent midt mellom Bergen og Stavanger. På den tiden var Leirvik et viktig knutepunkt for all reise på Sunnhordaland. Her kjøpte han opp baker Endressens gamle hus, og begynte en landhandel. Noen år seinere kjøpte han enda en bygning og drev landhandel og bakeri. Han skal ha hatt et par barn med sin kone Alette Marie Christiane Andersen.

Dahl var en mann med mange jern i ilden i tillegg til landhandleri: Han var innom skoghandel, trelastforretning og sagbruk ila. sitt liv. I tillegg hadde han forskjellige verv i mange styrer. Han var også medeier i en båt som gikk fraktfart mellom Bergen og Leirvik med varer.

I 1890-åra kjøpte han opp det gamle gjestgiveriet, som hadde røtter tilbake til 1600-tallet. Dette gjorde han om til Dahls Hotel - det første hotellet i Leirvik - som han drev frem til hans sønn overtok i 1919. Hotellet endret senere navn til Grand Hotel, og drives fortsatt.

Den 30. april 1891 kan man lese følgende anmeldelse i Norsk Kunngjørelsestidene, datert 1. april:

At Dahl drev landhandel (og bakeri) er det ingen tvil om, men utenom denne anmeldelsen så har jeg dessverre ikke funnet flere spor av bryggerivirksomheten hans. Om han noengang fikk startet ølbryggeriet er usikkert. Men det er ikke utenkelig at han drev et lite bryggeri, som kun produserte og solgte f.eks. pottøl og søttøl til lokalmiljøet. Både Bergen og Stavanger hadde flere bryggerier av størrelse, så det ville nok vært en umulig oppgave for Dahl å konkurrere med sitt øl i disse storbyene.

Fra 1860-åra skal det ha dukket opp flere bakerier og kramboder i Leirvik, så Dahl var nok ikke alene. Om Dahl i tillegg kunne forsyne hjemmemarkedet med litt lokalt øl var nok det bare positivt for omsetninga. Om han bare solgte fra sin landhandel, og potensielt fra sitt eget hotell, så kan det forklare hvorfor det aldri ble satt inn noen avisannonser noe sted.

I april 1940 dør Dahl, i en alder av 79 år. Hans kone døde samme året.

Kilder:

Bøker:

Hamre, Aldred (1989), Haugiansk frukt i en ny tid : Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad 125 år, 1864-1989, Sunnhordland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad

Høyland, Ola (1966), Stord bygdebok 1966 : Gards- og Ættesoga, Stord Herad

Høyland, Ola (1973), Stord bygdebok 1973 : Stord i gamal og ny tid, Stord Herad

Aviser:

1891.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende

1920.10.22 Sunnhordland

1940.04.18 Nordisk Tidende

Bergens Actiebryggeri

Bergens Actiebryggeri

1879 - 1887

Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.

I Stølegaten 13-15 i Bergen lå det frem til 1879 et vertshus kalt Munterheden. Hvor lenge det var servering her er usikkert, men det finnes en annonse fra 1858 hvor en Ole Brenne drev utsalg av brennevin fra samme sted. Om Brenne drev Munterheden er uvisst, men det tyder på at lokalene har vært brukt ifm. alkohol en stund.

I juni 1877 så kjøper Peter Johan Normann eiendommen av en H. P. Petersen for 48.600kr. Han sitter på den i ca. to år, før han i mai 1879 selger videre til det nystartede Bergens Actiebryggeri for hele 130.000kr. En god avkastning på kort tid! Med følger inventaret for et bryggeri og et malteri. Hvilket bryggeri som tidligere har vært på stedet har jeg ikke klart å finne ut av. Kanskje Munterheden brygget eget øl?

Bergens Actiebryggeri (1) starter opp som uansvarlig selskap den 6. mai 1879, og skal drive bryggeri og malteriforretning, med kontor på stedet. Det er tre personer på eiersiden: Konsul Peter Jebsen, ingeniør Nils Henrik Bruun, og Johan Gerhard Theodor Ameln. Sistnevnte skal være formann og har sitt kontor i Bergens Kreditbank, en bank han var med å starte opp.

