Bergens Actiebryggeri

Bergens Actiebryggeri

1879 - 1887

Bergen, Hordaland

Fotnoter (#) i enden av teksten.

I Stølegaten 13-15 i Bergen lå det frem til 1879 et vertshus kalt Munterheden. Hvor lenge det var servering her er usikkert, men det finnes en annonse fra 1858 hvor en Ole Brenne drev utsalg av brennevin fra samme sted. Om Brenne drev Munterheden er uvisst, men det tyder på at lokalene har vært brukt ifm. alkohol en stund.

I juni 1877 så kjøper Peter Johan Normann eiendommen av en H. P. Petersen for 48.600kr. Han sitter på den i ca. to år, før han i mai 1879 selger videre til det nystartede Bergens Actiebryggeri for hele 130.000kr. En god avkastning på kort tid! Med følger inventaret for et bryggeri og et malteri. Hvilket bryggeri som tidligere har vært på stedet har jeg ikke klart å finne ut av. Kanskje Munterheden brygget eget øl?

Bergens Actiebryggeri (1) starter opp som uansvarlig selskap den 6. mai 1879, og skal drive bryggeri og malteriforretning, med kontor på stedet. Det er tre personer på eiersiden: Konsul Peter Jebsen, ingeniør Nils Henrik Bruun, og Johan Gerhard Theodor Ameln. Sistnevnte skal være formann og har sitt kontor i Bergens Kreditbank, en bank han var med å starte opp.

Johan Ameln

20. juni begynner det å dukke opp annonser for salg av malt. En uke senere kommer en stor annonse i Bergens Tidende om at bryggeriet åpner sitt utsalg 1. juli, med et “udmerket godt Bayerøl” på hele og halve flasker. Prisene var 20 øre for hel, og 12 øre for halv.

De tre eierne var noen produktive herremenn og var mye involvert i industri, utbygging av jernbanen, veveri, og liknende. Men etter det jeg kan se så hadde ingen av de jobbet innen bryggerinæringen tidligere, noe som kan forklare at de ikke holdt på så lenge.

Christen Knagenhjelm II

I desember 1880 skjer det endringer. Christen Knagenhjelm II overtar som eneeier, og fortsetter selskapet under samme navn (2). Hva kjøpesummen ble nevnes ikke. Knagenhjelm skal ha vært en ganske stille eier og ha overlatt driften til den tyske bryggerimesteren Ernst Wilhelm Gretschel (3). Han skal ha drevet bryggeriet ihvertfall de neste fem årene.

Repertoiret til bryggeriet utvides. I november 1881 annonseres det for både sødtøl og husholdningsøl som kan kjøpes fra både vogn og utsalg i bryggeri.

Måneden etter kan man også få kjøpt bayerøl igjen. I annonsene jeg har funnet så er det disse tre sortene som går igjen.

Bryggeriet solgte også drav (restene av maltet etter mesking), mest sannsynlig som dyrefor. Ifølge annonsene var dette å få kjøpt tre til fire ganger i uka, noe som forteller oss hvor ofte det ble brygget. Friskt sødtølgjær var også å få tak i ved bryggeriet.

En annen inntekt var utleie av leilighet i bryggeriet. Annonser om ledige rom dukker opp jevnlig over flere år, så det kan virke som at det enten ikke ble utleid eller så var det grei gjennomtrekk av beboere der.

Når det gjelder bryggeriutstyr og kapasitet så har jeg ikke funnet noe informasjon om dette. Det nærmeste jeg kommer på denne fronten er at det ble kjøpt inn en ny dampkjele i 1886, som hadde 6-7 hestekrefter.

1. september 1886 overtar Ole Falk Ebbell Hald som enebestyrer av bryggeriet, inkludert bryggerimester. Gretschel ser ut til å ha sluttet året før og begynt som bryggerimester hos Kronvikens Bryggeri. I en folketelling fra 1885 så ser man at Hald bodde i Maridalsveien 7 i Kristiania (Oslo), med yrke som bryggerimester. Boligen lå rett ved Ytteborgs Bryggeri. Kanskje hadde han jobbet der som bryggerimester før han tok turen til Bergen?

Den 27. januar 1887 melder Hald at han oppløser Bergens Actiebryggeri, og starter opp bryggeriet i eget navn. Det nye bryggeriet heter O. F. Hald's Bryggeri.

En liten sak jeg ikke har klart å finne ut av er en artikkel i Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15. august 1889, over to år etter at BA ble oppløst, hvor bryggeriet dukker opp for tvangssalg. Kan det ha vært utestående gjeld, og man ikke har fått med seg eierbyttet?

Om noen kan gi noe info på hvorfor, ta kontakt.

Fotnoter:
1) Alternative skrivemåter: Bergens Actie-Bryggeri (anmeldelse), Bergens Actiebryggeri, Bergens Aktiebryggeri, Bergens Aktie Bryggeri. Bergens Actiebryggeri er skrivemåten jeg har sett mest, så har valgt å bruke denne.
2) En funfact er at P. J. Normann som solgte eiendommen til BA i 1879 giftet seg med en av Knagenhjelms døtre, Augusta Christiane Bjørnson Poppe Knagenhjelm, i 1883.

3) Gretschel jobbet tidligere på H. Isdahls Bryggeri på Kalfaret i Bergen. Han skal også senere ha drevet et lite bryggeri i Kong Oscars gate 4 frem til 1902, men hva dette het har jeg ikke funnet ut av.

KILDER

Bøker:

Ameln, Henrik (1954), Familien Ameln, J. D. Beyer A. S. Boktrykkeri

Hagen Hartvedt, Gunnar (1999), Bergen Byleksikon, Kunnskapsforlaget

Moe, O. H. og Rasch, A. W. (1960), Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Det Mallingske Boktrykkeri

Web:

Digitalarkivet.no

Ernst Wilhelm Gretschel. Funnet 25.04.2018

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295039123

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295016401

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001162285

Ole Falk Ebbel Hald. Funnet 27.04.2018

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257022275

Avis:

1858.12.11 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1877.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.05.02 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.05.09 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1879.06.20 Bergens Tidende

1879.06.28 Bergens Tidende

1879.07.19 Bergens Tidende

1880.12.07 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1881.08.20 Bergens Tidende

1881.11.05 Bergens Tidende

1881.12.22 Bergens Tidende

1882.08.17 Bergens Tidende

1882.12.16 Bergens Tidende

1883.02.01 Bergens Tidende

1883.07.12 Bergens Tidende

1883.10.10 Bergens Tidende

1886.09.01 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1886.11.05 Bergens Tidende

1886.12.17 Bergens Tidende

1886.09.30 Norsk Kunngjørelsestidende

1887.01.31 Bergens Tidende

1889.08.15 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

Etikett:

Norwegian Collector:

Bayersk øl. Funnet 04.05.2018

http://norwegiancollector.com/Oletiketter.htm

Skudesnæshavns Ølbryggeri / Skudenæs Bryggeri

Skudesnæshavns Ølbryggeri

1886 - 1893 (?)

Skudenes, Rogaland

Skudenæs Bryggeri

1893 - 1899

Skudenes, Rogaland

Halvor Larsen Langager er mannen bak Skudesnæshavns Ølbryggeri og Skudenæs Bryggeri. Han ble født i 1846 i Ferkingstad, et tettsted noen kilometer unna Skudeneshavn på Karmøy, en øy mellom Stavanger og Haugesund.

Han gikk inn i militæret i en alder av 16 år. Her jobbet han seg opp i gradene, og tjenestegjorde som underoffiser i nærmere 39 år, innenfor administrasjon virker det som. Da han rundet 60 år, måtte han slutte i tjenesten på grunn av alderen.

Parallelt ser det ut til at han jobbet som kjøpmann og drev egen forretning, samt drev agentur og kommisjonsforretning. Blant annet hadde han agentur for lærprodusenten Dalens og Records fabrikksmør.

I 1880 annonserte Langager at han atter engang befant seg i Skudeneshavn og hadde startet egen handelsforretning. Samme år søkte han også på en stilling som lensmann i Skudeneshavn, men det ser ikke ut til at han fikk den jobben.

Skudesnæshavns Ølbryggeri registreres som et uansvarlig selskap (aksjeselskap) 28. januar 1886, av Langager alene. Mer informasjon finner jeg ikke om bryggeriet. Det kan godt være at han brygget de neste syv årene, frem til 8. juli 1893. Da blir Skudenæs Bryggeri registrert som ansvarlig selskap sammen med en Christian Pedersen.

Pedersen holdt til i Skudeneshavn, mens Langager bodde på dette tidspunktet i Sandnes (en by i nærheten av Stavanger), hvor selskapet også hadde sitt kontor. Selskapet skal tilvirke og selge øl står det i anmeldelsen. Heller ikke her er det noe særlig informasjon å finne, ikke før juni 1899 hvor de to eierne melder inn at selskapet avslutter sin virksomhet.

Det eneste av annen informasjon jeg har klart å oppdrive er fra en dansk adressebok for 1893-94, hvor bryggeriet blir listet opp som Skudesnæs Sødtøl Bryggeri. Om jeg skal gjøre en antagelse, så vil jeg tro at det har blitt brygget alkoholsvakt øl som ble solgt i potter fra bryggeriet, men ikke mer moderne øl som bayer. Det har neppe vært noe stor distribusjon utenfor Karmøy.

I oktober 1886, samme året som bryggeriet startes, får Langager en Mention Honorable ved Verdensutstillingen i Liverpool for sine reiseeffekter. Året etter tar han en patent på en sovepose. Så han hadde fingrene i flere forretninger enn bare øl. Bryggerivirksomheten var neppe noe han ble rik på.

I fire tilfeller mellom 1887 og 1894 har jeg funnet annonser i aviser hvor man kan lese at Norges Sparebank krever inn gjeld fra lånetakere, hvor Langager en av dem som har pantsatt sin eiendom. I 1898 står det at han selger Larsens eiendom, kanskje noe som har tilhørt familien, til en Lauritz Larsen og bror for 20.000kr. Året etter legges Skudenæs Bryggeri ned. Kanskje fikk han orden i økonomien?

Etter at bryggeriet var lagt ned starter han sitt eget firma i 1901, H. Langager, hvor han atter engang fokuserer på handel og agentur.

På privatlivet har Langager det tøft. Han og hans kone Jacobine får mange barn, men ihvertfall tre dør i ung alder. Jacobine dør i 1905, i en alder av 55 år. Noen år senere i 1910 selger han alt av møbler og løsøre da han skal reise bort. Muligens flytter han til Flekkefjord.

I 1912 opphører hans firma, og han flytter til sin datter og svigersønn som bor på Slependen i Asker. Her bor han frem til sin død i 1913.

En liten funfact til slutt: I 2014 ble det etablert et lite mikrobryggeri i Skudeneshavn. Navnet på bryggeriet er Skudenes Bryggeri!

Kilder

Avis:

1880.06.05 Bergens Adressecontoirs Efterretninger

1880.09.13 Stavanger Amtstidende og Adresseavis

1880.10.16 Stavanger Amtstidende og Adresseavis

1886.02.08 Norsk Kunngjørelsestidende

1886.10.20 Dagbladet

1887.02.28 Norsk Kunngjørelsestidende

1887.03.22 Stavanger Amtstidende og Adresseavis

1891.09.24 Norsk Kunngjørelsestidende

1893.07.22 Norsk Kunngjørelsestidende

1894.03.13 Norsk Kunngjørelsestidende

1894.10.04 Norsk Kunngjørelsestidende

1898.10.12 Stavanger Aftenblad

1894.08.16 Stavanger Aftenblad

1899.07.25 Norsk Kunngjørelsestidende

1901.07.08 Norsk Kunngjørelsestidende

1904.09.23 Stavanger Aftenblad

1905.11.20 Stavanger Aftenblad

1906.02.27 Stavanger Aftenblad

1910.03.03 Flekkefjordsposten

1910.09.08 Stavanger Aftenblad

1912.02.20 Norsk Kunngjørelsestidende

1912.02.24 Stavanger Aftenblad

1913.11.25 Flekkefjordsposten

Bok:

Prieme, O. (1893-94), Adressebog for Danmark, Sverige, Norge og Finland almindelig Haandbog i daglige Forretningsliv. Fabrikanter og Fabriker, Vald. Carlsens Bogtrykkeri

Web:

Digitalarkivet.no, Halvor Larsen Langager, Funnet 12.04.2018

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052235000823 Folketelling 1875

Levanger Ølbryggeri

Denne artikkelen har blitt oppdatert og er publisert i Norsk Bryggerihistorie Bind 1. Artikkelen på denne siden inneholder ikke like mye info, og kan inneholde faktafeil.

- - -

Levanger Ølbryggeri

Levanger, Nord-Trøndelag

186x - 1897

Fotnoter (#) i enden av teksten.

Det er ikke noen kilder på hvem som grunnla Levanger Ølbryggeri, ei heller når dette åpnet dørene. I flere kilder kan man lese at en av bryggeriets eiere har vært Hans Nicolai Ogmand Grønn, som var en mann med mange jern i ilden. Blant annet var han Levangers aller første ordfører i 1841. Han drev også en stor gård, og holdt på med hesteavl. I 1843 begynte han å jobbe i sparebanken, og jobbet som kasserer frem til 1866.

Grønn skal på et tidspunkt ha holdt bolig i samme bygning som bryggeriet, som lå i Sjøgata i Levanger sentrum. Han blir også omtalt som bryggerimester og bryggerieier flere steder. Sannsynligvis har Grønn startet opp bryggeriet en gang på slutten av 1860-tallet, etter at han sluttet i sparebanken.

