Arendals Bryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Arendals Bryggeri

1872 - d.d.

Arendal, Aust Agder

Fotnoter (#) i enden av teksten.

N. B. Herlofson solgte tomt, bygninger og inventar til det nystartede selskapet i 1872. Med i kjøpesummen på 10.000spd, eller 40.000kr, fulgte det også med rørledninger og vann fra Bryggeridammen og Stintedammen. Dette selskapet var Interessentskabet Arendals Bryggeri.

1872 - 1899 Interessentskabet Arendals Bryggeri

I 1870 ble de gamle trebygningene revet etter nye brannkrav fra kommunen. Et nytt bygg i mur ble påbegynt. Da Herlofson solgte seg ut i 1872 var kun kjelleren ferdigstilt. Arbeidet strakk seg ut i tid, og først i 1876 var bryggeriet ferdig.

De nye eierne var Herlofsons to sønner, grosserer Oscar og banksjef Axel, samt Herlofsons svigersønn cand. iurius Diderik Maria Aall, og bryggerimester E. Jonassen (1). Året etter kjøpte Herlofsons andre svigersønn, agent Jacob Aall, og godseier Nils Aall til Ulefos (som var bror av Diderik, og nevøen til Herlofson).

Av de nye eierne, så var det kun Jonassen som hadde fagbakgrunnen fra bryggerinæringen. Det var takket være hans innsikt at bryggeriet ble bygget i den moderne standarden og at det rette utstyret ble anskaffet.

Det ble skaffet en dampmaskin for å drive pumper, maltmølle, og annet utstyr som kunne maskineres. Det ble også kjøpt inn en kjølemaskin etter noen år. Fra 1876 fikk de vann fra Stintedammen fra egen rørledning, men dette ble etterhvert erstattet av en kommunal vannledning. Fra Bryggeridammen hentet de is på vinteren, og lagret dette i iskjelleren som rommet 800 tonn.

Bryggeriet hadde også eget malteri hvor det ble fremstilt malt med bygg fra Danmark, men det ble også kjøpt ferdig malt fra Danmark og Tyskland. Transporten av det ferdige ølet ble foretatt med de fem hestene de hadde i stallen. Stallen som forøvrig brant ned rett før jul i 1876, men ble bygget opp igjen året etter.

Jevnlig jobbet det 20 mann på bryggeriet, og tre kvinner som var ansatt til å skylle flasker. I 1870-årene var en ukeslønn for bryggeriarbeiderne på 10,80kr, og 12kr for ølkjørerne. Etterhvert som bryggeriet gikk bedre økte antall ansatte. I 1886 var det hele 32 ansatte.

Jacob Aall var bestyrer mellom 1872 og 1879, deretter overtok Bernhard Hansen. Cornelius Corneliussen ble ansatt som selger i 1876. Han steg i gradene, og ble senere kontorsjef.

Bryggerimester Jonassen forlot selskapet i 1874. En ny bryggerimester ved navn Smith ble hentet fra Christiania, og var der i perioden 1872 til 1876. Etter Smith kom Reidar Arentz fra Larvik, som hadde utdannelse fra Tyskland. Han ble værende frem til 1883. Den fjerde bryggerimesteren var Herman Henrik Bay, som var utdannet ved Schous Bryggeri. Han bodde på bryggeriet sammen med sin familie, i en av boligene som var innredet der.

Det var et tøft marked, spesielt konkurransen fra hovedstaden var hard. Arendals brygget eget øl fra 1873, men kvaliteten skal ha vært ustabil. Det faktum at bryggeriet ikke var helt ferdigstilt kan ha spilt inn. Kjellerne holdt nok mest sannsynlig ikke en jevn temperatur, noe som innimellom resulterte i dårlig øl. Konsekvensen var at de lokale heller valgte øl fra andre bryggerier. Men det sies at det av og til kom øl av god kvalitet også!

Gjennom alle år så ble det brygget øl av sortene bayerskøl, pilsenerøl, bokøl, vørterøl og potøl. Noen år skal det også ha blitt brygget dobbeltøl. Prisene lå på et sted mellom 17-20 øre per helflaske.

