Dræggens Bryggeri
1881-1881
Bergen, Hordaland
Fotnoter (#) i enden av teksten.
Jacob Neumann Hammer vokste opp i Haus, Hordaland, noen steinkast utenfor Bergen. I 1856, rundt 21 år gammel, kjøpte han et handels- og gjestgiveri i Utvik, Sogn og Fjordane. Her eiet og driftet han etterhvert et par hotell, samtidig som at han leide en god del jord til hestebeite. Han giftet seg med Antoniette Mathilde Osenbroch i 1858, og sammen fikk de flere barn.
Samtidig som han drev sine gjestgiveri, så hadde vestlendingene fått øynene opp for turisme. Båter begynte å gå mellom Bergen og Utvik, turistene strømmet på, og konkurransen ble hardere. Til slutt selger Hammer hotellene til sine konkurrenter i 1878, og flytter med familien til nærliggende Breim, men blir ikke her lenge før han raskt flytter videre til Bergen.
Hammer ser ut til å ha begynt med eddikproduksjon. I noen annonser fra september 1880 i Bergens Tidende kan man lese at han annonserer for sine produkter:
I Bergens Adressecontoirs Efterretninger kan man 3. mars 1881 lese at J. N. Hammer har etablert to selskaper:
28. februar blir Dræggens Bryggeri etablert, og en dag seinere - 1. mars - følger Bergens Eddikefabrik på. Begge holdt til i samme lokaler på Bryggen, i Slottsgaten 13, rett ved Dreggekaien. Hvordan det endte med eddikfabrikken er uvisst, men det gikk nok i samme bane som ølbryggeriet.
Året før hadde to bryggerier lagt inn årene, Hjortdahls Bryggeri og Torvets Bryggeri. Kanskje Hammer så sitt snitt til å kunne ta over litt av markedet.
Navnet på bryggeriet var Dræggens Bryggeri. Navnet er hentet fra området bryggeriet lå i, Dreggen. For å finne opprinnelse på dette navnet må man tilbake til 1400-tallet, da det lå en gammel gård ved Bryggen i området hvor Dreggsalmenningen i dag ligger, som het - du har kanskje gjettet det - Dreggen gård.
Dreggen kan ha to betydninger, som i seg selv virker ganske relatert; Det mest åpenlyse er ordet “dregg”, som er et annet ord for anker. I Vågen, havna nedenfor gården (for øvrig det eldste havneområdet i Bergen) har man alltid lagt til med båter og skip. En godt egnet havn med rundt 12m dybde på det dypeste. Et anker kan ha prydet gården på gavlen under taket, og vært gårdens emblem.
En annen forklaring på ordet dregg er i betydning av bunnfall, eller gjær. Ølbrygging skal ha foregått på gården (som de fleste gårder i gamle dager), og navnet ha blitt hentet derfra. Om dette er årsaken, så har det nok vært en betydelig produksjon av øl der isåfall.
På engelsk er ordet “dregs” en betegnelse for bunnfall i en flaske. Det engelske ordet “dredging” vil si å grave på havbunnen, og fjerne “bunnfallet” på havbunnen. Man kan også se for seg et anker som ligger på bunnen av havet, sammen med alt “bunnfallet”.
Det er jo en artig sak å tenke på at området fikk navnet Dreggen pga. ølbrygging, men jeg setter pengene mine på at det kommer av at området ble brukt som ankringspunkt for båter. Et godt egnet sted å kaste ankeret, eller dreggen.
Uansett. Med seg på laget fikk Hammer med seg en “dugande bryggjar” fra Breim, ved navn Nils Jordanger. Men ølbryggereventyret ser ut til å ha blitt en kortvaring reise. Allerede i slutten av august samme år kan man lese i Bergens Adressecontoirs Efterretninger at det annonseres om tvangsauksjon den 27. september, hvor eiendommen i Slottsgaten 13 selges til høystbydende. Under et halvt år etter at fabrikkene startet.
21. oktober kan man lese i Bergens Tidende at en ølvogn skal auksjoneres. Det ser ut til at Hammer har gjort investeringer i utstyr iallefall, men hva som gikk galt er usikkert. Sembske Bryggeri, forløperen til det som skulle bli Hansa Bryggeri, var et av de aktive bryggeriene på denne tiden, med så det kan være de ble utkonkurrert før de fikk startet skikkelig opp. Noen år seinere, i april 1883, ser det ut til at konkursboet endelig blir ferdig gjort opp.
I oktober 1883 dukker det opp en annonse i Bergens Tidende for en auksjon av løsøreeffekter og møbler etter forlangende av Hammer, pga bortreise. I en annen annonse i samme avis, så selger han sitt piano og et bokskap fullt av bøker. Han skal på et tidspunkt ha emigrert til USA, så det kan virke som at han er på reisefot.
Ifølge Jacob Aaland (1932) skal Hammer ha dødd i USA. Men så, i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 11. februar 1886, så dukker det opp en annonse som forteller at et utsatt tvangsauksjon fortsetter dagen etter. Auksjonen gjelder for effekter til Jacob Hammer, med adressen til det gamle bryggeriet.
Det kan se ut til at gamle Hammer kom tilbake igjen fra USA, muligens med halen mellom beina etter flere mislykkede forretninger over vannet. De flyttet tilbake til gamle trakter. Kanskje han ikke lenger hadde mulighet til å eie noe, kanskje skyldte han penger etter flere mislykkede som endte i konkurs og tvangsauksjoner. Han fortsatte ikke med kommersiell ølbrygging ihvertfall.
Fotnoter:
1) Flere kilder skriver Jacob med C, mens i en annonse fra 1896 bruker hans kone Jakob med K. I anmeldelsene står det med C. Det samme gjelder hans kone Antoinette Mathilde Osenbroch, som noen steder blir oppført som Antonette uten I, og pikenavnet skrives Ofenbroch med F istedenfor en S.
2) Gården brant visstnok ned i 1476 og ble aldri gjenreist.
Kilder:
Aaland, Jacob (1932), Nordfjord fraa gamle dagar til no - II. Gards- og Ættesoga, Brødrene Totland
- Bergen byleksikon, nettutgave 2013 (funnet 09.01.2018)
Dreggsallmenningen: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424602
Aviser:
1881.03.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1881.08.30 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1883.04.27 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1886.02.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.09.11 Bergens Tidende
1880.09.24 Bergens Tidende
1881.10.21 Bergens Tidende
1883.10.02 Bergens Tidende
1891.06.11 Norsk Kundgjørelsestidende
Annet:
Smith, Reginald (2016), Malt Vinegar vs. Beer Vinegar: Understanding and Making Both (Funnet 09.01.2018)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar