Bryggerier i Vestfossen

INTRO

Det har vært flere som har prøvd seg på bryggerivirksomhet opp igjennom åra i Vestfossen, men de færreste har klart det skikkelig. Fra 1860-tallet til starten av 1900-tallet har det vært en håndfull forsøk, som jeg skal se nærmere på. Det skal sies at forholdene i bygda var nok ikke av de letteste.

I 1843 så besluttet formannskapet i Eker at spritbrenning skulle være forbudt. I tillegg skrenket man inn på både utsalgsteder og skjenkesteder for alkohol. En trend de fortsatte i de kommende årene. I 1868 ble det innskrenkning til kun 27 steder i hele Eker (1). Et par år senere ble det også et forbud mot å selge ølflasker fra bryggeriet i mindre partier. Den økende avholdsbevegelsen i bygda skal ha hatt en finger med i spillet etter det jeg kan lese.

Det første forsøket på bryggeri i Vestfossen kom på starten av 1860-tallet, da en mann ved navn Anders Guttormsen forsøkte å starte opp Anders Guttormsens Ølbryggeri. Guttormsen finansierte det hele med å få inn veksler (et dokument med avtale om en verdioverføring mellom to parter, en slags sjekk) fra lokale investorer. Problemet var bare at han tok seg friheten til å forfalske disse vekslene, og økte verdien fra 100 spesidaler til både 500 og 600 spesidaler etter at vekslene var signert. Hovedinvestoren var Peder Amundsen Fossesholm, og delvis en Lars Fossesholm. Peder oppdaget snart forfalskningene, og protesterte på utbetalingene som var mye mer enn han hadde gått med på. Et par år senere, 3. desember 1863, ble Anders Guttormsen idømt ni års straffearbeid. Peder og Lars skulle slite med de falske vekslene i de kommende årene, men ble til slutt frikjent på de fleste punktene da retten bestemte at de var uskyldige.

Anders Guttormsen skal ha rukket å investere pengene han svindlet til seg. I bryggerigården som ble solgt på auksjon 11. april 1862 fulgte det med inventar, kjellere og bygninger samt en toetasjes gård. Om bryggeriutstyr var rukket innkjøpt er uvisst, men jeg tviler på at Anders Guttormsens Ølbryggeri noensinne brygget en dråpe øl. Vinneren av akusjonen - forøvrig eneste budgiver - var Peder A. Fossesholm for en pris på 1723 spesidaler.

Fotnoter (#) i enden av teksten.

VESTFOSSENS BRYGGERI
1862 - 1877
Vestfossen, Buskerud

Bryggeriet lå på en tomt som tilhørte Peder, som lot sin sønn Olaus Foss (2) starte opp og drifte bedriften. Dessverre er lite kjent om Vestfossens Bryggeri. Det skal aldri ha klart å få opp volumet skikkelig for å bli et lønnsomt selskap, selv om de holdt det gående i rundt 15 år.

Olaus Foss

Det skal ha vært 3-4 ansatte ved bryggeriet ifølge folketellinger fra den tiden. Foruten Olaus, skal en Jørgen Jørgensen ha vært ansatt som maltmester.

1867.08.24 Morgenbladet

I september 1868 forsøkes det å selge eller forpakte bort bryggeriet. Der opplyses det om at malteriet er nytt med sementgulv, samt nye hvelvede kjellere, og i tillegg et nytt gjærhus. Det har tydeligvis blitt gjort investeringer. Hverken salg eller forpaktelse skjedde.

I 1870 kom det et forbud mot salg av ølflasker fra bryggeriet i partier som var mindre enn 50 flasker! Det var året begrepet “spleisedrikking” kom, hvor de lokale øltørste gikk sammen og kjøpte 50 flasker. I 1877 fikk bryggeriet tilbake tillatelsen for småsalg av øl, men det ble i samme slengen ilagt en årlig avgift på mellom 200-400kr.

1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Olaus Foss lykkes med å få solgt bryggeriet i september 1877, til et aksjeselskap fra Kristiania.


SOGNS BRYGGERI
1877 - 1882
Vestfossen, Buskerud

Hvilket selskap som kjøpte bryggeriet har jeg ikke klart å spore opp, men eieren av bryggeriet på denne tiden var en mann ved navn Halvor Sogn. Det er også mulig at det skiftet navn til Sogns Bryggeri i perioden han var eier.

Det opprinnelige bryggeriet var bygget i tre, men da en større brann herjet i Vestfossen den 24. april 1880 brant bygningen ned. I alt 104 av 182 hus gikk med i den voldsomme brannen. Bryggeriet ble gjenreist men da i mur.

VG 1882.10.24

EKERS BRYGGERI I VESTFOSSEN
1882 - 1885 / 1887 - 1899
Vestfossen, Buskerud

Den 23. oktober 1882 registrerte Johan Undahl og Louise Larsen det nystartede selskapet Ekers Bryggeri, med formål om å tilvirke og selge bayerøl og øvrige ølsorter. Noen dager tidligere hadde Sogn solgt sitt bryggeri for en sum av 72.000kr. Litt over et år etter, den 15. desember 1883, solgte Louise Larsen sin del til C. H. Bernau (3), som hadde vært agenten på det opprinnelige oppkjøpet.

1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende

Johan Undahl kom fra Valen på Sunnhordaland, og etter å ha jobbet som både regnskapsfører og fabrikkbestyrer på et par fabrikker, satte han i 1877 kursen mot byen Worms i Tyskland. Her utdannet han seg til bryggerimester på Lehmann’sche Brauerschule. Etter et par år dro han tilbake til hjemlandet og jobbet fra høsten 1879 til våren 1881 som bryggerimester ved Fredrikstad Bryggeri. Deretter tok han turen til Buskerud, hvor han ble medeier i det nyreiste bryggeriet på Vestfossen. Her ble han værende i de neste fem årene (4).

Johan Undahl

Bryggeriet ble etter brannen i 1880 gjenreist i mur, og skal ha blitt modernisert. Anlegget skal ha vært godt for sin tid. Noe man også kan forvente da en medeier var agent for bryggeriutstyr og dermed nok fikk en riktig så god pris. Ekers skal ha vært kjent for sitt gode øl.

1884.10.27 Bergens Tidende

Men, det var ikke lette forhold de hadde. I en lov av 18. mai 1860 om utskjenking og utsalg av øl og vin på landet kom det i 1883 en endring. Denne endringen gav Herredstyrene lov til etter eget skjønn om å pålegge en ekstra beskatning hvis de oppdaget misbruk ved utskjenking av øl og vin. Beskatningen kunne være på inntil 400kr, og skulle gå til Fattigkassen. Ekers Bryggeri ble pålagt en beskatning på 300kr for året 1880, altså tre år etter. Bryggeriet selv lurte selvsagt på om dette kunne gå an, at loven hadde tilbakevirkende kraft.

I 1884 kom en ny lov som gav Herredstyret full myndighet til å utstede og trekke tilbake bevillinger ifm. utskjenking av alkohol. I Buskerud ble det mange steder vanskelig å få tak i alkohol, da flere butikker mistet bevillingen. Dette førte til flere steder at bygdas ungdom tok toget til nærmeste utsalgssted, og drakk opp sakene på vei tilbake, til stor ergrelse for togenes konduktører. Ekers Bryggeri ble 7. januar 1888 nektet tillatelse til å selge øl fra vogn. Dette hadde man tidligere hatt tillatelse til, men da kun til kunder som hadde forhåndsbestilt varer. Årsaken til at de ble nektet var at selgerne hadde vært litt løsslupne med om en kunde hadde bestilt på forhånd eller ei.

1884 var også året hvor det ble søkt om å få opprette et ølsamlag i Vestfossen. Dette ble lagt på is, da kommunen ikke kunne bestemme dette selv. I 1885 prøvde man å opprette et aksjeselskap med formål om utsalg av øl, men dette ble ikke innvilget av kommunen. Først i 1887 fikk man på plass et samlag, men de fikk det ikke så lett. I 1891 unngikk samlaget såvidt nedleggelse, men fikk fortsette under enda mer skjerpede regler. En artig liten sak er at overskuddet fra samlaget i 1891 gikk til forskjellige lag og foreninger, blant annet Bedehuset og et kommende arrestlokale! Sikkert til alle de fulle innbyggerne i Vestfossen. Det lokale Avholdslaget jublet nok høyt.

I 1885 mister Ekers Bryggeri sin bevilling for salg av øl. Dette var den første spikeren i kista for eierne. I mai legges bryggeriet ut for salg på auksjon, og det forventes å selges “meget billig”.

1885.05.27 Morgenbladet

I slutten av juli kan man lese at eierne ser seg nødt til å oppløse selskapet som følge av loven fra 1884.

1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende

Men, salget av bryggeriet lar vente på seg. Ingen ser ut til å ville starte opp igjen under de vanskelige forholdene i Vestfossen. Prisen settes til 18.000kr.

I mai 1887, to år etter opphøret annonseres det at nye eiere skal starte opp bryggeriet igjen.

1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende

Bryggerimester Andreas Sørum, og Fru Ragna Olsen med ektemannen Stener Olsen skal på ny starte opp Ekers Bryggeri i Vestfossen.

Rundt fem år etter, i mars 1892, annonserer Ragna Olsen seg som eneeier av Ekers Bryggeri, med ektemannen som prokura. Ho skal fortsette driften med tilvirkning og salg. Hvor bryggerimester Sørum tok veien er uvisst.

Året etter blir det opprettet et aksjeselskap på bryggeriet, og man søker etter disponent. Seinere på året søker man etter ny bryggerimester.

1893.06.24 Aftenposten

Jeg har funnet lite informasjon om de neste årene for bryggeriet. De kan ha vært helt greie for Ekers Bryggeri, men sannsynligvis har det vært vanskelige tider. Fra 1. januar 1896 skrenket man inn bevillingene for utskjenking av øl i Vestfossen; ingen fikk lov. Det ble løsnet litt opp etterhvert, da enkelte bedrifter fikk lov til å selge de alkoholsvake ølene landsøl, mungått og bjor. Det er sannsynlig at bryggeriet produserte disse ølsortene, selv om jeg ikke har funnet spor på hva som ble produsert.

Ekers Bryggeri i Vestfossen ser ut til å ha holdt det gående frem til begynnelsen av 1899.


RESTAURATØRERNES BRYGGERI OG MINERALVANDFABRIK
1899 - 1900
Vestfossen, Buskerud

I Kristiania på slutten av århundret var det den såkalte “jobbetiden” og befolkningseksplosjon; over 14.000 kom til hovedstaten hvert år for å søke lykken. Boligprisene økte. Det var byggeboom! Med den økende befolkningen klarte man ikke henge med etterspørselen på varer, deriblant øl.

De lokale Kristianiabryggeriene klarte ikke å forsyne de lokale restaurantene i byen med nok øl, og restauranteierne - eller restauratørene - bestemte seg for å starte opp et eget ølbryggeri. Fra før av hadde de Restauratørernes Mineralvandfabrik som forsynte de med eget mineralvann.

I desember 1898 ble det holdt et representantskapsmøte i Restauratørernes Mineralvandfabrik, hvor det ble lagt frem forslag på at det skulle bli opprettet et nytt aksjeselskap som skulle kjøpe opp Ekers Bryggeri i Vestfossen. Bryggeriet kunne man få til en god pris. Selv om bryggeriet lå et stykke utenfor hovedstaden, så hadde de ikke planer om å forsyne andre enn sine medlemmers restauranter med øl.

Planen var også at det nye selskapet skulle overta alt av verdi fra Restauratørernes Mineralvandfabrik. Aksjeeierne skulle få utbetalt 60.000kr. Aksjekapitalen på det nye selskapet skulle være på 200.000kr. Det skulle også ansette en faglig utdannet bryggerimester; flere hadde allerede meldt sin interesse.

I starten av januar 1899 ble det på et møte i Studentersamfundets store sal avholdt møte, og saken ble enstemmig vedtatt; aksjonærene skal kjøpe Ekers Bryggeri. Det var litt uenighet om mineralvannsfabrikken skulle selges til det nye selskapet eller ikke, men det endte til slutt med at alt ble slått sammen.

1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende

Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik ble konstituert i februar 1899, med en aksjekapital på 250.000kr, og den 17. mars anmeldes selskapet. Bryggeriet ble utvidet med nye og moderne kjellere, og man satte øvrig bygningsmasse og utstyr i stand.