På slutten av 1870-åra hadde bryggeriet tre utsalg i Arendal, og de solgte til den tids Horeca (2) marked, men omsetningen holdt ikke. Selger Corneliussen reiste rundt langs kysten fra Kragerø til Kristiansund i tretten år og skaffet kunder utenbys fra, de fleste fra Bergen. Det ble også solgt eksportøl til utlandet noen år (3), men da regnskapet var gjort og det viste seg at man hadde tapt 65.000kr på affæren, så la man dette fort på hylla.

Selv om man på verdensutstillingen i Paris i 1878 fikk en “Mention honorable”, en hederlig omtale, for sitt utstilte øl, så hjalp det lite; bedriften gikk dårlig og fortjenesten lot vente på seg.

Eierne gikk inn med flere penger, men investeringene økte ikke omsetningen. I 1886 kom det store Arendalskrakket, da Arendal Privatbank gikk konkurs. Banksjef Axel Herlofson, som også var medeier i bryggeriet, hadde i lengre tid underslått penger fra bankens kunder for å dekke over en pyramidespillsvindel. Arendals Bryggeris affærer hadde blitt knyttet opp mot svindelen. Da krakket kom gikk også bryggeriet konkurs. Boet ble overlevert til konkursbehandling 2. desember 1886.

Under konkursen ble det fortsatt solgt øl for å dekke noe av det økonomiske tapet, som man kan lese i Agderposten allerede 20. desember 1886:

4. februar 1887 anbefaler bryggeriet selv deres nye øl som “udmærket godt”. I mai ble det også annonsert for salg av is gjennom sommeren. I september kan man lese at det ble forhandlet øl fra bryggerier fra Christiania.

Axel ble dømt til seks år straffearbeid, mens resten solgte sine andeler til Nils Aall til Ulefos, som var en av de opprinnelige interessentene. Han betalte 162.000kr for alt, og overtok i oktober 1887. Driften og de ansatte fortsatte som før konkursen, men i mai 1889 ble Bernard Hansen avløst av Harald Magnus Diesen som disponent. Diesen fikk en tøff kamp mot Christianiabryggeriene. Det ble brygget øl, men kun halve kjelleren ble fylt opp.

I 1889 la Aall ned malteriet, da det ikke var lønnsomt. Det ble gjort lite investeringer av nytt utstyr, og han satset heller på reparasjon av det gamle. Arendals Bryggeri kunne ikke lenger hevde seg i teten med bryggerier utenbys fra. De tapte penger for hvert år, så det fristet neppe å putte inn mer penger selv om det kunne ha snudd den negative trenden de var inne i. Etterhvert ønsket Aall seg ut, og det foregikk lange salgsforhandlinger de neste årene under disponent Diesens tid.

Den 16. april 1892 sendte Aall ut innbydelse til aksjetegning for 250.000kr. En måned senere legges bryggeriet ut for salg for 120.000kr, samtidig som aksjetegningen på 250.000kr fortsetter. Det blir ikke noe aksjeselskap eller salg. I januar 1893 så skrives det at det meddelte salget muligens ikke blir noe av. Litt over en uke senere kan man lese av bryggeriet er solgt til Hans Blom, som kom fra Christiansands Bryggeri, for 100.000kr. Inkludert var bygninger og inventar. Humle- og maltbeholdningen ble kjøpt for innkjøpspris, mens flasker, is, bek og kull ble kjøpt for 10.000kr. Blom overtok skjøtet 6. mars 1893, men startet driften allerede 1. februar.

Disponent Diesen gikk over til Christiansands Bryggeri, og bryggerimester Bay sluttet. Blom styrte selv bryggeriet, og de tre første årene fungerte han også som bryggerimester, før stillingen ble overtatt av hans bror Torgersen. Blom foretok noen oppgraderinger på bygningen, men det meste forble som det hadde vært.

Bryggeutstyret bestod av en innmurt kullfyrt bryggepanne av kobber, den var rektangulær med avrundede hjørner, og var på 5000l. Det var heller ingen automatisk rører, så man måtte røre mesken for hånd. På loftet var den en maltmølle, sammen med en større varmtvannsbeholder i mellometasjen.

Gjæringskarene var laget av tre. Vørterkjølesystemet benyttet seg av isvann, og for å fylle på med is måtte man slepe isen gjennom gjæringshuset. Neppe noe som var optimalt med tanke på bakterier og infeksjon i ølet.

Blom skaffet nye trefat til lagerkjelleren på 1200-1500l. Dessverre var de litt for tynne, så for å gi de litt ekstra sikring måtte man surre kjetting rundt fatene for at de ikke skulle briste av vekten. Ekstra tungvint ble det da de ble stablet to til tre i høyden. En av investeringene til Blom var å gjøre om kjøleanlegget til kjellerne. Tidligere brukte man blokkis, men Blom bygget om og fikk et islager over kjellerne, slik at den kalde luften ble ført ned ved hjelp av luftekanaler. Kvaliteten på ølet skal ha steget betraktelig etter dette.

Den gamle dampmaskinen gikk etterhvert i stykker, og ble erstattet av en ny. Flaskeskyllingen derimot, foregikk fortsatt for hånd. Blom gjorde også lite kontrollmålinger, og skal ha vært litt slepphendt med hygienen. Det var flere faktorer som spilte inn som kunne ødelegge ølet. Han skal visstnok ved flere anledninger også ikke ha bestilt inn nok malt og gjær til bryggingen! De daglige gjøremål som han ikke fant spennende, hadde en tendens til å bli glemt. Et surrehue med andre ord. Det han derimot var mye mer glad i var saker som kunne gi en gevinst, og som kunne gavne bryggeriet på sikt.

Blom investerte i eiendommer i Lillesand, samt et hotell og et par bygårder i hovedstaden som skulle bli gjort om til hotell. Alle skulle selvsagt forsynes med øl fra Arendals Bryggeri. Investeringene betalte seg, og produksjonen økte. For å fordele risikoen gjorde han om selskapet til et aksjeselskap.

Sammen med høyesterettsadvokat H. A. Knudtzon og konsul P. N. H. Dannevig ble det holdt en generalforsamling 18. mars 1899, og selskapet ble anmeldt 26. april 1899. Aktieselskabet Arendals Bryggeri var dannet.

Men, noe særlig lengre kom man ikke. Blom trakk seg ut av ukjente årsaker, og forlot Arendal våren 1899. 5. juni, litt over to måneder etter generalforsamlingen, ble selskapet oppløst og strøket fra firmaregisteret.

1899 - 1903 Aktiebryggeriet i Arendal

Agdesidens Bank, som var hovedkreditor, overtok styringen og sendte brev til kreditorene i juli 1899. Aktiebryggeriet i Arendal ble så opprettet. Bryggerimester Torgersen fortsatte sammen med Corneliussen, og Carl F. Gjerdrum ble ansatt som disponent. I 1902 forlot både Torgersen og Gjerdrum selskapet, mens Victor Bull overtok begge rollene.

For en sum av 207.000kr fikk Aktiebryggeriet alt av eiendommer og inventar. De gikk straks igang med å pusse opp da de fikk skjøtet i slutten av august 1899. Elektrisitet ble lagt inn, bryggepannen ble flyttet til et annet lokale, og to nye fat ble bygget av innleid folk fra Tyskland. Sammen med noen andre maskiner kom kostnaden på 80.000kr.

I oktober 1901 ble disponentboligen skadet i brann. Dette og noen andre kostnader gjorde at alt i alt måtte de nye eierne ut med 373.000kr. Men, på den positive siden så var bryggeriet nå endelig i tidsmessig stand.

På grunn av oppussing og brann kunne ikke bryggeriet selv brygge øl det første året. Istedet kjøpte de øl fra Christiansands Bryggeri for hele 128.000kr. Året etter da egenproduksjon var i gang, omsatte det øl for 200.000kr.

I 1901-1902 sank produksjon og omsetningen til 121.000kr. Det gikk så dårlig at de 1. oktober 1902 leverte boet til konkursbehandling, og 17. mars 1903 ble selskapet oppløst.

Eiendommene og inventaret ble kjøpt på auksjon 20. januar 1903 av de to pantekreditorene Agdesidens Bank og Den Norske Industri- og Vexelbank, for en kjøpesum på 101.000kr. De overtok driften 5. februar 1903.

1903 - 1909 Aktieselskabet Arendals Bryggeri

De nye eierne gikk tilbake til navnet Arendals Bryggeri, og dannet det som et aksjeselskap. Bull fortsatte som disponent frem til 1905, og ble avløst av Olaf Styrmoe. Han satt frem til våren 1909. Corneliussen fortsatte som kontorsjef. Agdesidens Bank kjøpte på et tidspunkt ut Industribanken. Men de gode resultatene lot vente på seg.

I august 1908 ble bryggeriet annonsert til salgs, og i februar 1909 ble alt solgt til et interessentskap med Nils Dannevig i spisen. Dannevig ville legge om driften, og danne en feltspatmølle på stedet. Eiendommene med inventar ble solgt for 55.000kr, et betydelig tap for banken altså.

I mellomtiden kjøpte kontorsjef Corneliussen opp ølbeholdningen fra bryggeriet, og drev utsalg av dette sammen med øl fra Christiansands Bryggeri frem til sommeren 1909.

Feltspatmøllen ble med tanken, for allerede i juni samme år det ble kjøpt opp ble alt solgt videre til bryggerimester Wilhelm Christiansen for 80.000kr. Han hadde bakgrunn fra Christiansands Bryggeri (4). Christiansen overtok 7. august, og A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik ble opprettet.

1909 - 1987 AS Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

Christiansen ble administrerende direktør, og fikk med seg N. B Herlofson, konsul C. S. Eyde og bankdirektør C. T. Claussen i styret. Noe av det første de gjorde var å kjøpe opp Arendals Mineralvandfabrik fra Jens Lassen jr. Lassen ble så ansatt i det nye selskapet som kontorsjef. Jens Lassen Ugland ble den nye bryggerimesteren.

Selv om mye var på plass i bryggeriet, så var det behov for en modernisering. Ismaskiner, flaskeskyllere og tappemaskiner ble kjøpt inn. Under perioden med oppussing så ble det handlet øl fra Kristianiabryggerier, mens brus og mineralvann ble fremstilt fra egen fabrikk.

De nye eierne prøvde også å kvitte seg med eiendom de ikke hadde behov for, trolig for å holde utgiftene ifm. oppussingen nede. I 1910 ble det laget annonser for iskjellerne, først til utleie, deretter for salg. Salget gikk ikke igjennom da (heldigvis?), men de fikk solgt lokalene 26 år seinere, som vi kommer tilbake til.

I oktober 1909 kom vørterølet for salgs. I desember kunne man få kjøpt lokalt brygget potøl og juleøl fra bryggeriet. Juleølet var et alkoholsvakt og ekstra godt øl ifølge annonsen. Fra januar 1910 kom bayersk øl, og i februar kom det bokøl for salg. Pilsenerøl og extra maltøl fulgte etter.

Det første året ble det solgt 200.000l øl, for 100.000kr. De neste årene økte produksjonen, og kvaliteten på ølet ble bedre. Arendalittene begynte igjen å drikke det lokale ølet. Den nye direktøren hadde snudd det dårlige ryktet bryggeriet hadde fått ila. det siste halve århundret.

Med økt omsetning ble det også råd til å gjøre vedlikehold og oppgraderinger. Flere hester, og etterhvert biler, ble anskaffet. Flere ismaskiner kom til, og gjærhus og kjellere ble utvidet for å dekke den økende produksjonen. Man gikk over til gjæringskar av aluminium, og i kjelleren ble det utelukkende brukt aluminium for lagring.

Bryggeriet jobbet hardt for å å få enerett til levering av øl til den lokale hotellbransjen. For å få til dette gav bryggeriet garanti for lån! Det gikk så bra at det i protokollene til bryggeriet ikke ble nevnt at det pågikk en verdenskrig, det hadde tydeligvis ikke noen innvirkning på den daglige driften.

I 1914 kjøpte de opp Langbryggen fra Foss Bryggeri (5), som ligger i Pollen i Arendal sentrum. Mest sannsynlig ble den nye tomten brukt til lager og utsalg.

Bryggeriet gav også endel penger til lokale veldedige saker, noe de fortsatte med gjennom årene.

I motsetning til tidligere aksjonærer, så hadde eierne av Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik godt utbytte. I 1915 ble det delt ut utbytte på 12%. I 1917 ble aksjeposten utvidet, og 1918 gav 16% utbytte. I 1921 ble det solgt 900.000l øl, og utbyttet ble hele 30%. I 1926 ble utbytte på 20%. I og med at aksjene var oppskrevet fra 500kr til 2000kr, så ble utbytte dette året reelt på 80%!

Men ingenting varer evig, og tidene måtte forandre seg. 1921 ble en topp pga. høykonjunktur og brennevinsforbudet (6), og salget holdt seg god. Etter opphevelsen av forbudet i 1927 begynte salget å gå nedover. I 1929 ble det kun brygget rundt 600.000l.

I november 1926 herjet en brann på bryggeriet. Omfanget er litt uklart da kildene varierer av hvor ille det var, alt fra en brann i taket til at hele lageret gikk med. Det som ihvertfall ser ut til å være sikkert er at omfanget av skaden var minimal med tanke på utstyret og lagerbeholdning, noe som førte til at driften kunne fortsette noenlunde uhindret. Man hadde øl på lager frem til februar 1927, så befolkningen led ingen nød. Heldigvis hadde det vært en vindstille natt, så brannen hadde ikke spredd seg og skapt en ny bybrann.

Reparasjonene ble gjort unna på halvannen måned med “amerikansk hurtighet”. Da hadde man fikset taket, og erstattet tregulv med betong for økt brannsikkerhet. Bryggeriet oppfylte alle sanitære krav og var nok en gang “state of the art”.

Man hadde selvsagt egen maltmølle for knusing av korn. Meskingen foregikk ved hjelp av damp. En filtreringsmaskin var kjøpt inn, og man hadde forbedret flaskeskyllingsprosessen, samt skaffet en pasteuriseringsmaskin. En elektrisk ismaskin var også anskaffet.

I løpet av de første 20 årene Wilhelm Christiansen driftet bryggeriet ble det produsert 12,5 millioner liter øl, og man omsatte for 10 millioner kroner, inkludert mineralvann.

På 1930-tallet ble maskinparken fornyet. Det ble kjøpt inn ny øltappemaskin og skyllemaskin, garasjebygningen ble fornyet, man fikk egen ismaskin, og mineralvanntappemaskinen ble erstattet. I likhet med den tidligere eieren Blom investerte man også i bedrifter. I 1933 ble det kjøpt 56 aksjer i Grand Hotell mot en eneleveranse av øl og mineralvann.

I 1936 ble den gamle isboden solgt til Arendals Turnforening for en symbolsk sum, mot at bryggeriet kunne benytte seg av kjelleren gratis i evig tid. Turnforeningen bygget om lokalet til Turnhallen, mens bryggeriet fortsatt hadde tilgang til kjelleren via underjordiske ganger. En ordning som varte frem til 1972, da bryggeriet byttet lokaler.

De harde trettiåra var ganske lønnsomme for bryggeriet. Per år ble det utbetalt ca. 500.000kr i aksjeutbytte, som var ca 16%. Dette hadde selvsagt sammenheng med kartellvirksomheten som ble iverksatt av Bryggeriforeninga. I 1934 ble Arendals Bryggeri eneleverandør av øl mellom Vikkilen i vest til Amtmannssvingen i øst. Kristianiabryggerienes andel i området var 10,48%, så selv om de tok en del av fortjenesten, så gikk alt salget deres gjennom Arendals Bryggeri som forhandler. Det var gode tider. Selv under andre verdenskrig ble det utbetalt utbytte. I 1942 var det på 8%.

1960-tallet var gode tider. Lønnsveksten var sterk i Norge, og folks konsum av øl og brus økte i takt. I løpet av tiåret over doblet man salget: I 1960 ble det solgt 850.000l øl og 800.000l brus, mens ti år seinere hadde det økt til hhv. 1.875.000l øl og 2.690.000l brus.

Bryggeriforeningens kartellavtale gjorde at Arendals Bryggeri var agent for de tre store i Oslo (7). Fra hovedstaden fikk de øl som bayer og exportøl, mens de selv fokuserte på pilsen som var den store bestselgeren, spesielt på sommerstid.

Bryggeriet engasjerte konsulentfirmaet Asbjørn Habberstad som gjorde salgsanalyser og salgsprognoser for den kommende tiårsperioden. Det økende salget gjorde at lokasjonen i Arendal sentrum ikke lenger var nok, en utvidelse var nødvendig. Det resulterte i at man på generalforsamlingen 8. februar 1971 tok beslutningen om å bygge et nytt bryggeri på Stoa (8), et industriområde utenfor byen.

I november 1971 begynte man arbeidet på det nye bryggeriet. Det skulle bli et produksjonslokale på 7000m2, og et administrasjonsbygg på 600m2. Januar 1973 startet produksjon av øl og minerallvann på Stoa.

Men kapasiteten på det nye bryggeriet var mye større enn ordreboken. For å bøte på “skaden” ble det inngått et samarbeid med Jarlsberg Mineralvann, som kjøpte opp aksjemajoriteten i Arendals Bryggeri. Med seg hadde JM en lisensavtale om å brygge Heineken Pilsener for det norske markedet. 3. mars 1975 kom dermed det første norske lisensproduserte Heinekenølet til salgs. JM satt også på lisensen til å produsere Coca-Cola, så de var neppe en dårlig partner å få med på laget.

I 1981 ble JM kjøpt opp av Nora Industrier (9), og siden 75% av aksjene tilhørte JM fulgte Arendals Bryggeri med til de nye eierne.

De neste årene ser ut til å ha gått rolig for seg. Det var en fare for at produksjonen av juleølet skulle stanse i 1983 pga. alkoholpolitikk, men problemet løste seg. Juleølet utgjorde 1% av bryggeriets produksjon, med 170.000 flasker.

I 1988 ble Nora Industrier sine drikkevarevirksomheter samlet i et selskap, Ringnes AS. Arendals Bryggerier fulgte med på lasset, og fikk det nye navnet Ringnes Arendals Bryggeri AS.

1988 - 2009 Ringnes Arendals Bryggeri AS (10)

Driften fortsatte i Arendal, men nå med nye produkter i produksjonen, spesielt fra Ringnes’ produktlinje: Lysholmer, bayer, bokkøl, forskjellige spesialøl, og juleøl. Da Ringnes tok over så fikk de også eierskap til gamle merkenavn, blant annet Arendalspilsen.

Eierskapet til Arendals Bryggeri har variert gjennom 1990- og 2000-tallet. I 1991 ble Nora Industrier slått sammen med svenske Orkla Borregaard, og ble Orkla AS. I 1995 ble Ringnes slått sammen med de svenske Pripps-bryggeriene, og ble til Pripps Ringnes. Pripps Ringnes ble i 2001 en del av Carlsberg Breweries, og i 2004 ble det heleid av Carlsberg.

Men det er ikke bare eierskifter som har skjedd. Bryggeriet har vært truet av nedleggelse flere ganger. I 1999 ble det en kutt i boksavgiften, og etterspørselen av øl og brus på boks økte. Ringnes hadde for mye flaskeproduksjon, og måtte kutte kostnader. Sammen med AB var Tou Bryggeri i Stavanger og Nordlandsbryggeriet i Bodø i fare for å stenge dørene.

I hjembyen satte Arendals Pilsens venner i gang en underskriftskampanje, og fikk over 16.000 stemmer for å beholde bryggeriet, og om at en boikott av moderselskapet skulle iverksettes om driften ble lagt ned. Hvor stor påvirkning dette hadde på den endelige avgjørelsen er uvisst.

På grunn av Coca-Cola lisensen som forsvant i 1997 hadde Nordlandsbryggeriet mistet mye av sin omsetning. Dette sammen med at bryggeriet manglet tappeanlegg for bokser, gjorde at det var Bodø som tapte kampen og bryggeriet ble lagt ned. AB hadde heller ikke tappeanlegg for bokser, men de ligger mye nærmere hovedstaden og man kan vel si at det er mer strategisk med et bryggeri i sør enn nord.

I 2003 klarte AB seg nok engang, og de over 200 ansatte fikk fortsette i sine jobber mens Tou Bryggeri ble nedlagt.

På grunn av finanskrisa kom på slutten av 2000-tallet, sammen med økte produksjonsavgifter, valgte Ringnes å selge 80% av Arendals Bryggeri til lokale interesser i Arendal. De beholdt 20% av selskapet, og fortsatte å brygge sine nisjeøl i Arendal.

2009 - d.d. Arendals Bryggeri AS

1. juli 2009 selger Ringnes eiendommen til Arendal kommune, mens 80% av bryggeriet blir solgt til en miks av ansatte, Arendal kommune og Arendals Næringsråd. Prisen skal ha vært på 26,3 millioner kroner. Selskapet går nok engang tilbake til å hete Arendals Bryggeri. Et sted mellom 60-80 arbeidsplasser reddes.

De første årene etter salget brygget AB flere av Ringnes’ sine nisjeøl, men sakte men sikkert forsvinner produksjonen av disse (11), mye går til Ringnes’ sitt produksjonsanlegg på Gjelleråsen utenfor Oslo. Dette gjelder også for den klassiske Arendals pilsner.

For å bøte på tapet, har bryggeriet kommet opp med sin egen lineup, som går under navnet 1839. 1839 er en referanse til året Kittelsbugt Bryggeri startet opp, og hvis lokaler og utstyr senere ble overtatt av Arendals Bryggeri. Til deres 1839 Grønn har de dykket ned i arkivet og funnet frem en oppskrift fra 1960-tallet.

Arendals Bryggeri tilbyr også leieproduksjon av øl og brus for andre bryggerier som ikke kan produsere selv, spesielt mikrobryggerier rundt om i Norge får sitt øl brygget her. For noen år siden så ble det investert rundt 25 millioner kroner, hvorav rundt 8 millioner ble brukt på et mikrobryggeri vegg i vegg til det store produksjonsanlegget.

De Tvende, som mikrobryggeriet heter, startet opp i begynnelsen av 2016. Navnet kommer fra et landemerke i Arendal, de to gamle fyrene Lille- og Store Torungen. De Tvende brygger sine egne saker, samt gjør leieproduksjon for de bryggeriene som ikke ønsker altfor store batcher. Mikrobryggerianlegget er på 2000l, mens det store industrielle er på 30.000l.

Avslutning

Arendals Bryggeri har hatt en turbulent historie, med mange forskjellige folk på eiersiden og noen små navnejusteringer, men de holder fortsatt på i dag som et av Norges eldste bryggerier.

Selv daterer de etableringen av bryggeriet helt tilbake til 1839, da Kittelsbugt Bryggeri startet opp. KB holdt det gående i et år før det stengte dørene i 1840, og holdt det stengt i rundt fire år til nye eiere kom til og begynte å brygge igjen i 1844. Så man kan jo diskutere om det er innafor å datere etableringen til 1839 eller ikke. Men de har ihvertfall aner tilbake til da, det er nå helt sikkert.

Om man tar vekk årene til KB, og regner starten i 1872 som oppstarten, så blir de fortsatt Norges tredje eldste som fortsatt er i drift - etter Aass Bryggeri fra 1834, og E. C. Dahls fra 1856 - da Ringnes ikke startet opp før i 1876. Imponerende er det uansett!

Fotnoter:

1. Jonassen kom fra Lundetangens Bryggeri, Skien.

2. HOtell, REstaurant og CAtering.

3. Land som handlet øl var Tyskland, Mexico, Australia og Kina. Ølet ble kokt på flasken, så det var visstnok meget holdbart.

4. Christiansen startet som lærling hos Vestfold Bryggeri i Larvik. Videre jobbet han for Aktiebryggeriet i Oslo, og hadde også noen år hos bryggerier i Tyskland. Fra 1891 var han hos Kongsberg Bryggeri, før han dro til Christiansands Bryggeri i 1893. Her ble han til han tok over AB.

5. Foss Bryggeri holdt til i hovedstaden, så dette var nok et utsalgssted eller liknende for bryggeriet.

6. I Norge var det brennevinsforbud fra 1916 til 1927.

7. Ringnes Bryggeri, Schous Bryggeri og Frydenlund Bryggeri.

8. Stoa lå da i Øyestad kommune. Øyestad ble innlemmet i Arendal kommune i 1992, så i gode 20 år lå ikke Arendals Bryggeri i Arendal. Eiendommene i sentrum ble solgt til Esso.

9. Nora Industrier ble startet i 1978 da Nora Fabrikker fusjonerte med Frydenlund Schous Bryggeri og Ringnes Bryggeri.

10. Artikkelen ble researchet frem til februar 2018. Hendelser etter dette er ikke tatt med her.

11. Den klassiske julebrusen har de også mistet, men heldigvis har de funnet en gammel oppskrift som smaker minst like godt! Ingen jul uten!

Kilder

Bøker:

Aalholm, O. A. (1931), Arendals Bryggeri 1839-1929, A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik

Frøstrup, J. C. B (red.) & Frøstrup jr., J. C. (red.) (1998), Arendal Byleksikon, Friluftsforlaget

Mortensen, H. og Johnsen, V. (2009), Den komplette guiden til norsk øl, Tun Forlag

Øystå, Øystein (2001), Brygg, brus og bruduljer: Bryggeri- og mineralvannbransjen i Norge 100 år, Bryggeri- og mineralvannforeningen

- (2010), Sånn var det, Årbok nr. 16, 2010, Arendal Historielag

Artikkel: Jan Vatne: Arendals Bryggeri 1839-1939

Artikkel: Dag Magne Johannessen: Løst og fast om Kittelsbugt

Aviser:

Merk at denne listen kan være ukomplett. Det ble endel kildesøk ifm. denne artikkelen, og noen kan ha glippet da jeg skulle samle alle.