Johan Ameln

20. juni begynner det å dukke opp annonser for salg av malt. En uke senere kommer en stor annonse i Bergens Tidende om at bryggeriet åpner sitt utsalg 1. juli, med et “udmerket godt Bayerøl” på hele og halve flasker. Prisene var 20 øre for hel, og 12 øre for halv.

De tre eierne var noen produktive herremenn og var mye involvert i industri, utbygging av jernbanen, veveri, og liknende. Men etter det jeg kan se så hadde ingen av de jobbet innen bryggerinæringen tidligere, noe som kan forklare at de ikke holdt på så lenge.

Christen Knagenhjelm II

I desember 1880 skjer det endringer. Christen Knagenhjelm II overtar som eneeier, og fortsetter selskapet under samme navn (2). Hva kjøpesummen ble nevnes ikke. Knagenhjelm skal ha vært en ganske stille eier og ha overlatt driften til den tyske bryggerimesteren Ernst Wilhelm Gretschel (3). Han skal ha drevet bryggeriet ihvertfall de neste fem årene.

Repertoiret til bryggeriet utvides. I november 1881 annonseres det for både sødtøl og husholdningsøl som kan kjøpes fra både vogn og utsalg i bryggeri.

Måneden etter kan man også få kjøpt bayerøl igjen. I annonsene jeg har funnet så er det disse tre sortene som går igjen.

Bryggeriet solgte også drav (restene av maltet etter mesking), mest sannsynlig som dyrefor. Ifølge annonsene var dette å få kjøpt tre til fire ganger i uka, noe som forteller oss hvor ofte det ble brygget. Friskt sødtølgjær var også å få tak i ved bryggeriet.

En annen inntekt var utleie av leilighet i bryggeriet. Annonser om ledige rom dukker opp jevnlig over flere år, så det kan virke som at det enten ikke ble utleid eller så var det grei gjennomtrekk av beboere der.

Når det gjelder bryggeriutstyr og kapasitet så har jeg ikke funnet noe informasjon om dette. Det nærmeste jeg kommer på denne fronten er at det ble kjøpt inn en ny dampkjele i 1886, som hadde 6-7 hestekrefter.

1. september 1886 overtar Ole Falk Ebbell Hald som enebestyrer av bryggeriet, inkludert bryggerimester. Gretschel ser ut til å ha sluttet året før og begynt som bryggerimester hos Kronvikens Bryggeri. I en folketelling fra 1885 så ser man at Hald bodde i Maridalsveien 7 i Kristiania (Oslo), med yrke som bryggerimester. Boligen lå rett ved Ytteborgs Bryggeri. Kanskje hadde han jobbet der som bryggerimester før han tok turen til Bergen?

Den 27. januar 1887 melder Hald at han oppløser Bergens Actiebryggeri, og starter opp bryggeriet i eget navn. Det nye bryggeriet heter O. F. Hald's Bryggeri.

En liten sak jeg ikke har klart å finne ut av er en artikkel i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. august 1889, over to år etter at BA ble oppløst, hvor bryggeriet dukker opp for tvangssalg. Kan det ha vært utestående gjeld, og man ikke har fått med seg eierbyttet?

Om noen kan gi noe info på hvorfor, ta kontakt.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter: Bergens Actie-Bryggeri (anmeldelse), Bergens Actiebryggeri, Bergens Aktiebryggeri, Bergens Aktie Bryggeri. Bergens Actiebryggeri er skrivemåten jeg har sett mest, så har valgt å bruke denne.
2) En funfact er at P. J. Normann som solgte eiendommen til BA i 1879 giftet seg med en av Knagenhjelms døtre, Augusta Christiane Bjørnson Poppe Knagenhjelm, i 1883.

3) Gretschel jobbet tidligere på H. Isdahls Bryggeri på Kalfaret i Bergen. Han skal også senere ha drevet et lite bryggeri i Kong Oscars gate 4 frem til 1902, men hva dette het har jeg ikke funnet ut av.