Med Grønn som bryggerimester skal det ha blitt brygget utelukkende pottøl, et øl som skal ha vært både god på smak og næringsrikt. Prisen var på tre skilling per pott. Hvor lenge Grønn drev bryggeriet er uvisst. Vi vet at han døde i 1883, 72 år gammel. Vi vet også at student Herman Løchen solgte sin tredjedel av selskapet av bryggeriet til en Hr. Guldahl fra Ytterøy (1) i november 1875. Guldahl ble da sammen med kjøpmennene Fritz Myhre og Anders F. Wigen fra Trondheim eier av bryggeriet. Grønn blir ikke nevnt her, så mest sannsynlig har han solgt seg ut før 1875.

I bybrannen den 12. desember 1877 brant bryggeriet ned sammen med det meste av byens bebyggelse, men det ble gjenreist på samme tomt. Det nye bryggeriet skal ha vært i større skala, og ha blitt modernisert med blant annet dampmaskin og andre nyvinninger.

Utvalget av øl ble utvidet etter Grønn forlot selskapet ser det ut til. Etter at det nye bryggeriet kom på plass skal det ha blitt brygget flere sorter, deriblant sødtøl og bayersk. I tillegg til øl ble det solgt gjær til byens bakere.

I januar 1884 kan man lese at Fritz Myhre og Lorentz Reitan går ut av selskapet i desember 1883, og at Anders F. Wigen sitter igjen som eneste eier. Guldahl har et sted mellom 1875 og 1883 solgt sin andel, og Reitan har kommet inn på eiersiden.

Norges Bank sender i april 1896 ut en advarsel til lånetakere om at de selskapene som ikke kan innfri lån vil gå til auksjon. Levanger Ølbryggeri er et av disse selskapene. Det ser ut til å være vanskelige tider. I juni samme år kan man lese i Nordenfjeldsk Tidende at “Levanger Bryggeri med Bageri og hovedbygning” er solgt til overretssakfører Bragstad for 5960kr. De har tydligvis drevet bakeri også. På mange måter en naturlig kombinasjon, men det kan også ha vært fordi ølsalget alene ikke var godt nok økonomisk sett.

Bragstad ser ikke ut til å ha hatt noen planer om å fortsette driften av bryggeriet, men har kun vært ute etter bygning og lokasjon. I januar 1897 kan man lese om planene om å starte en potetmelfabrikk, som skal drives fra lokalene til det tidligere Levanger Ølbryggeri. På et tidspunkt skal det ha vært planer om å starte et brenneri i lokalene, men disse planene falt sammen.

Hvor langt Bragstad kom med konverteringen av bryggeri til potetmelfabrikk er usikkert. Den 26. mai 1897 var det på ny en stor bybrann i Levanger, og de gamle lokalene til bryggeriet brant nok en gang ned. Nye bygninger ble reist, og på stedet kom “Den Norske Potetesmel og Glycosefabrikk”.

Levanger Ølbryggeri skal ha vært det siste bryggeriet i byen.

Fotnoter:

1) Han blir også omtalt som “Gauldahl fra Ytterøen” i en kilde.

Kilder:

Web:

Wikipedia.org, Bybranner i Norge, Funnet 26.03.2018

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_bybranner_i_Norge#Levanger

Digitalarkivet.no, Funnet 26.03.2018

Herman Løchen, Folketelling 1875 for Levanger.

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052380000785

Aviser:

1884.01.15 Norsk Kunngjørelsestidende

1896.04.30 Norsk Kunngjørelsestidende

1896.07.03 Nordenfjeldsk Tidende

1897.01.19 Aftenposten

Bøker:

Johansen, P. A., Torske, N. og Rolfsjord, L. (1992), Arbeidsliv - Levanger Museums fotoalbum nr. 2, Levanger Museum

Sommerschild, Henrik (1951), Slekten Sommerschild - Sommerschield, Mittet & Co

Strømsøe, Reidar (1967) Levanger By’s Historie - Tidsrommet 1836-1918, Komitéen for Levanger By’s Historie

Trapness, Albert Kjørboe (1920), Før jernbanens tid - Erindringer fra Innherred, Nidaros og Trøndelagens Trykkeri

Bilde:
Hans Nicolai Ogmand Grønn - Ordfører Levanger kommune 1841. Funnet 10.04.2018
http://gamle.levanger.kommune.no/foto/personer/politikere/historisk/ordforere/levanger/bio_gronn_hans_n.htm