1878.09.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1886.11.19 Norsk Kunngjørelsestidende

1886.12.20 Agderposten

1887.02.04 Agderposten

1887.05.25 Agderposten

1887.09.19 Agderposten

1887.12.12 Agderposten

1887.12.23 Norsk Kunngjørelsestidende

1888.01.17 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1890.09.18 Norsk Kunngjørelsestidende

1891.03.07 Agderposten

1892.05.06 Nordisk Tidende

1892.05.13 Nordisk Tidende

1893.01.04 Vestlandske Tidende

1893.01.12 Tromsø Stiftstidende

1893.01.27 Nordisk Tidende

1893.01.31 Vestlandske Tidende

1894.03.15 Vestlandske Tidende

1894.04.26 Norsk Kunngjørelsestidende

1899.05.30 Norsk Kunngjørelsestidende

1899.06.08 Norsk Kunngjørelsestidende

1899.08.26 Aftenposten

1899.08.26 Norges Sjøfartstidende

1899.10.14 Norsk Kunngjørelsestidende

1901.10.17 Nordiske Tidende

1902.10.07 Norsk Kunngjørelsestidende

1902.11.11 Aftenposten

1903.01.20 Aftenposten

1903.01.24 Nedenæs Amtstidende

1903.03.26 Aftenposten

1908.05.04 Agderposten

1908.08.03 Aftenposten

1909.02.02 Flekkefjordsposten

1909.02.22 Norges Sjøfartstidende

1909.03.25 Nordisk Tidende

1909.07.02 Agderposten

1909.07.03 Landsbladet

1909.07.15 Morgenposten

1909.07.15 Norges Sjøfartstidende

1909.07.15 Trondhjems Adresseavis

1909.08.13 Agderposten

1909.12.21 Agderposten

1910.03.08 Agderposten

1910.03.10 Agderposten

1914.11.14 Agderposten

1914.12.19 Agderposten

1914.12.22 Agderposten

1916.02.11 Aftenposten

1917.01.17 Norsk Kunngjørelsestidende

1919.02.07 Morgenposten

1921.02.28 Tiden (Arendal)

1926.11.29 Arbeiderbladet (Oslo)

1926.12.02 Nordisk Tidende

1926.12.23 Nordisk Tidende

1927.04.14 Nordisk Tidende

1938.06.22 Arbeiderbladet

1939.04.22 Arbeiderbladet

1971.07.07 Arbeiderbladet

1972.08.24 Nordisk Tidende

1980.07.12 Aftenposten

1983.11.17 Nordisk Tidende

1999.08.19 Halden Arbeiderblad

1999.11.26 Dagsavisen

1999.11.26 Troms Folkeblad

Web:

Arendals Bryggeris hjemmeside. Funnet 28.02.2018

http://arendalsbryggeri.no

Arendals Tidende, “De Tvende mikrobryggeri lanserer nytt egenprodusert øl”. Funnet 20.02.2018

https://arendalstidende.no/nyheter/tvende-mikrobryggeri-lanserer-nytt-egenprodusert-ol/

Lokalhistoriewiki.no, Arendals Bryggeri. Funnet 20.02.2018

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arendals_bryggeri

Store Norske Leksikon. Funnet 21.02.2018

https://snl.no/Nora_Industrier

https://snl.no/Ringnes_AS

Wikipedia.org. Funnet 20.02.2018

Arendals Bryggeri: https://no.wikipedia.org/wiki/Arendals_Bryggeri

Arendalskrakket: https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalskrakket

Video:

TV Agder (15. februar 2016), Åpning av Mikrobryggeriet ved Arendals Bryggeri

https://www.tvagder.no/apning-av-mikrobryggeriet-ved-arendals-bryggeri

(Funnet 28.02.2018)

Etiketter:

http://www.123hjemmeside.no/beeretiketter/19175824

http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

http://www.beerlabels.es/labels.php?country=NO&city=42160&brand=

https://www.behance.net/gallery/18044931/1839-Beer-label-Arendals-Bryggeri-

http://www.labologist.no/gamlenorske.htm