Mens restauratørerne holdt på å fikse bryggeriet i Vestfossen, begynte Kristianiabryggeriene å komme på banene igjen og fikk produsert nok øl. På samme tid kom Kristianiakrakket i juni 1899. En av boligspekulantene, Chr. Christophersen & Co, gikk konkurs med over 14 millioner i gjeld, noe som påvirket alle næringsdrivende i byen. Det var egentlig ikke lenger økonomisk fornuftig å starte et eget bryggeri på denne tiden, noe tiden fremover skulle vise. En bratt nedoverbakke for bryggeriet begynte. Det ser også ut til at de slet med å få innbetalt pengene for aksjene. I et tilfelle i januar 1900 gikk Restauratørene til rettssak mot en person for ikke å ha innbetalt de 500kr han skyldte for en aksje.

Den 31. oktober 1900 åpner bryggeriet for akkordforhandlinger. Aksjonærene ble kalt inn til et møte, som visstnok hadde endel skarpe ordvekslinger. Det ble foreslått at man skulle prøve å få tegnet 100.000kr hvorav 82.000kr skulle brukes til å nedbetale gjeld og fordringer, mens de resterende 18.000kr skulle være en startkapital for ny drift av bryggeriet. Det var ølbryggeriet som gikk med tap, mens mineralvannsfabrikken var lønnsom.

Det ble satt opp en komité innen restauratørforeningen som skulle prøve å få samlet inn kapital for å føre mineralvannsfabrikken videre, mens en annen komité fikk i oppdrag om å finne penger til å overta bryggeriet. Ingen av delene så ut til å funke, og Restauratørernes Bryggeri og Mineralvandfabrik blir begjært konkurs 18. desember 1900.

Den 26. januar 1901 ble det satt opp konkursauksjon. Det ser ikke ut til å ha blitt solgt da, for i mars samme år dukket opp en salgsannonse for bryggeriet.

1901.03.12 Aftenposten

De påfølgende årene årene var fylt med flere konkursauksjoner, tvangsauksjoner, og skatteauksjoner. I 1906 kan man lese at hele saken avsluttes i skifteretten, og at kreditorer vil få 6,2326% utbetalt. Men ingen ser ut til å ha kjøpt bryggeriet.

EKERS BRYGGERI
1904 - 19??
Vestfossen, Buskerud

I april 1904 derimot ser det ut til å skje saker i Vestfossen. Ekers Bryggeri gjenoppstår?

Handelsregistre for Kongeriget Norge 1904

Det er usikkert om Anthon Næss kun drev ølutsalg, eller om han også drev med produksjon av øl. Anmeldelsen nevner kun ølforretning. På denne samme tiden kan man også se annonser hvor bryggeriet er lagt ut til salgs, så det kan tyde på at Næss kun drev med utsalg.

Næss ser ut til å være en mann som har jobbet innenfor bransjen. I 1886 satt han i styret til Tromsø Samlag for Brændevinshandel, og i 1899 var han bryggerimester på Central-Bryggeriet i Kristiania. I en notis i Nordisk Tidende i mai 1918, da Næss døde i en alder av 72 år, står det at han hadde vært en bryggerieier. Så kanskje han faktisk startet opp produksjonen på Ekers Bryggeri igjen?

Det ser ihvertfall ikke ut til å ha vart så lenge. I 1909 ble bryggeriet kjøpt av kjøpmann Spæren for 20.000kr. Hva han brukte det til vites ikke, for noen år senere i mai 1913 solgte Skoger Sparebank bryggeriet til ingeniør Richard Porga for en ukjent kjøpesum. Året etter var det nok engang til salgs fra Skoger Sparebank. Kanskje Porga ikke betalte?

Bygningen ser ut til å bli solgt til slutt, og omgjort til en trevarefabrikk. Ingen flere forsøk på å starte opp bryggeriet i Vestfossen ble gjort.

Fotnoter:
1) Eker kommune ble 1. juli 1885 delt i to, Øvre Eiker og Nedre Eiker. Vestfossen ligger i Øvre Eiker.
2) Det er mulig at hans eldre bror Anders A. Fossesholm også var medvirkende i bedriften.
3) Bernau drev agentvirksomhet i tillegg til salg av utstyr. Han skulle noen år senere selge utstyr til blant annet Agder Bryggeri.

4) Etter 1886 dro han til Kristiania for å drive hotell sammen med sin svigermor!

KILDER

Bøker og artikler:

Ek, Bent (2001), “Hvem bodde på haugen?” https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/06/Ek-2001-Fosshaugen-del2.pdf (funnet 07.09.2018)

Johnsen, Nils (1914), Eker - Træk av en storbygds saga, Carl C. Werner & Co.s Boktrykkeri

Tank, Roar (1941), Modums historie II: Det siste hundredår, Modum Sparebank

- (1884), Storthings forhandlinger i aaret 1884, Th. Steens Forlagsexpedition

- (1899), Kristiania Adressebog for 1899, A. Sabro

- (1903), Domme og Kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter, Anden samling 1892-1900, Jacob Dybwads Forlag

- (1904), Handelsregistre for Kongeriget 1904, Det Mallingske Bogtrykkeri

- (1930), Drammens Tekniske Forenings Jubileumsskrift 1880-1930, Harald Lyche & Co.s Boktrykkeri

Web:
Lokalhistoriewiki, Ekers Bryggeri: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ekers_bryggeri (funnet 07.09.2018)
Lokalhistoriewiki, Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Johan_Undahl (funnet 07.09.2018)
Store Norske Leksikon, Restauratør: https://snl.no/restaurat%C3%B8r (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Eiker: https://no.wikipedia.org/wiki/Eiker (funnet 01.02.2019)
Wikipedia, Jobbetid: https://no.wikipedia.org/wiki/Jobbetid (funnet 28.01.2019)
Wikipedia, Veksel: https://no.wikipedia.org/wiki/Veksel (funnet 28.01.2019)

Bilder:
Lokalhistoriewiki
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Ekers_bryggeri_(oeb-180335).jpg (funnet 07.09.2018)
Bryggeriet: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Eker_Dampsag_og_h%C3%B8vleri_(oeb-194363).jpg (funnet 13.01.2019)
Johan Undahl: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Undall-01-JohanUndahl.jpg (funnet 04.02.2019)
Olaus Foss: Bjarnar, Ove (1994), Eikers historie, Bind III: Elvekulturen, Øvre og Nedre Eiker Kommuner og Eiker Sparebank

Avis:
1862.04.17 Morgenbladet
1866.03.17 Morgenbladet
1867.08.24 Morgenbladet
1877.10.03 Bergens Adressecontoirs Efterretninger
1880.12.07 VG
1882.10.19 Morgenbladet
1883.12.12 Morgenbladet
1884.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1884.10.27 Bergens Tidende
1885.05.27 Morgenbladet
1885.08.18 Norsk Kunngjørelsestidende
1885.11.09 Aftenposten
1885.12.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1886.01.21 Morgenbladet
1886.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1887.05.16 Norsk Kunngjørelsestidende
1892.03.12 Norsk Kunngjørelsestidende
1893.04.02 Aftenposten
1893.06.24 Aftenposten
1899.01.04 Aftenposten
1899.01.09 Aftenposten
1899.01.26 Nordisk Tidende
1899.02.16 Dagbladet
1899.02.24 Aftenposten
1899.03.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1900.11.04 Dagbladet
1900.12.18 Trondhjems Adresseavis
1900.12.19 Aftenposten
1901.01.10 Dagbladet
1901.03.12 Aftenposten
1901.04.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.08.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1901.09.14 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.06.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.08.26 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.09.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.10.10 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.19 Norsk Kunngjørelsestidende
1902.11.24 Norsk Kunngjørelsestidende
1904.08.28 Aftenposten
1905.01.14 Aftenposten
1905.02.22 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.05.02 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.28 Norsk Kunngjørelsestidende
1905.12.29 Norsk Kunngjørelsestidende
1906.01.04 Norsk Kunngjørelsestidende
1908.05.08 Aftenposten
1909.08.28 Stavanger Aftenblad
1913.05.23 Fremtiden
1914.02.15 Aftenposten
1914.05.01 Norsk Kunngjørelsestidende
1915.03.11 Fremtiden
1915.03.11 Social-Demokraten
1918.05.23 Nordisk Tidende