KILDER

Bøker:

Ameln, Henrik (1954), Familien Ameln, J. D. Beyer A. S. Boktrykkeri

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Moe, O. H. og Rasch, A. W. (1960), Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Det Mallingske Boktrykkeri

Web:

Digitalarkivet.no

Ernst Wilhelm Gretschel. Funnet 25.04.2018

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295039123

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295016401

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001162285

Ole Falk Ebbel Hald. Funnet 27.04.2018

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257022275

Avis:

1858.12.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1877.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.05.02 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.05.09 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.06.20 Bergens Tidende

1879.06.28 Bergens Tidende

1879.07.19 Bergens Tidende

1880.12.07 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1881.08.20 Bergens Tidende

1881.11.05 Bergens Tidende

1881.12.22 Bergens Tidende

1882.08.17 Bergens Tidende

1882.12.16 Bergens Tidende

1883.02.01 Bergens Tidende

1883.07.12 Bergens Tidende

1883.10.10 Bergens Tidende

1886.09.01 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1886.11.05 Bergens Tidende

1886.12.17 Bergens Tidende

1886.09.30 Norsk Kunngjørelsestidende

1887.01.31 Bergens Tidende

1889.08.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Etikett:

Norwegian Collector:

Bayersk øl. Funnet 04.05.2018

http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

Dræggens Bryggeri

Dræggens Bryggeri

1881-1881

Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Jacob Neumann Hammer vokste opp i Haus, Hordaland, noen steinkast utenfor Bergen. I 1856, rundt 21 år gammel, kjøpte han et handels- og gjestgiveri i Utvik, Sogn og Fjordane. Her eiet og driftet han etterhvert et par hotell, samtidig som at han leide en god del jord til hestebeite. Han giftet seg med Antoniette Mathilde Osenbroch i 1858, og sammen fikk de flere barn.

Samtidig som han drev sine gjestgiveri, så hadde vestlendingene fått øynene opp for turisme. Båter begynte å gå mellom Bergen og Utvik, turistene strømmet på, og konkurransen ble hardere. Til slutt selger Hammer hotellene til sine konkurrenter i 1878, og flytter med familien til nærliggende Breim, men blir ikke her lenge før han raskt flytter videre til Bergen.

Hammer ser ut til å ha begynt med eddikproduksjon. I noen annonser fra september 1880 i Bergens Tidende kan man lese at han annonserer for sine produkter:

Om man antar at det ble produsert malteddik, så er ikke prosessen for produksjon av eddik og øl veldig forskjellig. Man benytter seg av de samme ingrediensene, og prosessene er stort sett like. Forskjellen er at hvor man i ølbrygging koker vørteren og tilsetter humle etter mesking, så gjærer man i vørteren direkte etter mesking i eddikbrygging. Steget fra eddikbrygging til ølbrygging ser ikke ut til å være stor mtp. at ingredienser og utstyr kan brukes om hverandre. Det virker som et naturlig valg å ta, da man fikk flere bein å stå på.

I Bergens Adressecontoirs Efterretninger kan man 3. mars 1881 lese at J. N. Hammer har etablert to selskaper:

28. februar blir Dræggens Bryggeri etablert, og en dag seinere - 1. mars - følger Bergens Eddikefabrik på. Begge holdt til i samme lokaler på Bryggen, i Slottsgaten 13, rett ved Dreggekaien. Hvordan det endte med eddikfabrikken er uvisst, men det gikk nok i samme bane som ølbryggeriet.

Året før hadde to bryggerier lagt inn årene, Hjortdahls Bryggeri og Torvets Bryggeri. Kanskje Hammer så sitt snitt til å kunne ta over litt av markedet.

Navnet på bryggeriet var Dræggens Bryggeri. Navnet er hentet fra området bryggeriet lå i, Dreggen. For å finne opprinnelse på dette navnet må man tilbake til 1400-tallet, da det lå en gammel gård ved Bryggen i området hvor Dreggsalmenningen i dag ligger, som het - du har kanskje gjettet det - Dreggen gård.

Dreggen kan ha to betydninger, som i seg selv virker ganske relatert; Det mest åpenlyse er ordet “dregg”, som er et annet ord for anker. I Vågen, havna nedenfor gården (for øvrig det eldste havneområdet i Bergen) har man alltid lagt til med båter og skip. En godt egnet havn med rundt 12m dybde på det dypeste. Et anker kan ha prydet gården på gavlen under taket, og vært gårdens emblem.

En annen forklaring på ordet dregg er i betydning av bunnfall, eller gjær. Ølbrygging skal ha foregått på gården (som de fleste gårder i gamle dager), og navnet ha blitt hentet derfra. Om dette er årsaken, så har det nok vært en betydelig produksjon av øl der isåfall.

På engelsk er ordet “dregs” en betegnelse for bunnfall i en flaske. Det engelske ordet “dredging” vil si å grave på havbunnen, og fjerne “bunnfallet” på havbunnen. Man kan også se for seg et anker som ligger på bunnen av havet, sammen med alt “bunnfallet”.

Det er jo en artig sak å tenke på at området fikk navnet Dreggen pga. ølbrygging, men jeg setter pengene mine på at det kommer av at området ble brukt som ankringspunkt for båter. Et godt egnet sted å kaste ankeret, eller dreggen.

Uansett. Med seg på laget fikk Hammer med seg en “dugande bryggjar” fra Breim, ved navn Nils Jordanger. Men ølbryggereventyret ser ut til å ha blitt en kortvaring reise. Allerede i slutten av august samme år kan man lese i Bergens Adressecontoirs Efterretninger at det annonseres om tvangsauksjon den 27. september, hvor eiendommen i Slottsgaten 13 selges til høystbydende. Under et halvt år etter at fabrikkene startet.

21. oktober kan man lese i Bergens Tidende at en ølvogn skal auksjoneres. Det ser ut til at Hammer har gjort investeringer i utstyr iallefall, men hva som gikk galt er usikkert. Sembske Bryggeri, forløperen til det som skulle bli Hansa Bryggeri, var et av de aktive bryggeriene på denne tiden, med så det kan være de ble utkonkurrert før de fikk startet skikkelig opp. Noen år seinere, i april 1883, ser det ut til at konkursboet endelig blir ferdig gjort opp.

I oktober 1883 dukker det opp en annonse i Bergens Tidende for en auksjon av løsøreeffekter og møbler etter forlangende av Hammer, pga bortreise. I en annen annonse i samme avis, så selger han sitt piano og et bokskap fullt av bøker. Han skal på et tidspunkt ha emigrert til USA, så det kan virke som at han er på reisefot.

Ifølge Jacob Aaland (1932) skal Hammer ha dødd i USA. Men så, i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 11. februar 1886, så dukker det opp en annonse som forteller at et utsatt tvangsauksjon fortsetter dagen etter. Auksjonen gjelder for effekter til Jacob Hammer, med adressen til det gamle bryggeriet.

Så i 1891, i en annonse i Norsk Kundgjørelsestidende 11. juni, så dukker dette opp:

Antoinette M. Hammer skal starte en landhandel fra sin gård i Breim, hvor hennes mann Jacob Neumann Hammer utnevnes som prokurist.

Det kan se ut til at gamle Hammer kom tilbake igjen fra USA, muligens med halen mellom beina etter flere mislykkede forretninger over vannet. De flyttet tilbake til gamle trakter. Kanskje han ikke lenger hadde mulighet til å eie noe, kanskje skyldte han penger etter flere mislykkede som endte i konkurs og tvangsauksjoner. Han fortsatte ikke med kommersiell ølbrygging ihvertfall.

Fotnoter:

1) Flere kilder skriver Jacob med C, mens i en annonse fra 1896 bruker hans kone Jakob med K. I anmeldelsene står det med C. Det samme gjelder hans kone Antoinette Mathilde Osenbroch, som noen steder blir oppført som Antonette uten I, og pikenavnet skrives Ofenbroch med F istedenfor en S.

2) Gården brant visstnok ned i 1476 og ble aldri gjenreist.

Kilder:

Aaland, Jacob (1932), Nordfjord fraa gamle dagar til no - II. Gards- og Ættesoga, Brødrene Totland

- Bergen byleksikon, nettutgave 2013 (funnet 09.01.2018)

Bergen havn: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14353299

Dreggen (gård på Bryggen): http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420777

Dreggsallmenningen: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602

Aviser:

1881.03.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1881.08.30 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1883.04.27 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1886.02.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1880.09.11 Bergens Tidende

1880.09.24 Bergens Tidende

1881.10.21 Bergens Tidende

1883.10.02 Bergens Tidende

1891.06.11 Norsk Kundgjørelsestidende

Annet:

Smith, Reginald (2016), Malt Vinegar vs. Beer Vinegar: Understanding and Making Both (Funnet 09.01.2018)

https://supremevinegar.com/2016/10/17/malt-vinegar-vs-beer-vinegar-understanding-making/

Holens Bryggeri

Holens Bryggeri

1858-1887

Laksevåg, Hordaland

Fotnoter i parentes (#).

Stedet hvor Holen Bryggeri (1) lå var opprinnelig en del av Damsgård, en gård i Laksevåg utenfor Bergen, men ble i 1723 skilt ut som et eget gårdsbruk. Stedet vokste sakte og sikkert, og i 1823 ble det bygget et større hus som daværende eier benyttet seg av som sommersted. I 1857 ble gård og bygninger solgt på auksjon til Johan E. Mowinckel, som kort tid etter overtakelsen av gården døde. En ny auksjon ble holdt, og den danske bryggerimester Christopher Helmers (2) kjøpte gården 29. mai 1858 for 5800 spesidaler.

Helmers startet et bryggeri på gården. Han hadde store ambisjoner virker det som. Han fikk anlagt et vannbasseng i fjellene ovenfor gården og strakk rørledninger helt ned til bryggeriet, og fikk dermed sin egen vannkilde. I tillegg ble det bygget flere bygninger som ble brukt ifm. driften av bryggeriet. Iløpet av bryggeriets historie så har det vært et eget malteri på gården, så det er ikke utenkelig at dette kom på plass allerede fra starten.

Bryggeriet skal ha vært kjent for sitt gode og kraftige øl. Øltyper som ble laget var ihvertfall bayer, krusøl, og pottøl. Verftsarbeiderne i Laksevåg pleide ofte å ta turen til bryggeriet for å kjøpe seg flasker, for så å ta seg en liten fest i nærliggende skoger og områder. Særlig på de store festdagene, som 17. mai, var det mye liv!

Christopher Helmers døde rundt 1875, kun 38 år gammel. Hans enke Antonie solgte gård og bryggeri videre til Ove Holm Hobersen, som utvidet driften.

Holm Hobersen bygget en iskjeller ved sjøen i Nordrevågen, som ble brukt til lagring av øl. Kjelleren ble delvis hugget ut av fjellet, så lageret holdt nok godt på kulden. Han fikk også anlagt rørledninger fra bryggeriet, ned til iskjelleren, slik at tapping foregikk der nede. Dette var nok svært tids- og arbeidsbesparende da man slapp å frakte øltønner. Økonomisk var det nok også.

Ølhallen, et serveringssted, ble også startet av Holm Hobersen. Dette skal ha blitt drevet av en tysk ølbrygger. En person ved navn Halver Schmidt (3) bodde i Holen på denne tiden, og var bryggermester. Kanskje kan det ha vært han som drev stedet?

I Stavanger Amtstidende og Adresseavis 31. august 1885 kan man lese at bryggeriet er skyldig penger, og at “bryggeriet, malteri, iskjeller og jordvei” snart er til salgs. Det ser ikke ut til å ha klart å betale gjelden, da det i 1887 ble solgt til Sjur Torstensen for 18000kr. Eiendommen, bryggeriet og dets tilhørende bygninger, inkludert iskjeller, ble videre delt opp og solgt videre til forskjellige kjøpere. Dette ser ut til å ha vært slutten på bryggeriet.

Fotnoter:
1) Bryggeriet blir i noen gamle annonser og artikler omtalt som Helmers Bryggeri. I en annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 er det Helmers selv som annonserer, og da brukes navnet Holens Bryggeri. Andre referanser til bryggeriet er Holens Bryggeri og Malteri, og C. Helmers Ølbryggeri.
2) Fornavnet hans blir også referert til som Christofer, og Christoffer. I Bergens Adressecontoirs Efterretninger 27.01.1866 står det Christopher, så jeg har valgt å bruke dette.

3) Antonie Helmers pikenavn var Schmidt. Kanskje var disse i relasjon til hverandre?

Kilder:

Lynge, Knut (1931), Laksevågs Historie: Bidrag, Ingvald Nielsens Boktrykkeri

Aviser:

Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1865.02.08

Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1866.01.27

Stavanger Amtstidende og Adresseavis 1885.08.31

Digitalarkivet.no (Funnet 16.11.2017)

Christofer Helmers: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001065300

Halver Schmidt: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005557878

Ove Holm Hobersen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005557877